Okei, først og fremst, noen ting er det lov å bruke penger på. Selv er jeg en stor tilhenger av å bruke penger på det som gir meg glede i hverdagen. Dette kan være å spise «take-away» en gang i måneden, eller kanskje kjøpe noe smågodt annenhver uke. Det er viktig at man er brutalt ærlig med seg selv når man skal vurdere hvilke kostnader som gir hverdagsglede, slik at ikke alle kostnadene tillegges den kategorien, nå videre til sparetips som virker.

Disse sparitipsene, som jeg bruker, gjør at jeg bruker under SIFO-budsjettet på alle punkter. De lar meg spare hele studiestipendet mitt på 123 519 kroner i året.

Du har kanskje lest en hel haug av forskjellige sparetips, spesielt hvis du er like interessert i å spare penger som det jeg er! Sparing har, i løpet av de siste årene, vokst til å bli et rimelig stort tema. Dette kan være fordi mange er redd for stigende priser på f. eks mat, bolig med mer. Samtidig er det mange av dagens unge som tror at pensjonsordningen står i fare for å forsvinne før de får nyte av de godene denne ordningen gir. Dessuten er det mange som er berørt av de massive permitteringene som inntraff fra mars i år. Derfor vil jeg i dette innlegget komme med flere sparetips som virker, faktisk! Sparetipsene er kanskje aller mest relevant for deg som er student, som meg. Dette innlegget vil ta for seg sparetips i forksjellige deler av kostnadsbildet, og vil være oppdelt i:

– Matkostnader
– Vaner i butikken og hjemme
– Bolig- og strømkostnader
– Transportkostnader
– Bank og Finans
– Tips til deg som trenger penger raskt

Matkostnader | Sparetips som virker

Når man skal snakke om sparetips som virker, kommer man ikke unna matkostnadene. Her er det mulighet for store besparelser. Det er selvfølgelig mest å spare dersom man er mange i husholdningen, men også de som bor alene kan spare, faktisk opp til mange tusenlapper i året!

1. På handletur? Kjøp et av de billigste alternativene.

Mange synes at det er ubehagelig å kjøpe for mange av butikkens billigste alternativer når de handler mat, likevel er det mye å spare når det kommer til billigvarene. I tillegg er det godt å vite at disse faktisk vinner smakstester. Selv kjøper jeg, og min kjæreste, flere av de billigste alternativene når vi handler.
Vi handler for det meste på Extra, da vi liker kundefordelene de gir til medlemmene sine. Der har de billigmerker x-tra, samtidig som de også har sin egen serie av Coop-varer som ofte er billigere enn merkevarene. De billigproduktene vi kjøper er:

– X-tra ost
– X-tra fiskepudding
– X-tra fiskekaker
– X-tra paprika
– X-tra biff, når vi skal nyte en bedre middag
– X-tra blåbærsyltetøy (til pannekaker)
– X-tra pommes frites
– X-tra ovnsbakt leverpostei
– X-tra Syltagurk
– X-tra wienerpølse, grillpølse og middagspølse
– To Coop brød (brød for 24,50,- pr. stk. om du kjøper to)
– To Änglamark melk (melk for 16 pr. stk. om du kjøper to)
– Coop kylligkjøttdeig
– Coop taco-produkter

I vår husholdning, som består av to voksne, sparer vi flere hundrelapper i måneden på bare dette punktet, og er den største grunnen til at vi bruker under 2000,- kr. på mat pr. person, selv om vi begge trener og har en aktiv livsstil. Vi går av og til litt over dette, hvis vi bestemmer oss for å gå på restaurant eller lignende.

2. Bruk fryseren for det den er verdt.

De aller fleste har en fryser, samtidig som den ofte er full av ting man ikke bruker. Dersom man benytter seg av fryseren på korrekt måte, er det mye penger å spare. På matprat.no kan du se hvor lenge forskjellige matvarer bør/kan ligge i fryseren. Her er noen av de beste sparetipsene for å benytte fryseren på best mulig måte:

– Skjær brødene i brødskjæremaskinen og legg dem i fryseren.
På den måten kan du ta opp de brødskivene du trenger, og kjøre dem på «defrost»-funksjonen på mikrobølgeovnen. Vi regner at ca. to minutter for to brødskiver er nok til opptining. Slik sikrer du at matsvinnet går ned, bra for både lommeboka og miljøet.

– Rasp ost til Taco og Pizza og legg det i fryseren.
Her reduserer du også matsvinnet. Ost er dyrt, selv billigmerkene. Kaster du mindre, kjøper du mindre, og kjøper du mindre, kaster du mindre.

– Skjær opp kyllingen og press sammen kjøttdeigen i plastposer, legg dem deretter i fryseren
Slik får du plass til mer mat i fryseren, og du trenger ikke gå på butikken så ofte. Jeg pleier å sette av 20 minutter til dette arbeidet etter hver handletur. Flatpakket mat tiner også fortere, noe som kan være greit om du ikke vil vente så lenge før du lager maten.

Det er flere tips for å spare penger ved å bruke fryseren riktig, dette kommer vi tilbake til.

3. Lag maten selv

Det kan være mye å spare på å lage maten selv, i stedet for å spise ute eller å kjøpe ferdigmiddager. Det florerer også av nettsider med oppskrifter, og på matprat.no kan du finne flere av disse oppskriftene. I vår husholdning har vi lært oss å være kreative med matlagingen vår, og lager ofte noe basert på det vi allerede har i skuffer og skap. Noen av våre favoritter er:
– Middagspai med pepperoni, salatost (kan sløyfes), gulost, brokkoli, og fyll (sammenvispet fløte og egg). I tillegg er paibunn lett å lage (smør, mel, salt og vann).
– Pannekaker, laget av melk, mel, egg, salt og kardemomme (smør til steking og blåbærsyltetøy som tilbehør).
– Taco, laget av hva enn du vil (billigst med billiversjonen av taco dinner kit).
– Hjemmelaget pizza eller calzone, med kylling eller peperoni. Bunnen lages av mel, vann, olje, gjær og salt. Topping kan også fås billig.

4. Bruk opp restene

Det begynner kanskje å bli rimelig tydelig, men jeg hater å kaste mat! Først og fremst fordi det er penger rett i søpla, i tillegg har jeg, med årene, blitt mer miljøbevisst. Det kan være vanskelig å komme på at rester fra en middag kan brukes i det neste, men det kan den altså. Kanskje aller lettest er restene av gårdagens kjøttsaus, den kan nå brukes i f. eks lasagne eller på pizza. Tacorestene kan bli tacosuppe. Også her har matprat.no samlet flere oppskrifter til matretter som du kan lage med restematen din. Du har sikkert hørt om «Fattig Student», hun har mange tips angående det å bruke gårdagens rester i dagens middag. Hun er å finne på instagram.

5. Ta med matpakke

Denne har du nok hørt før, og det med god grunn. Selv om det kan være kjedelig, samt at du har dårlig tid på morgenen, er det veldig lurt å ha med seg matpakke på jobb og skole. Det kan også være lurt å lære barna dette i ung alder, nemlig fordi dette er et sparetips som virker!

Jeg har selv jobbet i matbutikk, og har derfor sett hvor mye penger folk faktisk bruker i lunsjpausen. Det er ikke uvanlig at folk bruker 80 kroner på lunsj fra salatbar eller lunsjdisken. Noen kjøper seg i tillegg en sjokolade, og kanskje til og med en Red Bull. Da koster lunsjen fort 110 kroner. En medbrakt matpakke kan fint koste 10 kr for de som trenger litt mat, 6 skiver med X-tra kneippbrød koster ca. 3 kroner, mens 6 skiver med X-tra ovnsbakt leverpostei ligger på rundt 7 kroner. Her ligger det ,for mange, en besparelse på 70-100 kroner hver eneste dag. Med 220 arbeidsdager i året kan man altså spare 15400 kr-22000 kr i året, eller 1283 kr-1833 kr i måneden.

For å spare tid på morgenen kan man jo også legge middagsrestene i en matboks, som kan tas med på jobb/skole neste dag.

6. Lær deg å koke ris

Dette tipset kan virke rart. Det er veldig mange som bruker «boil-in-bag-ris» når de skal lage middag. Denne risen er ofte veldig dyr, og kan fort koste 30-40 kroner kiloen. I de fleste butikker, inkludert Coop, får man kjøpt store forpakninger (ofte 5 kilo) med jasminris, som ofte koster mellom 7 kr og 12 kroner pr. kilo. Man betaler altså mye for enkeltheten med «boil-in-bag». Selv koker jeg alltid risen selv, noe som gir meg muligheten til å skylle risen godt før bruk. Fremgangsmåten for koking av ris står også på bakken, så det burde gå fint for de fleste.

7. Se i datodisken

I datodisken kan du finne mye gull! På Coop finner du der varer, som snart går ut på dato, med en rabatt på 40%. Kiwi har mellom 30% og 50% på sine varer i datodisken. Ofte ligger det noe der som ikke går ut på dato før om tre dager, noe som gjør at du kan handle middag derfra for noen dager frem i tid. Disse diskene har spart meg for mye penger.

Vaner i butikken og hjemme

Vonde vaner er vond å vende, det skal være sikkert og visst. Kanskje er det enda vanskeligere å danne nye, gode vaner? Vaner defineres som handlinger, som man begår ubevisst som en del av sitt eget oppførselsmønster. Her ligger dermed de små handligene som, over tid, kan gjøre en stor forskjell på lommeboka og sparekontoen.

1. Gjør deg selv bevisst på ditt eget forbruk

Dette punktet er alfa omega når det kommer til sparing, og man kan ikke lage et innlegg om sparetips som virker uten å inkludere det. Likevel er punktet dessverre så kjedelig som det høres ut som.

Den mest nøyaktige oversikten over eget forbruk får du ved å notere ned alt du bruker penger på. Forbruker må deretter registreres under forskjellige poster, som f. eks «mat og forbruksvarer», «bolig», «strøm», «transport» osv. Du kan gjøre dette så nøyaktig eller unøyaktig som du vil, alt etter hvor god oversikt du ønsker å ha. Etter å ha gjort det kan du se hvilke poster du kan redusere, kanskje finner du også ut at du allerede bruker lite, gi deg selv en klapp på skulderen i så fall! Tallene kan sammenlignes med Sifos referansebudsjett, som viser hvor lavt forbruk det forventes at forskjellige typer husholdninger kan ha.

For deg som ikke har ork til å notere ned alt av forbruk over en lengre periode, tilbyr angivelig både DNB og Sparebank1 et slags forbruksregnskap der utgiftene er inndelt i poster, slik som nevnt i forrige avsnitt.

2. Planlegg innkjøpene dine

Dette er også et viktig moment, spesielt for deg som er litt spontan eller impulsiv i butikken. Dette punktet inneholder flere underpunkter, som ser slik ut:

– Få oversikt over hva du har i skuffer og skap. Dette gjelder først og fremst matvarer, men også ting som klær og forbruksvarer.
– Lag en handleliste når du skal i matbutikken, og ikke vik fra denne. Det finnes selvfølgelig unntak, dersom du f. eks finner et kupp i «best før»-disken. Det er også lurt å lage en ukesmeny, slik at du vet hva du/dere skal ha til middag hver dag.
– Gå på matbutikken innen 3 timer etter at du har spist. Hvis ikke er det lett å bli fristet, og sjokoladen ved kassen handler fort i handlevogna.
– Bruk gjenbruksnett, og kjøp avfallsposer på butikken. På Coop kan du kjøpe gjenbruksnett som gir deg en krone tilbake pr. pose pr. handletur. Posene koster 10 kr pr. stk. Avfallsposene er veldig mye billigere enn handleposene, så her kan man spare litt. Selv sparte jeg 558 kroner på dette i fjor.

3. Ta vare på deg selv, eiendelene dine og boligen din

Hold deg frisk og rask, puss skinnskoene dine og se etter dugg på innsiden av vinduene dine. De nevnte er ikke bare sparetips som virker, men de er viktige for helsa og trivselen også. Sykdom over lang tid (fysisk eller psykisk) kan koste deg dyrt, da man kan risikere å bli ufør, eller havne i arbeidsavklaringsordningen. Her er det selvfølgelig helsa som er viktigst, men utfallene er også tøffe mot lommeboka. Her er det flere viktige punkter som spiller inn:

– Hold deg aktiv, og husk å sosialisere deg med venner, kolleger, familie eller medstudenter. Utvikle og vedlikehold forholdet ditt med menneskene rundt deg. Her kan det også være lurt å innvestere i uføreforsikring, samt livsforsikring for deg og dine.
– Pass på å ta vare på dine eiendeler, og å utføre reperasjoner og vedlikehold dersom nødvendig. Da slipper du å kjøpe det på nytt.
– Hold deg oppdatert på boligens tilstand, fuktighet, lekkasjer og brann kan bli kostbart, selv om du er forsikret.
– Lag en liste over dine eiendeler i tilfelle brann eller annen stor skade. Da får du det tilbake på forsikringen.
– Følg serviceplanen på bilen (bilforsikringen din kan fort bli dyr dersom du ikke følger serviceplanen), og vær oppmerksom på ulyder, risting, ujevn styring eller ujevnt turtall. Husk også å se at bilen din er i kjørbar stand før du benytter den. Lys, lekkasjer og lufttrykk.

4. Oppsøk muligheter for gratis pengequiz og kartonglotteri

Returkartonglitteriet

Ja, du hørte rett, gratis! Jeg er bekjent med to muligheter for å vinne penger, helt gratis, i Norge. Det første er returkartonglotteriet, som holdes av Grønt Punkt Norge. Her kan du skrive navnet og telefonnummeret ditt på returkartongene dine, og vinne 10 000 eller 100 000 kroner. Konkurransereglene finner du i linken i starten av avsnittet.

Gratis quiz med pengepremier

Den andre muligheten for gratis penger finner du hos appen Primetime Norge. Det er en app som lar deg delta i daglige quizer, der du kan vinne penger ved å svare rett på, som oftest, 11 spørsmål. Ofte deles potten (som regel mellom 1000 kr og 3000 kroner) mellom mange personer som vinner sammen, selv om man kan være heldig å stå igjen som en av få vinnere. Noen ganger arrangerer de «one winner takes it all», der man kan vinne virkelig store pengepremier. Jeg har selv sett at noen har vunnet 15000 kroner på dette, og i skrivende stund har den mestvinnende deltakeren til sammen vunnet 16513 kroner. Selv har jeg vunnet mellom 10 kr og 50 kr.

5. Slett, endre eller del abonnementet

«Ja da, hørt det før». Likevel kan de aller fleste av oss spare en god del på å fjerne abonnementer vi ikke bruker. Selv er jeg stor på å periodevis fjerne de abonnementene jeg ikke bruker. Dersom jeg har sett ferdig serien jeg så på, fjerner jeg ofte Netflix/HBO. Videre holder jeg meg oppdatert på hvilke serier og filmer som kommer på de diverse strømmetjenestene, sånn at jeg kan skaffe meg tilgang dersom det senere skulle bli interessant.

Strømmetjenester

Samtidig kan du også endre abonnementene. Netflix tilbyr forskjellige pakker, der den største forskjellen hvor mange enheter du kan strømme video på samtidig. Den billigste koster 89 ,-, de andre koster 109 kroner og 159 kroner. Med prisen øker antall skjermer som kan se på samtidig, samt videokvaliteten.
Oversikt:
89 kroner;
Du kan stømme på 1 skjerm, oppløsning opp til 720p. Last ned video på en enhet.
109 kroner;
Du kan strømme på 2 skjermer, oppløsning opp til 1080p. Last ned video på 2 skjermer.
159 kroner;
Du kan strømme på 4 skjermer, oppløsning opp til 4K. Last ned video på 4 skjermer.

I året kan du altså spare 240 kroner på å bytte fra mellomdyrt til billig, og 840 kroner på å bytte fra dyrt til billig.
Det blir henholdsvis 20 kr pr. måned og 70 kr pr. måned.

Det siste alternativet kan være å kjøpe det dyreste abonnementet, for deretter å dele kostnaden med 3 venner. Da koster det 39,75 kr pr. person i måneden, noe som blir 477 kr i året. Du sparer dermed 1431 kroner i året på abonnementet ditt, som da blir en månedlig besparelse på 119,25 kr. Ikke verst bare for Netflix.

Treningsabonnement

Du kan også gjøre det samme med treningsabonnementet ditt. Før betalte jeg 199 kr i måneden for mitt treningsabonnement. Kjæresten min betalte 329 kr i måneden hos Fresh Fitness, da hun liker å delta på gruppetimene. Vi fant etter hvert ut at ved åoppgradere hennes abonnement, som da øker til 379 kr i måneden, så kunne hun ta med seg en venn på trening. Det gjorde at jeg kunne si opp mitt abonnement, og spare mellomlegget på 149 kr i måneden. Det blir en besparelse på 1788 kr i året.

På disse abonnementene alene kan man altså spare hele 3219 kr i året, eller 268,25 kr i måneden. For mange, som sliter med å få endene til å møtes, utgjør dette hele 1% av årslønnen, noe som gjør dette til et sparetips som virker.

6. Benytt deg av matbutikkenes fordelsprogrammer

Man kan ikke skrive om sparetips som virker uten å nevne fordelsprogrammene. Du bruker en del penger på mat- og forbruksvarer i året. Butikkenes fordelsprogrammer gir deg mulighet til å få tilbake penger når du benytter f. eks medlemskort eller app, du kan også få kuponger, gode avtaler på strøm, samt andre fordeler via butikkenes avtaler med andre bedrifter. I dette punktet vil jeg gå gjennom de forskjellige fordelsprogrammene.

Coop Medlemskap

Dette er min personlige favoritt, da medlemskapet lar meg spare mye hvert år.

Kundeutbytte:
Alle som er medlem i Coop penger tilbake når de registrerer medlemskortet eller -appen i betalingspunktet. Hvor mye man får igjen varierer etter hvor i landet man bor, men minstesatsen er 1% av det du handler for. Dersom du benytter deg av Coop Mastercard får du i tillegg tilbake 1,5% ekstra på alt du handler hos Coop. Det blir altså minimum 2% tilbake på alt du handler hos Coop

Bonus på frukt og grønt:
Hos Coop Extra og Coop OBS får du 11% tilbake på alt du handler av fersk frukt og grønt. Kan kombineres med Coop Mastercard for 1,5% ekstra bonus.

Coop Babybonus:
Hos Coop Extra får du 20% tilbake når du handler bleier, babywipes og babymat, uansett merke.

Gjenbruksbonus:
Som tidligere nevnt får du 1 krone tilbake hver gang du registrerer gjenbruk av Coops egne gjenbruksnett.

Kuponger:
Som Coop-medlem får du månedlige kuponger på varene du handler oftest. Som regel er det snakk om 5-13 kroner pr. vare og ca. 8-11 kuponger pr. måned. En gang i måneden får man en kupong på en vare du handler ofte, som gir hele 100% avslag på varen.

Fordelsavtaler:
Coop-medlemmer får tilgang til flere gode fordelsavtaler i andre selskaper. Her vil jeg liste mine favoritter.

Strøm:
Som Coop-Medlem får du tilgang til strømselskapet Los sin Coop-avtale. Avtalen er god i seg selv med spotpris med påslag på 3,45 øre pr. kilowattime + et månedsbeløp på 9 kr. Du får 200 kr i bonus på Coop-kontoen din ved avtaleinngåelse, samt 2% tilbake i bonus på all den strømmen du bruker. Dette gjelder selvsagt ikke nettleien, da de kostnadene ikke er knyttet direkte opp mot los, men til selskapet som eier strømnettet ditt. Jeg bruker selv denne strømavtalen, og er fornøyd med å ha en av Norges aller beste strømavtaler. Avtalen finner du her. Med denne avtalen får du tilgang til Los’ egne kundefordeler, som du kan lese om her.

Forsikring:
Coop har egen avtale med Storebrand. Selve fordelene kan du lese her.

Bensin:
Coop har avtaler med flere forskjellige bensintilbydere, men den aller beste er avtalen med YX/7-eleven. Hos YX/7-eleven får du 55 øre i Coop-bonus tilbake for hver liter du fyller. Kan kombineres med Coop-Mastercard, som gir 0,5% tilbake på alle kjøp utenom hos Coop. Mer om avtalen kan du lese her.

Coop-medlemskapet gir deg mange flere fordeler, som du kan lese her.

OBS. Når du blir Coop-medlem må et depositum innbetales ved registrering. Depositumet er ikke en betaling, men penger du får igjen dersom du skulle ville avslutte medlemskapet ved en senere anledning. Jeg måtte sette inn 100 kr, men det varierer etter hvor i landet du bor.

Kundeutbyttet (den oppsamlede bonusen) kan tas ut av Coop-kontoen i februar, dette gjelder da den bonusen som ble opptjent året før. Coop-kontoen har også en relativt grei rente, som du kan lese mer om på Coop sine sider.

Jeg sparte selv over 7000 kroner i fjor via mitt Coop-Medlemskap, så her er det mye å spare. Det blir omkring 580 kroner i måneden.

Trumf-Medlem

Et annet medlemskap, som også er en av mine favoritter, er trumf-medlemskapet. De gir mange gode fordeler i Norgesguppens butikker, samt hos mange andre samarbeidspartnere. Under kommer mine favorittfordeler.

Hos SPAR får du som Trumf-medlem*:

• 1 % Trumf-bonus på alle dagligvarer
• 3 % Trumf-bonus hver gang det er Trippel-Trumf
• Personlige tilbudskuponger
• 25 % avslag på alt du handler av barnemat og bleier

Hos Joker får du som Trumf-medlem:

• 1 % Trumf-bonus på alle dagligvarer
• 3 % Trumf-bonus hver gang det er Trippel-Trumf
• 5 % Trumf-bonus ekstra hver mandag med Joker GLAD (et eget medlemskap)

Hos MENY får du som Trumf-medlem:

• 1 % Trumf-bonus på alle dagligvarer
• 3 % Trumf-bonus hver gang det er Trippel-Trumf
• Personlige tilbudskuponger

Trumf-bonus på kiwi:
Som Trumf-medlem får du 1% tilbake på alt du handler, på trippeltrumfdager får du 3%. Dersom du registrerer deg som Kiwi Pluss-kunde, for du i tillegg tilbake 15% på fersk frukt og grønt og ferskpakket fisk. På Kiwi får du også hver fjerde bleiepakke gratis, du får også hver fjerde bind-, tampong- og truseinnleggpakke gratis. Det er altså flere gode sparetips som virker på Kiwi.

Strøm:
Trumf har en avtale med Gudbrandsdalen Energi. Avtalen gir støm til innkjøpspris, med et påslag på 3,75 øre pr. kilowattime (de første 6 månedene) med et fastbeløp på 0 kroner. Etter 6 måneder omgjøres påslaget til 7,5 øre pr. kilowattime. Ved innmelding (som ny kunde) får du 225 kr i Trumf-bonus, og videre får du 2% trumf-bonus på strømmen du bruker. Dette er selvfølgelig, slik som hos Coop, ikke inkludert nettleie.Selv om påslaget endres til 7,5 øre pr. kilowattime etter 6 måneder, er dette en ganske grei strømavtale.
Los sin Coop-avtale blir billigere dersom du bruker 223 kilowattimer eller mer pr. måned, da fordi påslagsforskjellen blir større enn Los sin fastpris på 9 kr.
Med den strømavtalen får du tilgang til Gudbrandsdalen Energis egne fordeler, som du kan lese om her.

Forsikring:
Trumf har en egen avtale med Frende, som gir rabatter på forsikringer som blir tegnet via trumf. Oversikten kan du finne her

Viatrumf:
På Viatrumf kan du, ved å handle via trumfprogrammet, få trumfbonus på VELDIG mange nettbutikker. Dette er kanskje en av de beste fordelsprogrammene i Norge, og sparepotensialet er stort. Du kan lese mer om hvor du kan på trumfbonus her.

Det er helt gratis å bli både trumf- og KIWI Pluss-Medlem. Pengene kan tas ut av Trumfkontoen med en gang de ankommer, noe de ikke kan hos Coop.

Jeg bruker Coop-medlemskapet og Trumf-medlemskapet om hverandre, da de begge fungerer utmerket når man skal spare penger, og begge er viktige å peke på når man skal gi sparetips som virker.

Æ-appen til Rema1000

Jeg ønsker ikke å utelate denne fordelsordningen, selv om jeg ikke bruker den noe særlig selv. Med Æ-appen får du:
-Alltid 10% på all fersk frukt og grønnsaker
-Alltid 10% på dine topp 10 varer
-Skreddersydde kampanjer gjennom
-Personlige Priskutt, dersom du har godkjent det
-Oversikt over alle dine handleturer; hvor mye du har brukt og spart

når du handler hos Rema1000.

7. Handle med kredittkort som gir fordeler

Det er mange kredittkort der ute som gir fordeler hver gang du bruker det. Personlig bruker jeg Coop Mastercard, som gir meg 1,5% Coop-bonus når jeg handler i Coop (inkludert Obs. Sport og Coop Obs. Bygg), og 0,5% Coop-bonus overalt ellers. Noen unntak gjelder. Du kan se unntakene, samt alle fordelene, her.

Det finnes oversikter over landets beste kredittkort, en av de beste oversiktene finner du her.

Kort om kredittkort:
Mange er skeptiske til å bruke kredittkort, noe som er forståelig. Nøkkelen til suksess når det kommer til kredittkort er å ikke bruke mer enn du kan betale ned til enhver tid. Ikke gå i fellen med å tenke at du skal betale denne månedens forbruk med den neste lønningen, da havner du fort på etterskudd. Dersom du ikke betaler ned hele saldoen ved regningens forfall, vil renten begynne å virke. Dersom du klarer å bruke kortet ansvarsfullt er dette absolutt et sparetips som virker.

8. Kutt ut lommetyvene

Mange har hauger av små kjøp som de foretar seg i løpet av en uke, en kaffe her, en pakke tyggegummi der, kanskje også en Red Bull i lunsjen, det er disse kjøpene som betegnes som «lommetyver». Hvis du allerede har skaffet deg en oversikt over hva du bruker penger på, har du kanskje oppdaget at lommetyvene utgjør godt over 2000 kroner månedlig, det gjør de ofte.

9. Benytt deg av sammenligningstjenester

Det florerer av tjenester som lar deg sammenligne priser på nesten hva som helst, og her er det mye å spare!

(Ikke reklame) Nå nylig skulle bilen min inn til EU-kontroll. Disse kontrollene kan koste skjorta! Etter å ha hørt litt rundt etter priser, bestemte vi oss for å legge oppdraget inn på mittanbud.no. Den beste prisen vi mottok var flere hundre kroner billigere enn prisene vi fant selv. I tillegg kunne vi lese kundeanmeldelser fra andre som hadde brukt nettsiden, noe som gjorde det enkelt å velge det billigste.

Eksempler på slike sammenligningstjenester:
–Prisjakt.no (alt fra a til å, lar deg også se prishistorikk, du kan også legge inn alarm slik at du får e-post når varen du ser etter faller i pris).
–Mittanbud.no (alt fra verksted til snekker)
–Finansportalen (sammenligning av boliglån)
–Elskling.no (sammenligning av strømselskap)
–Tek.no (sammenligning av mobilabonnement)
–Trivago.no (sammenligning av hotell)
–Finn.no (sammenligning av fly, hotell, leiebil og feriehus)

Disse sidene er gull verdt, og må være med når man skriver et innlegg om sparetips som virker.

10. Klipp håret ditt selv, eller spør om kjæresten kan gjøre det

Denne kan virke litt merkelig for mange, men det går absolutt an. Det trenger ikke å være så vanskelig å lære seg å klippe hår, hvis man ser bort fra de mer kompliserte tjenestene som frisørene tilbyr. Det er nå litt over ett år siden sist jeg klipte meg hos frisøren, da jeg synes at prisen (450 kr i måneden) ikke var verdt det. Jeg spurte kjæresten min om hun kunne tenke seg å gjøre det i stedet, noe hun synes var veldig spennende. Dermed ønsket jeg meg klippemaskin i bursdagsgave, og hjemmeklippinga startet.

Dette tipset sparte meg for 5400 kroner i året, eller 450 kroner i måneden. Altså er dette ett av de beste sparetipsene så langt i artikkelen, dersom du er villig til å ta sjansen.

11. Kjøp brukt, eller lån i stedet for å kjøpe

Mange ser på det å handle alt i butikker som en selvfølge, og tenker ofte ikke over at man kan kjøpe brukt, eller låne. De aller fleste vet at muligheten for å kjøpe brukt eksisterer, men det er lett å glemme å tenke over denne muligheten når man planer å anskaffe seg noe man trenger.

På finn.no kan man finne det aller meste, alt fra klær til oppvaskmaskiner. Man finner også gratis ting der. Brukthandel hjelper også miljøet!

12. Stump røyken og spytt ut snusen

Umulig, sier du? Det er det ikke. Etter å ha (mis)brukt snus i over 10 år, bestemte jeg meg endelig for å ta affære. Jeg sluttet på dagen, og angrer ikke enda. Det er nå litt over 200 dager siden, og aksjesparekontoen har aldri vært gladere. For å se hvor mye du kan spare på å slutte med snus, og hva det kan vokse til, se her.

Bolig- og strømkostnader

Denne er stor!
Det er mange kostnader å tenke på når det kommer til boligen, som f.eks. leie, boliglån, renter, felleskostnader, kommunale avgifter og eiendomsskatt, strøm, forsikringer, internett og vedlikehold. Disse kostnadene gjør at vi kan finne mange sparetips som virker innenfor temaet.

Sparetips som virker i boligen

De aller fleste av oss, utenom de som bor hjemme hos foreldrene sine, betaler enten leie eller nedbetaling av boliglån. Her er det potensielt mye å spare.

1. Lånerente og leiekostnader

Enten du eier selv eller leier bolig kan du spare mye på å være oppmerksom på prisene og satsene som blir tilbudt. Du tenker kanskje at siden renta nå er så lav så er det ingen ting å spare. Det stemmer ikke helt. Lånerentene varierer mye fortsatt, og sparepotensialet er fremdeles forholdsvis stort. På Finansportalen kan du se forskjellige boliglånsrenter, så kan du se at det finnes penger å spare.

Du kan også velge å få en ny verdivurdering av boligen. Det er veldig vanlig, blant eiendomsinvestorer, å få ny verdivurdering av boligen dersom man er sikker på at den har vokst. En ny vurdering gjør at du kan:
1. Reforhandle boliglånet
De banker opererer med en lånerente som avhenger av boligens belåningsgrad, dersom belåningsgraden er under 60% av boligens verdi (altså din egenkapital i boligen er 40% eller mer) får man ofte en lavere rente, og dermed kan mer gå til sparingen.
2. «Cashe ut» (øk belåningen og ta ut mellomlegget) for å investere i noe annet (f. eks utleiebolig, fond eller oppussing som øker boligens verdi)
Dette er noe mange eiendomsinvestorer gjør. Årsaken er at man da ikke lenger trenger å binde opp så mye (kanskje ingenting) av sine egne penger i boligen, noe som gjør at man får muligheten til å investere i f. eks en utleiebolig.

Du har kanskje drømt litt om muligheten om å eie utleiebolig, men tenkt at det er vanskelig å få det til å gå opp. Det du må huske når det kommer til utleie er at det ikke nødvendigvis trenger å være så viktig at du sitter igjen med et stort overskudd fra boligen etter renter og avdrag. Pengene du får inn fra leietaker, som minst burde dekke renter og avdrag, betales jo ikke av deg. Den er likevel den neste fordelen som gjør tipset til et sparetips som virker. Ikke nok med at leieboeren betaler ned ditt boliglån, som gjør at du eier mer og mer av boligen for hver betaling, med rentene som betales gir deg også fradrag på skatten! Man sparer altså litt raskere når noen sparer for deg.

Men så, hva om du leier selv? Først og fremst vil jeg anbefale deg å kjøpe bolig når du kan, for hvorfor skal du betale ned noen andres boliglån? Det er likevel noen grep du kan ta for å betale minst mulig.

Trenger du et herskapshus? Det er ikke så rart at vi alle ønsker å bo fint, for mange er det jo nemlig hjemme man oppholder seg mest. Likevel kan det være greit å leie et sted som rim rom for å spare litt penger også. Dersom du sliter med å finne et sted som ikke koster skjorta, kan du i alle fall se etter et sted der strøm er inkludert, der er det litt å spare.

2. Spar på strømmen

Denne har jeg gledet meg til, nemlig fordi jeg ser mye rart om strøm på forskjellige sparesider på facebook.
Forleden dag så jeg at noen spurte etter anbefalinger om strømselskap. Noen svarte at de burde velge Tibber, fordi Tibber automatisk finner den laveste strømprisen. Dette måtte jeg lese mer om. Jeg tenkte først at de hadde en «forvaltningsavtale», som går ut på at strømselskapet «kjøper» ekstra strøm når det er billig, og selger det til kunden frem i tid. Dette viste seg å ikke stemme, da jeg ikke fant noen forvaltningsavtale på tibber.com.

Det går imidlertid an å spare penger på strømmen, og det er noen aktive grep du kan ta.

Skaff deg en billig strømavtale

Dette er også et sparetips som virker, spesielt hvis du er litt på hugget. Jeg vil anbefale 3 spesifikke strømavtaler, til 3 forskjellige situasjoner.

For deg som vil ha en strømavtale som er billig over tid, og bruker mindre enn 1225 kwt i måneden:
Los sin Coop-avtale (Fastbeløp 9 kr + Påslag 3,45 øre/kwt. Denne er billigere enn Tibber dersom du bruker 1224 kwt i måneden eller mindre. Det er fordi at påslagsforskjellen på 2,45 øre/kwh blir det samme som fastprisforskjellen på 30 kr ved et forbruk på 1225 kwt i måneden
9 kr + 3,45 øre/kwt

For deg som vil ha en strømavtale som er billig over tid, og bruker mer enn 1225 kwt i måneden:
Tibber sin spotprisavtale (Fastbeløp 39 kr + Påslag 1 øre/kwt)
Denne lønner seg altså mer enn Los sin Coop-avtale ved et forbruk på 1225 kwt i måneden eller mer.

For deg som til enhver tid vil ha den billigste strømprisen, og er villig til ta aktive grep, gjentatte ganger:
Fjordkraft sin prismatch. Dette er ikke en egen strømavtale, men et aktivt grep du kan ta. Fjordkraft matcher prisen som du kan få hos andre leverandører, også midlertidige tilbud. De matcher tilbud med negativ pris, da vil prisen bli satt til 0 øre/kwt på selve strømforbruket. Ved utgangen av avtalen du har bundet prismatch opp mot kan du knytte prismatch opp mot et kommende tilbud. Du må selvfølgelig fremdeles betale for nettleien, som vil forbli uendret.

Ps. PASS PÅ AT DU IKKE PRISMATCHER MED AVTALER SOM HAR BINDINGSTID.

Reduser strømforbruket

Joda, det kan også gjøres. Det finnes mange strømsparetips der ute, og mange hele artikler som handler nettopp om det. De to første tipsene handler om fryseren, og kommer fra denne artikkelen.

Fyll opp fryseren og sett den i et kjølig rom, da bruker den nemlig mindre strøm. Det er ikke så veldig mye å spare på dette, kanskje noen kroner i måneden.

–Skru ned varmen, og luft effektivt.
–Skru av lysene der du ikke oppholder deg.
–Bytt til sparelyspærer.
–Bytt til sparedusjhode
–Skru tv’en og tv-boksen helt av

Transportkostnader

Transport burde ikke være en av de aller største utgiftspostene, men for mange er det nettopp det. Enten på grunn av dyre bilder eller ugunstige lån, noen ganger begge deler.

Bil-sparetips som virker

1. Kjøp en bil som allerede har gått gjennom sine største verditap (se bilde), da kan du, i beste fall, selge den til samme pris som du kjøpte den for. Det kommende bildet vil illustrere verdifallet til en bil, etter fallsatsene som smartepenger.no oppgir.

2. Slutt å kjør bil, det er nemlig veldig dyrt. Et busskort vil kunne føre til store besparelser. En sykkel er bedre i lengden, da den eneste store utgiften er selve anskaffelsen.

3. Skaff deg bedre lånerente. Sammenligningsside for boliglån finner du her.

4. Kjør elbil, fordelene med El-bil finner du her.

Her avslutter delen om sparetips som virker, og jeg vil gå mer inn på hva jeg gjør, eller ville gjort dersom jeg havnet i økonomisk uføre.

Bank og Finans

Her må jeg nesten nevne det, jeg er ingen ekspert med fullført økonomiutdannelse. Jeg er økonomistudent, så det som kommer videre er ikke å anse som økonomiske råd. Det er mine personlige meninger, og en løsning trenger ikke passe for alle. Når det er sagt, slik gjør jeg det:

Nå har du spart en hel del, her kan du se hvor mye jeg klarer å spare ved å bruke disse metodene. Hva skal du gjøre med pengene? Mine prioriteringer er:
1. Bufferkonto
2. Investeringer

Jeg har allerede fylt opp min bufferkonto. Da gjelder det å finne den banken som tilbyr best rente. Jeg skrev tidligere om det temaet, og det kan du lese her. Hvor stor bufferkontoen din bør være kan du lese her.

Nå er bufferen fylt opp, hva nå? Jeg har startet med fondsinvestering, og fordeler mine penger slikt:

Norsk Indeksfond (30%)
Amerikanskbasert Indeksfond (30%)
Globalt Indeksfond (40%)

Et fond er allerede diversifisert, men jeg ønsker den ekstra tryggheten med å ha geografiske forskjeller i hvor selskapene som utgjør fondene befinner seg.

Etter å ha spart opp det jeg mener er nødvendig i fond (til pensjon osv.) ønsker jeg å kjøpe utleieboliger. Dette vil ta tid, men vil være en ekstra økonomisk sikkerhet i fremtiden.

Tips til deg som trenger penger raskt

Havnet i økonomisk uføre? Det er realiteten for mange, dessverre. Her skal jeg utforske muligheter for å gi, om ikke sparetips som virker, noen momenter som kan hjelpe deg på veien.

Jeg setter en forutsetning om at en ekstra jobb ikke er mulig, noe som også dessverre realiteten for mange.

1. Søk nødpenger hos Nav! Eller økonomisk sosialhjelp, som det også heter. Informasjon finner du her.
2. Selg det du ikke lenger trenger, det bugner ofte av verdier i skuffer og skap. Bruker du det ikke, trenger du det ikke. Med mindre du har det som en forsikring, da.
3. Snakk med noen. Det trenger ikke være profesjonell hjelp, bare snakk med noen. Det hjelper ofte å snakke ut om problemene sine med noen man bryr seg om.
4. Hent gratisting på Finn og prøv å selge det videre. Alt av småpenger hjelper med å få mat på bordet.

Det var de letteste, nå kommer det som kan sitte langt inne.

1. Ta kontakt med de du har rundt deg, kanskje er det hjelp å få.
2. Google «gratis mat i (din by)». Diverse ideelle organisasjoner tilbyr middag til deg som trenger det.
3. Forklar situasjonen din på sosiale medier, det er mange mennesker der ute som ønsker å hjelpe deg! Bare se på alle innleggene som ligger ute rundt juletider i diverse grupper, det er ikke så uvanlig som du trer.
4. Plukk og pant flasker.

Da var vi her, ved veis ende. Håper at du fikk noen nye råd, og hvis ikke, masse inspirasjon. Jeg ønsker å fortsette med å spre ordet når det kommer til sparing og personlig finans, og håper du blir med på reisen!

Dersom du leste noe du mener er feil, vennligst kommenter under slik at jeg kan få rettet det opp. Det samme gjelder om du har noen tilbakemeldinger ellers. Takk for at du leste, ses neste gang.

Mvg. Altomsparing.no