Hvor mye kan man spare på strømmen? I dette innlegget vil jeg gå gjennom hvor mye penger du, og jeg, kan spare på å ta noen enkle strømsparegrep. Det er nemlig en hel del å spare.

Innholdsfortegnelse

• Generelle strømsparetips
• Mitt spareeksempel ved å gå fra Halogen til LED
• Mitt strømspareeksempel ved å gå fra et vanlig dusjhode til et spesifikt sparedusjhode
• Mitt vann- og avløpssparekesempel ved å fra vanlig dusjhode til det samme sparedusjhodet
• Total hvor mye jeg og samboeren min kan spare i året ved begge strømsparegrepene
• Hvor mye denne månedlige sparingen kan bli til ved å plassere pengene i indeksfond over 30 år
• Fordeler og ulemper med sparedusjhode

Hvordan spare på strømmen?

Det er mange grep man kan ta når man skal spare på strømmen. De som til vanlig blir nevnt er f. eks sparepærer og sparedusjhode. Sparedusjhode og sparepærer fungerer absolutt for å holde strømkostnadene lave, og senere i innlegget vil jeg gå gjennom hvor mye det er realistisk å spare med de to grepene. Det er likevel også andre måter å spare strøm på.

Tips til strømsparing:
1. Slå av lys som du ikke trenger.
2. Skru ned oppvarmingselementer dersom du kan. Kle heller på deg.
3. Sett fryseren på et kaldt rom, og fyll den opp.
4. Luft hurtig og effektivt.
5. Kort ned på dusjtiden, og/eller dusj sjeldnere.
6. Bytt til sparepærer og sparedusjhode.
7. Pass på at boligen er godt isolert.

Men så, hvor mye kan du, og jeg, spare på de forskjellige strømsparetipsene?

Hvor mye kan du spare med sparedusjhode og sparepærer?

Da skal du få vite hvor mye du kan spare på strømmen. Se tallene i bildet lenger ned i innlegget.

Sparepærer:
Når det kommer til pærene, så har jeg funnet frem hvor mange Watt de forskjellige lyspæretypene generelt sett bruker. Dette fant jeg her (NRK.no). Så telte jeg antall lyspærer i min leilighet, som viste seg å være 24 stk. Så benyttet jeg meg av en total pris (Strømpris+Nettleie) på 90 øre pr. kilowattime (som gjennomsnitt i løpet av ett år). Deretter la jeg inn to forskjellige scenarioer, et der lysene er på i 2,7 timer pr. dag, og et der lysene er på i 10 timer pr. dag. Deretter regnet jeg ut hvor mye akkurat jeg kunne spare i året på å bytte ut mine lyspærer fra halogenpærer til LED-pærer. Det viste seg å være 1892 kr i året.

Sparedusjhode:

Når det kommer til sparedusjhode, sparer du både på strømforbruket, og på de kommunale avgiftene som går på vann og avløp (dersom du benytter deg av vannmåler). Her er det til sammen mye å spare!

Strømkostnadene
Når det kommer til sparedusjhode, så fant jeg ut hvor mye et vanlig dusjhode kan bruke (opp mot 20 liter vann pr. minutt), deretter fant jeg et sparedusjhode på Amazon.com, som hadde gode kundeanmeldelser. Valget landet på «Niagara Conservation N2945BN Earth Massage Spa«, som har et vannforbruk på 5,5 liter i minuttet. Deretter gikk jeg inn på «dinside.no«, der jeg regnet meg frem til kostnader pr. liter vann basert på infoen i den artikkelen. Deretter regnet jeg inn at en person dusjer i 10 minutter, hver dag, og kom frem til at den personen kan spare 2190 kr i året.

Her kan du se tallene:

Vann- og avløpskostnader
Vi bruker her de samme kriteriene som når vi beregnet strømkostnadene ved vannforbruket. To personer, som dusjer i 10 minutter hver, hver dag, med et dusjhode som bruker 20 liter vann i minuttet, mot sparedusjhodet som jeg har linket til lenger ned i innlegget (som bruker ca. 5,5 liter i minuttet).

Da blir utregningen slik:
Man må finne vann- og avløpskostnader pr. liter vann. I Trondheim Kommune koster vann (13,80 kr) og avløp (18,28 kr) til sammen 32,08 kr pr. M^3 (1000 liter). Først må vi finne literprisen -> 32,08/1000=0,03208 kr. pr liter vann total for både vannforbruk og avløp. Deretter legger vi inn hvor mange liter og kroner de forskjellige dusjhodene bruker.
Normalt Dusjhode:
2(personer)*10(minutter)*20(liter)*365(dager)=146 000 liter.
146 000 (liter) * 0,03208 (kroner pr. liter) = 4684 kr i året.
Niagara Conservation:
2(personer)*10(minutter)*5,5(liter)*365(dager)=40 150 liter.
40 150(liter)*0,03208(kroner pr. liter)=1288 kr i året.

Forskjellen er 4684-1288=3396 kr. Du sparer altså, med de gitte spesifikasjonene, 3396 kr i året i vann- og avløpskostnader ved å bytte til sparedusjhode.

Total sparing for meg og min samboer i løpet av året:
3396+6272=9668 kr.
Vi kan altså spare totalt 9668 kroner i året, dersom vi bytter fra halogenpærer til LED-pærer (der alle pærene i gjennomsnitt er påslått i 10 timer hver ila. døgnet), og bytter til «Niagara Conservation» sitt sparedusjhode (hvis vi dusjer 10 minutter hver eneste dag, samt ikke forlenger dusjtiden med sparedusjhode).

9668 kr i året er da en besparelse på 805 kroner i måneden

Sett pengene i fond

Dersom du har lest noen av mine tidligere innlegg, vet du at jeg liker å se hva pengene kan bli til etter 30 år med rentes rente. Når man beregner avkastning på fond, er det relativt vanlig å bruke en årlig avkastning på 7% som grunnlag.

Altså, du setter inn 805 kroner i måneden over en periode på 30 år, med en årlig gjennomsnittlig avkastning på 7%. Det finnes enkle formler for dette, men det går raskere å bruke DNBs sparekalkulator med renter.

Vi finner da at summen, etter 30 år, har vokst seg til 947 090 kroner, uten at inflasjon og skatteeffekten er regnet inn.

Den investerte summen, eller sparesummen etter 30 år, står bare for 289 800 av de kronene, noe som gjør at kroneavkastningen er på hele 657 290 kroner over 30 år.

Ps. Jeg er en del av Amazon Affiliate-systemet.
Sparedusjhodet fra dette innlegget kan du kjøpe her:
https://amzn.to/37yDAQz

Fordeler og ulemper med LED-pærer og sparedusjhode

Et valgt vil alltid ha fordeler og ulemper i forhold til et annet valg, sparedusjhode og sparepærer er intet unntak.

Sparedusjhode:
Fordeler;
– Du sparer penger.
– Du sparer miljøet.
Ulemper;
– Kan ta lenger tid å dusje.
– Noen synes at strålene er ubehagelige.

LED-Pærer:
Fordeler;
– Du sparer penger.
– Du sparer miljøet.
Ulemper;
– Ingen nevneverdige ulemper

Da er vi kommet til veis ende for dette innlegget.
Flere sparetips kan du finne her.

Takk for at du leste dette innlegget, ses neste gang.
Mvh.
Altomsparing.no

Dette innlegget vil handle om hvordan kredittscore fungerer i Norge, samt hvordan man kan øke kredittscoren sin.

Forresten! Legg igjen en kommentar på dette innlegget og fortell meg om hva du ønsker at jeg skal skrive om, eller om du bare lurer på noe. Også gjerne om det er noe jeg kan gjøre bedre, feedback er alltid bra!

Men så til selve temaet.

Hva er en kredittscore?

I Norge, samt i mange andre land, benytter banker og andre långivere et kredittscore-system når de skal bestemme seg for om du får lån eller ikke. En kredittscore-skala kan f. eks være mellom 1 og 100 eller 1 og 1000, avhengig av hvilken skala du bruker.

Kredittscoren sier noe om hvor risikabelt det er å låne ut penger til deg, altså hvor sikker du er som låntaker. En høy kredittscore tilsier ofte at det er liten risiko forbundet med å gi deg et lån, mens det motsatte kan sies dersom scoren er lav.

Hvordan regnes kredittscore i Norge?

Når kredittvurderingsselskapene skal finne ut av kredittscoren din, er det flere momenter som spiller inn. Forksjellige kredittvurderingsselskaper kan bruke forskjellige kriterier, men noen fellestrekk er vanlig. Spesielt er utdanning, alder, lønn, kreditthistorie og eiendeler kriterier som går igjen.

I hvilken grad de forskjellige kriteriene spiller inn varierer likevel fra selskap til selskap.

Dersom du har høy lønn, høy utdanning, ikke er ung, har god kreditthistorie (ingen betalingsanmerkninger eller inkassovarsler) og har god egenkapital, så vil kredittscoren bli høy. Det motsatte gjelder selvfølgelig hvis man snur om på de nevnte kriteriene.

Hvilke fordeler kan du få med høy kredittscore?

Kredittscoren sier bestemmer ikke bare om hvorvidt du får lån eller ikke, den kan også åpne opp for at du får rentefordeler på f. eks boliglån.

I dag har jeg rundt 2% effektiv rente på mitt boliglån. Dette skyldes at vi så vidt var innenfor minstekravet for lønn, og at vi trengte kausjonister for ca. 100 000 av lånet. Dette er ikke en spesielt god rente i dag, spesielt med tanke på at jeg har en rimelig god kredittscore. Kredittscoren min fant jeg på defero.no, og den viste seg å være en plass mellom 850 og 900 (vil ikke legge ut det nøyaktige tallet mitt).

Defero.no (som jeg ikke er i samarbeid med) opplyser meg om at jeg kvalifiserer til et lån hos Nordea, som gir en nominell rente på 1,4%. Denne forskjellen alene kunne spart meg for 1000 kroner i måneden, så det er absolutt penger å spare her. Jeg vil komme med en oppdatering etter at jeg eventuelt har byttet bank, for å vise hvordan det gikk.

Kredittscoren kan ellers brukes når man skal reforhandle alle typer lån, som f. eks billån eller forbrukslån (som jeg ikke skal ha uansett).

Hvordan øke kredittscore i Norge?

Det finnes flere måter å øke kredittscoren sin på, her følger de vanligste.

1. Øk din egenkapital
   Når du sparer opp penger, ser kredittvurderingsselskapene dette som en økt sikkerhet. Økt sikkerhet gir økt kredittscore.
2. Betal ned gjeld
   Når du betaler ned gjelden din, øker betalingsevnen din over tid. Økt betalingsevne gir økt kredittscore.
3. Unngå/betal bort betalingsanmerkninger eller inkassokrav.
   Når man ikke lenger har betalingsanmerkninger, eller løpende inkassokrav, bygger man en god kreditthistorie. En god kreditthistorie gir økt kredittscore.
4. Bli eldre
   Her er du heldig! De aller fleste av oss blir eldre for hver dag som går. Økt alder gir også økt kredittscore.
   

Da har du fått en raskt innføring i hvordan kredittscore fungerer i Norge. Dersom du har tilbakemelding, spørsmål eller ønsker for hva jeg skal skrive om senere, hadde jeg satt pris på om du la igjen en kommentar i kommentarfeltet.

Jeg skrev nylig et innlegg om «sparetips som virker», der jeg samlet veldig mange sparetips i ett innlegg. Det kan du lese her.

Takk for at du leste innlegget, ses neste gang.

Mvh.

Altomsparing.no

Hvordan bruker man et kredittkort? Hvorfor bruke kredittkort? Så mange spørsmål, men jeg har heldigvis også ganske så god tid. Før man svarer på spørsmålet «hvordan bruke kredittkort?», kan det være lurt å si litt om hvorfor. Mange er skeptisk til kreditt, da de kanskje ikke helt har satt seg inn i det. Dette, med mer, skal vi se på i dette innlegget.

Hvorfor bruke kredittkort?

Det er flere gode grunner til å benytte kredittkort. Rabatter, fordeler og sikkerhet er de mest fremtredende. Sistnevnte kommer vi tilbake til.

De aller fleste kredittkort, har en eller annen fordel tilknyttet seg. Det kan være penger tilbake på egen konto (bonusordninger), eurobonuspoeng tilbake ved kjøp, gratis reiseforsikring ved kjøp, gebyrfritt uttak i utlandet, integrering med trumf eller Coop-medlemsskap, rabatter i forskjellige foretninger, rabatter eller bonusordninger på f. eks dagligvare, restaurant, bensinstasjon mm.

Kredittkortet gir deg også ekstra sikkerhet. La oss si at du handler noe, enten på nett eller i butikk. Når du kommer hjem, eller når varen kommer i posten, ser du at den har en alvorlig feil eller mangel som du ikke var opplyst om på forhånd. Du tar kontakt med butikken/nettstedet, som sier at de ikke kan hjelpe deg, mens de peker på en plakat som leser «ingen retur», etterfulgt av syv utropstegn. Du kjenner at du blir nervøs, og du angrer på at du ikke så de syv utropstegnene, som nå er åpenbare varsellamper.

Så husker du det, du betalte med kredittkort! Hurra, nå vet du hva du skal gjøre. Du tar kontakt med selskapet som utstedte ditt kredittkort, og forklarer situasjonen din til en trivelig og hjelpsom ansatt. Den ansatte forklarer at alt er greit, og neste dag ser du at pengene ikke er trukket likevel.

Det samme gjelder dersom varen ikke ankommer, tjenesten ikke blir utført eller du blir svindlet.

Man bruker altså kredittkortet for å få prisfordeler, penger tilbake ved kjøp, ekstra sikkerhet eller andre fordeler.

Hvorfor og hvordan jeg bruker kredittkort

Jeg, som mange andre, bruker kredittkortet til nesten alt av daglige kostnader. Autotrekk uten faktura (f. eks Netflix), dagligvarehandel, all annen handel fra butikk (elektronikk, gaver mm.), netthandel, bestilling av ferie, alt dette betaler jeg med kredittkort.

så, hvordan bruke kredittkort?

Da var vi her, hvordan bruke kredittkort?

Nå vil jeg vise noen eksempler på hva som burde betales med et kredittkort, og hva som ikke burde betales med kredittkort. Jeg vil også gå gjennom noen prinsipper som er viktige med tanke på tilbakebetaling av skyldig saldo.

Hvilket kredittkort skal jeg velge?

Først og fremst må man jo finne det kredittkortet som gir fordeler som passer best for en selv. Det er mange forskjellige kredittkort, med mange forskjellige fordeler tilknyttet. Det første du burde gjøre, er å finne en sammenligningsside for kredittkort. Jeg brukte denne.

På den siden (dinero.no/kredittkort) kan man se hvilke fordeler de forskjellige kortene gir, samt hvilken rente og hvilke gebyrer som er tilknyttet de forskjellige kortene. Noen kort gir f. eks flypoeng hos SAS eller Norwegian, mens noen gir deg fordeler f. eks hos Coop eller Norgesgruppen (Trumf).

Selv valgte jeg Coop Mastercard. Den gir 1,5% medlemsbonus (i tillegg til den medlemsbonusen du får fra ditt Coop-distrikt) når du handler hos Coop. Den gir deg også 0,5% medlemsbonus når du handler i nesten alle andre butikker i hele verden, med unntak av Coops konkurrenter som f. eks Norgesgruppen og Rema1000.

Kortet lar deg maksimalt opptjene 2500 kr i medlemsbonus pr. år, så det finnes en grense. Likevel er 2500 kr i året en del, dersom man sparer hele beløpet. Årsavgiften er på 0 kroner, som selvfølgelig er bra. Resten av fordelene, samt renter og eventuelle avgifter kan du lese om her.

Hvordan bruke kredittkort i hverdagen?

For å oppnå de maksimale fordelene av kredittkortet ditt, burde du bruke kredittkortet når du kan og bør.

Med dette mener jeg altså at du burde bruke kortet til alt bruk som gir fordeler. Så for Coop Mastercard burde du bruke kortet på alt kjøp i Coop, samt alle kjøp som ikke er hos Coops konkurrenter. Dersom du bare handler hos Coop med kortet, må du handle for ca. 166 670 kr i året for å oppnå den maksimale bonusen på 2500 kr i året. Kortet kan likevel brukes på mye annet, som f. eks å kjøpe bensin (hvor Coop-medlemskapet kan gi deg andre fordeler i tillegg til Coop Mastercard-fordelene), klær, elektronikk og gaver mm.. Dersom du handler forskjellig ymse for 100 000 kr i året, vil du bare trenge å handle på Coop for 133 400 kr for å maksimere fordelen.

Kortet kan også brukes på Coop OBS, Coop OBS Bygg og Coop OBS Sport, der kredittkortfordelen vil være 1,5%. Å maksimere fordelene vil derfor være relativt enkelt for de fleste av oss.

Jeg bruker Coop Mastercard, og liker å kombinere Mastercard-fordelene med de vanlige medlems-fordelene i Coop. Disse fordelene gjør at jeg sparer ca. 7000 kroner i året på min Coop-konto, selv om det ser ut til å bli litt mindre i år. Pengene kan tas ut i februar, året etter opptjening. Disse pengene setter jeg selvfølgelig i indeksfond, da jeg nylig har fullført mitt mål på bufferkonto.

Hva skal du unngå når du bruker kredittkort?

Så til det aller viktigste punktet, hva skal du absolutt ikke gjøre med kredittkortet?

1. Ikke la renter påbeløpe på kredittsaldoen!
   Dette unngår du ved å betale ned det totale utestående beløpet på hver eneste faktura. I tillegg er det flere handlinger som generelt sett gjør at rentene begynner å løpe, f. eks saldouttak eller fakturabetaling. Dette kan du lese mer om under «les mer» når du bruker siden jeg linket til tidligere i innlegget.
2. Ikke bruk mer penger enn du har på forbrukskontoen, i samme måned som kredittkortet forbrukes.
   Hvis du bruker mer penger enn du har på forbrukskontoen din (i samme måned som kredittkortet forbrukes) må du betale forrige måneds forbruk med neste lønning. Da havner du fort på etterskudd, noe som lett kan forverre seg måned etter måned. Da havner du på etterskudd.
3. Ikke bruk penger på kredittkortet, som du ikke ville brukt hvis du ikke hadde et kredittkort.
   Denne er kanskje selvsagt, men mange bruker faktisk mer penger dersom de har et kredittkort. Husk, kredittkortet skal være til fordel for deg, ikke omvendt.

Takk for at du leste denne artikkelen!
Du kan lese mitt forrige innlegg, «Sparetips som virker», her.

Mvh.
Altomsparing.no