Ønsker du tips for rask nedbetaling av gjeld? Det skal du få her.

Obs. Viktig!

• Nedbetalingsmetodene gjelder bare den gjelden som ikke er direkte forbundet med bolig. Metodene fungerer også for boliglån, men det er ikke nødvendigvis økonomisk anbefalt å nedbetale boliglånet raskere enn den avtalte nedbetalingstiden.

Snøballmetoden og snøskredmetoden

Det finnes flere metoder for rask nedbetaling av gjeld, men de to vanligste er snøballmetoden og snøskredmetoden. Før jeg går dypere inn i utregningen av hvilken metode som er best for å betale ned gjeld raskt, skal jeg forklare begge begrepene så godt jeg kan.

Snøballmetoden

Snøballmetoden henger sammen med «snøballekten». Som vil si at du starter smått, og derfra baller det på seg. Snøballmetoden som metode for nedbetaling av gjeld går ut på at du starter med å nedbetale den minste gjeldsposten, når du er ferdig med den så forsetter du med den gjeldsposten som nå er minst. Nå får du med deg minimalnedbetalingen fra den første gjelden, noe som gjør at den månedlige nedbetalingen blir større på «gjeld 2» enn «gjeld 1».

Metoden i seg selv er ikke den mest økonomisk effektive, men metoden har en psykologisk fordel. Som Harvard Business Review skriver i denne artikkelen, er fordelen med snøballmetoden at den motiverer nedbetaleren mer enn noen av de andre metodene. Dette fører til at det er en større sjanse for at lånene blir nedbetalt i det hele tatt. Det er jo absolutt en fordel.

Som sagt er likevel ikke snøballmetoden best for raskt å nedbetale gjeld. Det er nemlig snøskredmetoden som er den mest effektive.

Snøskredmetoden

Det er snøskredmetoden som er regnet som den mest effektive metoden for gjeldsnedbetaling. Snøskredmetoden går ut på at du starter med nedbetalingen av den gjelden som har høyest rente. Dette gjør at rentes renteeffekten ikke får løpt seg maksimalt, noe som sparer deg for både penger og tid!

Når du er ferdig med en gjeldspost, fortsetter du med den gjeldsposten som nå har høyest rente. Her får du også med deg minimalnedbetalingen fra den første gjelden, noe som gjør at den månedlige nedbetalingen blir større på «gjeld 2» enn «gjeld 1».

Det er altså rentes renteeffekten som gjør at snøskredmetoden er den mest effektive.

Tenk på det sånn:
Når du betaler ned 8000 kroner på et lån med 36% rente, er det 8000 kroner du slipper at forrenter seg med 36%. Dersom du heller nedbetaler et lån på 15% med 8000 kr, unngår du «bare» en forrentning med 15% på den samme summen.

Rask Nedbetaling Av Gjeld | Eksempel

La oss nå si at du har tre lån (utenom boliglån) som ser slik ut:

Lån 1, Kredittkortlån:
Resterende Lånesum; 150 000 kr
Rente; 15%
Minstebeløp i mnd.; 250 kr

Lån 2, Kredittkortlån:
Resterende Lånesum; 110 000 kr
Rente; 36%
Minstebeløp i mnd.; 250 kr

Lån 3, Billån:
Resterende Lånesum; 90 000 kr
Rente; 7%
Minstebeløp i mnd,; 2000 kr.

Det er altså lånene, la oss nå se på de forskjellige metodene for nedbetaling av gjelden. En tilleggsopplysning er at du har 8000 kroner i måneden som du kan bruke til å betale ned disse lånene.

Snøballmetoden | Eksempel

Dersom du skal benytte snøballmetoden for å nedbetale de nevnte lånene skal du starte med nedbetalingen av billånet. Minimumsbeløpene som må betales på de andre lånene er 250 kroner pr. lån. Du har altså 7500 kroner du kan bruke på å nedbetale billånet i måneden med.

I praksis vil den nedbetalingen se slik ut:

Ifølge snøballmetoden er det neste lånet som nedbetales være kredittkortlånet med 36% rente. Det lånet har du innbetalt 250 kroner i måneden på i 13 måneder, men den høye renten har økt lånet fra 110 000 kroner til ca. 153 000 kroner. Nedbetalingen vil se slik ut i praksis:

Da er det bare ett lån igjen, kredittkortlånet med rente på 15%, som har vokst seg til nesten 242 000 kroner. Den nedbetalingen vil se slik ut i praksis:

Så, etter 83 måneder er du endelig gjeldfri. Med snøballmetoden har du betalt 306 843 kroner i renter, men hva med snøskredmetoden?

Snøskredmetoden | Eksempel

Så, hvilket lån skal prioriteres først med snøskredmetoden? Kredittkortlånet med 36% rente, selvfølgelig! De to andre lånene har et minstebeløp i måneden på 2000 kroner og 250 kroner, så du har 5500 kroner i måneden som du kan bruke på det dyreste lånet. Det vil se slik ut i praksis:

Det neste lånet er kredittkortlånet med 15% rente, den har vokst seg fra de originale 150 000 kronene, til ca. 205 500 kroner pga. renter og rentes rente. Nedbetaling av det lånet vil se slik ut:

Med snøskredmetoden er du altså ferdig etter 69 måneder. Totalt har du betalt 194 215 kroner i renter. Nå skal vi se på de totale forskjellene etter tilbakebetalingen med de to metodene.

Rask nedbetaling av gjeld | Forskjellen mellom eksemplene

Det er kanskje åpenbart at snøskredmetoden er mest effektiv når det kommer til tilbakebetaling, sånn rent økonomisk sett. Det tok 14 måneder kortere tid med snøskredmetoden enn med snøballmetoden, og du sparte deg samtidig for 112 629 kroner i renter. Oversikten ser slik ut:

Som tidligere nevnt kan det likevel være fordelaktig for mange å velge snøballmetoden, da den har en mer motiverende effekt. Nå vet du likevel tallene bak de forskjellige metodene, slik at ditt valg er basert på litt mer informasjon.

Dersom du ønsker å øke innbetalingene dine, kan du enten spare mer penger, eller tjene mer penger. Tipsene kan du få i forskjellige tidligere innlegg jeg har skrevet. Jeg linker til dem under.

Etter forespørsel via kommentar legger jeg her ved en Excel-mal som du kan bruke. Husk å legge inn din egen rente og egen månedlig nedbetaling slik at dette blir riktig. Startgjeld skal skrives inn i «Inngående Lån» i første måned for hvert lån.

Innlegg om sparetips som virker.

Innlegg om hvordan tjene penger på nett.

Som sagt kan det være lettere å følge nedbetalingen i Youtube-videoen min om samme tema, den kan du se ved å trykke på denne setningen.

Takk for at du leste dette innlegget! Tilbakebetaling av lån kan være komplisert, både med tanke på tallene og med motivasjonen til å holde ut. Lykke til, og god sparing.

Mvh.
Altomsparing.no

Vi vil alle ha det, men de fleste vil aldri lykkes. Hva er, og hvordan skal man oppnå, økonomisk uavhengighet? De spørsmålene, i tillegg til stegene som fører til økonomisk uavhengighet, vil jeg utforske i dette innlegget.

Hva er Økonomisk Uavhengighet?

Uttrykket kan absolutt defineres på forskjellige måter, da det betyr forskjellige ting for forskjellige folk. Jeg vil likevel prøve å komme frem til en definisjon av ordene.

Når jeg hører ordene som blir tematisert i dette innlegget, tenker jeg fort på økonomisk valgfrihet. Økonomisk valgfrihet er oppnådd når økonomien ikke lenger spiller en vesentlig rolle når du vurderer hva du skal ta for deg. F. eks hvor du skal jobbe, hva du skal spise, hva du skal kjøpe eller hvor du skal på ferie.

Mine tanker om en god privatøkonomi er sterkt knyttet opp mot F.I.R.E-konseptet. Dersom du ikke har hørt om F.I.R.E før, så står det for «Financially Independant Retired Early». Altså, en omtrentlig oversettelse til norsk kan være «Økonomisk Uavhengig, Førtidspensjonert».

De forskjellige stadiene av F.I.R.E

Disse punktene er inspirert av dette innlegget fra moneywise.com.

Stadium 0 – Økonomisk Avhengig

Dette stadiet blir vi alle født inn i, uansett bakgrunn. I dette stadiet er man ikke bare avhengig av en jobb, men også av andre mennesker (familie, venner, forbrukslån) for å dekke sine utgifter og kostnader. Fra fødselen av må dine foreldre eller foresatte støtte deg økonomisk for at du skal dekke dine grunnleggende behov. Dersom du er voksen og tar opp forbrukslån, eller lar rentene gå på f. eks kredittkort eller en klarna-faktura, er du i dette stadiet.

Stadium 1 – Økonomisk Soliditet

Det er mange som lever i dette stadiet, noe som i og for seg er en god ting. Nå klarer du selv å dekke dine egne kostnader og utgifter, og klarer også å spare litt her og der. Dette er det stadiet der du bygger opp din bufferkonto, og fyller opp BSU-kontoen. Du når dette stadiet, fra stadium 0, ved å øke inntektene dine, senke kostnader og utgifter, helst begge. Man kan være i dette stadiet med usikret gjeld, men bare om du klarer å forholde deg til nedbetalingsplanen.

Stadium 2 – Økonomisk Stabilitet

I dette stadiet er du trolig ferdig med å nedbetale usikret gjeld, og bufferkontoen din er ferdig fylt opp. Du sparer mer enn du gjorde i det forrige stadiet, og har nå også begynt å investere pengene du har til overs, kanskje aller helst i indeksfond. Dette stadiet handler om å øke din økonomiske trygghet, og markerer starten på din formuesøkning.

Stadium 3 – Gjeldsfrihet

Nei, i dette stadiet er du ikke helt gjeldfri, men du blir helt fri for høyrentelån som f. eks forbrukslån eller kredittkortgjeld. Du fortsetter med nedbetalingen av sikrede lån eller investeringslån, slik som studielån, boliglån og billån. Her øker din investering i aksjer, fond og/eller bolig (eller hva som helst annet), og du begynner å sikre din økonomiske fremtid. Her trenger du ikke lenger å bekymre deg så veldig for økonomien din, noe som gjør at mange stopper sin økonomiske drøm, eller sitt mål, her.

Stadium 4 – Økonomisk Sikkerhet

Dette er det stadiet der du kan begynne å snuse på økonomisk uavhengighet. Du har, over tid, investert pengene dine mot god avkastning, og kan nå dekke de faste utgiftene dine med avkastningen alene. Dvs. Avkastningen fra investeringene dine dekker alt du trenger for å leve, som bolig, strøm, forsikring, transport, mat, telefonkostnader mm. Du er et godt stykke fra økonomisk overflod, og du kan ikke slutte i jobben din, men investeringene dine fortsetter å vokse kontinuerlig, så du er der nok om ikke så lenge.

Stadium 5 – Økonomisk Uavhengighet

Så var du der, gratulerer! I dette stadiet dekker avkastningen din alle kostnader som er forbundet med livsstilen din, ikke bare det du må ha for å leve. Hvor mye penger du må ha for å nå dette stadiet er avhengig av hvor mye du trenger for å opprettholde din ønskede livsstil. Siden William Bengen kom opp med «The 4% Percent Rule» i 1994, har det vært vanlig å anta at du trygt kan ta ut 4% fra investeringsporteføljen din over en periode på 30 år. Hans utregninger viste egentlig at en årlig uttak på 4,5% var trygt, men mange bruker likevel 4%, da det er å anse som tryggere.

Forbes skriver at 4%-regelen er trygg, men ikke en garanti. Jeg skal nå forholde meg til et uttak på både 4% og 4,5%, for å se hvor mye du trenger å ha investert for å opprettholde din livsstil. Først må du finne det forbruket som er relevant når det kommer til din livsstil, og vi starter med et årlig forbruk (til alt vedrørende livsstil) på 500 000 kr. Så må vi finne ut hva 500 000 kroner er 4% av. For å gjøre 4% til 100% må vi gange 4 med 25 (eller 100/4=25). Da tar vi 500 000 og ganger det med 25, og får 12 500 000 kroner. Du må altså ha ganske mye investert for trygt å kunne ta ut 500 000 kroner i året. Hvis du får ned forbruket (til alt vedrørende livsstil) til 400 000 kroner i året, trenger du «bare» 10 000 000 kroner investert. Det er altså store forskjeller i hva du må ha investert, i forhold til hvor stort forbruk du ønsker å ha.

Dersom du anser det som trygt å ta ut 4,5%, må du gange summen med 22,22. Så 500 000 kroner, ganger 22,22 blir 11 110 000 kroner, mot 8 888 000 kroner dersom du bare trenger 400 000 kroner i året. Det kan altså være mer gunstig å senke forbruket enn å investere mer penger, dersom det er aktuelt for deg.

Stadium 6 – Økonomisk Overflod

Dette er egentlig bare bedring av økonomisk uavhengighet. Her har du nok penger investert til at avkastningen dekker alt du måtte tenke deg av forbruk. Altså, en lukrativ livsstil der du egentlig aldri trenger å bekymre deg for penger.

Oppsummering

Dette er altså de forskjellige stadiene mot økonomisk uavhengighet. Det er lett å glemme selve reisen når man leser gjennom stegene, og man glemmer dermed ofte alt man må ofre for å nå slike summer. Å bli økonomisk uavhengig er et resultat av mange aktive valg man tar, ofte hver eneste dag, disse valgene er egentlig det hele nettsiden min handler om, samt min Youtube-kanal, med samme navn. Nå skal jeg vise stegene som må tas for å oppnå økonomisk uavhengighet.

Stegene mot Økonomisk Uavhengighet

Det er mange momenter som spiller inn på veien mot økonomisk uavhengighet, til og med før det virkelige arbeidet starter.

Motivasjon og årsak

Hvorfor bli økonomisk uavhengig? Det er faktisk et ganske godt spørsmål, men igjen, hvorfor bli noe i det hele tatt? Det finnes mange grunner til at man ønsker å oppnå økonomisk uavhengighet, samt noen grunner til at man ikke ønsker det.

Hovedargumentet for mange er økonomisk trygghet, altså at man ikke skal trenge å bekymre seg for å kunne betale alle regninger, forsørge familien sin, gi barna sine det de trenger/ønsker. Noen ønsker nok også å oppnå den innflytelsen og statusen som penger kan gi, og mange har nok også et mål om å kunne slutte i jobben sin til fordel for å gjøre noe man vil, som å følge et mål eller en drøm. Jeg synes at man ikke skal betvile eller den årsak eller motivasjon som ligger til grunn for ønsket om økonomisk uavhengighet, da folk må få gjøre som dem vil.

Noen bøker som jeg anbefaler angående temaet:

• The 4-hour Work Week av Timothy Ferris.
  Boka handler om hvordan man kan unngå 9-5 (eller i Norge 8-4) tilværelsen, og jobbe fra hvor som helst på nettet. Boken anbefales av mange, og regnes av mange som en av de fremste bøkene på temaet.
• Rich Dad Poor Dad av Robert Kiyosaki
  Boka skildrer hvordan Roberts egen far (Poor dad) og en venns far (Rich dad) formet Roberts tanker og følelser rundt penger. Boka tar for seg at du ikke trenger å ha en høy lønn for å bygge rikdom, samt hvordan man får pengene til å jobbe for seg.
• Think and Grow Rich av Napoleon Hill
  Boka tar ikke bare for seg økonomiske mål og drømmer, men hvordan man oppnår forbedring i de områdene av livet man ønsker å fokusere på. Boka er å regne som en selvhjelpsbok, uten at dette er noe negativt.
  

Bevisstgjøring og kunnskap

Du hadde kanskje en årsak for å bli økonomisk uavhengig, og etter å ha lest noen bøker og sett noen videoer er du også motivert, la oss nå si det i alle fall. Videre er det noen ting som må ligge til grunn før du starter selve arbeidet. Først må du jo vite hva du skal gjøre. Først må du bli bevisst ditt eget forbruk.

Regnskap og budsjett

Noen banker har allerede et system som samler kjøpene dine i forskjellige kategorier for deg, jeg anbefaler likevel å gjøre dette selv. Når du fører det inn selv blir du ekstra bevisst dine egne kjøpsvaner. Når du går gjennom forbruket ditt kan det også hende at du finner autotrekk som du ikke var klar over, som du da kan fjerne for å spare mer.

Du burde også innhente informasjon om hvordan du sparer penger (sparetips). Da kan du lese dette innlegget (av meg) der jeg går gjennom sparetips som virker.

Du burde også vurdere å innhente informasjon om hvordan man tjener penger på nett. Da kan du lese dette innlegget (også av meg) der jeg går gjennom hvordan tjene penger på nett.

Prioriter hva du skal betale for

Nå er du mer bevisst ditt eget forbruk. Det neste du kan gjøre er å bestemme deg for hvor du ønsker å kutte forbruket. Kanskje fant du noe som koster en del, samtidig som at du ikke trenger det? Økonomisk uavhengighet handler like mye om å kutte kostnader som å tjene penger, så velg bort alt som ikke tilfører livet ditt nevneverdig verdi.

Betal ned dyr gjeld

Dersom du har det da, dette gjelder ikke alle. Dersom du har gjeld med høy rente (over ca. 5%) burde du nedbetale det før/samtidig som du fyller opp bufferkontoen. Gjeld med høy rente, og høyt startbeløp, vokser veldig fort. Dersom du bestemmer deg for å fylle opp en bufferkonto før du nedbetaler dyr gjeld så kan rentene allerede ha løpt så fort at det kan være vanskelig å komme tilbake fra det.

Fyll opp bufferkontoen

Dette punktet er for mange veldig åpenbart, men la meg likevel forklare hvorfor man skal ha bufferkontoen sin ferdigstilt før man investerer penger.

Bufferkontoen er å regne som et «emergency fund», altså «krisepenger». Det er penger som du skal ha til rådighet når du plutselig trenger dem. Dersom du har pengene i fond eller aksjer kan det for det første ta litt tid å få dem, og for det andre kan det være at du må selge deg ut på et ugunstig tidspunkt. Det er da bedre å ha pengene på høyrentekonto. Her kan du lese om hvor jeg har plassert min bufferkonto.

Invester, invester, invester. Hold, hold, hold.

Nå er det på tide å investere. Her er det viktig at du ikke «legger alle eggene i én kurv». Diversifiser porteføljen din! Kjøp fond fremfor enkeltaksjer, slik at pengene dine ikke bare er eksponert for ett firma. I tillegg kan det være lurt å investere i noe helt annet, slik som utleiebolig. Jo bredere du investerer, jo mindre er sjansen for at alle dine investeringer går tapt ved fall/krasj.

I tillegg er det lurt ikke å prøve å «time» markedet, da det historisk sett har lønt seg å holde fond over tid. Husk, «time in the market beats timing the market».

Nå bestemmer du hva som skjer!

Nå er det helt opp til deg hvordan ting skal skje videre. Du kan velge å bare fortsette investeringen for å bygge den opp. Du kan slutte på jobben og begynne med noe annet som betaler mindre (og bruke investeringene dine løpende). Du kan ta ut alt og dra på ferie og bare gi f.. i økonomisk uavhengighet. Det er helt opp til deg, og det er det som er så fint.

Takk for at du leste dette innlegget! Ha en fortsatt fin dag, og lykke til med sparingen!

Mvh.
Altomsparing.no

Så, du ønsker å tjene penger på nett? Det er faktisk ikke så vanskelig som man skulle tro. Enten du ønsker å litt ekstra inntekt, eller ønsker å ha en karriere på nett, finner du her tipsene som hjelper deg på veien.

Obs. Innlegget inneholder vervelenker, med fordeler for både deg og meg. Vervelenkene er merket med «(Vervelenke)», med en forklaring av hva lenken gjør.

I dette innlegget skal jeg gå gjennom:
– Hvor mye man kan tjene på nett
– De forskjellige metodene
– Tips for de som ønsker litt ekstra inntekt
– Tips til de som vil gjøre karriere på nett
– Hvor mye det er realistisk å tjene på nett

Hvor mye kan du tjene på nett?

Dette kommer an på hvor mye tid/penger du ønsker å investere mot inntjeningen. Noen metoder lar deg tjene noen hundre kroner i måneden, mens andre kan gi en lukrativ karriere på nett.

Obs. En investering av tid eller penger er en absolutt nødvendighet når man skal tjene penger, og det å tjene penger på nett er intet unntak.

Jeg tjener selv penger på nettet, da jeg svarer på betalte spørreundersøkelser. Disse betaler via Paypal, og gir meg litt ekstra inntekt, som jeg selvfølgelig investerer.

De forskjellige metodene for å tjene penger på nett

Betalte spørreundersøkelser på nett

Som nevnt så har jeg lenge benyttet med av betalte spørreundersøkelser for å tjene litt ekstra. Pengene fra disse undersøkelsene investerer jeg i min IPS (Pensjonskonto), fordi jeg ønsker å se hva dette kan bli til over tid. Per nå har jeg 3000 kroner på den kontoen, selv om jeg har satt inn langt mindre (god avkastning).

Det finnes flere aktører som leverer denne tjenesten, sånn som meningstorget, Ipsos I-say, Yougov mm.

Den aktøren jeg bruker mest er Ipsos I-say, da de noen ganger tilbyr morsomme konkurranser. Jeg vant selv en slik konkurranse tidligere, og fikk tilgang til et gavekort på 10 000 kroner. Konkurransen gikk ut på at jeg skulle registrere hva jeg spiste til middag i løpet av en uke, jeg satt altså av 15 minutter over 7 dager (tror jeg det var), og vant et gavekort på 10 000 kroner. Gavekortet kunne veksles i gavekort hos andre leverandører, sånn som f. eks XXL. Med pengene kjøpte jeg ny sykkel (med utstyr), treningsutstyr, trådløse ørepropper og ha familien en middag på TGIFridays.

Realistisk sett kan man tjene opp mot noen hundre kroner på dette i måneden, men dersom man investerer dette i f. eks indeksfond eller IPS kan det absolutt bli litt penger av det.

Jeg har selv brukt disse leverandørene:
– Ipsos I-Say (Vervelenke) For gjennomsiktighet så vil jeg nevne at jeg mottar I-saypoeng ved verving, bare så du vet det.
(Ipsos tilbyr et stort utvalg av belønninger for å fullføre undersøkelser. Du kan velge mellom et bredt utvalg gavekort, eventuelt penger via Paypal).
– Meningstorget
(Meningstorget tilbyr også et relativt greit utvalg av gavekort, og også her kan du motta betaling via Paypal).

Dersom du ønsker å tjene penger på betalte spørreundersøkelser så anbefaler jeg at du registrerer deg hos begge, slik at du får tilgang så mange spørreundersøkelser som mulig.

Transkribering

På Transcribeme.com kan du tjene penger på å transkribere (legge tekst til video- eller audiofil). De betaler basert på hvor mange video- eller audiominutter du legger tekst til, noe som gjør at du tjener basert på hvor effektiv/standhaftig du er, ikke nødvendigvis hvor mye du jobber.

Det gjør at det er en del å tjene, dersom du er dyktig, og at du tjener mer etter litt tid ettersom du blir flinkere. De opplyser om at startlønna som regel ligger på $15-$22 pr. audiotime, og at gjennomsnittsutbetalingen pr. måned er $250. De opplyser også om at topplønna er på $2200 i måneden.

Før du begynner å tjene penger på transkribering må du gjennom en opplæring, som avsluttes med en eksamen (alt gjøres på nett). Dette har jeg ikke gjort selv, så jeg hadde satt stor pris på om noen som har gjort det legger igjen en kommentar og forteller meg hvor mye man realistisk sett kan tjene.

Kryptovaluta – Trading og Mining

Før du leser dette punktet, jeg anbefaler ikke nødvendigvis å handle kryptovaluta. Krypto svinger veldig i verdi, og det er ikke like lett å se hva som driver prisen. Det er store topper, men de blir som regel etterfulgt av dype og lange daler. Dersom du kjøper når markedet er i vekst, kan fallet fort komme, og du «taper» pengene dine. Jeg driver likevel litt med krypto, så jeg velger å ta den med her.

Trading

Selv har jeg ca. 2500 kroner i kryptovaluta akkurat nå, som jeg bruker til å prøve å «time» markedet med. De pengene hadde jeg råd til å tape, og det var eneste grunnen til at jeg «investerte» de i krypto. Over en lang periode har jeg forsøkt å treffe topp- og bunnpunktene, med varierende hell. Generelt sett har jeg gått i minus med min investering, men jeg har ingen planer om å ta ut pengene, så taper blir ikke «realisert». Jeg venter heller til jeg går i pluss, slik at jeg kan «realisere» gevinsten.

Selv bruker jeg Coinbase (Vervelenke), som jeg synes har den enkleste og beste løsningen for å kjøpe og selge kryptovaluta. Coinbase tar et gebyr når du kjøper og selger, så pass på at gebyrene ikke spiser opp investeringen din.

Obs. Linken over er en vervelink, som gjør at vi begge får 8,23 Euro i Bitcoin når du handler for hver gang du foretar en handel på 82,27 Euro eller mer hos Coinbase, uansett hvilken Kryptovaluta du velger å investere i.

Mining

Mining har lenge vært et tema, kanskje aller mest i Asia og USA. Konseptet går ut på at din rigg eller, fra nå nylig, mobiltelefon, løser matematiske problemer for «Blockchain». Din gevinst for dette er kryptovaluta, så du trenger ikke nødvendigvis å investere penger for å bli med på kryptomarkedet.

«Mine» med telefon

Den tredje mest populære appen på google play (under «gratis») akkurat nå er «PI». «PI» er en ny kryptovaluta, som ikke er på markedet enda, som man bare kan få tak i via «Mining» på telefonen.

Det er en gruppe ferdigutdannede fra Stanford University som har laget kryptovalutaen, og appen, og de hevder at de har et ønske om at flere skal ha tilgang til kryptomarkedet. De har en plan om å lansere «PI» på kryptomarkedet etter hvert, noe som er årsaken til at appen har blitt så populær som den har blitt. Hvis du lurer på noe mer kan du lese om det på deres nettside.

Du trenger en invitasjonskode for å få tilgang, bruk gjerne Altomsparing. Da får du 1 «PI» ved innmeldelse, og blir en del av mitt «team». Samtidig får vi begge økt inntjening, dersom både du og jeg er aktiv på appen samtidig.

«PI» opplyser om at «miningen» ikke tar av batterikapasitet, arbeidskapasitet eller internett fra telefonen din. Gjør likevel din egen innformasjonsinnhenting før du tar i bruk appen.

Affiliate-Markedsføring

Affiliate-markedsføring har blitt veldig vanlig i dag, også i Norge. Det går ut på at du, på hvilken som helst måte, markedsfører noen andres varer eller tjenester. Et salg via Affiliate-markedsføring gir deg betaling, i form av provisjon.

Eksempler på affiliate-markedsføring kan være venneverving via f. eks strømselskap (sånn som Tibber), eller slike linker som jeg har tidligere i innlegget. Et annet eksempel er Amazon Afilliate-programmet, som jeg selv er medlem av.

Amazon Affiliate, hvordan gjøres det?

Amazon affiliate-programmet lar deg linke til produkter i deres nettbutikk, og betaler deg provisjon på salget. Provisjonen er ikke så stor pr. vare som selges, men kan bli en del over tid dersom du er effektiv i din markedsføring. Markedsføringen gjøres som regel via produktanmeldelser på Youtube eller i bloggform, slik som i dette innlegget.

Selv har jeg en vare i min Amazon-butikk, som jeg linket til i et av mine tidligere innlegg. Innlegget handler om hvor mye du kan spare ved å bytte ut halogenpærer med LED-pærer, og vanlig dusjhode mot sparedusjhode, den kan du lese her. I det innlegget linket jeg til et sparedusjhode på Amazon, som hadde gode kundeanmeldelser.

Det er essensen i det, men jeg er ingen ekspert på affiliate-markedsføring! Jeg skal lese meg opp på det til en annen gang, og skrive et helt eget innlegg om temaet. Dersom du har noen tips til affiliate-markedsføring så hadde jeg satt pris på om du legger det igjen i kommentarfeltet :-).

Generell investering via nettside eller app

Joda, avkastning på investeringer er også å tjene penger. Og det å investere i indeksfond via f. eks Nordnet, kan gi deg rimelig god avkastning.

Indeksfond er ansett som en av de klart sikreste måtene å investere langsiktig på, enten du «sparer» (investerer) mot utleiebolig eller pensjon.

Når man snakker om gode indeksfond er det relativt vanlig å bruke 7% årlig avkastning som grunnlag. Så dersom du setter inn 1000 kroner i måneden, over 10 år, med en årlig gjennomsnittlig avkastning på 7%, vil du ha 172 019 kroner stående i indeksfondet. Det du har investert selv er jo bare 120 000 av de kronene, så kroneavkastningen, uten skatt og inflasjon, er på hele 52 019 kroner, ikke verst!

Crowdfunding i Norge

Man kan vel egentlig ikke snakke om å tjene penger på nett uten å snakke om «crowdfunding». «Crowdfunding» er når folk, sånn som deg og meg, går sammen for å finansiere noe. Dette kan du gjøre via f. eks Monner. Hos Monner kan du investere i bedrifters lån, for så å motta renter og avdrag tilbake frem til investeringen din er betalt ned. Du blir altså en långiver.

På denne måten kan du investere i bolig via eiendomsutviklere, og få tilbake penger i form av renter, som i dette tilfellet ofte ligger på rundt 9%.

Obs. Husk at alle investeringer innebærer en viss risiko. Les deg nøye opp på Monner, samt «crowdfunding generelt» før du investerer.

Start en blogg eller nettside!

Denne har du nok sett før, og det er ikke så rart. En nettside kan gi inntekter via annonsering (reklame) via f. eks Google Adsense, men det finnes mange andre måter også. Vi har jo allerede gått gjennom affiliate-markedsføring, som du kan gjøre via nettsiden eller bloggen din.

Du kan enten starte en miniblogg, eller så kan du ha din egen nettside, med eget domene. Først må du ha et domene-navn, deretter kan du lage selve nettsiden.

Et domene kan du skaffe deg hos f. eks One.com(Vervelenke). De tilbyr nettsidebygging via WordPress, som er det jeg bruker på denne nettsiden.

Obs. Vervelenken gir en rabatt på 110 kr på domenehosting.

Hvor mye kan man tjene på en nettside?

Dette er veldig vanskelig å si for sikkert, da det kommer an på mange faktorer. hvor mange besøkende har du, hva handler nettstedet om, er du flink med affiliate-markedsføring?

Det skal ganske mye til for å tjene penger på en nettside, men nettsiden kan ha andre funksjoner. På Youtube er det mer penger å tjene, selv om det ikke nødvendigvis er målet mitt, eller andres for den saks skyld.

Start en Youtube-Kanal

Denne er nok veldig åpenbar for de fleste. Youtube har gode «lønnsvilkår» for de med mange følgere, og reklameinntekt, blandet med affiliate-markedsføring, er en sterk kilde til penger for mange på Youtube.

Jo mer spesifisert og spesialisert ditt Youtube-innhold er, jo flere følgere vil du få etter oppstart. Jeg anbefaler likevel at du holder deg til et tema som du virkelig er interessert i, hvis ikke vil ikke motivasjonen holde når det stritter imot.

Kjøp og selg via Finn.no

Det er absolutt mulig å tjene penger på Finn.no. Prinsippet er lett nok å forstå, du kjøper noe til en pris, og selger det videre for en høyere pris. Det gir profitt, takk for meg. Neida, det er mer til kjøp og salg enn bare det.

Om du har vært litt på finn, så ser du fort at kvaliteten på annonsene varierer veldig, og dårlige annonser gir dårlig respons, som ofte vil si dårlig pris. I tillegg, hvis det er en plass man kan prute, så er det jo på Finn! Finn enn dårlig annonse på finn, kom med et bud som ligger under det du tror du får solgt det for, og selg det selv, med gode bilder og beskrivelser.

Finn.no gir i tillegg en annen god mulighet til å spare penger, nemlig «Gi bort». Det er nesten utallige gjenstander som gis bort på finn hver eneste dag, ting som helt sikkert kunne blitt solgt i stedet? Trolig! Spesielt før sommeren, eller på høsten, er det mange som flytter, og som ikke har lyst til å måtte flytte over alt fra leiligheten. Der er det gode muligheter for gratiskupp, dersom du har transport og lagringsplass til tingene.

Dette innlegget vil oppdateres kontinuerlig, etter hvert som jeg finner nye måter å tjene penger på nett på.

Tips til de som ønsker litt mer inntekt fra internett

Du er kanskje ikke på denne nettsiden fordi du bare ønsker å tjene litt penger, men tipsene kommer likevel.

Dersom du vil bruke internett for å øke inntekten litt, anbefaler jeg at du starter med å ta betalte nettundersøkelser. Du kan tjene alt fra 2 kroner til 30 kroner pr. undersøkelse, avhengig av spørreundersøkelsens tema og lengde.

I tillegg burde du investere pengene du tjener mot noe du bryr deg om. Kanskje pensjon, sånn som jeg gjør, eller f. eks lommepenger til ferien i år?

Pengene du tjener på betalte nettundersøkelser gir trolig mersmak, noe som gjør at du kan få lyst til å tjene enda mer penger på nett.

Tips til deg som vil gjøre karriere på nett

Det aller viktigste når det kommer til å tjene penger på nett, er at du forstår at det tar tid å bygge opp en inntektskilde på internettet. Det er mange om beinet, og kun de mest standhaftige kommer gjennom nåløyet.

Den beste måten å tjene penger på nett på er nok å starte en Youtube-kanal, for så å knytte forskjellige sosiale medier-brukere opp mot kanalen. På kanalen, samt på nettside/sosiale medier, burde du drive affiliate-markedsføring som er knyttet tett opp mot din målgruppe, samtidig som du får inn adsense-penger.

Det viktigste du gjør på Youtube, eller på nettside, er å finne din målgruppe. Jo mer definert målgruppen din er (nisje), jo lettere er det å komme i gang, og å få lesere/seere/følgere fra start av.

Hvor mye er det realistisk å tjene på nett?

Når det kommer til internettet er det veldig vanskelig å kunne oppgi en sum. Noen er født/oppvokst med en naturlig god karisma, eller talent, som hjelper dem på veien, de vil naturligvis ha et forsprang på resten, selv om vi alle har muligheten til å tjene store penger på nettet.

Youtubere’ med mange følgere og visninger kan absolutt tjene mye penger, det samme gjelder f. eks bloggere som er gode på sponsoravtaler eller affiliate-markedsføring.

Med masser av dedikasjon, og en positiv læringskurve, har de aller fleste av oss muligheten til å gjøre karriere på nett, så lenge vi holder til målstreken. Det er ofte det som setter en stopper for drømmen for de fleste, nettopp å gi opp.

Du kan lese mitt forrige innlegg her, der sammenligner jeg de beste strømavtalene i 2021.

Takk for at du leste dette innlegget, ses neste gang 🙂

Mvh.
altomsparing.no

Hvilken type strømavtale burde du ha? Hva er egentlig de beste strømavtalene i 2021? Hvordan fungerer en spotprisavtale? Hvor store forskjeller er det mellom de beste avtalene og leverandørene? Her får du svarene!

Dette innlegget inneholder:
– Hvilken type avtale du burde ha.
– Hvordan en spotprisavtale fungerer.
– Hvilke strømavtaler som er best over tid.
– Hvor store forskjeller det er mellom de beste spotprisavtalene.
– Utregninger med funksjoner.
– Utregninger uten funksjoner.

Hvilken type strømavtale burde du ha?

Det finnes i hovedsak fire forskjellige typer strømavtaler. De som finnes er spotprisavtaler, fastprisavtaler, variable avtaler og forvaltningsavtaler.

Spotprisavtale:
En innkjøpsprisavtale, der du får strømmen til samme pris som strømselskapene kjøper den for. Det tillegges et ørepåslag på selve strømforbruket, som dekker de lovpålagte el-sertifikatene (ofte litt ekstra for profitt), og ofte også med et fast månedsbeløp som også sikrer profitt. Denne type avtale regnes som den billigste over tid, og er den de fleste velger. Alle avtalene som jeg har valgt som de beste strømavtalene i 2021 er spotprisavtaler.

Fastprisavtale:
Her får du strømmen til en fast pris, f. eks 20 øre/kwh, som skal gjelde for en gitt periode. Denne perioden kan være på alt fra tre måneder til noen år. Fastprisen gir forbrukeren en ekstra trygghet, da de slipper å bli med på prisoppgangen på vinteren, dessverre får de heller ikke være ned på eventuelle prisnedganger. Historisk sett har fastprisavtaler vært dyrere enn spotprisavtaler, da man ofte må betale ekstra for trygghet.

Variable avtaler:
Strømprisen varierer, men ligger ofte fast i korte perioder (f. eks to uker). Prisen ligger som regel et stykke over spotprisen, noe som gjør at dette ofte er en av de dyreste avtalene man har. Det er egentlig ingen store fordeler å nevne med denne type avtale.

Forvaltningsavtale:
Denne avtalen har en veldig god ide. Strømselskapet «kjøper opp ekstra strøm» til deg når strømmen er billig, og selger deg den når prisen går opp. Prisen kan ofte ligge under spotpris, men avtalen er ikke veldig utbredt i dag. Det ligger ofte et relativt høyt månedsbeløp på denne type avtale, og det er nesten alltid bindingstid. Selv er jeg litt skeptisk til slike avtaler, da spesielt med tanke på bindingstiden. Det er en av grunnene til at jeg i dette innlegget bare skal skrive om spotprisavtaler.

Hvordan fungerer en spotprisavtale?

Alle strømprodusenter «selger» strømmen sin til Nordpool, som «selger» strømmen tilbake til strømselskapene, til en pris som er lik for alle som bor innen samme strømregion. I Norge er det fem strømregioner, øst (N01), sør (N02), midt (N03), nord (N04) og sør (N05).

En spotprisavtale er, som skrevet, egentlig en «innkjøpsprisavtale». Du får strømmen til «innkjøpspris», med et øretillegg på selve forbruket og ofte også med et fast månedsbeløp. Innkjøpsprisen blir vist i Nordpool strømprisindeks, som er nordens strømbørs.

Et månedseksempel på en slik avtale er:
Gjennomsnittspris på kwh. i januar: 60 øre/kwh.
Påslag pr. kilowattime: 3,45 øre. (Los Coopavtale)
Månedsbeløp: 9 kr. (Los Coopavtale)
Strømforbruk for en måned: 250 kwh.
Kwh-pris i kroner=(60+3,45)/100=0,6345 kroner.
Totalpris uten nettleie: =0,6345*250+9=167,63 kroner.

De beste strømavtalene i 2021

Da har jeg samlet noen av de beste strømavtalene i 2021, og skal sammenligne dem. Avtalene jeg har valgt å sammenligne er:
– Los sin Coop-avtale
– Gudbrandsdalen Energi sin Trumf-avtale
– Tibber sin spotprisavtale
– Fjordkraft Prismatch (obs. Dette er ingen egen avtale, men et aktivt grep du kan ta for å få billigere strøm)

Sånn her ser de forskjellige avtalene ut:
LOS Coop:
Påslag på 3,45 øre pr. kwh. + et månedsbeløp på 9 kr.
GE Trumf (etter velkomsttilbud):
Påslag på 7,5 øre pr. kwh. Ikke noe månedsbeløp.
Tibber Spot:
Påslag på 1 øre pr. pwh. + et månedsbeløp på 39 kr.

Da har jeg funnet de forskjellige strømavtalene som jeg vil sammenligne, da trenger jeg bare et kwh.-forbruk å forholde meg til. Jeg bor i en godt isolert treromsleilighet, som bruker ca. 250 kwh. i måneden. En gjennomsnittlig enebolig bruker ca. 1666 kwh. i måneden, ifølge Fjordkraft, så jeg vil også regne på hvilken strømavtale som er best dersom man har det forbruket.

Hvilken strømavtale er best for min leilighet, og hvilken strømavtale er best for en gjennomsnittlig enebolig?

Da skal vi regne litt, men jeg kan starte med å vise hvordan det ser ut i Geogebra. I disse utregningene tar jeg utgangspunkt i at 1 kwh. koster 0,90 kroner (90 øre) uten påslaget (inkludert nettleie), og får dermed funksjonene:
– L(x)=0,9345x+9 (Los Coop)
– G(x)=0,975x (GE Trumf)
– T(x)=0,91x+39 (Tibber)

Tallet som står foran «x» i funksjonene er kostnaden av en kwh. i kroner (90 øre), lagt sammen med ørepåslaget i de forskjellige strømavtalene (f. eks 0,345 for Los Coop). Etter «x» har jeg lagt inn månedsbeløpene, for de avtalene som hadde det.

Grafene ser slik ut:

Utregning uten funksjoner

Dersom man skal regne ut dette selv, uten Geogebra, trenger ikke det å være så veldig vanskelig. Da må man ta utgangspunkt i en kwh.-pris uten påslag (f. eks 90 øre, slik som jeg gjorde), og legger til påslaget og månedsbeløpet.

Dersom man vil ha beløpet i kroner må man legge sammen kwh.-prisen, og dele den på 100, deretter gange det med sitt eget forbruk, for så å legge til månedsbeløpet. Jeg vil nå vise eksempler med alle strømavtalene.

Forbruk: 250 kwh. i måneden
Kwh.-pris: 0,90 kroner.

Los:
(0,90+0,0345)*250+9= 242,63 kroner.

GE:
(0,90+0,075)*250+0= 243,75 kroner.

Tibber:
(0,90+0,01)*250+39= 266,50 kroner.

Det viser seg altså at Los sin Coop-avtale er billigst ved et forbruk på 250 kwh. i måneden, dette fordi Tibber har et høyt månedsbeløp på 39 kroner. Nå vil jeg regne ut strømregningen ved et forbruk på 1666 kwh. i måneden.

Forbruk: 1666 kwh. i måneden.
Kwh.-pris: 0,90 kroner.

Los:
(0,90+0,0345)*1666+9= 1565,88 kroner.

GE:
(0,90+0,075)*1666+0= 1624,35 kroner.

Tibber:
(0,90+0,01)*1666+39= 1555,06 kroner.

Her kommer altså Tibber best ut. Dette er fordi de har så lavt ørepåslag, så de vil lønne seg mer ettersom kwh.-forbruket stiger.

Var ikke de beste strømavtalene i 2021 billig nok? Prøv Fjordkraft sin Prismatch!

Jo, jeg vet. Det er flere strømselskap som tilbyr Prismatch, det er likevel Fjordkraft sin Prismatch som de fleste benytter seg av, og er fornøyd med. Fjordkraft Prismatch fungerer slik:

Fjordkraft lover at de skal matche den avtalen og prisen som du kan oppnå hos andre strømleverandører. Dette gjelder også lokketilbud, noe som gjør at det kan være mye å spare. Bedre tilbud finner du på Elskling.no eller Strøm.no.

For å benytte seg av Fjordkraft Prismatch trenger du bare å kontakte Fjordkraft i chat (på deres nettside) eller e-post, der du linker til avtalen.

Obs. Pass på at du ikke «prismatcher» med en avtale som har bindingstid, da Fjordkraft angivelig kan pålegge deg den samme bindingstiden hos dem.

Hvor mye sparer du med Fjordkraft Prismatch?

ja, hvor mye kan man spare med Prismatch? Det varierer veldig, og kommer selvfølgelig an på hvilket tilbud du «prismatcher» med. Akkurat nå har det beste tilbudet, uten bindingstid, et påslag på -3,81 øre pr. kwh. Da er det ikke så mye å spare, og det kan da være lurere å ha F. eks Tibber eller Los. Noen ganger kan du være heldig å finne et tilbud som gir et påslag på -13 øre pr. kwh. Når man skal regne ut besparelsen mot strømavtalene vi har gått gjennom, så må man finne forskjellen mellom påslagene som avtalene gir, for så å trekke fra månedsbeløpet.

Los: Påslag på 0,0345 kr, månedsbeløp på 9 kr.
Tibber: Påslag på 0,01 kr, månedsbeløp på 39 kr.

Jeg sammenligner avtalen med påslag på -13 øre mot Los, ved et forbruk på 250 kwh, da Los var det beste alternativet ved det forbruket. Da ser utregningen slik ut:
(0,13+0,0345)*250+9= 50,13 kroner.

Man sparer altså 50,13 kroner i måneden ved å ha prismatch med en avtale som gir et påslag på -13 øre pr. kwh., mot å ha Los, ved et forbruk på 250 kwh. i måneden.

Jeg sammenligner avtalen med påslag på -13 øre mot Tibber, ved et forbruk på 1666 kwh, da Tibber var det beste alternativet ved det forbruket. Da ser utregningen slik ut:
(0,13+0,01)*1666+39= 272,24 kroner.

Man sparer altså 272,24 kroner ved å ha prismatch med en avtale som gir et påslag på -13 øre pr. kwh., mot å ha Tibber, ved et forbruk på 1666 kwh. i måneden.

Det er altså litt å spare, selv om man allerede har en av de billigste strømavtalene på markedet.

Oppsummering

– Det er ikke så veldig mye å spare på strømavtaler, dersom du allerede har en av de avtalene jeg gikk gjennom i dette innlegget.
– Dersom du har en dårligere strømavtale enn de jeg nå har gått gjennom, anbefaler jeg deg å bytte.

Det er mer å spare ved å senke strømforbruket, en video med tips om dette kan du se her, eller lese et innlegg om samme tema her.

Takk for at du leste dette innlegget, kommenter gjerne om du har en mening, et spørsmål eller bare ønsker til hva jeg skal skrive om neste gang. Ses neste gang.

Mvh.
Altomsparing.no