Ønsker du tips for rask nedbetaling av gjeld? Det skal du få her.

Obs. Viktig!

• Nedbetalingsmetodene gjelder bare den gjelden som ikke er direkte forbundet med bolig. Metodene fungerer også for boliglån, men det er ikke nødvendigvis økonomisk anbefalt å nedbetale boliglånet raskere enn den avtalte nedbetalingstiden.

Snøballmetoden og snøskredmetoden

Det finnes flere metoder for rask nedbetaling av gjeld, men de to vanligste er snøballmetoden og snøskredmetoden. Før jeg går dypere inn i utregningen av hvilken metode som er best for å betale ned gjeld raskt, skal jeg forklare begge begrepene så godt jeg kan.

Snøballmetoden

Snøballmetoden henger sammen med «snøballekten». Som vil si at du starter smått, og derfra baller det på seg. Snøballmetoden som metode for nedbetaling av gjeld går ut på at du starter med å nedbetale den minste gjeldsposten, når du er ferdig med den så forsetter du med den gjeldsposten som nå er minst. Nå får du med deg minimalnedbetalingen fra den første gjelden, noe som gjør at den månedlige nedbetalingen blir større på «gjeld 2» enn «gjeld 1».

Metoden i seg selv er ikke den mest økonomisk effektive, men metoden har en psykologisk fordel. Som Harvard Business Review skriver i denne artikkelen, er fordelen med snøballmetoden at den motiverer nedbetaleren mer enn noen av de andre metodene. Dette fører til at det er en større sjanse for at lånene blir nedbetalt i det hele tatt. Det er jo absolutt en fordel.

Som sagt er likevel ikke snøballmetoden best for raskt å nedbetale gjeld. Det er nemlig snøskredmetoden som er den mest effektive.

Snøskredmetoden

Det er snøskredmetoden som er regnet som den mest effektive metoden for gjeldsnedbetaling. Snøskredmetoden går ut på at du starter med nedbetalingen av den gjelden som har høyest rente. Dette gjør at rentes renteeffekten ikke får løpt seg maksimalt, noe som sparer deg for både penger og tid!

Når du er ferdig med en gjeldspost, fortsetter du med den gjeldsposten som nå har høyest rente. Her får du også med deg minimalnedbetalingen fra den første gjelden, noe som gjør at den månedlige nedbetalingen blir større på «gjeld 2» enn «gjeld 1».

Det er altså rentes renteeffekten som gjør at snøskredmetoden er den mest effektive.

Tenk på det sånn:
Når du betaler ned 8000 kroner på et lån med 36% rente, er det 8000 kroner du slipper at forrenter seg med 36%. Dersom du heller nedbetaler et lån på 15% med 8000 kr, unngår du «bare» en forrentning med 15% på den samme summen.

Rask Nedbetaling Av Gjeld | Eksempel

La oss nå si at du har tre lån (utenom boliglån) som ser slik ut:

Lån 1, Kredittkortlån:
Resterende Lånesum; 150 000 kr
Rente; 15%
Minstebeløp i mnd.; 250 kr

Lån 2, Kredittkortlån:
Resterende Lånesum; 110 000 kr
Rente; 36%
Minstebeløp i mnd.; 250 kr

Lån 3, Billån:
Resterende Lånesum; 90 000 kr
Rente; 7%
Minstebeløp i mnd,; 2000 kr.

Det er altså lånene, la oss nå se på de forskjellige metodene for nedbetaling av gjelden. En tilleggsopplysning er at du har 8000 kroner i måneden som du kan bruke til å betale ned disse lånene.

Snøballmetoden | Eksempel

Dersom du skal benytte snøballmetoden for å nedbetale de nevnte lånene skal du starte med nedbetalingen av billånet. Minimumsbeløpene som må betales på de andre lånene er 250 kroner pr. lån. Du har altså 7500 kroner du kan bruke på å nedbetale billånet i måneden med.

I praksis vil den nedbetalingen se slik ut:

Ifølge snøballmetoden er det neste lånet som nedbetales være kredittkortlånet med 36% rente. Det lånet har du innbetalt 250 kroner i måneden på i 13 måneder, men den høye renten har økt lånet fra 110 000 kroner til ca. 153 000 kroner. Nedbetalingen vil se slik ut i praksis:

Da er det bare ett lån igjen, kredittkortlånet med rente på 15%, som har vokst seg til nesten 242 000 kroner. Den nedbetalingen vil se slik ut i praksis:

Så, etter 83 måneder er du endelig gjeldfri. Med snøballmetoden har du betalt 306 843 kroner i renter, men hva med snøskredmetoden?

Snøskredmetoden | Eksempel

Så, hvilket lån skal prioriteres først med snøskredmetoden? Kredittkortlånet med 36% rente, selvfølgelig! De to andre lånene har et minstebeløp i måneden på 2000 kroner og 250 kroner, så du har 5500 kroner i måneden som du kan bruke på det dyreste lånet. Det vil se slik ut i praksis:

Det neste lånet er kredittkortlånet med 15% rente, den har vokst seg fra de originale 150 000 kronene, til ca. 205 500 kroner pga. renter og rentes rente. Nedbetaling av det lånet vil se slik ut:

Med snøskredmetoden er du altså ferdig etter 69 måneder. Totalt har du betalt 194 215 kroner i renter. Nå skal vi se på de totale forskjellene etter tilbakebetalingen med de to metodene.

Rask nedbetaling av gjeld | Forskjellen mellom eksemplene

Det er kanskje åpenbart at snøskredmetoden er mest effektiv når det kommer til tilbakebetaling, sånn rent økonomisk sett. Det tok 14 måneder kortere tid med snøskredmetoden enn med snøballmetoden, og du sparte deg samtidig for 112 629 kroner i renter. Oversikten ser slik ut:

Som tidligere nevnt kan det likevel være fordelaktig for mange å velge snøballmetoden, da den har en mer motiverende effekt. Nå vet du likevel tallene bak de forskjellige metodene, slik at ditt valg er basert på litt mer informasjon.

Dersom du ønsker å øke innbetalingene dine, kan du enten spare mer penger, eller tjene mer penger. Tipsene kan du få i forskjellige tidligere innlegg jeg har skrevet. Jeg linker til dem under.

Etter forespørsel via kommentar legger jeg her ved en Excel-mal som du kan bruke. Husk å legge inn din egen rente og egen månedlig nedbetaling slik at dette blir riktig. Startgjeld skal skrives inn i «Inngående Lån» i første måned for hvert lån.

Innlegg om sparetips som virker.

Innlegg om hvordan tjene penger på nett.

Som sagt kan det være lettere å følge nedbetalingen i Youtube-videoen min om samme tema, den kan du se ved å trykke på denne setningen.

Takk for at du leste dette innlegget! Tilbakebetaling av lån kan være komplisert, både med tanke på tallene og med motivasjonen til å holde ut. Lykke til, og god sparing.

Mvh.
Altomsparing.no

Vi vil alle ha det, men de fleste vil aldri lykkes. Hva er, og hvordan skal man oppnå, økonomisk uavhengighet? De spørsmålene, i tillegg til stegene som fører til økonomisk uavhengighet, vil jeg utforske i dette innlegget.

Hva er Økonomisk Uavhengighet?

Uttrykket kan absolutt defineres på forskjellige måter, da det betyr forskjellige ting for forskjellige folk. Jeg vil likevel prøve å komme frem til en definisjon av ordene.

Når jeg hører ordene som blir tematisert i dette innlegget, tenker jeg fort på økonomisk valgfrihet. Økonomisk valgfrihet er oppnådd når økonomien ikke lenger spiller en vesentlig rolle når du vurderer hva du skal ta for deg. F. eks hvor du skal jobbe, hva du skal spise, hva du skal kjøpe eller hvor du skal på ferie.

Mine tanker om en god privatøkonomi er sterkt knyttet opp mot F.I.R.E-konseptet. Dersom du ikke har hørt om F.I.R.E før, så står det for «Financially Independant Retired Early». Altså, en omtrentlig oversettelse til norsk kan være «Økonomisk Uavhengig, Førtidspensjonert».

De forskjellige stadiene av F.I.R.E

Disse punktene er inspirert av dette innlegget fra moneywise.com.

Stadium 0 – Økonomisk Avhengig

Dette stadiet blir vi alle født inn i, uansett bakgrunn. I dette stadiet er man ikke bare avhengig av en jobb, men også av andre mennesker (familie, venner, forbrukslån) for å dekke sine utgifter og kostnader. Fra fødselen av må dine foreldre eller foresatte støtte deg økonomisk for at du skal dekke dine grunnleggende behov. Dersom du er voksen og tar opp forbrukslån, eller lar rentene gå på f. eks kredittkort eller en klarna-faktura, er du i dette stadiet.

Stadium 1 – Økonomisk Soliditet

Det er mange som lever i dette stadiet, noe som i og for seg er en god ting. Nå klarer du selv å dekke dine egne kostnader og utgifter, og klarer også å spare litt her og der. Dette er det stadiet der du bygger opp din bufferkonto, og fyller opp BSU-kontoen. Du når dette stadiet, fra stadium 0, ved å øke inntektene dine, senke kostnader og utgifter, helst begge. Man kan være i dette stadiet med usikret gjeld, men bare om du klarer å forholde deg til nedbetalingsplanen.

Stadium 2 – Økonomisk Stabilitet

I dette stadiet er du trolig ferdig med å nedbetale usikret gjeld, og bufferkontoen din er ferdig fylt opp. Du sparer mer enn du gjorde i det forrige stadiet, og har nå også begynt å investere pengene du har til overs, kanskje aller helst i indeksfond. Dette stadiet handler om å øke din økonomiske trygghet, og markerer starten på din formuesøkning.

Stadium 3 – Gjeldsfrihet

Nei, i dette stadiet er du ikke helt gjeldfri, men du blir helt fri for høyrentelån som f. eks forbrukslån eller kredittkortgjeld. Du fortsetter med nedbetalingen av sikrede lån eller investeringslån, slik som studielån, boliglån og billån. Her øker din investering i aksjer, fond og/eller bolig (eller hva som helst annet), og du begynner å sikre din økonomiske fremtid. Her trenger du ikke lenger å bekymre deg så veldig for økonomien din, noe som gjør at mange stopper sin økonomiske drøm, eller sitt mål, her.

Stadium 4 – Økonomisk Sikkerhet

Dette er det stadiet der du kan begynne å snuse på økonomisk uavhengighet. Du har, over tid, investert pengene dine mot god avkastning, og kan nå dekke de faste utgiftene dine med avkastningen alene. Dvs. Avkastningen fra investeringene dine dekker alt du trenger for å leve, som bolig, strøm, forsikring, transport, mat, telefonkostnader mm. Du er et godt stykke fra økonomisk overflod, og du kan ikke slutte i jobben din, men investeringene dine fortsetter å vokse kontinuerlig, så du er der nok om ikke så lenge.

Stadium 5 – Økonomisk Uavhengighet

Så var du der, gratulerer! I dette stadiet dekker avkastningen din alle kostnader som er forbundet med livsstilen din, ikke bare det du må ha for å leve. Hvor mye penger du må ha for å nå dette stadiet er avhengig av hvor mye du trenger for å opprettholde din ønskede livsstil. Siden William Bengen kom opp med «The 4% Percent Rule» i 1994, har det vært vanlig å anta at du trygt kan ta ut 4% fra investeringsporteføljen din over en periode på 30 år. Hans utregninger viste egentlig at en årlig uttak på 4,5% var trygt, men mange bruker likevel 4%, da det er å anse som tryggere.

Forbes skriver at 4%-regelen er trygg, men ikke en garanti. Jeg skal nå forholde meg til et uttak på både 4% og 4,5%, for å se hvor mye du trenger å ha investert for å opprettholde din livsstil. Først må du finne det forbruket som er relevant når det kommer til din livsstil, og vi starter med et årlig forbruk (til alt vedrørende livsstil) på 500 000 kr. Så må vi finne ut hva 500 000 kroner er 4% av. For å gjøre 4% til 100% må vi gange 4 med 25 (eller 100/4=25). Da tar vi 500 000 og ganger det med 25, og får 12 500 000 kroner. Du må altså ha ganske mye investert for trygt å kunne ta ut 500 000 kroner i året. Hvis du får ned forbruket (til alt vedrørende livsstil) til 400 000 kroner i året, trenger du «bare» 10 000 000 kroner investert. Det er altså store forskjeller i hva du må ha investert, i forhold til hvor stort forbruk du ønsker å ha.

Dersom du anser det som trygt å ta ut 4,5%, må du gange summen med 22,22. Så 500 000 kroner, ganger 22,22 blir 11 110 000 kroner, mot 8 888 000 kroner dersom du bare trenger 400 000 kroner i året. Det kan altså være mer gunstig å senke forbruket enn å investere mer penger, dersom det er aktuelt for deg.

Stadium 6 – Økonomisk Overflod

Dette er egentlig bare bedring av økonomisk uavhengighet. Her har du nok penger investert til at avkastningen dekker alt du måtte tenke deg av forbruk. Altså, en lukrativ livsstil der du egentlig aldri trenger å bekymre deg for penger.

Oppsummering

Dette er altså de forskjellige stadiene mot økonomisk uavhengighet. Det er lett å glemme selve reisen når man leser gjennom stegene, og man glemmer dermed ofte alt man må ofre for å nå slike summer. Å bli økonomisk uavhengig er et resultat av mange aktive valg man tar, ofte hver eneste dag, disse valgene er egentlig det hele nettsiden min handler om, samt min Youtube-kanal, med samme navn. Nå skal jeg vise stegene som må tas for å oppnå økonomisk uavhengighet.

Stegene mot Økonomisk Uavhengighet

Det er mange momenter som spiller inn på veien mot økonomisk uavhengighet, til og med før det virkelige arbeidet starter.

Motivasjon og årsak

Hvorfor bli økonomisk uavhengig? Det er faktisk et ganske godt spørsmål, men igjen, hvorfor bli noe i det hele tatt? Det finnes mange grunner til at man ønsker å oppnå økonomisk uavhengighet, samt noen grunner til at man ikke ønsker det.

Hovedargumentet for mange er økonomisk trygghet, altså at man ikke skal trenge å bekymre seg for å kunne betale alle regninger, forsørge familien sin, gi barna sine det de trenger/ønsker. Noen ønsker nok også å oppnå den innflytelsen og statusen som penger kan gi, og mange har nok også et mål om å kunne slutte i jobben sin til fordel for å gjøre noe man vil, som å følge et mål eller en drøm. Jeg synes at man ikke skal betvile eller den årsak eller motivasjon som ligger til grunn for ønsket om økonomisk uavhengighet, da folk må få gjøre som dem vil.

Noen bøker som jeg anbefaler angående temaet:

• The 4-hour Work Week av Timothy Ferris.
  Boka handler om hvordan man kan unngå 9-5 (eller i Norge 8-4) tilværelsen, og jobbe fra hvor som helst på nettet. Boken anbefales av mange, og regnes av mange som en av de fremste bøkene på temaet.
• Rich Dad Poor Dad av Robert Kiyosaki
  Boka skildrer hvordan Roberts egen far (Poor dad) og en venns far (Rich dad) formet Roberts tanker og følelser rundt penger. Boka tar for seg at du ikke trenger å ha en høy lønn for å bygge rikdom, samt hvordan man får pengene til å jobbe for seg.
• Think and Grow Rich av Napoleon Hill
  Boka tar ikke bare for seg økonomiske mål og drømmer, men hvordan man oppnår forbedring i de områdene av livet man ønsker å fokusere på. Boka er å regne som en selvhjelpsbok, uten at dette er noe negativt.
  

Bevisstgjøring og kunnskap

Du hadde kanskje en årsak for å bli økonomisk uavhengig, og etter å ha lest noen bøker og sett noen videoer er du også motivert, la oss nå si det i alle fall. Videre er det noen ting som må ligge til grunn før du starter selve arbeidet. Først må du jo vite hva du skal gjøre. Først må du bli bevisst ditt eget forbruk.

Regnskap og budsjett

Noen banker har allerede et system som samler kjøpene dine i forskjellige kategorier for deg, jeg anbefaler likevel å gjøre dette selv. Når du fører det inn selv blir du ekstra bevisst dine egne kjøpsvaner. Når du går gjennom forbruket ditt kan det også hende at du finner autotrekk som du ikke var klar over, som du da kan fjerne for å spare mer.

Du burde også innhente informasjon om hvordan du sparer penger (sparetips). Da kan du lese dette innlegget (av meg) der jeg går gjennom sparetips som virker.

Du burde også vurdere å innhente informasjon om hvordan man tjener penger på nett. Da kan du lese dette innlegget (også av meg) der jeg går gjennom hvordan tjene penger på nett.

Prioriter hva du skal betale for

Nå er du mer bevisst ditt eget forbruk. Det neste du kan gjøre er å bestemme deg for hvor du ønsker å kutte forbruket. Kanskje fant du noe som koster en del, samtidig som at du ikke trenger det? Økonomisk uavhengighet handler like mye om å kutte kostnader som å tjene penger, så velg bort alt som ikke tilfører livet ditt nevneverdig verdi.

Betal ned dyr gjeld

Dersom du har det da, dette gjelder ikke alle. Dersom du har gjeld med høy rente (over ca. 5%) burde du nedbetale det før/samtidig som du fyller opp bufferkontoen. Gjeld med høy rente, og høyt startbeløp, vokser veldig fort. Dersom du bestemmer deg for å fylle opp en bufferkonto før du nedbetaler dyr gjeld så kan rentene allerede ha løpt så fort at det kan være vanskelig å komme tilbake fra det.

Fyll opp bufferkontoen

Dette punktet er for mange veldig åpenbart, men la meg likevel forklare hvorfor man skal ha bufferkontoen sin ferdigstilt før man investerer penger.

Bufferkontoen er å regne som et «emergency fund», altså «krisepenger». Det er penger som du skal ha til rådighet når du plutselig trenger dem. Dersom du har pengene i fond eller aksjer kan det for det første ta litt tid å få dem, og for det andre kan det være at du må selge deg ut på et ugunstig tidspunkt. Det er da bedre å ha pengene på høyrentekonto. Her kan du lese om hvor jeg har plassert min bufferkonto.

Invester, invester, invester. Hold, hold, hold.

Nå er det på tide å investere. Her er det viktig at du ikke «legger alle eggene i én kurv». Diversifiser porteføljen din! Kjøp fond fremfor enkeltaksjer, slik at pengene dine ikke bare er eksponert for ett firma. I tillegg kan det være lurt å investere i noe helt annet, slik som utleiebolig. Jo bredere du investerer, jo mindre er sjansen for at alle dine investeringer går tapt ved fall/krasj.

I tillegg er det lurt ikke å prøve å «time» markedet, da det historisk sett har lønt seg å holde fond over tid. Husk, «time in the market beats timing the market».

Nå bestemmer du hva som skjer!

Nå er det helt opp til deg hvordan ting skal skje videre. Du kan velge å bare fortsette investeringen for å bygge den opp. Du kan slutte på jobben og begynne med noe annet som betaler mindre (og bruke investeringene dine løpende). Du kan ta ut alt og dra på ferie og bare gi f.. i økonomisk uavhengighet. Det er helt opp til deg, og det er det som er så fint.

Takk for at du leste dette innlegget! Ha en fortsatt fin dag, og lykke til med sparingen!

Mvh.
Altomsparing.no

Dette innlegget vil handle om hvordan kredittscore fungerer i Norge, samt hvordan man kan øke kredittscoren sin.

Forresten! Legg igjen en kommentar på dette innlegget og fortell meg om hva du ønsker at jeg skal skrive om, eller om du bare lurer på noe. Også gjerne om det er noe jeg kan gjøre bedre, feedback er alltid bra!

Men så til selve temaet.

Hva er en kredittscore?

I Norge, samt i mange andre land, benytter banker og andre långivere et kredittscore-system når de skal bestemme seg for om du får lån eller ikke. En kredittscore-skala kan f. eks være mellom 1 og 100 eller 1 og 1000, avhengig av hvilken skala du bruker.

Kredittscoren sier noe om hvor risikabelt det er å låne ut penger til deg, altså hvor sikker du er som låntaker. En høy kredittscore tilsier ofte at det er liten risiko forbundet med å gi deg et lån, mens det motsatte kan sies dersom scoren er lav.

Hvordan regnes kredittscore i Norge?

Når kredittvurderingsselskapene skal finne ut av kredittscoren din, er det flere momenter som spiller inn. Forksjellige kredittvurderingsselskaper kan bruke forskjellige kriterier, men noen fellestrekk er vanlig. Spesielt er utdanning, alder, lønn, kreditthistorie og eiendeler kriterier som går igjen.

I hvilken grad de forskjellige kriteriene spiller inn varierer likevel fra selskap til selskap.

Dersom du har høy lønn, høy utdanning, ikke er ung, har god kreditthistorie (ingen betalingsanmerkninger eller inkassovarsler) og har god egenkapital, så vil kredittscoren bli høy. Det motsatte gjelder selvfølgelig hvis man snur om på de nevnte kriteriene.

Hvilke fordeler kan du få med høy kredittscore?

Kredittscoren sier bestemmer ikke bare om hvorvidt du får lån eller ikke, den kan også åpne opp for at du får rentefordeler på f. eks boliglån.

I dag har jeg rundt 2% effektiv rente på mitt boliglån. Dette skyldes at vi så vidt var innenfor minstekravet for lønn, og at vi trengte kausjonister for ca. 100 000 av lånet. Dette er ikke en spesielt god rente i dag, spesielt med tanke på at jeg har en rimelig god kredittscore. Kredittscoren min fant jeg på defero.no, og den viste seg å være en plass mellom 850 og 900 (vil ikke legge ut det nøyaktige tallet mitt).

Defero.no (som jeg ikke er i samarbeid med) opplyser meg om at jeg kvalifiserer til et lån hos Nordea, som gir en nominell rente på 1,4%. Denne forskjellen alene kunne spart meg for 1000 kroner i måneden, så det er absolutt penger å spare her. Jeg vil komme med en oppdatering etter at jeg eventuelt har byttet bank, for å vise hvordan det gikk.

Kredittscoren kan ellers brukes når man skal reforhandle alle typer lån, som f. eks billån eller forbrukslån (som jeg ikke skal ha uansett).

Hvordan øke kredittscore i Norge?

Det finnes flere måter å øke kredittscoren sin på, her følger de vanligste.

1. Øk din egenkapital
   Når du sparer opp penger, ser kredittvurderingsselskapene dette som en økt sikkerhet. Økt sikkerhet gir økt kredittscore.
2. Betal ned gjeld
   Når du betaler ned gjelden din, øker betalingsevnen din over tid. Økt betalingsevne gir økt kredittscore.
3. Unngå/betal bort betalingsanmerkninger eller inkassokrav.
   Når man ikke lenger har betalingsanmerkninger, eller løpende inkassokrav, bygger man en god kreditthistorie. En god kreditthistorie gir økt kredittscore.
4. Bli eldre
   Her er du heldig! De aller fleste av oss blir eldre for hver dag som går. Økt alder gir også økt kredittscore.
   

Da har du fått en raskt innføring i hvordan kredittscore fungerer i Norge. Dersom du har tilbakemelding, spørsmål eller ønsker for hva jeg skal skrive om senere, hadde jeg satt pris på om du la igjen en kommentar i kommentarfeltet.

Jeg skrev nylig et innlegg om «sparetips som virker», der jeg samlet veldig mange sparetips i ett innlegg. Det kan du lese her.

Takk for at du leste innlegget, ses neste gang.

Mvh.

Altomsparing.no

Kan man i det hele tatt klare seg på stipend og maksimalt lån? Mange studenter sliter med å få endene til å møtes, og 3 av 10 studenter mener at stram økonomi går ut over karakterene. Nå har de fleste av oss, inkludert meg selv, fått storstipendet for høsten 2020. Hva studentene bruker storstipendet på er forskjellig, mine gikk rett inn på høyrentekontoen min (som også er min bufferkonto). Link til innlegget om hvor jeg har bufferkontoen min kan du se nederst i dette innlegget.

Innlegget inneholder:
– Hvor mye lånekassen utbetaler i stipend og maksimalt lån.
– Reglene for omgjøring av stipend til lån.
– Hvor mye av lånet som kan omgjøres til stipend.
– Hvor mye av stipendet jeg planlegger å spare.
– Hvordan jeg skal klare det.
– Hvor jeg skal plassere pengene.

Hvor mye får man fra Lånekassen dersom man har stipend og maksimalt lån?

Basisstøtten fra Lånekassen i studieåret 2020-2021 er totalt 123 519 kr. Dette er det totale beløpet du får, beløpet blir fordelt på 11 måneder, med storstipend i starten av hvert semester. Dette er de gjeldende utbetalingsplanene for mine semester i nevnte periode:

Totalt blir altså den sammenlagte totalsummen av studiestøtten min, i studieåret 2020-2021, 123 518,92 kr. Hver krone av støtten er i all hovedsak et lån, som du og jeg må betale tilbake over tid. Heldigvis kan totalt 40% av lånet omgjøres til stipend. 25% omgjøring for å bestå alle fagene. Ytterligere 15% for å bestå en grad.

Reglene for omgjøring av lån til stipend.

På Lanekassen.no kan du finne, det til envher tids gjeldende, reglementet for omgjøring av lånet til stipend. I 2020 er reglene som følger:

25% omgjøringslån etter godkjente studiepoeng;
1. Du må være borteboer, etter Lånekassens definisjon.
2. Du må ha inntekt, formue og trygdeinntekter under grensene som er satt av Lånekassen. Grensene er per i dag;
Inntekt; 188 509 kr, omgjøringen vil reduseres dersom du tjener mer enn dette.
Formue; 428 861 kr i egen formue som enslig søker. 823 663 kr i total formue for deg og ektefelle/samboer med felles barn.
Trygdeinntekt; Denne var litt verre. For foreldrepenger, sykepenger, dagpenger under arbeidsledighet, adopsjonspenger og barnepensjon gjelder samme grense som vanlig inntekt, 188 509 kr.
For overgansstønad, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, etterlattepensjon, alderspensjon, introduksjonsstønad og kvalifiseringsstønad er grensen 100 863 kr.
Kontantstøtte, barnetrygd, skattefrie attføringsstønader, engangsstønad ved adopsjon, engangsstønad ved fødsel, gravferdsstønad, grunn- og hjelpestønad, menerstatning ved yrkesskade, stønad til barnetilsyn, stønad ved helsetjenester, utdanningsstønad, tiltakspenger og andre skattefrie ytelser er unntatt begrensningssummene, og vil ikke gjøre utslag på omgjøring av lån til stipend.
3. Du må bestå studiepoengene, som støtten din er knyttet opp mot, underveis.

15% gradsomgjøringslån etter godkjent grad;
Du må bestå den graden studiestøtten din er knyttet opp mot. Studiene praktisk-pedagogisk utdanning, videreutdanning for sykepleiere, anesti-, barne-, intensiv-, operasjons-, og kreftsykepleierutdanning gir også grunnlag for gradsomgjøringslån, selv om de ikke gir gradene;

Hvor mye av studielånet kan gjøres om til stipend?

Det er altså totalt 40% av basislånet som kan gjøres om til stipend. 25% ved godkjenning av studiepoengene, samt 15% ekstra når du oppnår graden du studerer mot.

Mitt basislån er, som sagt, 123 518,92 kr. Vi finner 40%, 123519*0,40=49407. Dersom jeg er innenfor på alle punkter i forrige avsnitt, vil 49 407 kr bli om til stipend. Da står jeg igjen med 74 112 kr i lån, selv om jeg har fått utbetalt 123 519 kr.

Hvor mye skal jeg spare, med stipend og maksimalt lån?

Nå i august fikk jeg 22 458 kr. Totalt i August satte jeg av 23 103 kr til sparing. Jeg satte altså av mer enn jeg fikk. Det er selvfølgelig på grunn av annen inntekt, men også på grunn av oversikt over forbruk, samt et ønske om å spare mest mulig.

Det beste med å sette av hele stipendet (lånet), er at av de 22.458 kronene så må jeg bare tilbakebetale 13.475 av dem. Det er 8.983 kroner spart/tjent.

Mitt sparemål som student, er å spare den delen av lånet som ikke blir om til stipend. Så i september vil jeg spare 5.053 kroner av det totale 8.422 kronene jeg får utbetalt.

Totalt for hele studieåret skal jeg altså spare minst 74.112 kr. Det er det underliggende målet, selv om jeg ønsker å spare mer dersom jeg får muligheten.

Hvordan jeg skal spare det.

Det første steget innen sparing må være å finne ut hva du bruker/skal bruke av inntekten din. Mitt forbruk er 9334,-, der ca 6500,- er direkte knyttet opp mot bolig (nedbetaling av boliglån mm.)

Siden jeg bruker 9334,-, og kan bruke 3369,- av stipendet mitt, må jeg ha en ekstrainntekt på 5965,-. Det har jeg i dag, ved siden av studiet. Jeg må jobbe to vakter i uka for å ha råd til det, to dager er det jeg har på kontrakt per i dag.

Hvor jeg skal plassere pengene fra lånekassen

Som jeg skrev i dette innlegget, benytter jeg meg av Nordax Bank AB når det kommer til min bufferkonto. Der har jeg i dag en rente på 2,3%, som går ned til 1,9% ca. i midten av september. På bufferkonto skal jeg sette av mellom 55.000kr og 75.000 kr

Resten av sparepengene skal settes på fond, hvilke fond dette blir vil jeg komme tilbake til når det blir aktuelt.

Utbetalingsplanene fra Lånekassen

Under dette punktet vil jeg publisere utbetalingsplanene fra lånekassen, når de blir tilgjengelige fra Lånekassen.no.

Utbetalingsplanen fra Lånekassen våren 2021:

Jeg setter stor pris på at du leste hele dette innlegget, tusen takk! Mer om meg kan du lese her.

Mvh.
Altomsparing.no

Bedre rente? «Ja takk!» Lokalbank som gir tilbake til lag og foreninger i lokalmiljøet? «Ja takk… Eller?»

P.S. Denne artikkelen vil ikke ta for seg BSU-konto.
Praktisk eksempel kommer lenger ned i innlegget.

Heisann, velkommen til det aller første innlegget på «Altomsparing.no»!
Du kan lese mer om meg her.
P.S. Denne artikkelen vil ikke ta for seg BSU-konto.

I løpet av de siste månedene har mediene gitt mye oppmerksomhet til bankens renter. Det gjelder primært boliglånsrenten, som virtuelt sett er på sitt aller laveste noen gang. Likevel er det ikke bare fryd og gammen, da sparerenten dessverre også kryper sakte mot nullen. Når det er sagt, er det verdt det å bytte bank for å få bedre rente på sparekontoen?

Hvem har den beste renten akkurat nå?

Først og fremst, hos hvilken bank finner vi den beste sparerenten? Dette er det heldigvis ikke veldig vanskelig å finne ut. Kanskje den beste måten å finne den beste sparerenten på, er å bruke Finanssans.
De opplyser at Nordax Bank AB har den beste sparerenten pr. i dag på hele 2,3% effektiv rente på høyrentekontoen. Svea Finans AB vil ta over ledertrøya fra 24/8-20, med sine 2,1%, da Nordax Bank AB går ned til 2,05%.

Så, kort svart, Nordax Bank AB og Svea Finans AB har de beste sparerentene pr. dags dato. Så til det andre spørsmålet, er det egentlig noe å spare på å bytte bank?

La oss se på mitt eksempel. Som du kanskje har lest i «Om meg», har jeg nettopp kjøpt min første bolig sammen med min samboer. I tillegg starter jeg som fulltidsstudent nå fra august av. Boligkjøper gjør at jeg må starte byggingen av en bufferkonto på nytt. Nå i juli satte jeg inn litt i overkant av 21 000 kroner på sparekonto. Disse skal etter planen bare stå på kontoen som ekstra sikkerhet.

Praktisk eksempel av forskjellene ved dårligere og bedre rente

Personlig benytter jeg meg av Nordax Bank AB for min bufferkonto, da det var de som hadde høyest rente i det øyeblikket da jeg hadde en del penger å sette av. Den utløsende faktoren til at jeg flyttet sparekontoen til annen bank var likevel ikke at Nordax hadde så høy rente, men at hovedbanken min valgte å sette renten ned til triste 0,05%.

Planen min er å totalt sette av 55 000 kroner på bufferkontoen, for så å la pengene stå og forrente seg til, gud forby, jeg virkelig trenger dem. Basert på ovennevnte opplysninger, la oss se på forskjellen over varierende tidsperioder.

5 år:
Nordax;
55 000 kr. Innskudd, med en rente på 2,05% over 5 år= 55 000*1,0205^5= 60 873 kr i total saldo.
Tidligere bank;
55 000 kr. Innskudd, med en rente på 0,05% over 5 år= 55 000*1,0005^5= 55 137 kr i total saldo.

Forskjell i total saldo etter 5= 5736 kr.

10 år:
Nordax;
55 000 kr. Innskudd, med en rente på 2,05% over 10 år= 55 000*1,0205^10= 67 374 kr i total saldo.
Tidligere bank;
55 000 kr. Innskudd, med en rente på 0,05% over 10 år= 55 000*1,0005^10= 55 275 kr i total saldo.

Forskjell i total saldo etter 10 år= 12 099 kr.

30 år:
Nordax;
55 000 kr. Innskudd, med en rente på 2,05% over 30 år= 55 000*1,0205^30= 101 100 kr i total saldo. (Vokst med 83,8% totalt).
Tidligere bank;
55 000 kr. Innskudd, med en rente på 0,05% over 30 år= 55 000*1,0005^30= 55 831 kr i total saldo. (Vokst med 1,5% totalt).

Forskjell i total saldo etter 30 år= 45 269 kr.

Bedre rente eller dårligere rente, konklusjon av praktisk eksempel

Her kommer det frem at etter 30 år ville pengene i Nordax Bank AB vokst med 46 100 kr, mens pengene i min tidligere bank ville vokst med 831 kr. Mange skjønner kanskje at dette er på grunn av renters-renteeffekten, men det lønner seg likevel i ny og ne å se hvor stor forskjellene kan bli selv med så lave innskudd. Forskjellene på bedre rente og dårligere rente, eller høy rente og lav rente som det også kalles, kommer altså ikke frem før etter en lengre periode.

Ovennevnte konklusjon er altså årsaken til at jeg flyttet bufferkontoen min over Nordax Bank AB. Etter 24/8-20 vil det muligens lønne seg å flytte pengene over til Svea Finans AB, da man der vil tjene ca. en ekstra 1000-lapp etter 30 år forrenting.

Er det verdt en bedre rente?

Så til det siste spørsmålet, er renten verdt det? Det må du nesten svare på selv, men for min del… Ja! Pengene skal jo i utgangspunktet ikke brukes før ved krise, så sjansen for at mesteparten av pengene får stå der er jo ganske stor. Banken støtter jo lokale lag og foreninger med penger du har innbetalt til dem, så hvorfor ikke heller donere til laget eller foreningen direkte selv?

Den økonomiske vinningen av dette innlegget/sparetipset er heldigvis målbart. Vi har spart 45 269 kr over 30 år, så månedlig blir det: 45 269/30/12= 145 kr. Det høres kanskje ikke like mye ut som sluttsummen, men penger er det uansett.

Innlegget er ikke ment som noen som helst form for reklame for Nordax Bank AB, de ble bare brukt fordi de lå øverst på Finanssans.no, samt fordi jeg selv benytter de pr. i dag.
Ingen av innleggene på denne nettsiden er ment som økonomiske råd, lesere oppfordres til selv å vurdere relevant informasjon før man aksjonerer på andres sparetips.

Edit! Enda en endring i rentesats fra Nordax.

Unnskyld! Tror jeg jinxet renten.. Seriøst samme dag som jeg publiserte denne artikkelen, kom Nordax ut med melding om renteendring. Det kom da frem at Nordax Bank AB endrer renten til 1,90% fra 16. September.

Den praktiske forskjellen for meg som kunde er at nå ville forskjellen på min gamle konto og min nye kontoen i Nordax vært 40 905,-. Forskjellen på Nordax og Svea ville vært:
Nordax etter 55 000 kr i innskudd forrentet over 30; 96 736 kr. (1,9% rente)
Svea etter 55 000 kr i innskudd forrentet over 30 år; 102 597 kr. (2,1% rente)

Forskjell= 5861 kr.

Denne forskjellen forutsetter selvfølgelig at rentene holder seg som de er i dag. Sjansen for at dette holder seg er relativt liten, men jeg har ikke sett noen offentlig beskjed om at Svea skal sette ned renten.

Et tema du vil jeg skal ta opp? Noe som manglet i dette innlegget? Har du egne sparetips? Ta henvendelsene i kommentarfeltet, eller send dem på e-post: svar@altomsparing.no.

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese, og håper du kommer tilbake.

Mvh.
Altomsparing.no