Vi vil alle ha det, men de fleste vil aldri lykkes. Hva er, og hvordan skal man oppnå, økonomisk uavhengighet? De spørsmålene, i tillegg til stegene som fører til økonomisk uavhengighet, vil jeg utforske i dette innlegget.

Hva er Økonomisk Uavhengighet?

Uttrykket kan absolutt defineres på forskjellige måter, da det betyr forskjellige ting for forskjellige folk. Jeg vil likevel prøve å komme frem til en definisjon av ordene.

Når jeg hører ordene som blir tematisert i dette innlegget, tenker jeg fort på økonomisk valgfrihet. Økonomisk valgfrihet er oppnådd når økonomien ikke lenger spiller en vesentlig rolle når du vurderer hva du skal ta for deg. F. eks hvor du skal jobbe, hva du skal spise, hva du skal kjøpe eller hvor du skal på ferie.

Mine tanker om en god privatøkonomi er sterkt knyttet opp mot F.I.R.E-konseptet. Dersom du ikke har hørt om F.I.R.E før, så står det for «Financially Independant Retired Early». Altså, en omtrentlig oversettelse til norsk kan være «Økonomisk Uavhengig, Førtidspensjonert».

De forskjellige stadiene av F.I.R.E

Disse punktene er inspirert av dette innlegget fra moneywise.com.

Stadium 0 – Økonomisk Avhengig

Dette stadiet blir vi alle født inn i, uansett bakgrunn. I dette stadiet er man ikke bare avhengig av en jobb, men også av andre mennesker (familie, venner, forbrukslån) for å dekke sine utgifter og kostnader. Fra fødselen av må dine foreldre eller foresatte støtte deg økonomisk for at du skal dekke dine grunnleggende behov. Dersom du er voksen og tar opp forbrukslån, eller lar rentene gå på f. eks kredittkort eller en klarna-faktura, er du i dette stadiet.

Stadium 1 – Økonomisk Soliditet

Det er mange som lever i dette stadiet, noe som i og for seg er en god ting. Nå klarer du selv å dekke dine egne kostnader og utgifter, og klarer også å spare litt her og der. Dette er det stadiet der du bygger opp din bufferkonto, og fyller opp BSU-kontoen. Du når dette stadiet, fra stadium 0, ved å øke inntektene dine, senke kostnader og utgifter, helst begge. Man kan være i dette stadiet med usikret gjeld, men bare om du klarer å forholde deg til nedbetalingsplanen.

Stadium 2 – Økonomisk Stabilitet

I dette stadiet er du trolig ferdig med å nedbetale usikret gjeld, og bufferkontoen din er ferdig fylt opp. Du sparer mer enn du gjorde i det forrige stadiet, og har nå også begynt å investere pengene du har til overs, kanskje aller helst i indeksfond. Dette stadiet handler om å øke din økonomiske trygghet, og markerer starten på din formuesøkning.

Stadium 3 – Gjeldsfrihet

Nei, i dette stadiet er du ikke helt gjeldfri, men du blir helt fri for høyrentelån som f. eks forbrukslån eller kredittkortgjeld. Du fortsetter med nedbetalingen av sikrede lån eller investeringslån, slik som studielån, boliglån og billån. Her øker din investering i aksjer, fond og/eller bolig (eller hva som helst annet), og du begynner å sikre din økonomiske fremtid. Her trenger du ikke lenger å bekymre deg så veldig for økonomien din, noe som gjør at mange stopper sin økonomiske drøm, eller sitt mål, her.

Stadium 4 – Økonomisk Sikkerhet

Dette er det stadiet der du kan begynne å snuse på økonomisk uavhengighet. Du har, over tid, investert pengene dine mot god avkastning, og kan nå dekke de faste utgiftene dine med avkastningen alene. Dvs. Avkastningen fra investeringene dine dekker alt du trenger for å leve, som bolig, strøm, forsikring, transport, mat, telefonkostnader mm. Du er et godt stykke fra økonomisk overflod, og du kan ikke slutte i jobben din, men investeringene dine fortsetter å vokse kontinuerlig, så du er der nok om ikke så lenge.

Stadium 5 – Økonomisk Uavhengighet

Så var du der, gratulerer! I dette stadiet dekker avkastningen din alle kostnader som er forbundet med livsstilen din, ikke bare det du må ha for å leve. Hvor mye penger du må ha for å nå dette stadiet er avhengig av hvor mye du trenger for å opprettholde din ønskede livsstil. Siden William Bengen kom opp med «The 4% Percent Rule» i 1994, har det vært vanlig å anta at du trygt kan ta ut 4% fra investeringsporteføljen din over en periode på 30 år. Hans utregninger viste egentlig at en årlig uttak på 4,5% var trygt, men mange bruker likevel 4%, da det er å anse som tryggere.

Forbes skriver at 4%-regelen er trygg, men ikke en garanti. Jeg skal nå forholde meg til et uttak på både 4% og 4,5%, for å se hvor mye du trenger å ha investert for å opprettholde din livsstil. Først må du finne det forbruket som er relevant når det kommer til din livsstil, og vi starter med et årlig forbruk (til alt vedrørende livsstil) på 500 000 kr. Så må vi finne ut hva 500 000 kroner er 4% av. For å gjøre 4% til 100% må vi gange 4 med 25 (eller 100/4=25). Da tar vi 500 000 og ganger det med 25, og får 12 500 000 kroner. Du må altså ha ganske mye investert for trygt å kunne ta ut 500 000 kroner i året. Hvis du får ned forbruket (til alt vedrørende livsstil) til 400 000 kroner i året, trenger du «bare» 10 000 000 kroner investert. Det er altså store forskjeller i hva du må ha investert, i forhold til hvor stort forbruk du ønsker å ha.

Dersom du anser det som trygt å ta ut 4,5%, må du gange summen med 22,22. Så 500 000 kroner, ganger 22,22 blir 11 110 000 kroner, mot 8 888 000 kroner dersom du bare trenger 400 000 kroner i året. Det kan altså være mer gunstig å senke forbruket enn å investere mer penger, dersom det er aktuelt for deg.

Stadium 6 – Økonomisk Overflod

Dette er egentlig bare bedring av økonomisk uavhengighet. Her har du nok penger investert til at avkastningen dekker alt du måtte tenke deg av forbruk. Altså, en lukrativ livsstil der du egentlig aldri trenger å bekymre deg for penger.

Oppsummering

Dette er altså de forskjellige stadiene mot økonomisk uavhengighet. Det er lett å glemme selve reisen når man leser gjennom stegene, og man glemmer dermed ofte alt man må ofre for å nå slike summer. Å bli økonomisk uavhengig er et resultat av mange aktive valg man tar, ofte hver eneste dag, disse valgene er egentlig det hele nettsiden min handler om, samt min Youtube-kanal, med samme navn. Nå skal jeg vise stegene som må tas for å oppnå økonomisk uavhengighet.

Stegene mot Økonomisk Uavhengighet

Det er mange momenter som spiller inn på veien mot økonomisk uavhengighet, til og med før det virkelige arbeidet starter.

Motivasjon og årsak

Hvorfor bli økonomisk uavhengig? Det er faktisk et ganske godt spørsmål, men igjen, hvorfor bli noe i det hele tatt? Det finnes mange grunner til at man ønsker å oppnå økonomisk uavhengighet, samt noen grunner til at man ikke ønsker det.

Hovedargumentet for mange er økonomisk trygghet, altså at man ikke skal trenge å bekymre seg for å kunne betale alle regninger, forsørge familien sin, gi barna sine det de trenger/ønsker. Noen ønsker nok også å oppnå den innflytelsen og statusen som penger kan gi, og mange har nok også et mål om å kunne slutte i jobben sin til fordel for å gjøre noe man vil, som å følge et mål eller en drøm. Jeg synes at man ikke skal betvile eller den årsak eller motivasjon som ligger til grunn for ønsket om økonomisk uavhengighet, da folk må få gjøre som dem vil.

Noen bøker som jeg anbefaler angående temaet:

• The 4-hour Work Week av Timothy Ferris.
  Boka handler om hvordan man kan unngå 9-5 (eller i Norge 8-4) tilværelsen, og jobbe fra hvor som helst på nettet. Boken anbefales av mange, og regnes av mange som en av de fremste bøkene på temaet.
• Rich Dad Poor Dad av Robert Kiyosaki
  Boka skildrer hvordan Roberts egen far (Poor dad) og en venns far (Rich dad) formet Roberts tanker og følelser rundt penger. Boka tar for seg at du ikke trenger å ha en høy lønn for å bygge rikdom, samt hvordan man får pengene til å jobbe for seg.
• Think and Grow Rich av Napoleon Hill
  Boka tar ikke bare for seg økonomiske mål og drømmer, men hvordan man oppnår forbedring i de områdene av livet man ønsker å fokusere på. Boka er å regne som en selvhjelpsbok, uten at dette er noe negativt.
  

Bevisstgjøring og kunnskap

Du hadde kanskje en årsak for å bli økonomisk uavhengig, og etter å ha lest noen bøker og sett noen videoer er du også motivert, la oss nå si det i alle fall. Videre er det noen ting som må ligge til grunn før du starter selve arbeidet. Først må du jo vite hva du skal gjøre. Først må du bli bevisst ditt eget forbruk.

Regnskap og budsjett

Noen banker har allerede et system som samler kjøpene dine i forskjellige kategorier for deg, jeg anbefaler likevel å gjøre dette selv. Når du fører det inn selv blir du ekstra bevisst dine egne kjøpsvaner. Når du går gjennom forbruket ditt kan det også hende at du finner autotrekk som du ikke var klar over, som du da kan fjerne for å spare mer.

Du burde også innhente informasjon om hvordan du sparer penger (sparetips). Da kan du lese dette innlegget (av meg) der jeg går gjennom sparetips som virker.

Du burde også vurdere å innhente informasjon om hvordan man tjener penger på nett. Da kan du lese dette innlegget (også av meg) der jeg går gjennom hvordan tjene penger på nett.

Prioriter hva du skal betale for

Nå er du mer bevisst ditt eget forbruk. Det neste du kan gjøre er å bestemme deg for hvor du ønsker å kutte forbruket. Kanskje fant du noe som koster en del, samtidig som at du ikke trenger det? Økonomisk uavhengighet handler like mye om å kutte kostnader som å tjene penger, så velg bort alt som ikke tilfører livet ditt nevneverdig verdi.

Betal ned dyr gjeld

Dersom du har det da, dette gjelder ikke alle. Dersom du har gjeld med høy rente (over ca. 5%) burde du nedbetale det før/samtidig som du fyller opp bufferkontoen. Gjeld med høy rente, og høyt startbeløp, vokser veldig fort. Dersom du bestemmer deg for å fylle opp en bufferkonto før du nedbetaler dyr gjeld så kan rentene allerede ha løpt så fort at det kan være vanskelig å komme tilbake fra det.

Fyll opp bufferkontoen

Dette punktet er for mange veldig åpenbart, men la meg likevel forklare hvorfor man skal ha bufferkontoen sin ferdigstilt før man investerer penger.

Bufferkontoen er å regne som et «emergency fund», altså «krisepenger». Det er penger som du skal ha til rådighet når du plutselig trenger dem. Dersom du har pengene i fond eller aksjer kan det for det første ta litt tid å få dem, og for det andre kan det være at du må selge deg ut på et ugunstig tidspunkt. Det er da bedre å ha pengene på høyrentekonto. Her kan du lese om hvor jeg har plassert min bufferkonto.

Invester, invester, invester. Hold, hold, hold.

Nå er det på tide å investere. Her er det viktig at du ikke «legger alle eggene i én kurv». Diversifiser porteføljen din! Kjøp fond fremfor enkeltaksjer, slik at pengene dine ikke bare er eksponert for ett firma. I tillegg kan det være lurt å investere i noe helt annet, slik som utleiebolig. Jo bredere du investerer, jo mindre er sjansen for at alle dine investeringer går tapt ved fall/krasj.

I tillegg er det lurt ikke å prøve å «time» markedet, da det historisk sett har lønt seg å holde fond over tid. Husk, «time in the market beats timing the market».

Nå bestemmer du hva som skjer!

Nå er det helt opp til deg hvordan ting skal skje videre. Du kan velge å bare fortsette investeringen for å bygge den opp. Du kan slutte på jobben og begynne med noe annet som betaler mindre (og bruke investeringene dine løpende). Du kan ta ut alt og dra på ferie og bare gi f.. i økonomisk uavhengighet. Det er helt opp til deg, og det er det som er så fint.

Takk for at du leste dette innlegget! Ha en fortsatt fin dag, og lykke til med sparingen!

Mvh.
Altomsparing.no

Så, du ønsker å tjene penger på nett? Det er faktisk ikke så vanskelig som man skulle tro. Enten du ønsker å litt ekstra inntekt, eller ønsker å ha en karriere på nett, finner du her tipsene som hjelper deg på veien.

Obs. Innlegget inneholder vervelenker, med fordeler for både deg og meg. Vervelenkene er merket med «(Vervelenke)», med en forklaring av hva lenken gjør.

I dette innlegget skal jeg gå gjennom:
– Hvor mye man kan tjene på nett
– De forskjellige metodene
– Tips for de som ønsker litt ekstra inntekt
– Tips til de som vil gjøre karriere på nett
– Hvor mye det er realistisk å tjene på nett

Hvor mye kan du tjene på nett?

Dette kommer an på hvor mye tid/penger du ønsker å investere mot inntjeningen. Noen metoder lar deg tjene noen hundre kroner i måneden, mens andre kan gi en lukrativ karriere på nett.

Obs. En investering av tid eller penger er en absolutt nødvendighet når man skal tjene penger, og det å tjene penger på nett er intet unntak.

Jeg tjener selv penger på nettet, da jeg svarer på betalte spørreundersøkelser. Disse betaler via Paypal, og gir meg litt ekstra inntekt, som jeg selvfølgelig investerer.

De forskjellige metodene for å tjene penger på nett

Betalte spørreundersøkelser på nett

Som nevnt så har jeg lenge benyttet med av betalte spørreundersøkelser for å tjene litt ekstra. Pengene fra disse undersøkelsene investerer jeg i min IPS (Pensjonskonto), fordi jeg ønsker å se hva dette kan bli til over tid. Per nå har jeg 3000 kroner på den kontoen, selv om jeg har satt inn langt mindre (god avkastning).

Det finnes flere aktører som leverer denne tjenesten, sånn som meningstorget, Ipsos I-say, Yougov mm.

Den aktøren jeg bruker mest er Ipsos I-say, da de noen ganger tilbyr morsomme konkurranser. Jeg vant selv en slik konkurranse tidligere, og fikk tilgang til et gavekort på 10 000 kroner. Konkurransen gikk ut på at jeg skulle registrere hva jeg spiste til middag i løpet av en uke, jeg satt altså av 15 minutter over 7 dager (tror jeg det var), og vant et gavekort på 10 000 kroner. Gavekortet kunne veksles i gavekort hos andre leverandører, sånn som f. eks XXL. Med pengene kjøpte jeg ny sykkel (med utstyr), treningsutstyr, trådløse ørepropper og ha familien en middag på TGIFridays.

Realistisk sett kan man tjene opp mot noen hundre kroner på dette i måneden, men dersom man investerer dette i f. eks indeksfond eller IPS kan det absolutt bli litt penger av det.

Jeg har selv brukt disse leverandørene:
– Ipsos I-Say (Vervelenke) For gjennomsiktighet så vil jeg nevne at jeg mottar I-saypoeng ved verving, bare så du vet det.
(Ipsos tilbyr et stort utvalg av belønninger for å fullføre undersøkelser. Du kan velge mellom et bredt utvalg gavekort, eventuelt penger via Paypal).
– Meningstorget
(Meningstorget tilbyr også et relativt greit utvalg av gavekort, og også her kan du motta betaling via Paypal).

Dersom du ønsker å tjene penger på betalte spørreundersøkelser så anbefaler jeg at du registrerer deg hos begge, slik at du får tilgang så mange spørreundersøkelser som mulig.

Transkribering

På Transcribeme.com kan du tjene penger på å transkribere (legge tekst til video- eller audiofil). De betaler basert på hvor mange video- eller audiominutter du legger tekst til, noe som gjør at du tjener basert på hvor effektiv/standhaftig du er, ikke nødvendigvis hvor mye du jobber.

Det gjør at det er en del å tjene, dersom du er dyktig, og at du tjener mer etter litt tid ettersom du blir flinkere. De opplyser om at startlønna som regel ligger på $15-$22 pr. audiotime, og at gjennomsnittsutbetalingen pr. måned er $250. De opplyser også om at topplønna er på $2200 i måneden.

Før du begynner å tjene penger på transkribering må du gjennom en opplæring, som avsluttes med en eksamen (alt gjøres på nett). Dette har jeg ikke gjort selv, så jeg hadde satt stor pris på om noen som har gjort det legger igjen en kommentar og forteller meg hvor mye man realistisk sett kan tjene.

Kryptovaluta – Trading og Mining

Før du leser dette punktet, jeg anbefaler ikke nødvendigvis å handle kryptovaluta. Krypto svinger veldig i verdi, og det er ikke like lett å se hva som driver prisen. Det er store topper, men de blir som regel etterfulgt av dype og lange daler. Dersom du kjøper når markedet er i vekst, kan fallet fort komme, og du «taper» pengene dine. Jeg driver likevel litt med krypto, så jeg velger å ta den med her.

Trading

Selv har jeg ca. 2500 kroner i kryptovaluta akkurat nå, som jeg bruker til å prøve å «time» markedet med. De pengene hadde jeg råd til å tape, og det var eneste grunnen til at jeg «investerte» de i krypto. Over en lang periode har jeg forsøkt å treffe topp- og bunnpunktene, med varierende hell. Generelt sett har jeg gått i minus med min investering, men jeg har ingen planer om å ta ut pengene, så taper blir ikke «realisert». Jeg venter heller til jeg går i pluss, slik at jeg kan «realisere» gevinsten.

Selv bruker jeg Coinbase (Vervelenke), som jeg synes har den enkleste og beste løsningen for å kjøpe og selge kryptovaluta. Coinbase tar et gebyr når du kjøper og selger, så pass på at gebyrene ikke spiser opp investeringen din.

Obs. Linken over er en vervelink, som gjør at vi begge får 8,23 Euro i Bitcoin når du handler for hver gang du foretar en handel på 82,27 Euro eller mer hos Coinbase, uansett hvilken Kryptovaluta du velger å investere i.

Mining

Mining har lenge vært et tema, kanskje aller mest i Asia og USA. Konseptet går ut på at din rigg eller, fra nå nylig, mobiltelefon, løser matematiske problemer for «Blockchain». Din gevinst for dette er kryptovaluta, så du trenger ikke nødvendigvis å investere penger for å bli med på kryptomarkedet.

«Mine» med telefon

Den tredje mest populære appen på google play (under «gratis») akkurat nå er «PI». «PI» er en ny kryptovaluta, som ikke er på markedet enda, som man bare kan få tak i via «Mining» på telefonen.

Det er en gruppe ferdigutdannede fra Stanford University som har laget kryptovalutaen, og appen, og de hevder at de har et ønske om at flere skal ha tilgang til kryptomarkedet. De har en plan om å lansere «PI» på kryptomarkedet etter hvert, noe som er årsaken til at appen har blitt så populær som den har blitt. Hvis du lurer på noe mer kan du lese om det på deres nettside.

Du trenger en invitasjonskode for å få tilgang, bruk gjerne Altomsparing. Da får du 1 «PI» ved innmeldelse, og blir en del av mitt «team». Samtidig får vi begge økt inntjening, dersom både du og jeg er aktiv på appen samtidig.

«PI» opplyser om at «miningen» ikke tar av batterikapasitet, arbeidskapasitet eller internett fra telefonen din. Gjør likevel din egen innformasjonsinnhenting før du tar i bruk appen.

Affiliate-Markedsføring

Affiliate-markedsføring har blitt veldig vanlig i dag, også i Norge. Det går ut på at du, på hvilken som helst måte, markedsfører noen andres varer eller tjenester. Et salg via Affiliate-markedsføring gir deg betaling, i form av provisjon.

Eksempler på affiliate-markedsføring kan være venneverving via f. eks strømselskap (sånn som Tibber), eller slike linker som jeg har tidligere i innlegget. Et annet eksempel er Amazon Afilliate-programmet, som jeg selv er medlem av.

Amazon Affiliate, hvordan gjøres det?

Amazon affiliate-programmet lar deg linke til produkter i deres nettbutikk, og betaler deg provisjon på salget. Provisjonen er ikke så stor pr. vare som selges, men kan bli en del over tid dersom du er effektiv i din markedsføring. Markedsføringen gjøres som regel via produktanmeldelser på Youtube eller i bloggform, slik som i dette innlegget.

Selv har jeg en vare i min Amazon-butikk, som jeg linket til i et av mine tidligere innlegg. Innlegget handler om hvor mye du kan spare ved å bytte ut halogenpærer med LED-pærer, og vanlig dusjhode mot sparedusjhode, den kan du lese her. I det innlegget linket jeg til et sparedusjhode på Amazon, som hadde gode kundeanmeldelser.

Det er essensen i det, men jeg er ingen ekspert på affiliate-markedsføring! Jeg skal lese meg opp på det til en annen gang, og skrive et helt eget innlegg om temaet. Dersom du har noen tips til affiliate-markedsføring så hadde jeg satt pris på om du legger det igjen i kommentarfeltet :-).

Generell investering via nettside eller app

Joda, avkastning på investeringer er også å tjene penger. Og det å investere i indeksfond via f. eks Nordnet, kan gi deg rimelig god avkastning.

Indeksfond er ansett som en av de klart sikreste måtene å investere langsiktig på, enten du «sparer» (investerer) mot utleiebolig eller pensjon.

Når man snakker om gode indeksfond er det relativt vanlig å bruke 7% årlig avkastning som grunnlag. Så dersom du setter inn 1000 kroner i måneden, over 10 år, med en årlig gjennomsnittlig avkastning på 7%, vil du ha 172 019 kroner stående i indeksfondet. Det du har investert selv er jo bare 120 000 av de kronene, så kroneavkastningen, uten skatt og inflasjon, er på hele 52 019 kroner, ikke verst!

Crowdfunding i Norge

Man kan vel egentlig ikke snakke om å tjene penger på nett uten å snakke om «crowdfunding». «Crowdfunding» er når folk, sånn som deg og meg, går sammen for å finansiere noe. Dette kan du gjøre via f. eks Monner. Hos Monner kan du investere i bedrifters lån, for så å motta renter og avdrag tilbake frem til investeringen din er betalt ned. Du blir altså en långiver.

På denne måten kan du investere i bolig via eiendomsutviklere, og få tilbake penger i form av renter, som i dette tilfellet ofte ligger på rundt 9%.

Obs. Husk at alle investeringer innebærer en viss risiko. Les deg nøye opp på Monner, samt «crowdfunding generelt» før du investerer.

Start en blogg eller nettside!

Denne har du nok sett før, og det er ikke så rart. En nettside kan gi inntekter via annonsering (reklame) via f. eks Google Adsense, men det finnes mange andre måter også. Vi har jo allerede gått gjennom affiliate-markedsføring, som du kan gjøre via nettsiden eller bloggen din.

Du kan enten starte en miniblogg, eller så kan du ha din egen nettside, med eget domene. Først må du ha et domene-navn, deretter kan du lage selve nettsiden.

Et domene kan du skaffe deg hos f. eks One.com(Vervelenke). De tilbyr nettsidebygging via WordPress, som er det jeg bruker på denne nettsiden.

Obs. Vervelenken gir en rabatt på 110 kr på domenehosting.

Hvor mye kan man tjene på en nettside?

Dette er veldig vanskelig å si for sikkert, da det kommer an på mange faktorer. hvor mange besøkende har du, hva handler nettstedet om, er du flink med affiliate-markedsføring?

Det skal ganske mye til for å tjene penger på en nettside, men nettsiden kan ha andre funksjoner. På Youtube er det mer penger å tjene, selv om det ikke nødvendigvis er målet mitt, eller andres for den saks skyld.

Start en Youtube-Kanal

Denne er nok veldig åpenbar for de fleste. Youtube har gode «lønnsvilkår» for de med mange følgere, og reklameinntekt, blandet med affiliate-markedsføring, er en sterk kilde til penger for mange på Youtube.

Jo mer spesifisert og spesialisert ditt Youtube-innhold er, jo flere følgere vil du få etter oppstart. Jeg anbefaler likevel at du holder deg til et tema som du virkelig er interessert i, hvis ikke vil ikke motivasjonen holde når det stritter imot.

Kjøp og selg via Finn.no

Det er absolutt mulig å tjene penger på Finn.no. Prinsippet er lett nok å forstå, du kjøper noe til en pris, og selger det videre for en høyere pris. Det gir profitt, takk for meg. Neida, det er mer til kjøp og salg enn bare det.

Om du har vært litt på finn, så ser du fort at kvaliteten på annonsene varierer veldig, og dårlige annonser gir dårlig respons, som ofte vil si dårlig pris. I tillegg, hvis det er en plass man kan prute, så er det jo på Finn! Finn enn dårlig annonse på finn, kom med et bud som ligger under det du tror du får solgt det for, og selg det selv, med gode bilder og beskrivelser.

Finn.no gir i tillegg en annen god mulighet til å spare penger, nemlig «Gi bort». Det er nesten utallige gjenstander som gis bort på finn hver eneste dag, ting som helt sikkert kunne blitt solgt i stedet? Trolig! Spesielt før sommeren, eller på høsten, er det mange som flytter, og som ikke har lyst til å måtte flytte over alt fra leiligheten. Der er det gode muligheter for gratiskupp, dersom du har transport og lagringsplass til tingene.

Dette innlegget vil oppdateres kontinuerlig, etter hvert som jeg finner nye måter å tjene penger på nett på.

Tips til de som ønsker litt mer inntekt fra internett

Du er kanskje ikke på denne nettsiden fordi du bare ønsker å tjene litt penger, men tipsene kommer likevel.

Dersom du vil bruke internett for å øke inntekten litt, anbefaler jeg at du starter med å ta betalte nettundersøkelser. Du kan tjene alt fra 2 kroner til 30 kroner pr. undersøkelse, avhengig av spørreundersøkelsens tema og lengde.

I tillegg burde du investere pengene du tjener mot noe du bryr deg om. Kanskje pensjon, sånn som jeg gjør, eller f. eks lommepenger til ferien i år?

Pengene du tjener på betalte nettundersøkelser gir trolig mersmak, noe som gjør at du kan få lyst til å tjene enda mer penger på nett.

Tips til deg som vil gjøre karriere på nett

Det aller viktigste når det kommer til å tjene penger på nett, er at du forstår at det tar tid å bygge opp en inntektskilde på internettet. Det er mange om beinet, og kun de mest standhaftige kommer gjennom nåløyet.

Den beste måten å tjene penger på nett på er nok å starte en Youtube-kanal, for så å knytte forskjellige sosiale medier-brukere opp mot kanalen. På kanalen, samt på nettside/sosiale medier, burde du drive affiliate-markedsføring som er knyttet tett opp mot din målgruppe, samtidig som du får inn adsense-penger.

Det viktigste du gjør på Youtube, eller på nettside, er å finne din målgruppe. Jo mer definert målgruppen din er (nisje), jo lettere er det å komme i gang, og å få lesere/seere/følgere fra start av.

Hvor mye er det realistisk å tjene på nett?

Når det kommer til internettet er det veldig vanskelig å kunne oppgi en sum. Noen er født/oppvokst med en naturlig god karisma, eller talent, som hjelper dem på veien, de vil naturligvis ha et forsprang på resten, selv om vi alle har muligheten til å tjene store penger på nettet.

Youtubere’ med mange følgere og visninger kan absolutt tjene mye penger, det samme gjelder f. eks bloggere som er gode på sponsoravtaler eller affiliate-markedsføring.

Med masser av dedikasjon, og en positiv læringskurve, har de aller fleste av oss muligheten til å gjøre karriere på nett, så lenge vi holder til målstreken. Det er ofte det som setter en stopper for drømmen for de fleste, nettopp å gi opp.

Du kan lese mitt forrige innlegg her, der sammenligner jeg de beste strømavtalene i 2021.

Takk for at du leste dette innlegget, ses neste gang 🙂

Mvh.
altomsparing.no

Hvor mye kan man spare på strømmen? I dette innlegget vil jeg gå gjennom hvor mye penger du, og jeg, kan spare på å ta noen enkle strømsparegrep. Det er nemlig en hel del å spare.

Innholdsfortegnelse

• Generelle strømsparetips
• Mitt spareeksempel ved å gå fra Halogen til LED
• Mitt strømspareeksempel ved å gå fra et vanlig dusjhode til et spesifikt sparedusjhode
• Mitt vann- og avløpssparekesempel ved å fra vanlig dusjhode til det samme sparedusjhodet
• Total hvor mye jeg og samboeren min kan spare i året ved begge strømsparegrepene
• Hvor mye denne månedlige sparingen kan bli til ved å plassere pengene i indeksfond over 30 år
• Fordeler og ulemper med sparedusjhode

Hvordan spare på strømmen?

Det er mange grep man kan ta når man skal spare på strømmen. De som til vanlig blir nevnt er f. eks sparepærer og sparedusjhode. Sparedusjhode og sparepærer fungerer absolutt for å holde strømkostnadene lave, og senere i innlegget vil jeg gå gjennom hvor mye det er realistisk å spare med de to grepene. Det er likevel også andre måter å spare strøm på.

Tips til strømsparing:
1. Slå av lys som du ikke trenger.
2. Skru ned oppvarmingselementer dersom du kan. Kle heller på deg.
3. Sett fryseren på et kaldt rom, og fyll den opp.
4. Luft hurtig og effektivt.
5. Kort ned på dusjtiden, og/eller dusj sjeldnere.
6. Bytt til sparepærer og sparedusjhode.
7. Pass på at boligen er godt isolert.

Men så, hvor mye kan du, og jeg, spare på de forskjellige strømsparetipsene?

Hvor mye kan du spare med sparedusjhode og sparepærer?

Da skal du få vite hvor mye du kan spare på strømmen. Se tallene i bildet lenger ned i innlegget.

Sparepærer:
Når det kommer til pærene, så har jeg funnet frem hvor mange Watt de forskjellige lyspæretypene generelt sett bruker. Dette fant jeg her (NRK.no). Så telte jeg antall lyspærer i min leilighet, som viste seg å være 24 stk. Så benyttet jeg meg av en total pris (Strømpris+Nettleie) på 90 øre pr. kilowattime (som gjennomsnitt i løpet av ett år). Deretter la jeg inn to forskjellige scenarioer, et der lysene er på i 2,7 timer pr. dag, og et der lysene er på i 10 timer pr. dag. Deretter regnet jeg ut hvor mye akkurat jeg kunne spare i året på å bytte ut mine lyspærer fra halogenpærer til LED-pærer. Det viste seg å være 1892 kr i året.

Sparedusjhode:

Når det kommer til sparedusjhode, sparer du både på strømforbruket, og på de kommunale avgiftene som går på vann og avløp (dersom du benytter deg av vannmåler). Her er det til sammen mye å spare!

Strømkostnadene
Når det kommer til sparedusjhode, så fant jeg ut hvor mye et vanlig dusjhode kan bruke (opp mot 20 liter vann pr. minutt), deretter fant jeg et sparedusjhode på Amazon.com, som hadde gode kundeanmeldelser. Valget landet på «Niagara Conservation N2945BN Earth Massage Spa«, som har et vannforbruk på 5,5 liter i minuttet. Deretter gikk jeg inn på «dinside.no«, der jeg regnet meg frem til kostnader pr. liter vann basert på infoen i den artikkelen. Deretter regnet jeg inn at en person dusjer i 10 minutter, hver dag, og kom frem til at den personen kan spare 2190 kr i året.

Her kan du se tallene:

Vann- og avløpskostnader
Vi bruker her de samme kriteriene som når vi beregnet strømkostnadene ved vannforbruket. To personer, som dusjer i 10 minutter hver, hver dag, med et dusjhode som bruker 20 liter vann i minuttet, mot sparedusjhodet som jeg har linket til lenger ned i innlegget (som bruker ca. 5,5 liter i minuttet).

Da blir utregningen slik:
Man må finne vann- og avløpskostnader pr. liter vann. I Trondheim Kommune koster vann (13,80 kr) og avløp (18,28 kr) til sammen 32,08 kr pr. M^3 (1000 liter). Først må vi finne literprisen -> 32,08/1000=0,03208 kr. pr liter vann total for både vannforbruk og avløp. Deretter legger vi inn hvor mange liter og kroner de forskjellige dusjhodene bruker.
Normalt Dusjhode:
2(personer)*10(minutter)*20(liter)*365(dager)=146 000 liter.
146 000 (liter) * 0,03208 (kroner pr. liter) = 4684 kr i året.
Niagara Conservation:
2(personer)*10(minutter)*5,5(liter)*365(dager)=40 150 liter.
40 150(liter)*0,03208(kroner pr. liter)=1288 kr i året.

Forskjellen er 4684-1288=3396 kr. Du sparer altså, med de gitte spesifikasjonene, 3396 kr i året i vann- og avløpskostnader ved å bytte til sparedusjhode.

Total sparing for meg og min samboer i løpet av året:
3396+6272=9668 kr.
Vi kan altså spare totalt 9668 kroner i året, dersom vi bytter fra halogenpærer til LED-pærer (der alle pærene i gjennomsnitt er påslått i 10 timer hver ila. døgnet), og bytter til «Niagara Conservation» sitt sparedusjhode (hvis vi dusjer 10 minutter hver eneste dag, samt ikke forlenger dusjtiden med sparedusjhode).

9668 kr i året er da en besparelse på 805 kroner i måneden

Sett pengene i fond

Dersom du har lest noen av mine tidligere innlegg, vet du at jeg liker å se hva pengene kan bli til etter 30 år med rentes rente. Når man beregner avkastning på fond, er det relativt vanlig å bruke en årlig avkastning på 7% som grunnlag.

Altså, du setter inn 805 kroner i måneden over en periode på 30 år, med en årlig gjennomsnittlig avkastning på 7%. Det finnes enkle formler for dette, men det går raskere å bruke DNBs sparekalkulator med renter.

Vi finner da at summen, etter 30 år, har vokst seg til 947 090 kroner, uten at inflasjon og skatteeffekten er regnet inn.

Den investerte summen, eller sparesummen etter 30 år, står bare for 289 800 av de kronene, noe som gjør at kroneavkastningen er på hele 657 290 kroner over 30 år.

Ps. Jeg er en del av Amazon Affiliate-systemet.
Sparedusjhodet fra dette innlegget kan du kjøpe her:
https://amzn.to/37yDAQz

Fordeler og ulemper med LED-pærer og sparedusjhode

Et valgt vil alltid ha fordeler og ulemper i forhold til et annet valg, sparedusjhode og sparepærer er intet unntak.

Sparedusjhode:
Fordeler;
– Du sparer penger.
– Du sparer miljøet.
Ulemper;
– Kan ta lenger tid å dusje.
– Noen synes at strålene er ubehagelige.

LED-Pærer:
Fordeler;
– Du sparer penger.
– Du sparer miljøet.
Ulemper;
– Ingen nevneverdige ulemper

Da er vi kommet til veis ende for dette innlegget.
Flere sparetips kan du finne her.

Takk for at du leste dette innlegget, ses neste gang.
Mvh.
Altomsparing.no

Hvordan bruker man et kredittkort? Hvorfor bruke kredittkort? Så mange spørsmål, men jeg har heldigvis også ganske så god tid. Før man svarer på spørsmålet «hvordan bruke kredittkort?», kan det være lurt å si litt om hvorfor. Mange er skeptisk til kreditt, da de kanskje ikke helt har satt seg inn i det. Dette, med mer, skal vi se på i dette innlegget.

Hvorfor bruke kredittkort?

Det er flere gode grunner til å benytte kredittkort. Rabatter, fordeler og sikkerhet er de mest fremtredende. Sistnevnte kommer vi tilbake til.

De aller fleste kredittkort, har en eller annen fordel tilknyttet seg. Det kan være penger tilbake på egen konto (bonusordninger), eurobonuspoeng tilbake ved kjøp, gratis reiseforsikring ved kjøp, gebyrfritt uttak i utlandet, integrering med trumf eller Coop-medlemsskap, rabatter i forskjellige foretninger, rabatter eller bonusordninger på f. eks dagligvare, restaurant, bensinstasjon mm.

Kredittkortet gir deg også ekstra sikkerhet. La oss si at du handler noe, enten på nett eller i butikk. Når du kommer hjem, eller når varen kommer i posten, ser du at den har en alvorlig feil eller mangel som du ikke var opplyst om på forhånd. Du tar kontakt med butikken/nettstedet, som sier at de ikke kan hjelpe deg, mens de peker på en plakat som leser «ingen retur», etterfulgt av syv utropstegn. Du kjenner at du blir nervøs, og du angrer på at du ikke så de syv utropstegnene, som nå er åpenbare varsellamper.

Så husker du det, du betalte med kredittkort! Hurra, nå vet du hva du skal gjøre. Du tar kontakt med selskapet som utstedte ditt kredittkort, og forklarer situasjonen din til en trivelig og hjelpsom ansatt. Den ansatte forklarer at alt er greit, og neste dag ser du at pengene ikke er trukket likevel.

Det samme gjelder dersom varen ikke ankommer, tjenesten ikke blir utført eller du blir svindlet.

Man bruker altså kredittkortet for å få prisfordeler, penger tilbake ved kjøp, ekstra sikkerhet eller andre fordeler.

Hvorfor og hvordan jeg bruker kredittkort

Jeg, som mange andre, bruker kredittkortet til nesten alt av daglige kostnader. Autotrekk uten faktura (f. eks Netflix), dagligvarehandel, all annen handel fra butikk (elektronikk, gaver mm.), netthandel, bestilling av ferie, alt dette betaler jeg med kredittkort.

så, hvordan bruke kredittkort?

Da var vi her, hvordan bruke kredittkort?

Nå vil jeg vise noen eksempler på hva som burde betales med et kredittkort, og hva som ikke burde betales med kredittkort. Jeg vil også gå gjennom noen prinsipper som er viktige med tanke på tilbakebetaling av skyldig saldo.

Hvilket kredittkort skal jeg velge?

Først og fremst må man jo finne det kredittkortet som gir fordeler som passer best for en selv. Det er mange forskjellige kredittkort, med mange forskjellige fordeler tilknyttet. Det første du burde gjøre, er å finne en sammenligningsside for kredittkort. Jeg brukte denne.

På den siden (dinero.no/kredittkort) kan man se hvilke fordeler de forskjellige kortene gir, samt hvilken rente og hvilke gebyrer som er tilknyttet de forskjellige kortene. Noen kort gir f. eks flypoeng hos SAS eller Norwegian, mens noen gir deg fordeler f. eks hos Coop eller Norgesgruppen (Trumf).

Selv valgte jeg Coop Mastercard. Den gir 1,5% medlemsbonus (i tillegg til den medlemsbonusen du får fra ditt Coop-distrikt) når du handler hos Coop. Den gir deg også 0,5% medlemsbonus når du handler i nesten alle andre butikker i hele verden, med unntak av Coops konkurrenter som f. eks Norgesgruppen og Rema1000.

Kortet lar deg maksimalt opptjene 2500 kr i medlemsbonus pr. år, så det finnes en grense. Likevel er 2500 kr i året en del, dersom man sparer hele beløpet. Årsavgiften er på 0 kroner, som selvfølgelig er bra. Resten av fordelene, samt renter og eventuelle avgifter kan du lese om her.

Hvordan bruke kredittkort i hverdagen?

For å oppnå de maksimale fordelene av kredittkortet ditt, burde du bruke kredittkortet når du kan og bør.

Med dette mener jeg altså at du burde bruke kortet til alt bruk som gir fordeler. Så for Coop Mastercard burde du bruke kortet på alt kjøp i Coop, samt alle kjøp som ikke er hos Coops konkurrenter. Dersom du bare handler hos Coop med kortet, må du handle for ca. 166 670 kr i året for å oppnå den maksimale bonusen på 2500 kr i året. Kortet kan likevel brukes på mye annet, som f. eks å kjøpe bensin (hvor Coop-medlemskapet kan gi deg andre fordeler i tillegg til Coop Mastercard-fordelene), klær, elektronikk og gaver mm.. Dersom du handler forskjellig ymse for 100 000 kr i året, vil du bare trenge å handle på Coop for 133 400 kr for å maksimere fordelen.

Kortet kan også brukes på Coop OBS, Coop OBS Bygg og Coop OBS Sport, der kredittkortfordelen vil være 1,5%. Å maksimere fordelene vil derfor være relativt enkelt for de fleste av oss.

Jeg bruker Coop Mastercard, og liker å kombinere Mastercard-fordelene med de vanlige medlems-fordelene i Coop. Disse fordelene gjør at jeg sparer ca. 7000 kroner i året på min Coop-konto, selv om det ser ut til å bli litt mindre i år. Pengene kan tas ut i februar, året etter opptjening. Disse pengene setter jeg selvfølgelig i indeksfond, da jeg nylig har fullført mitt mål på bufferkonto.

Hva skal du unngå når du bruker kredittkort?

Så til det aller viktigste punktet, hva skal du absolutt ikke gjøre med kredittkortet?

1. Ikke la renter påbeløpe på kredittsaldoen!
   Dette unngår du ved å betale ned det totale utestående beløpet på hver eneste faktura. I tillegg er det flere handlinger som generelt sett gjør at rentene begynner å løpe, f. eks saldouttak eller fakturabetaling. Dette kan du lese mer om under «les mer» når du bruker siden jeg linket til tidligere i innlegget.
2. Ikke bruk mer penger enn du har på forbrukskontoen, i samme måned som kredittkortet forbrukes.
   Hvis du bruker mer penger enn du har på forbrukskontoen din (i samme måned som kredittkortet forbrukes) må du betale forrige måneds forbruk med neste lønning. Da havner du fort på etterskudd, noe som lett kan forverre seg måned etter måned. Da havner du på etterskudd.
3. Ikke bruk penger på kredittkortet, som du ikke ville brukt hvis du ikke hadde et kredittkort.
   Denne er kanskje selvsagt, men mange bruker faktisk mer penger dersom de har et kredittkort. Husk, kredittkortet skal være til fordel for deg, ikke omvendt.

Takk for at du leste denne artikkelen!
Du kan lese mitt forrige innlegg, «Sparetips som virker», her.

Mvh.
Altomsparing.no

Okei, først og fremst, noen ting er det lov å bruke penger på. Selv er jeg en stor tilhenger av å bruke penger på det som gir meg glede i hverdagen. Dette kan være å spise «take-away» en gang i måneden, eller kanskje kjøpe noe smågodt annenhver uke. Det er viktig at man er brutalt ærlig med seg selv når man skal vurdere hvilke kostnader som gir hverdagsglede, slik at ikke alle kostnadene tillegges den kategorien, nå videre til sparetips som virker.

Disse sparitipsene, som jeg bruker, gjør at jeg bruker under SIFO-budsjettet på alle punkter. De lar meg spare hele studiestipendet mitt på 123 519 kroner i året.

Du har kanskje lest en hel haug av forskjellige sparetips, spesielt hvis du er like interessert i å spare penger som det jeg er! Sparing har, i løpet av de siste årene, vokst til å bli et rimelig stort tema. Dette kan være fordi mange er redd for stigende priser på f. eks mat, bolig med mer. Samtidig er det mange av dagens unge som tror at pensjonsordningen står i fare for å forsvinne før de får nyte av de godene denne ordningen gir. Dessuten er det mange som er berørt av de massive permitteringene som inntraff fra mars i år. Derfor vil jeg i dette innlegget komme med flere sparetips som virker, faktisk! Sparetipsene er kanskje aller mest relevant for deg som er student, som meg. Dette innlegget vil ta for seg sparetips i forksjellige deler av kostnadsbildet, og vil være oppdelt i:

– Matkostnader
– Vaner i butikken og hjemme
– Bolig- og strømkostnader
– Transportkostnader
– Bank og Finans
– Tips til deg som trenger penger raskt

Matkostnader | Sparetips som virker

Når man skal snakke om sparetips som virker, kommer man ikke unna matkostnadene. Her er det mulighet for store besparelser. Det er selvfølgelig mest å spare dersom man er mange i husholdningen, men også de som bor alene kan spare, faktisk opp til mange tusenlapper i året!

1. På handletur? Kjøp et av de billigste alternativene.

Mange synes at det er ubehagelig å kjøpe for mange av butikkens billigste alternativer når de handler mat, likevel er det mye å spare når det kommer til billigvarene. I tillegg er det godt å vite at disse faktisk vinner smakstester. Selv kjøper jeg, og min kjæreste, flere av de billigste alternativene når vi handler.
Vi handler for det meste på Extra, da vi liker kundefordelene de gir til medlemmene sine. Der har de billigmerker x-tra, samtidig som de også har sin egen serie av Coop-varer som ofte er billigere enn merkevarene. De billigproduktene vi kjøper er:

– X-tra ost
– X-tra fiskepudding
– X-tra fiskekaker
– X-tra paprika
– X-tra biff, når vi skal nyte en bedre middag
– X-tra blåbærsyltetøy (til pannekaker)
– X-tra pommes frites
– X-tra ovnsbakt leverpostei
– X-tra Syltagurk
– X-tra wienerpølse, grillpølse og middagspølse
– To Coop brød (brød for 24,50,- pr. stk. om du kjøper to)
– To Änglamark melk (melk for 16 pr. stk. om du kjøper to)
– Coop kylligkjøttdeig
– Coop taco-produkter

I vår husholdning, som består av to voksne, sparer vi flere hundrelapper i måneden på bare dette punktet, og er den største grunnen til at vi bruker under 2000,- kr. på mat pr. person, selv om vi begge trener og har en aktiv livsstil. Vi går av og til litt over dette, hvis vi bestemmer oss for å gå på restaurant eller lignende.

2. Bruk fryseren for det den er verdt.

De aller fleste har en fryser, samtidig som den ofte er full av ting man ikke bruker. Dersom man benytter seg av fryseren på korrekt måte, er det mye penger å spare. På matprat.no kan du se hvor lenge forskjellige matvarer bør/kan ligge i fryseren. Her er noen av de beste sparetipsene for å benytte fryseren på best mulig måte:

– Skjær brødene i brødskjæremaskinen og legg dem i fryseren.
På den måten kan du ta opp de brødskivene du trenger, og kjøre dem på «defrost»-funksjonen på mikrobølgeovnen. Vi regner at ca. to minutter for to brødskiver er nok til opptining. Slik sikrer du at matsvinnet går ned, bra for både lommeboka og miljøet.

– Rasp ost til Taco og Pizza og legg det i fryseren.
Her reduserer du også matsvinnet. Ost er dyrt, selv billigmerkene. Kaster du mindre, kjøper du mindre, og kjøper du mindre, kaster du mindre.

– Skjær opp kyllingen og press sammen kjøttdeigen i plastposer, legg dem deretter i fryseren
Slik får du plass til mer mat i fryseren, og du trenger ikke gå på butikken så ofte. Jeg pleier å sette av 20 minutter til dette arbeidet etter hver handletur. Flatpakket mat tiner også fortere, noe som kan være greit om du ikke vil vente så lenge før du lager maten.

Det er flere tips for å spare penger ved å bruke fryseren riktig, dette kommer vi tilbake til.

3. Lag maten selv

Det kan være mye å spare på å lage maten selv, i stedet for å spise ute eller å kjøpe ferdigmiddager. Det florerer også av nettsider med oppskrifter, og på matprat.no kan du finne flere av disse oppskriftene. I vår husholdning har vi lært oss å være kreative med matlagingen vår, og lager ofte noe basert på det vi allerede har i skuffer og skap. Noen av våre favoritter er:
– Middagspai med pepperoni, salatost (kan sløyfes), gulost, brokkoli, og fyll (sammenvispet fløte og egg). I tillegg er paibunn lett å lage (smør, mel, salt og vann).
– Pannekaker, laget av melk, mel, egg, salt og kardemomme (smør til steking og blåbærsyltetøy som tilbehør).
– Taco, laget av hva enn du vil (billigst med billiversjonen av taco dinner kit).
– Hjemmelaget pizza eller calzone, med kylling eller peperoni. Bunnen lages av mel, vann, olje, gjær og salt. Topping kan også fås billig.

4. Bruk opp restene

Det begynner kanskje å bli rimelig tydelig, men jeg hater å kaste mat! Først og fremst fordi det er penger rett i søpla, i tillegg har jeg, med årene, blitt mer miljøbevisst. Det kan være vanskelig å komme på at rester fra en middag kan brukes i det neste, men det kan den altså. Kanskje aller lettest er restene av gårdagens kjøttsaus, den kan nå brukes i f. eks lasagne eller på pizza. Tacorestene kan bli tacosuppe. Også her har matprat.no samlet flere oppskrifter til matretter som du kan lage med restematen din. Du har sikkert hørt om «Fattig Student», hun har mange tips angående det å bruke gårdagens rester i dagens middag. Hun er å finne på instagram.

5. Ta med matpakke

Denne har du nok hørt før, og det med god grunn. Selv om det kan være kjedelig, samt at du har dårlig tid på morgenen, er det veldig lurt å ha med seg matpakke på jobb og skole. Det kan også være lurt å lære barna dette i ung alder, nemlig fordi dette er et sparetips som virker!

Jeg har selv jobbet i matbutikk, og har derfor sett hvor mye penger folk faktisk bruker i lunsjpausen. Det er ikke uvanlig at folk bruker 80 kroner på lunsj fra salatbar eller lunsjdisken. Noen kjøper seg i tillegg en sjokolade, og kanskje til og med en Red Bull. Da koster lunsjen fort 110 kroner. En medbrakt matpakke kan fint koste 10 kr for de som trenger litt mat, 6 skiver med X-tra kneippbrød koster ca. 3 kroner, mens 6 skiver med X-tra ovnsbakt leverpostei ligger på rundt 7 kroner. Her ligger det ,for mange, en besparelse på 70-100 kroner hver eneste dag. Med 220 arbeidsdager i året kan man altså spare 15400 kr-22000 kr i året, eller 1283 kr-1833 kr i måneden.

For å spare tid på morgenen kan man jo også legge middagsrestene i en matboks, som kan tas med på jobb/skole neste dag.

6. Lær deg å koke ris

Dette tipset kan virke rart. Det er veldig mange som bruker «boil-in-bag-ris» når de skal lage middag. Denne risen er ofte veldig dyr, og kan fort koste 30-40 kroner kiloen. I de fleste butikker, inkludert Coop, får man kjøpt store forpakninger (ofte 5 kilo) med jasminris, som ofte koster mellom 7 kr og 12 kroner pr. kilo. Man betaler altså mye for enkeltheten med «boil-in-bag». Selv koker jeg alltid risen selv, noe som gir meg muligheten til å skylle risen godt før bruk. Fremgangsmåten for koking av ris står også på bakken, så det burde gå fint for de fleste.

7. Se i datodisken

I datodisken kan du finne mye gull! På Coop finner du der varer, som snart går ut på dato, med en rabatt på 40%. Kiwi har mellom 30% og 50% på sine varer i datodisken. Ofte ligger det noe der som ikke går ut på dato før om tre dager, noe som gjør at du kan handle middag derfra for noen dager frem i tid. Disse diskene har spart meg for mye penger.

Vaner i butikken og hjemme

Vonde vaner er vond å vende, det skal være sikkert og visst. Kanskje er det enda vanskeligere å danne nye, gode vaner? Vaner defineres som handlinger, som man begår ubevisst som en del av sitt eget oppførselsmønster. Her ligger dermed de små handligene som, over tid, kan gjøre en stor forskjell på lommeboka og sparekontoen.

1. Gjør deg selv bevisst på ditt eget forbruk

Dette punktet er alfa omega når det kommer til sparing, og man kan ikke lage et innlegg om sparetips som virker uten å inkludere det. Likevel er punktet dessverre så kjedelig som det høres ut som.

Den mest nøyaktige oversikten over eget forbruk får du ved å notere ned alt du bruker penger på. Forbruker må deretter registreres under forskjellige poster, som f. eks «mat og forbruksvarer», «bolig», «strøm», «transport» osv. Du kan gjøre dette så nøyaktig eller unøyaktig som du vil, alt etter hvor god oversikt du ønsker å ha. Etter å ha gjort det kan du se hvilke poster du kan redusere, kanskje finner du også ut at du allerede bruker lite, gi deg selv en klapp på skulderen i så fall! Tallene kan sammenlignes med Sifos referansebudsjett, som viser hvor lavt forbruk det forventes at forskjellige typer husholdninger kan ha.

For deg som ikke har ork til å notere ned alt av forbruk over en lengre periode, tilbyr angivelig både DNB og Sparebank1 et slags forbruksregnskap der utgiftene er inndelt i poster, slik som nevnt i forrige avsnitt.

2. Planlegg innkjøpene dine

Dette er også et viktig moment, spesielt for deg som er litt spontan eller impulsiv i butikken. Dette punktet inneholder flere underpunkter, som ser slik ut:

– Få oversikt over hva du har i skuffer og skap. Dette gjelder først og fremst matvarer, men også ting som klær og forbruksvarer.
– Lag en handleliste når du skal i matbutikken, og ikke vik fra denne. Det finnes selvfølgelig unntak, dersom du f. eks finner et kupp i «best før»-disken. Det er også lurt å lage en ukesmeny, slik at du vet hva du/dere skal ha til middag hver dag.
– Gå på matbutikken innen 3 timer etter at du har spist. Hvis ikke er det lett å bli fristet, og sjokoladen ved kassen handler fort i handlevogna.
– Bruk gjenbruksnett, og kjøp avfallsposer på butikken. På Coop kan du kjøpe gjenbruksnett som gir deg en krone tilbake pr. pose pr. handletur. Posene koster 10 kr pr. stk. Avfallsposene er veldig mye billigere enn handleposene, så her kan man spare litt. Selv sparte jeg 558 kroner på dette i fjor.

3. Ta vare på deg selv, eiendelene dine og boligen din

Hold deg frisk og rask, puss skinnskoene dine og se etter dugg på innsiden av vinduene dine. De nevnte er ikke bare sparetips som virker, men de er viktige for helsa og trivselen også. Sykdom over lang tid (fysisk eller psykisk) kan koste deg dyrt, da man kan risikere å bli ufør, eller havne i arbeidsavklaringsordningen. Her er det selvfølgelig helsa som er viktigst, men utfallene er også tøffe mot lommeboka. Her er det flere viktige punkter som spiller inn:

– Hold deg aktiv, og husk å sosialisere deg med venner, kolleger, familie eller medstudenter. Utvikle og vedlikehold forholdet ditt med menneskene rundt deg. Her kan det også være lurt å innvestere i uføreforsikring, samt livsforsikring for deg og dine.
– Pass på å ta vare på dine eiendeler, og å utføre reperasjoner og vedlikehold dersom nødvendig. Da slipper du å kjøpe det på nytt.
– Hold deg oppdatert på boligens tilstand, fuktighet, lekkasjer og brann kan bli kostbart, selv om du er forsikret.
– Lag en liste over dine eiendeler i tilfelle brann eller annen stor skade. Da får du det tilbake på forsikringen.
– Følg serviceplanen på bilen (bilforsikringen din kan fort bli dyr dersom du ikke følger serviceplanen), og vær oppmerksom på ulyder, risting, ujevn styring eller ujevnt turtall. Husk også å se at bilen din er i kjørbar stand før du benytter den. Lys, lekkasjer og lufttrykk.

4. Oppsøk muligheter for gratis pengequiz og kartonglotteri

Returkartonglitteriet

Ja, du hørte rett, gratis! Jeg er bekjent med to muligheter for å vinne penger, helt gratis, i Norge. Det første er returkartonglotteriet, som holdes av Grønt Punkt Norge. Her kan du skrive navnet og telefonnummeret ditt på returkartongene dine, og vinne 10 000 eller 100 000 kroner. Konkurransereglene finner du i linken i starten av avsnittet.

Gratis quiz med pengepremier

Den andre muligheten for gratis penger finner du hos appen Primetime Norge. Det er en app som lar deg delta i daglige quizer, der du kan vinne penger ved å svare rett på, som oftest, 11 spørsmål. Ofte deles potten (som regel mellom 1000 kr og 3000 kroner) mellom mange personer som vinner sammen, selv om man kan være heldig å stå igjen som en av få vinnere. Noen ganger arrangerer de «one winner takes it all», der man kan vinne virkelig store pengepremier. Jeg har selv sett at noen har vunnet 15000 kroner på dette, og i skrivende stund har den mestvinnende deltakeren til sammen vunnet 16513 kroner. Selv har jeg vunnet mellom 10 kr og 50 kr.

5. Slett, endre eller del abonnementet

«Ja da, hørt det før». Likevel kan de aller fleste av oss spare en god del på å fjerne abonnementer vi ikke bruker. Selv er jeg stor på å periodevis fjerne de abonnementene jeg ikke bruker. Dersom jeg har sett ferdig serien jeg så på, fjerner jeg ofte Netflix/HBO. Videre holder jeg meg oppdatert på hvilke serier og filmer som kommer på de diverse strømmetjenestene, sånn at jeg kan skaffe meg tilgang dersom det senere skulle bli interessant.

Strømmetjenester

Samtidig kan du også endre abonnementene. Netflix tilbyr forskjellige pakker, der den største forskjellen hvor mange enheter du kan strømme video på samtidig. Den billigste koster 89 ,-, de andre koster 109 kroner og 159 kroner. Med prisen øker antall skjermer som kan se på samtidig, samt videokvaliteten.
Oversikt:
89 kroner;
Du kan stømme på 1 skjerm, oppløsning opp til 720p. Last ned video på en enhet.
109 kroner;
Du kan strømme på 2 skjermer, oppløsning opp til 1080p. Last ned video på 2 skjermer.
159 kroner;
Du kan strømme på 4 skjermer, oppløsning opp til 4K. Last ned video på 4 skjermer.

I året kan du altså spare 240 kroner på å bytte fra mellomdyrt til billig, og 840 kroner på å bytte fra dyrt til billig.
Det blir henholdsvis 20 kr pr. måned og 70 kr pr. måned.

Det siste alternativet kan være å kjøpe det dyreste abonnementet, for deretter å dele kostnaden med 3 venner. Da koster det 39,75 kr pr. person i måneden, noe som blir 477 kr i året. Du sparer dermed 1431 kroner i året på abonnementet ditt, som da blir en månedlig besparelse på 119,25 kr. Ikke verst bare for Netflix.

Treningsabonnement

Du kan også gjøre det samme med treningsabonnementet ditt. Før betalte jeg 199 kr i måneden for mitt treningsabonnement. Kjæresten min betalte 329 kr i måneden hos Fresh Fitness, da hun liker å delta på gruppetimene. Vi fant etter hvert ut at ved åoppgradere hennes abonnement, som da øker til 379 kr i måneden, så kunne hun ta med seg en venn på trening. Det gjorde at jeg kunne si opp mitt abonnement, og spare mellomlegget på 149 kr i måneden. Det blir en besparelse på 1788 kr i året.

På disse abonnementene alene kan man altså spare hele 3219 kr i året, eller 268,25 kr i måneden. For mange, som sliter med å få endene til å møtes, utgjør dette hele 1% av årslønnen, noe som gjør dette til et sparetips som virker.

6. Benytt deg av matbutikkenes fordelsprogrammer

Man kan ikke skrive om sparetips som virker uten å nevne fordelsprogrammene. Du bruker en del penger på mat- og forbruksvarer i året. Butikkenes fordelsprogrammer gir deg mulighet til å få tilbake penger når du benytter f. eks medlemskort eller app, du kan også få kuponger, gode avtaler på strøm, samt andre fordeler via butikkenes avtaler med andre bedrifter. I dette punktet vil jeg gå gjennom de forskjellige fordelsprogrammene.

Coop Medlemskap

Dette er min personlige favoritt, da medlemskapet lar meg spare mye hvert år.

Kundeutbytte:
Alle som er medlem i Coop penger tilbake når de registrerer medlemskortet eller -appen i betalingspunktet. Hvor mye man får igjen varierer etter hvor i landet man bor, men minstesatsen er 1% av det du handler for. Dersom du benytter deg av Coop Mastercard får du i tillegg tilbake 1,5% ekstra på alt du handler hos Coop. Det blir altså minimum 2% tilbake på alt du handler hos Coop

Bonus på frukt og grønt:
Hos Coop Extra og Coop OBS får du 11% tilbake på alt du handler av fersk frukt og grønt. Kan kombineres med Coop Mastercard for 1,5% ekstra bonus.

Coop Babybonus:
Hos Coop Extra får du 20% tilbake når du handler bleier, babywipes og babymat, uansett merke.

Gjenbruksbonus:
Som tidligere nevnt får du 1 krone tilbake hver gang du registrerer gjenbruk av Coops egne gjenbruksnett.

Kuponger:
Som Coop-medlem får du månedlige kuponger på varene du handler oftest. Som regel er det snakk om 5-13 kroner pr. vare og ca. 8-11 kuponger pr. måned. En gang i måneden får man en kupong på en vare du handler ofte, som gir hele 100% avslag på varen.

Fordelsavtaler:
Coop-medlemmer får tilgang til flere gode fordelsavtaler i andre selskaper. Her vil jeg liste mine favoritter.

Strøm:
Som Coop-Medlem får du tilgang til strømselskapet Los sin Coop-avtale. Avtalen er god i seg selv med spotpris med påslag på 3,45 øre pr. kilowattime + et månedsbeløp på 9 kr. Du får 200 kr i bonus på Coop-kontoen din ved avtaleinngåelse, samt 2% tilbake i bonus på all den strømmen du bruker. Dette gjelder selvsagt ikke nettleien, da de kostnadene ikke er knyttet direkte opp mot los, men til selskapet som eier strømnettet ditt. Jeg bruker selv denne strømavtalen, og er fornøyd med å ha en av Norges aller beste strømavtaler. Avtalen finner du her. Med denne avtalen får du tilgang til Los’ egne kundefordeler, som du kan lese om her.

Forsikring:
Coop har egen avtale med Storebrand. Selve fordelene kan du lese her.

Bensin:
Coop har avtaler med flere forskjellige bensintilbydere, men den aller beste er avtalen med YX/7-eleven. Hos YX/7-eleven får du 55 øre i Coop-bonus tilbake for hver liter du fyller. Kan kombineres med Coop-Mastercard, som gir 0,5% tilbake på alle kjøp utenom hos Coop. Mer om avtalen kan du lese her.

Coop-medlemskapet gir deg mange flere fordeler, som du kan lese her.

OBS. Når du blir Coop-medlem må et depositum innbetales ved registrering. Depositumet er ikke en betaling, men penger du får igjen dersom du skulle ville avslutte medlemskapet ved en senere anledning. Jeg måtte sette inn 100 kr, men det varierer etter hvor i landet du bor.

Kundeutbyttet (den oppsamlede bonusen) kan tas ut av Coop-kontoen i februar, dette gjelder da den bonusen som ble opptjent året før. Coop-kontoen har også en relativt grei rente, som du kan lese mer om på Coop sine sider.

Jeg sparte selv over 7000 kroner i fjor via mitt Coop-Medlemskap, så her er det mye å spare. Det blir omkring 580 kroner i måneden.

Trumf-Medlem

Et annet medlemskap, som også er en av mine favoritter, er trumf-medlemskapet. De gir mange gode fordeler i Norgesguppens butikker, samt hos mange andre samarbeidspartnere. Under kommer mine favorittfordeler.

Hos SPAR får du som Trumf-medlem*:

• 1 % Trumf-bonus på alle dagligvarer
• 3 % Trumf-bonus hver gang det er Trippel-Trumf
• Personlige tilbudskuponger
• 25 % avslag på alt du handler av barnemat og bleier

Hos Joker får du som Trumf-medlem:

• 1 % Trumf-bonus på alle dagligvarer
• 3 % Trumf-bonus hver gang det er Trippel-Trumf
• 5 % Trumf-bonus ekstra hver mandag med Joker GLAD (et eget medlemskap)

Hos MENY får du som Trumf-medlem:

• 1 % Trumf-bonus på alle dagligvarer
• 3 % Trumf-bonus hver gang det er Trippel-Trumf
• Personlige tilbudskuponger

Trumf-bonus på kiwi:
Som Trumf-medlem får du 1% tilbake på alt du handler, på trippeltrumfdager får du 3%. Dersom du registrerer deg som Kiwi Pluss-kunde, for du i tillegg tilbake 15% på fersk frukt og grønt og ferskpakket fisk. På Kiwi får du også hver fjerde bleiepakke gratis, du får også hver fjerde bind-, tampong- og truseinnleggpakke gratis. Det er altså flere gode sparetips som virker på Kiwi.

Strøm:
Trumf har en avtale med Gudbrandsdalen Energi. Avtalen gir støm til innkjøpspris, med et påslag på 3,75 øre pr. kilowattime (de første 6 månedene) med et fastbeløp på 0 kroner. Etter 6 måneder omgjøres påslaget til 7,5 øre pr. kilowattime. Ved innmelding (som ny kunde) får du 225 kr i Trumf-bonus, og videre får du 2% trumf-bonus på strømmen du bruker. Dette er selvfølgelig, slik som hos Coop, ikke inkludert nettleie.Selv om påslaget endres til 7,5 øre pr. kilowattime etter 6 måneder, er dette en ganske grei strømavtale.
Los sin Coop-avtale blir billigere dersom du bruker 223 kilowattimer eller mer pr. måned, da fordi påslagsforskjellen blir større enn Los sin fastpris på 9 kr.
Med den strømavtalen får du tilgang til Gudbrandsdalen Energis egne fordeler, som du kan lese om her.

Forsikring:
Trumf har en egen avtale med Frende, som gir rabatter på forsikringer som blir tegnet via trumf. Oversikten kan du finne her

Viatrumf:
På Viatrumf kan du, ved å handle via trumfprogrammet, få trumfbonus på VELDIG mange nettbutikker. Dette er kanskje en av de beste fordelsprogrammene i Norge, og sparepotensialet er stort. Du kan lese mer om hvor du kan på trumfbonus her.

Det er helt gratis å bli både trumf- og KIWI Pluss-Medlem. Pengene kan tas ut av Trumfkontoen med en gang de ankommer, noe de ikke kan hos Coop.

Jeg bruker Coop-medlemskapet og Trumf-medlemskapet om hverandre, da de begge fungerer utmerket når man skal spare penger, og begge er viktige å peke på når man skal gi sparetips som virker.

Æ-appen til Rema1000

Jeg ønsker ikke å utelate denne fordelsordningen, selv om jeg ikke bruker den noe særlig selv. Med Æ-appen får du:
-Alltid 10% på all fersk frukt og grønnsaker
-Alltid 10% på dine topp 10 varer
-Skreddersydde kampanjer gjennom
-Personlige Priskutt, dersom du har godkjent det
-Oversikt over alle dine handleturer; hvor mye du har brukt og spart

når du handler hos Rema1000.

7. Handle med kredittkort som gir fordeler

Det er mange kredittkort der ute som gir fordeler hver gang du bruker det. Personlig bruker jeg Coop Mastercard, som gir meg 1,5% Coop-bonus når jeg handler i Coop (inkludert Obs. Sport og Coop Obs. Bygg), og 0,5% Coop-bonus overalt ellers. Noen unntak gjelder. Du kan se unntakene, samt alle fordelene, her.

Det finnes oversikter over landets beste kredittkort, en av de beste oversiktene finner du her.

Kort om kredittkort:
Mange er skeptiske til å bruke kredittkort, noe som er forståelig. Nøkkelen til suksess når det kommer til kredittkort er å ikke bruke mer enn du kan betale ned til enhver tid. Ikke gå i fellen med å tenke at du skal betale denne månedens forbruk med den neste lønningen, da havner du fort på etterskudd. Dersom du ikke betaler ned hele saldoen ved regningens forfall, vil renten begynne å virke. Dersom du klarer å bruke kortet ansvarsfullt er dette absolutt et sparetips som virker.

8. Kutt ut lommetyvene

Mange har hauger av små kjøp som de foretar seg i løpet av en uke, en kaffe her, en pakke tyggegummi der, kanskje også en Red Bull i lunsjen, det er disse kjøpene som betegnes som «lommetyver». Hvis du allerede har skaffet deg en oversikt over hva du bruker penger på, har du kanskje oppdaget at lommetyvene utgjør godt over 2000 kroner månedlig, det gjør de ofte.

9. Benytt deg av sammenligningstjenester

Det florerer av tjenester som lar deg sammenligne priser på nesten hva som helst, og her er det mye å spare!

(Ikke reklame) Nå nylig skulle bilen min inn til EU-kontroll. Disse kontrollene kan koste skjorta! Etter å ha hørt litt rundt etter priser, bestemte vi oss for å legge oppdraget inn på mittanbud.no. Den beste prisen vi mottok var flere hundre kroner billigere enn prisene vi fant selv. I tillegg kunne vi lese kundeanmeldelser fra andre som hadde brukt nettsiden, noe som gjorde det enkelt å velge det billigste.

Eksempler på slike sammenligningstjenester:
–Prisjakt.no (alt fra a til å, lar deg også se prishistorikk, du kan også legge inn alarm slik at du får e-post når varen du ser etter faller i pris).
–Mittanbud.no (alt fra verksted til snekker)
–Finansportalen (sammenligning av boliglån)
–Elskling.no (sammenligning av strømselskap)
–Tek.no (sammenligning av mobilabonnement)
–Trivago.no (sammenligning av hotell)
–Finn.no (sammenligning av fly, hotell, leiebil og feriehus)

Disse sidene er gull verdt, og må være med når man skriver et innlegg om sparetips som virker.

10. Klipp håret ditt selv, eller spør om kjæresten kan gjøre det

Denne kan virke litt merkelig for mange, men det går absolutt an. Det trenger ikke å være så vanskelig å lære seg å klippe hår, hvis man ser bort fra de mer kompliserte tjenestene som frisørene tilbyr. Det er nå litt over ett år siden sist jeg klipte meg hos frisøren, da jeg synes at prisen (450 kr i måneden) ikke var verdt det. Jeg spurte kjæresten min om hun kunne tenke seg å gjøre det i stedet, noe hun synes var veldig spennende. Dermed ønsket jeg meg klippemaskin i bursdagsgave, og hjemmeklippinga startet.

Dette tipset sparte meg for 5400 kroner i året, eller 450 kroner i måneden. Altså er dette ett av de beste sparetipsene så langt i artikkelen, dersom du er villig til å ta sjansen.

11. Kjøp brukt, eller lån i stedet for å kjøpe

Mange ser på det å handle alt i butikker som en selvfølge, og tenker ofte ikke over at man kan kjøpe brukt, eller låne. De aller fleste vet at muligheten for å kjøpe brukt eksisterer, men det er lett å glemme å tenke over denne muligheten når man planer å anskaffe seg noe man trenger.

På finn.no kan man finne det aller meste, alt fra klær til oppvaskmaskiner. Man finner også gratis ting der. Brukthandel hjelper også miljøet!

12. Stump røyken og spytt ut snusen

Umulig, sier du? Det er det ikke. Etter å ha (mis)brukt snus i over 10 år, bestemte jeg meg endelig for å ta affære. Jeg sluttet på dagen, og angrer ikke enda. Det er nå litt over 200 dager siden, og aksjesparekontoen har aldri vært gladere. For å se hvor mye du kan spare på å slutte med snus, og hva det kan vokse til, se her.

Bolig- og strømkostnader

Denne er stor!
Det er mange kostnader å tenke på når det kommer til boligen, som f.eks. leie, boliglån, renter, felleskostnader, kommunale avgifter og eiendomsskatt, strøm, forsikringer, internett og vedlikehold. Disse kostnadene gjør at vi kan finne mange sparetips som virker innenfor temaet.

Sparetips som virker i boligen

De aller fleste av oss, utenom de som bor hjemme hos foreldrene sine, betaler enten leie eller nedbetaling av boliglån. Her er det potensielt mye å spare.

1. Lånerente og leiekostnader

Enten du eier selv eller leier bolig kan du spare mye på å være oppmerksom på prisene og satsene som blir tilbudt. Du tenker kanskje at siden renta nå er så lav så er det ingen ting å spare. Det stemmer ikke helt. Lånerentene varierer mye fortsatt, og sparepotensialet er fremdeles forholdsvis stort. På Finansportalen kan du se forskjellige boliglånsrenter, så kan du se at det finnes penger å spare.

Du kan også velge å få en ny verdivurdering av boligen. Det er veldig vanlig, blant eiendomsinvestorer, å få ny verdivurdering av boligen dersom man er sikker på at den har vokst. En ny vurdering gjør at du kan:
1. Reforhandle boliglånet
De banker opererer med en lånerente som avhenger av boligens belåningsgrad, dersom belåningsgraden er under 60% av boligens verdi (altså din egenkapital i boligen er 40% eller mer) får man ofte en lavere rente, og dermed kan mer gå til sparingen.
2. «Cashe ut» (øk belåningen og ta ut mellomlegget) for å investere i noe annet (f. eks utleiebolig, fond eller oppussing som øker boligens verdi)
Dette er noe mange eiendomsinvestorer gjør. Årsaken er at man da ikke lenger trenger å binde opp så mye (kanskje ingenting) av sine egne penger i boligen, noe som gjør at man får muligheten til å investere i f. eks en utleiebolig.

Du har kanskje drømt litt om muligheten om å eie utleiebolig, men tenkt at det er vanskelig å få det til å gå opp. Det du må huske når det kommer til utleie er at det ikke nødvendigvis trenger å være så viktig at du sitter igjen med et stort overskudd fra boligen etter renter og avdrag. Pengene du får inn fra leietaker, som minst burde dekke renter og avdrag, betales jo ikke av deg. Den er likevel den neste fordelen som gjør tipset til et sparetips som virker. Ikke nok med at leieboeren betaler ned ditt boliglån, som gjør at du eier mer og mer av boligen for hver betaling, med rentene som betales gir deg også fradrag på skatten! Man sparer altså litt raskere når noen sparer for deg.

Men så, hva om du leier selv? Først og fremst vil jeg anbefale deg å kjøpe bolig når du kan, for hvorfor skal du betale ned noen andres boliglån? Det er likevel noen grep du kan ta for å betale minst mulig.

Trenger du et herskapshus? Det er ikke så rart at vi alle ønsker å bo fint, for mange er det jo nemlig hjemme man oppholder seg mest. Likevel kan det være greit å leie et sted som rim rom for å spare litt penger også. Dersom du sliter med å finne et sted som ikke koster skjorta, kan du i alle fall se etter et sted der strøm er inkludert, der er det litt å spare.

2. Spar på strømmen

Denne har jeg gledet meg til, nemlig fordi jeg ser mye rart om strøm på forskjellige sparesider på facebook.
Forleden dag så jeg at noen spurte etter anbefalinger om strømselskap. Noen svarte at de burde velge Tibber, fordi Tibber automatisk finner den laveste strømprisen. Dette måtte jeg lese mer om. Jeg tenkte først at de hadde en «forvaltningsavtale», som går ut på at strømselskapet «kjøper» ekstra strøm når det er billig, og selger det til kunden frem i tid. Dette viste seg å ikke stemme, da jeg ikke fant noen forvaltningsavtale på tibber.com.

Det går imidlertid an å spare penger på strømmen, og det er noen aktive grep du kan ta.

Skaff deg en billig strømavtale

Dette er også et sparetips som virker, spesielt hvis du er litt på hugget. Jeg vil anbefale 3 spesifikke strømavtaler, til 3 forskjellige situasjoner.

For deg som vil ha en strømavtale som er billig over tid, og bruker mindre enn 1225 kwt i måneden:
Los sin Coop-avtale (Fastbeløp 9 kr + Påslag 3,45 øre/kwt. Denne er billigere enn Tibber dersom du bruker 1224 kwt i måneden eller mindre. Det er fordi at påslagsforskjellen på 2,45 øre/kwh blir det samme som fastprisforskjellen på 30 kr ved et forbruk på 1225 kwt i måneden
9 kr + 3,45 øre/kwt

For deg som vil ha en strømavtale som er billig over tid, og bruker mer enn 1225 kwt i måneden:
Tibber sin spotprisavtale (Fastbeløp 39 kr + Påslag 1 øre/kwt)
Denne lønner seg altså mer enn Los sin Coop-avtale ved et forbruk på 1225 kwt i måneden eller mer.

For deg som til enhver tid vil ha den billigste strømprisen, og er villig til ta aktive grep, gjentatte ganger:
Fjordkraft sin prismatch. Dette er ikke en egen strømavtale, men et aktivt grep du kan ta. Fjordkraft matcher prisen som du kan få hos andre leverandører, også midlertidige tilbud. De matcher tilbud med negativ pris, da vil prisen bli satt til 0 øre/kwt på selve strømforbruket. Ved utgangen av avtalen du har bundet prismatch opp mot kan du knytte prismatch opp mot et kommende tilbud. Du må selvfølgelig fremdeles betale for nettleien, som vil forbli uendret.

Ps. PASS PÅ AT DU IKKE PRISMATCHER MED AVTALER SOM HAR BINDINGSTID.

Reduser strømforbruket

Joda, det kan også gjøres. Det finnes mange strømsparetips der ute, og mange hele artikler som handler nettopp om det. De to første tipsene handler om fryseren, og kommer fra denne artikkelen.

Fyll opp fryseren og sett den i et kjølig rom, da bruker den nemlig mindre strøm. Det er ikke så veldig mye å spare på dette, kanskje noen kroner i måneden.

–Skru ned varmen, og luft effektivt.
–Skru av lysene der du ikke oppholder deg.
–Bytt til sparelyspærer.
–Bytt til sparedusjhode
–Skru tv’en og tv-boksen helt av

Transportkostnader

Transport burde ikke være en av de aller største utgiftspostene, men for mange er det nettopp det. Enten på grunn av dyre bilder eller ugunstige lån, noen ganger begge deler.

Bil-sparetips som virker

1. Kjøp en bil som allerede har gått gjennom sine største verditap (se bilde), da kan du, i beste fall, selge den til samme pris som du kjøpte den for. Det kommende bildet vil illustrere verdifallet til en bil, etter fallsatsene som smartepenger.no oppgir.

2. Slutt å kjør bil, det er nemlig veldig dyrt. Et busskort vil kunne føre til store besparelser. En sykkel er bedre i lengden, da den eneste store utgiften er selve anskaffelsen.

3. Skaff deg bedre lånerente. Sammenligningsside for boliglån finner du her.

4. Kjør elbil, fordelene med El-bil finner du her.

Her avslutter delen om sparetips som virker, og jeg vil gå mer inn på hva jeg gjør, eller ville gjort dersom jeg havnet i økonomisk uføre.

Bank og Finans

Her må jeg nesten nevne det, jeg er ingen ekspert med fullført økonomiutdannelse. Jeg er økonomistudent, så det som kommer videre er ikke å anse som økonomiske råd. Det er mine personlige meninger, og en løsning trenger ikke passe for alle. Når det er sagt, slik gjør jeg det:

Nå har du spart en hel del, her kan du se hvor mye jeg klarer å spare ved å bruke disse metodene. Hva skal du gjøre med pengene? Mine prioriteringer er:
1. Bufferkonto
2. Investeringer

Jeg har allerede fylt opp min bufferkonto. Da gjelder det å finne den banken som tilbyr best rente. Jeg skrev tidligere om det temaet, og det kan du lese her. Hvor stor bufferkontoen din bør være kan du lese her.

Nå er bufferen fylt opp, hva nå? Jeg har startet med fondsinvestering, og fordeler mine penger slikt:

Norsk Indeksfond (30%)
Amerikanskbasert Indeksfond (30%)
Globalt Indeksfond (40%)

Et fond er allerede diversifisert, men jeg ønsker den ekstra tryggheten med å ha geografiske forskjeller i hvor selskapene som utgjør fondene befinner seg.

Etter å ha spart opp det jeg mener er nødvendig i fond (til pensjon osv.) ønsker jeg å kjøpe utleieboliger. Dette vil ta tid, men vil være en ekstra økonomisk sikkerhet i fremtiden.

Tips til deg som trenger penger raskt

Havnet i økonomisk uføre? Det er realiteten for mange, dessverre. Her skal jeg utforske muligheter for å gi, om ikke sparetips som virker, noen momenter som kan hjelpe deg på veien.

Jeg setter en forutsetning om at en ekstra jobb ikke er mulig, noe som også dessverre realiteten for mange.

1. Søk nødpenger hos Nav! Eller økonomisk sosialhjelp, som det også heter. Informasjon finner du her.
2. Selg det du ikke lenger trenger, det bugner ofte av verdier i skuffer og skap. Bruker du det ikke, trenger du det ikke. Med mindre du har det som en forsikring, da.
3. Snakk med noen. Det trenger ikke være profesjonell hjelp, bare snakk med noen. Det hjelper ofte å snakke ut om problemene sine med noen man bryr seg om.
4. Hent gratisting på Finn og prøv å selge det videre. Alt av småpenger hjelper med å få mat på bordet.

Det var de letteste, nå kommer det som kan sitte langt inne.

1. Ta kontakt med de du har rundt deg, kanskje er det hjelp å få.
2. Google «gratis mat i (din by)». Diverse ideelle organisasjoner tilbyr middag til deg som trenger det.
3. Forklar situasjonen din på sosiale medier, det er mange mennesker der ute som ønsker å hjelpe deg! Bare se på alle innleggene som ligger ute rundt juletider i diverse grupper, det er ikke så uvanlig som du trer.
4. Plukk og pant flasker.

Da var vi her, ved veis ende. Håper at du fikk noen nye råd, og hvis ikke, masse inspirasjon. Jeg ønsker å fortsette med å spre ordet når det kommer til sparing og personlig finans, og håper du blir med på reisen!

Dersom du leste noe du mener er feil, vennligst kommenter under slik at jeg kan få rettet det opp. Det samme gjelder om du har noen tilbakemeldinger ellers. Takk for at du leste, ses neste gang.

Mvg. Altomsparing.no

Bedre rente? «Ja takk!» Lokalbank som gir tilbake til lag og foreninger i lokalmiljøet? «Ja takk… Eller?»

P.S. Denne artikkelen vil ikke ta for seg BSU-konto.
Praktisk eksempel kommer lenger ned i innlegget.

Heisann, velkommen til det aller første innlegget på «Altomsparing.no»!
Du kan lese mer om meg her.
P.S. Denne artikkelen vil ikke ta for seg BSU-konto.

I løpet av de siste månedene har mediene gitt mye oppmerksomhet til bankens renter. Det gjelder primært boliglånsrenten, som virtuelt sett er på sitt aller laveste noen gang. Likevel er det ikke bare fryd og gammen, da sparerenten dessverre også kryper sakte mot nullen. Når det er sagt, er det verdt det å bytte bank for å få bedre rente på sparekontoen?

Hvem har den beste renten akkurat nå?

Først og fremst, hos hvilken bank finner vi den beste sparerenten? Dette er det heldigvis ikke veldig vanskelig å finne ut. Kanskje den beste måten å finne den beste sparerenten på, er å bruke Finanssans.
De opplyser at Nordax Bank AB har den beste sparerenten pr. i dag på hele 2,3% effektiv rente på høyrentekontoen. Svea Finans AB vil ta over ledertrøya fra 24/8-20, med sine 2,1%, da Nordax Bank AB går ned til 2,05%.

Så, kort svart, Nordax Bank AB og Svea Finans AB har de beste sparerentene pr. dags dato. Så til det andre spørsmålet, er det egentlig noe å spare på å bytte bank?

La oss se på mitt eksempel. Som du kanskje har lest i «Om meg», har jeg nettopp kjøpt min første bolig sammen med min samboer. I tillegg starter jeg som fulltidsstudent nå fra august av. Boligkjøper gjør at jeg må starte byggingen av en bufferkonto på nytt. Nå i juli satte jeg inn litt i overkant av 21 000 kroner på sparekonto. Disse skal etter planen bare stå på kontoen som ekstra sikkerhet.

Praktisk eksempel av forskjellene ved dårligere og bedre rente

Personlig benytter jeg meg av Nordax Bank AB for min bufferkonto, da det var de som hadde høyest rente i det øyeblikket da jeg hadde en del penger å sette av. Den utløsende faktoren til at jeg flyttet sparekontoen til annen bank var likevel ikke at Nordax hadde så høy rente, men at hovedbanken min valgte å sette renten ned til triste 0,05%.

Planen min er å totalt sette av 55 000 kroner på bufferkontoen, for så å la pengene stå og forrente seg til, gud forby, jeg virkelig trenger dem. Basert på ovennevnte opplysninger, la oss se på forskjellen over varierende tidsperioder.

5 år:
Nordax;
55 000 kr. Innskudd, med en rente på 2,05% over 5 år= 55 000*1,0205^5= 60 873 kr i total saldo.
Tidligere bank;
55 000 kr. Innskudd, med en rente på 0,05% over 5 år= 55 000*1,0005^5= 55 137 kr i total saldo.

Forskjell i total saldo etter 5= 5736 kr.

10 år:
Nordax;
55 000 kr. Innskudd, med en rente på 2,05% over 10 år= 55 000*1,0205^10= 67 374 kr i total saldo.
Tidligere bank;
55 000 kr. Innskudd, med en rente på 0,05% over 10 år= 55 000*1,0005^10= 55 275 kr i total saldo.

Forskjell i total saldo etter 10 år= 12 099 kr.

30 år:
Nordax;
55 000 kr. Innskudd, med en rente på 2,05% over 30 år= 55 000*1,0205^30= 101 100 kr i total saldo. (Vokst med 83,8% totalt).
Tidligere bank;
55 000 kr. Innskudd, med en rente på 0,05% over 30 år= 55 000*1,0005^30= 55 831 kr i total saldo. (Vokst med 1,5% totalt).

Forskjell i total saldo etter 30 år= 45 269 kr.

Bedre rente eller dårligere rente, konklusjon av praktisk eksempel

Her kommer det frem at etter 30 år ville pengene i Nordax Bank AB vokst med 46 100 kr, mens pengene i min tidligere bank ville vokst med 831 kr. Mange skjønner kanskje at dette er på grunn av renters-renteeffekten, men det lønner seg likevel i ny og ne å se hvor stor forskjellene kan bli selv med så lave innskudd. Forskjellene på bedre rente og dårligere rente, eller høy rente og lav rente som det også kalles, kommer altså ikke frem før etter en lengre periode.

Ovennevnte konklusjon er altså årsaken til at jeg flyttet bufferkontoen min over Nordax Bank AB. Etter 24/8-20 vil det muligens lønne seg å flytte pengene over til Svea Finans AB, da man der vil tjene ca. en ekstra 1000-lapp etter 30 år forrenting.

Er det verdt en bedre rente?

Så til det siste spørsmålet, er renten verdt det? Det må du nesten svare på selv, men for min del… Ja! Pengene skal jo i utgangspunktet ikke brukes før ved krise, så sjansen for at mesteparten av pengene får stå der er jo ganske stor. Banken støtter jo lokale lag og foreninger med penger du har innbetalt til dem, så hvorfor ikke heller donere til laget eller foreningen direkte selv?

Den økonomiske vinningen av dette innlegget/sparetipset er heldigvis målbart. Vi har spart 45 269 kr over 30 år, så månedlig blir det: 45 269/30/12= 145 kr. Det høres kanskje ikke like mye ut som sluttsummen, men penger er det uansett.

Innlegget er ikke ment som noen som helst form for reklame for Nordax Bank AB, de ble bare brukt fordi de lå øverst på Finanssans.no, samt fordi jeg selv benytter de pr. i dag.
Ingen av innleggene på denne nettsiden er ment som økonomiske råd, lesere oppfordres til selv å vurdere relevant informasjon før man aksjonerer på andres sparetips.

Edit! Enda en endring i rentesats fra Nordax.

Unnskyld! Tror jeg jinxet renten.. Seriøst samme dag som jeg publiserte denne artikkelen, kom Nordax ut med melding om renteendring. Det kom da frem at Nordax Bank AB endrer renten til 1,90% fra 16. September.

Den praktiske forskjellen for meg som kunde er at nå ville forskjellen på min gamle konto og min nye kontoen i Nordax vært 40 905,-. Forskjellen på Nordax og Svea ville vært:
Nordax etter 55 000 kr i innskudd forrentet over 30; 96 736 kr. (1,9% rente)
Svea etter 55 000 kr i innskudd forrentet over 30 år; 102 597 kr. (2,1% rente)

Forskjell= 5861 kr.

Denne forskjellen forutsetter selvfølgelig at rentene holder seg som de er i dag. Sjansen for at dette holder seg er relativt liten, men jeg har ikke sett noen offentlig beskjed om at Svea skal sette ned renten.

Et tema du vil jeg skal ta opp? Noe som manglet i dette innlegget? Har du egne sparetips? Ta henvendelsene i kommentarfeltet, eller send dem på e-post: svar@altomsparing.no.

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese, og håper du kommer tilbake.

Mvh.
Altomsparing.no