Storsparing Arkiver - Alt Om Sparing

Rask nedbetaling av gjeld

Ønsker du tips for rask nedbetaling av gjeld? Det skal du få her.

Obs. Viktig!

Nedbetalingsmetodene gjelder bare den gjelden som ikke er direkte forbundet med bolig. Metodene fungerer også for boliglån, men det er ikke nødvendigvis økonomisk anbefalt å nedbetale boliglånet raskere enn den avtalte nedbetalingstiden.

Snøballmetoden og snøskredmetoden

Det finnes flere metoder for rask nedbetaling av gjeld, men de to vanligste er snøballmetoden og snøskredmetoden. Før jeg går dypere inn i utregningen av hvilken metode som er best for å betale ned gjeld raskt, skal jeg forklare begge begrepene så godt jeg kan.

Snøballmetoden

Snøballmetoden henger sammen med «snøballekten». Som vil si at du starter smått, og derfra baller det på seg. Snøballmetoden som metode for nedbetaling av gjeld går ut på at du starter med å nedbetale den minste gjeldsposten, når du er ferdig med den så forsetter du med den gjeldsposten som nå er minst. Nå får du med deg minimalnedbetalingen fra den første gjelden, noe som gjør at den månedlige nedbetalingen blir større på «gjeld 2» enn «gjeld 1».

Metoden i seg selv er ikke den mest økonomisk effektive, men metoden har en psykologisk fordel. Som Harvard Business Review skriver i denne artikkelen, er fordelen med snøballmetoden at den motiverer nedbetaleren mer enn noen av de andre metodene. Dette fører til at det er en større sjanse for at lånene blir nedbetalt i det hele tatt. Det er jo absolutt en fordel.

Som sagt er likevel ikke snøballmetoden best for raskt å nedbetale gjeld. Det er nemlig snøskredmetoden som er den mest effektive.

Snøskredmetoden

Det er snøskredmetoden som er regnet som den mest effektive metoden for gjeldsnedbetaling. Snøskredmetoden går ut på at du starter med nedbetalingen av den gjelden som har høyest rente. Dette gjør at rentes renteeffekten ikke får løpt seg maksimalt, noe som sparer deg for både penger og tid!

Når du er ferdig med en gjeldspost, fortsetter du med den gjeldsposten som nå har høyest rente. Her får du også med deg minimalnedbetalingen fra den første gjelden, noe som gjør at den månedlige nedbetalingen blir større på «gjeld 2» enn «gjeld 1».

Det er altså rentes renteeffekten som gjør at snøskredmetoden er den mest effektive.

Tenk på det sånn:
Når du betaler ned 8000 kroner på et lån med 36% rente, er det 8000 kroner du slipper at forrenter seg med 36%. Dersom du heller nedbetaler et lån på 15% med 8000 kr, unngår du «bare» en forrentning med 15% på den samme summen.

Rask Nedbetaling Av Gjeld | Eksempel

La oss nå si at du har tre lån (utenom boliglån) som ser slik ut:

Lån 1, Kredittkortlån:
Resterende Lånesum; 150 000 kr
Rente; 15%
Minstebeløp i mnd.; 250 kr

Lån 2, Kredittkortlån:
Resterende Lånesum; 110 000 kr
Rente; 36%
Minstebeløp i mnd.; 250 kr

Lån 3, Billån:
Resterende Lånesum; 90 000 kr
Rente; 7%
Minstebeløp i mnd,; 2000 kr.

Det er altså lånene, la oss nå se på de forskjellige metodene for nedbetaling av gjelden. En tilleggsopplysning er at du har 8000 kroner i måneden som du kan bruke til å betale ned disse lånene.

Snøballmetoden | Eksempel

Dersom du skal benytte snøballmetoden for å nedbetale de nevnte lånene skal du starte med nedbetalingen av billånet. Minimumsbeløpene som må betales på de andre lånene er 250 kroner pr. lån. Du har altså 7500 kroner du kan bruke på å nedbetale billånet i måneden med.

I praksis vil den nedbetalingen se slik ut:

Som du ser så er billånet ferdig nedbetalt etter 13 måneder. I tillegg 3918 kroner (7500-3582) til overs i samme måned, som du bruker til å betale ned det neste lånet.

Ifølge snøballmetoden er det neste lånet som nedbetales være kredittkortlånet med 36% rente. Det lånet har du innbetalt 250 kroner i måneden på i 13 måneder, men den høye renten har økt lånet fra 110 000 kroner til ca. 153 000 kroner. Nedbetalingen vil se slik ut i praksis:

Slik ser nedbetalingen av det andre lånet ut. Fram til måned 13 blir det bare innbetalt 250 kroner månedlig til det lånet. Fra og med måned 13 blir dette lånet fokusert på, og lånet blir ferdig nedbetalt i måned 44. Deretter går fokuset over til det siste lånet, som har vokst seg til nesten 242 000 kroner.

Da er det bare ett lån igjen, kredittkortlånet med rente på 15%, som har vokst seg til nesten 242 000 kroner. Den nedbetalingen vil se slik ut i praksis:

Etter 83 måneder er du endelig ferdig med nedbetalingen av all gjeld. Det tok altså 6 år og 11 måneder.

Så, etter 83 måneder er du endelig gjeldfri. Med snøballmetoden har du betalt 306 843 kroner i renter, men hva med snøskredmetoden?

Snøskredmetoden | Eksempel

Så, hvilket lån skal prioriteres først med snøskredmetoden? Kredittkortlånet med 36% rente, selvfølgelig! De to andre lånene har et minstebeløp i måneden på 2000 kroner og 250 kroner, så du har 5500 kroner i måneden som du kan bruke på det dyreste lånet. Det vil se slik ut i praksis:

Det tar altså 29 måneder å nedbetale dette lånet. I måned 29 har du litt penger til overs i tillegg, disse går til å nedbetale det neste lånet.

Det neste lånet er kredittkortlånet med 15% rente, den har vokst seg fra de originale 150 000 kronene, til ca. 205 500 kroner pga. renter og rentes rente. Nedbetaling av det lånet vil se slik ut:

Som du ser så øker innbetalingen fra om med måned 53. Dette skyldes at billånet er nedbetalt etter 53 måneder med den obligatoriske minstebetalingen på 2000 kroner i måneden. Den nedbetalingen ser slik ut:

Så dette lånet har nedbetalt «seg selv» med minstebetalingen. Resten av nedbetalingen på det siste lånet ser slik ut:

Lånet er nedbetalt etter 69 måneder, og du kan endelig feire!

Med snøskredmetoden er du altså ferdig etter 69 måneder. Totalt har du betalt 194 215 kroner i renter. Nå skal vi se på de totale forskjellene etter tilbakebetalingen med de to metodene.

Rask nedbetaling av gjeld | Forskjellen mellom eksemplene

Det er kanskje åpenbart at snøskredmetoden er mest effektiv når det kommer til tilbakebetaling, sånn rent økonomisk sett. Det tok 14 måneder kortere tid med snøskredmetoden enn med snøballmetoden, og du sparte deg samtidig for 112 629 kroner i renter. Oversikten ser slik ut:

Som tidligere nevnt kan det likevel være fordelaktig for mange å velge snøballmetoden, da den har en mer motiverende effekt. Nå vet du likevel tallene bak de forskjellige metodene, slik at ditt valg er basert på litt mer informasjon.

Dersom du ønsker å øke innbetalingene dine, kan du enten spare mer penger, eller tjene mer penger. Tipsene kan du få i forskjellige tidligere innlegg jeg har skrevet. Jeg linker til dem under.

Etter forespørsel via kommentar legger jeg her ved en Excel-mal som du kan bruke. Husk å legge inn din egen rente og egen månedlig nedbetaling slik at dette blir riktig. Startgjeld skal skrives inn i «Inngående Lån» i første måned for hvert lån.

Snoballmetoden-og-snoskredmetoden Last ned

Innlegg om sparetips som virker.

Innlegg om hvordan tjene penger på nett.

Som sagt kan det være lettere å følge nedbetalingen i Youtube-videoen min om samme tema, den kan du se ved å trykke på denne setningen.

Takk for at du leste dette innlegget! Tilbakebetaling av lån kan være komplisert, både med tanke på tallene og med motivasjonen til å holde ut. Lykke til, og god sparing.

Mvh.
Altomsparing.no

Økonomisk Uavhengighet

Vi vil alle ha det, men de fleste vil aldri lykkes. Hva er, og hvordan skal man oppnå, økonomisk uavhengighet? De spørsmålene, i tillegg til stegene som fører til økonomisk uavhengighet, vil jeg utforske i dette innlegget.

Hva er Økonomisk Uavhengighet?

Uttrykket kan absolutt defineres på forskjellige måter, da det betyr forskjellige ting for forskjellige folk. Jeg vil likevel prøve å komme frem til en definisjon av ordene.

Når jeg hører ordene som blir tematisert i dette innlegget, tenker jeg fort på økonomisk valgfrihet. Økonomisk valgfrihet er oppnådd når økonomien ikke lenger spiller en vesentlig rolle når du vurderer hva du skal ta for deg. F. eks hvor du skal jobbe, hva du skal spise, hva du skal kjøpe eller hvor du skal på ferie.

Mine tanker om en god privatøkonomi er sterkt knyttet opp mot F.I.R.E-konseptet. Dersom du ikke har hørt om F.I.R.E før, så står det for «Financially Independant Retired Early». Altså, en omtrentlig oversettelse til norsk kan være «Økonomisk Uavhengig, Førtidspensjonert».

De forskjellige stadiene av F.I.R.E

Disse punktene er inspirert av dette innlegget fra moneywise.com.

Stadium 0 – Økonomisk Avhengig

Dette stadiet blir vi alle født inn i, uansett bakgrunn. I dette stadiet er man ikke bare avhengig av en jobb, men også av andre mennesker (familie, venner, forbrukslån) for å dekke sine utgifter og kostnader. Fra fødselen av må dine foreldre eller foresatte støtte deg økonomisk for at du skal dekke dine grunnleggende behov. Dersom du er voksen og tar opp forbrukslån, eller lar rentene gå på f. eks kredittkort eller en klarna-faktura, er du i dette stadiet.

Stadium 1 – Økonomisk Soliditet

Det er mange som lever i dette stadiet, noe som i og for seg er en god ting. Nå klarer du selv å dekke dine egne kostnader og utgifter, og klarer også å spare litt her og der. Dette er det stadiet der du bygger opp din bufferkonto, og fyller opp BSU-kontoen. Du når dette stadiet, fra stadium 0, ved å øke inntektene dine, senke kostnader og utgifter, helst begge. Man kan være i dette stadiet med usikret gjeld, men bare om du klarer å forholde deg til nedbetalingsplanen.

Stadium 2 – Økonomisk Stabilitet

I dette stadiet er du trolig ferdig med å nedbetale usikret gjeld, og bufferkontoen din er ferdig fylt opp. Du sparer mer enn du gjorde i det forrige stadiet, og har nå også begynt å investere pengene du har til overs, kanskje aller helst i indeksfond. Dette stadiet handler om å øke din økonomiske trygghet, og markerer starten på din formuesøkning.

Stadium 3 – Gjeldsfrihet

Nei, i dette stadiet er du ikke helt gjeldfri, men du blir helt fri for høyrentelån som f. eks forbrukslån eller kredittkortgjeld. Du fortsetter med nedbetalingen av sikrede lån eller investeringslån, slik som studielån, boliglån og billån. Her øker din investering i aksjer, fond og/eller bolig (eller hva som helst annet), og du begynner å sikre din økonomiske fremtid. Her trenger du ikke lenger å bekymre deg så veldig for økonomien din, noe som gjør at mange stopper sin økonomiske drøm, eller sitt mål, her.

Stadium 4 – Økonomisk Sikkerhet

Dette er det stadiet der du kan begynne å snuse på økonomisk uavhengighet. Du har, over tid, investert pengene dine mot god avkastning, og kan nå dekke de faste utgiftene dine med avkastningen alene. Dvs. Avkastningen fra investeringene dine dekker alt du trenger for å leve, som bolig, strøm, forsikring, transport, mat, telefonkostnader mm. Du er et godt stykke fra økonomisk overflod, og du kan ikke slutte i jobben din, men investeringene dine fortsetter å vokse kontinuerlig, så du er der nok om ikke så lenge.

Stadium 5 – Økonomisk Uavhengighet

Så var du der, gratulerer! I dette stadiet dekker avkastningen din alle kostnader som er forbundet med livsstilen din, ikke bare det du må ha for å leve. Hvor mye penger du må ha for å nå dette stadiet er avhengig av hvor mye du trenger for å opprettholde din ønskede livsstil. Siden William Bengen kom opp med «The 4% Percent Rule» i 1994, har det vært vanlig å anta at du trygt kan ta ut 4% fra investeringsporteføljen din over en periode på 30 år. Hans utregninger viste egentlig at en årlig uttak på 4,5% var trygt, men mange bruker likevel 4%, da det er å anse som tryggere.

Forbes skriver at 4%-regelen er trygg, men ikke en garanti. Jeg skal nå forholde meg til et uttak på både 4% og 4,5%, for å se hvor mye du trenger å ha investert for å opprettholde din livsstil. Først må du finne det forbruket som er relevant når det kommer til din livsstil, og vi starter med et årlig forbruk (til alt vedrørende livsstil) på 500 000 kr. Så må vi finne ut hva 500 000 kroner er 4% av. For å gjøre 4% til 100% må vi gange 4 med 25 (eller 100/4=25). Da tar vi 500 000 og ganger det med 25, og får 12 500 000 kroner. Du må altså ha ganske mye investert for trygt å kunne ta ut 500 000 kroner i året. Hvis du får ned forbruket (til alt vedrørende livsstil) til 400 000 kroner i året, trenger du «bare» 10 000 000 kroner investert. Det er altså store forskjeller i hva du må ha investert, i forhold til hvor stort forbruk du ønsker å ha.

Dersom du anser det som trygt å ta ut 4,5%, må du gange summen med 22,22. Så 500 000 kroner, ganger 22,22 blir 11 110 000 kroner, mot 8 888 000 kroner dersom du bare trenger 400 000 kroner i året. Det kan altså være mer gunstig å senke forbruket enn å investere mer penger, dersom det er aktuelt for deg.

Stadium 6 – Økonomisk Overflod

Dette er egentlig bare bedring av økonomisk uavhengighet. Her har du nok penger investert til at avkastningen dekker alt du måtte tenke deg av forbruk. Altså, en lukrativ livsstil der du egentlig aldri trenger å bekymre deg for penger.

Oppsummering

Dette er altså de forskjellige stadiene mot økonomisk uavhengighet. Det er lett å glemme selve reisen når man leser gjennom stegene, og man glemmer dermed ofte alt man må ofre for å nå slike summer. Å bli økonomisk uavhengig er et resultat av mange aktive valg man tar, ofte hver eneste dag, disse valgene er egentlig det hele nettsiden min handler om, samt min Youtube-kanal, med samme navn. Nå skal jeg vise stegene som må tas for å oppnå økonomisk uavhengighet.

Stegene mot Økonomisk Uavhengighet

Det er mange momenter som spiller inn på veien mot økonomisk uavhengighet, til og med før det virkelige arbeidet starter.

Motivasjon og årsak

Hvorfor bli økonomisk uavhengig? Det er faktisk et ganske godt spørsmål, men igjen, hvorfor bli noe i det hele tatt? Det finnes mange grunner til at man ønsker å oppnå økonomisk uavhengighet, samt noen grunner til at man ikke ønsker det.

Hovedargumentet for mange er økonomisk trygghet, altså at man ikke skal trenge å bekymre seg for å kunne betale alle regninger, forsørge familien sin, gi barna sine det de trenger/ønsker. Noen ønsker nok også å oppnå den innflytelsen og statusen som penger kan gi, og mange har nok også et mål om å kunne slutte i jobben sin til fordel for å gjøre noe man vil, som å følge et mål eller en drøm. Jeg synes at man ikke skal betvile eller den årsak eller motivasjon som ligger til grunn for ønsket om økonomisk uavhengighet, da folk må få gjøre som dem vil.

Noen bøker som jeg anbefaler angående temaet:

The 4-hour Work Week av Timothy Ferris.
Boka handler om hvordan man kan unngå 9-5 (eller i Norge 8-4) tilværelsen, og jobbe fra hvor som helst på nettet. Boken anbefales av mange, og regnes av mange som en av de fremste bøkene på temaet.
Rich Dad Poor Dad av Robert Kiyosaki
Boka skildrer hvordan Roberts egen far (Poor dad) og en venns far (Rich dad) formet Roberts tanker og følelser rundt penger. Boka tar for seg at du ikke trenger å ha en høy lønn for å bygge rikdom, samt hvordan man får pengene til å jobbe for seg.
Think and Grow Rich av Napoleon Hill
Boka tar ikke bare for seg økonomiske mål og drømmer, men hvordan man oppnår forbedring i de områdene av livet man ønsker å fokusere på. Boka er å regne som en selvhjelpsbok, uten at dette er noe negativt.

Bevisstgjøring og kunnskap

Du hadde kanskje en årsak for å bli økonomisk uavhengig, og etter å ha lest noen bøker og sett noen videoer er du også motivert, la oss nå si det i alle fall. Videre er det noen ting som må ligge til grunn før du starter selve arbeidet. Først må du jo vite hva du skal gjøre. Først må du bli bevisst ditt eget forbruk.

Regnskap og budsjett

Noen banker har allerede et system som samler kjøpene dine i forskjellige kategorier for deg, jeg anbefaler likevel å gjøre dette selv. Når du fører det inn selv blir du ekstra bevisst dine egne kjøpsvaner. Når du går gjennom forbruket ditt kan det også hende at du finner autotrekk som du ikke var klar over, som du da kan fjerne for å spare mer.

Du burde også innhente informasjon om hvordan du sparer penger (sparetips). Da kan du lese dette innlegget (av meg) der jeg går gjennom sparetips som virker.

Du burde også vurdere å innhente informasjon om hvordan man tjener penger på nett. Da kan du lese dette innlegget (også av meg) der jeg går gjennom hvordan tjene penger på nett.

Prioriter hva du skal betale for

Nå er du mer bevisst ditt eget forbruk. Det neste du kan gjøre er å bestemme deg for hvor du ønsker å kutte forbruket. Kanskje fant du noe som koster en del, samtidig som at du ikke trenger det? Økonomisk uavhengighet handler like mye om å kutte kostnader som å tjene penger, så velg bort alt som ikke tilfører livet ditt nevneverdig verdi.

Betal ned dyr gjeld

Dersom du har det da, dette gjelder ikke alle. Dersom du har gjeld med høy rente (over ca. 5%) burde du nedbetale det før/samtidig som du fyller opp bufferkontoen. Gjeld med høy rente, og høyt startbeløp, vokser veldig fort. Dersom du bestemmer deg for å fylle opp en bufferkonto før du nedbetaler dyr gjeld så kan rentene allerede ha løpt så fort at det kan være vanskelig å komme tilbake fra det.

Fyll opp bufferkontoen

Dette punktet er for mange veldig åpenbart, men la meg likevel forklare hvorfor man skal ha bufferkontoen sin ferdigstilt før man investerer penger.

Bufferkontoen er å regne som et «emergency fund», altså «krisepenger». Det er penger som du skal ha til rådighet når du plutselig trenger dem. Dersom du har pengene i fond eller aksjer kan det for det første ta litt tid å få dem, og for det andre kan det være at du må selge deg ut på et ugunstig tidspunkt. Det er da bedre å ha pengene på høyrentekonto. Her kan du lese om hvor jeg har plassert min bufferkonto.

Invester, invester, invester. Hold, hold, hold.

Nå er det på tide å investere. Her er det viktig at du ikke «legger alle eggene i én kurv». Diversifiser porteføljen din! Kjøp fond fremfor enkeltaksjer, slik at pengene dine ikke bare er eksponert for ett firma. I tillegg kan det være lurt å investere i noe helt annet, slik som utleiebolig. Jo bredere du investerer, jo mindre er sjansen for at alle dine investeringer går tapt ved fall/krasj.

I tillegg er det lurt ikke å prøve å «time» markedet, da det historisk sett har lønt seg å holde fond over tid. Husk, «time in the market beats timing the market».

Nå bestemmer du hva som skjer!

Nå er det helt opp til deg hvordan ting skal skje videre. Du kan velge å bare fortsette investeringen for å bygge den opp. Du kan slutte på jobben og begynne med noe annet som betaler mindre (og bruke investeringene dine løpende). Du kan ta ut alt og dra på ferie og bare gi f.. i økonomisk uavhengighet. Det er helt opp til deg, og det er det som er så fint.

Takk for at du leste dette innlegget! Ha en fortsatt fin dag, og lykke til med sparingen!

Mvh.
Altomsparing.no

Tjene penger på nett

Så, du ønsker å tjene penger på nett? Det er faktisk ikke så vanskelig som man skulle tro. Enten du ønsker å litt ekstra inntekt, eller ønsker å ha en karriere på nett, finner du her tipsene som hjelper deg på veien.

Obs. Innlegget inneholder vervelenker, med fordeler for både deg og meg. Vervelenkene er merket med «(Vervelenke)», med en forklaring av hva lenken gjør.

I dette innlegget skal jeg gå gjennom:
– Hvor mye man kan tjene på nett
– De forskjellige metodene
– Tips for de som ønsker litt ekstra inntekt
– Tips til de som vil gjøre karriere på nett
– Hvor mye det er realistisk å tjene på nett

Hvor mye kan du tjene på nett?

Dette kommer an på hvor mye tid/penger du ønsker å investere mot inntjeningen. Noen metoder lar deg tjene noen hundre kroner i måneden, mens andre kan gi en lukrativ karriere på nett.

Obs. En investering av tid eller penger er en absolutt nødvendighet når man skal tjene penger, og det å tjene penger på nett er intet unntak.

Jeg tjener selv penger på nettet, da jeg svarer på betalte spørreundersøkelser. Disse betaler via Paypal, og gir meg litt ekstra inntekt, som jeg selvfølgelig investerer.

De forskjellige metodene for å tjene penger på nett

Betalte spørreundersøkelser på nett

Som nevnt så har jeg lenge benyttet med av betalte spørreundersøkelser for å tjene litt ekstra. Pengene fra disse undersøkelsene investerer jeg i min IPS (Pensjonskonto), fordi jeg ønsker å se hva dette kan bli til over tid. Per nå har jeg 3000 kroner på den kontoen, selv om jeg har satt inn langt mindre (god avkastning).

Det finnes flere aktører som leverer denne tjenesten, sånn som meningstorget, Ipsos I-say, Yougov mm.

Den aktøren jeg bruker mest er Ipsos I-say, da de noen ganger tilbyr morsomme konkurranser. Jeg vant selv en slik konkurranse tidligere, og fikk tilgang til et gavekort på 10 000 kroner. Konkurransen gikk ut på at jeg skulle registrere hva jeg spiste til middag i løpet av en uke, jeg satt altså av 15 minutter over 7 dager (tror jeg det var), og vant et gavekort på 10 000 kroner. Gavekortet kunne veksles i gavekort hos andre leverandører, sånn som f. eks XXL. Med pengene kjøpte jeg ny sykkel (med utstyr), treningsutstyr, trådløse ørepropper og ha familien en middag på TGIFridays.

Realistisk sett kan man tjene opp mot noen hundre kroner på dette i måneden, men dersom man investerer dette i f. eks indeksfond eller IPS kan det absolutt bli litt penger av det.

Jeg har selv brukt disse leverandørene:
– Ipsos I-Say (Vervelenke) For gjennomsiktighet så vil jeg nevne at jeg mottar I-saypoeng ved verving, bare så du vet det.
(Ipsos tilbyr et stort utvalg av belønninger for å fullføre undersøkelser. Du kan velge mellom et bredt utvalg gavekort, eventuelt penger via Paypal).
– Meningstorget
(Meningstorget tilbyr også et relativt greit utvalg av gavekort, og også her kan du motta betaling via Paypal).

Dersom du ønsker å tjene penger på betalte spørreundersøkelser så anbefaler jeg at du registrerer deg hos begge, slik at du får tilgang så mange spørreundersøkelser som mulig.

Transkribering

På Transcribeme.com kan du tjene penger på å transkribere (legge tekst til video- eller audiofil). De betaler basert på hvor mange video- eller audiominutter du legger tekst til, noe som gjør at du tjener basert på hvor effektiv/standhaftig du er, ikke nødvendigvis hvor mye du jobber.

Det gjør at det er en del å tjene, dersom du er dyktig, og at du tjener mer etter litt tid ettersom du blir flinkere. De opplyser om at startlønna som regel ligger på $15-$22 pr. audiotime, og at gjennomsnittsutbetalingen pr. måned er $250. De opplyser også om at topplønna er på $2200 i måneden.

Før du begynner å tjene penger på transkribering må du gjennom en opplæring, som avsluttes med en eksamen (alt gjøres på nett). Dette har jeg ikke gjort selv, så jeg hadde satt stor pris på om noen som har gjort det legger igjen en kommentar og forteller meg hvor mye man realistisk sett kan tjene.

Kryptovaluta – Trading og Mining

Før du leser dette punktet, jeg anbefaler ikke nødvendigvis å handle kryptovaluta. Krypto svinger veldig i verdi, og det er ikke like lett å se hva som driver prisen. Det er store topper, men de blir som regel etterfulgt av dype og lange daler. Dersom du kjøper når markedet er i vekst, kan fallet fort komme, og du «taper» pengene dine. Jeg driver likevel litt med krypto, så jeg velger å ta den med her.

Trading

Selv har jeg ca. 2500 kroner i kryptovaluta akkurat nå, som jeg bruker til å prøve å «time» markedet med. De pengene hadde jeg råd til å tape, og det var eneste grunnen til at jeg «investerte» de i krypto. Over en lang periode har jeg forsøkt å treffe topp- og bunnpunktene, med varierende hell. Generelt sett har jeg gått i minus med min investering, men jeg har ingen planer om å ta ut pengene, så taper blir ikke «realisert». Jeg venter heller til jeg går i pluss, slik at jeg kan «realisere» gevinsten.

Selv bruker jeg Coinbase (Vervelenke), som jeg synes har den enkleste og beste løsningen for å kjøpe og selge kryptovaluta. Coinbase tar et gebyr når du kjøper og selger, så pass på at gebyrene ikke spiser opp investeringen din.

Obs. Linken over er en vervelink, som gjør at vi begge får 8,23 Euro i Bitcoin når du handler for hver gang du foretar en handel på 82,27 Euro eller mer hos Coinbase, uansett hvilken Kryptovaluta du velger å investere i.

Mining

Mining har lenge vært et tema, kanskje aller mest i Asia og USA. Konseptet går ut på at din rigg eller, fra nå nylig, mobiltelefon, løser matematiske problemer for «Blockchain». Din gevinst for dette er kryptovaluta, så du trenger ikke nødvendigvis å investere penger for å bli med på kryptomarkedet.

«Mine» med telefon

Den tredje mest populære appen på google play (under «gratis») akkurat nå er «PI». «PI» er en ny kryptovaluta, som ikke er på markedet enda, som man bare kan få tak i via «Mining» på telefonen.

Det er en gruppe ferdigutdannede fra Stanford University som har laget kryptovalutaen, og appen, og de hevder at de har et ønske om at flere skal ha tilgang til kryptomarkedet. De har en plan om å lansere «PI» på kryptomarkedet etter hvert, noe som er årsaken til at appen har blitt så populær som den har blitt. Hvis du lurer på noe mer kan du lese om det på deres nettside.

Du trenger en invitasjonskode for å få tilgang, bruk gjerne Altomsparing. Da får du 1 «PI» ved innmeldelse, og blir en del av mitt «team». Samtidig får vi begge økt inntjening, dersom både du og jeg er aktiv på appen samtidig.

«PI» opplyser om at «miningen» ikke tar av batterikapasitet, arbeidskapasitet eller internett fra telefonen din. Gjør likevel din egen innformasjonsinnhenting før du tar i bruk appen.

Affiliate-Markedsføring

Affiliate-markedsføring har blitt veldig vanlig i dag, også i Norge. Det går ut på at du, på hvilken som helst måte, markedsfører noen andres varer eller tjenester. Et salg via Affiliate-markedsføring gir deg betaling, i form av provisjon.

Eksempler på affiliate-markedsføring kan være venneverving via f. eks strømselskap (sånn som Tibber), eller slike linker som jeg har tidligere i innlegget. Et annet eksempel er Amazon Afilliate-programmet, som jeg selv er medlem av.

Amazon Affiliate, hvordan gjøres det?

Amazon affiliate-programmet lar deg linke til produkter i deres nettbutikk, og betaler deg provisjon på salget. Provisjonen er ikke så stor pr. vare som selges, men kan bli en del over tid dersom du er effektiv i din markedsføring. Markedsføringen gjøres som regel via produktanmeldelser på Youtube eller i bloggform, slik som i dette innlegget.

Selv har jeg en vare i min Amazon-butikk, som jeg linket til i et av mine tidligere innlegg. Innlegget handler om hvor mye du kan spare ved å bytte ut halogenpærer med LED-pærer, og vanlig dusjhode mot sparedusjhode, den kan du lese her. I det innlegget linket jeg til et sparedusjhode på Amazon, som hadde gode kundeanmeldelser.

Det er essensen i det, men jeg er ingen ekspert på affiliate-markedsføring! Jeg skal lese meg opp på det til en annen gang, og skrive et helt eget innlegg om temaet. Dersom du har noen tips til affiliate-markedsføring så hadde jeg satt pris på om du legger det igjen i kommentarfeltet :-).

Generell investering via nettside eller app

Joda, avkastning på investeringer er også å tjene penger. Og det å investere i indeksfond via f. eks Nordnet, kan gi deg rimelig god avkastning.

Indeksfond er ansett som en av de klart sikreste måtene å investere langsiktig på, enten du «sparer» (investerer) mot utleiebolig eller pensjon.

Når man snakker om gode indeksfond er det relativt vanlig å bruke 7% årlig avkastning som grunnlag. Så dersom du setter inn 1000 kroner i måneden, over 10 år, med en årlig gjennomsnittlig avkastning på 7%, vil du ha 172 019 kroner stående i indeksfondet. Det du har investert selv er jo bare 120 000 av de kronene, så kroneavkastningen, uten skatt og inflasjon, er på hele 52 019 kroner, ikke verst!

Crowdfunding i Norge

Man kan vel egentlig ikke snakke om å tjene penger på nett uten å snakke om «crowdfunding». «Crowdfunding» er når folk, sånn som deg og meg, går sammen for å finansiere noe. Dette kan du gjøre via f. eks Monner. Hos Monner kan du investere i bedrifters lån, for så å motta renter og avdrag tilbake frem til investeringen din er betalt ned. Du blir altså en långiver.

På denne måten kan du investere i bolig via eiendomsutviklere, og få tilbake penger i form av renter, som i dette tilfellet ofte ligger på rundt 9%.

Obs. Husk at alle investeringer innebærer en viss risiko. Les deg nøye opp på Monner, samt «crowdfunding generelt» før du investerer.

Start en blogg eller nettside!

Denne har du nok sett før, og det er ikke så rart. En nettside kan gi inntekter via annonsering (reklame) via f. eks Google Adsense, men det finnes mange andre måter også. Vi har jo allerede gått gjennom affiliate-markedsføring, som du kan gjøre via nettsiden eller bloggen din.

Du kan enten starte en miniblogg, eller så kan du ha din egen nettside, med eget domene. Først må du ha et domene-navn, deretter kan du lage selve nettsiden.

Et domene kan du skaffe deg hos f. eks One.com(Vervelenke). De tilbyr nettsidebygging via WordPress, som er det jeg bruker på denne nettsiden.

Obs. Vervelenken gir en rabatt på 110 kr på domenehosting.

Hvor mye kan man tjene på en nettside?

Dette er veldig vanskelig å si for sikkert, da det kommer an på mange faktorer. hvor mange besøkende har du, hva handler nettstedet om, er du flink med affiliate-markedsføring?

Det skal ganske mye til for å tjene penger på en nettside, men nettsiden kan ha andre funksjoner. På Youtube er det mer penger å tjene, selv om det ikke nødvendigvis er målet mitt, eller andres for den saks skyld.

Start en Youtube-Kanal

Denne er nok veldig åpenbar for de fleste. Youtube har gode «lønnsvilkår» for de med mange følgere, og reklameinntekt, blandet med affiliate-markedsføring, er en sterk kilde til penger for mange på Youtube.

Jo mer spesifisert og spesialisert ditt Youtube-innhold er, jo flere følgere vil du få etter oppstart. Jeg anbefaler likevel at du holder deg til et tema som du virkelig er interessert i, hvis ikke vil ikke motivasjonen holde når det stritter imot.

Kjøp og selg via Finn.no

Det er absolutt mulig å tjene penger på Finn.no. Prinsippet er lett nok å forstå, du kjøper noe til en pris, og selger det videre for en høyere pris. Det gir profitt, takk for meg. Neida, det er mer til kjøp og salg enn bare det.

Om du har vært litt på finn, så ser du fort at kvaliteten på annonsene varierer veldig, og dårlige annonser gir dårlig respons, som ofte vil si dårlig pris. I tillegg, hvis det er en plass man kan prute, så er det jo på Finn! Finn enn dårlig annonse på finn, kom med et bud som ligger under det du tror du får solgt det for, og selg det selv, med gode bilder og beskrivelser.

Finn.no gir i tillegg en annen god mulighet til å spare penger, nemlig «Gi bort». Det er nesten utallige gjenstander som gis bort på finn hver eneste dag, ting som helt sikkert kunne blitt solgt i stedet? Trolig! Spesielt før sommeren, eller på høsten, er det mange som flytter, og som ikke har lyst til å måtte flytte over alt fra leiligheten. Der er det gode muligheter for gratiskupp, dersom du har transport og lagringsplass til tingene.

Dette innlegget vil oppdateres kontinuerlig, etter hvert som jeg finner nye måter å tjene penger på nett på.

Tips til de som ønsker litt mer inntekt fra internett

Du er kanskje ikke på denne nettsiden fordi du bare ønsker å tjene litt penger, men tipsene kommer likevel.

Dersom du vil bruke internett for å øke inntekten litt, anbefaler jeg at du starter med å ta betalte nettundersøkelser. Du kan tjene alt fra 2 kroner til 30 kroner pr. undersøkelse, avhengig av spørreundersøkelsens tema og lengde.

I tillegg burde du investere pengene du tjener mot noe du bryr deg om. Kanskje pensjon, sånn som jeg gjør, eller f. eks lommepenger til ferien i år?

Pengene du tjener på betalte nettundersøkelser gir trolig mersmak, noe som gjør at du kan få lyst til å tjene enda mer penger på nett.

Tips til deg som vil gjøre karriere på nett

Det aller viktigste når det kommer til å tjene penger på nett, er at du forstår at det tar tid å bygge opp en inntektskilde på internettet. Det er mange om beinet, og kun de mest standhaftige kommer gjennom nåløyet.

Den beste måten å tjene penger på nett på er nok å starte en Youtube-kanal, for så å knytte forskjellige sosiale medier-brukere opp mot kanalen. På kanalen, samt på nettside/sosiale medier, burde du drive affiliate-markedsføring som er knyttet tett opp mot din målgruppe, samtidig som du får inn adsense-penger.

Det viktigste du gjør på Youtube, eller på nettside, er å finne din målgruppe. Jo mer definert målgruppen din er (nisje), jo lettere er det å komme i gang, og å få lesere/seere/følgere fra start av.

Hvor mye er det realistisk å tjene på nett?

Når det kommer til internettet er det veldig vanskelig å kunne oppgi en sum. Noen er født/oppvokst med en naturlig god karisma, eller talent, som hjelper dem på veien, de vil naturligvis ha et forsprang på resten, selv om vi alle har muligheten til å tjene store penger på nettet.

Youtubere’ med mange følgere og visninger kan absolutt tjene mye penger, det samme gjelder f. eks bloggere som er gode på sponsoravtaler eller affiliate-markedsføring.

Med masser av dedikasjon, og en positiv læringskurve, har de aller fleste av oss muligheten til å gjøre karriere på nett, så lenge vi holder til målstreken. Det er ofte det som setter en stopper for drømmen for de fleste, nettopp å gi opp.

Du kan lese mitt forrige innlegg her, der sammenligner jeg de beste strømavtalene i 2021.

Takk for at du leste dette innlegget, ses neste gang 🙂

Mvh.
altomsparing.no

Spare på strømmen

Hvor mye kan man spare på strømmen? I dette innlegget vil jeg gå gjennom hvor mye penger du, og jeg, kan spare på å ta noen enkle strømsparegrep. Det er nemlig en hel del å spare.

Innholdsfortegnelse

Generelle strømsparetips
Mitt spareeksempel ved å gå fra Halogen til LED
Mitt strømspareeksempel ved å gå fra et vanlig dusjhode til et spesifikt sparedusjhode
Mitt vann- og avløpssparekesempel ved å fra vanlig dusjhode til det samme sparedusjhodet
Total hvor mye jeg og samboeren min kan spare i året ved begge strømsparegrepene
Hvor mye denne månedlige sparingen kan bli til ved å plassere pengene i indeksfond over 30 år
Fordeler og ulemper med sparedusjhode

Hvordan spare på strømmen?

Det er mange grep man kan ta når man skal spare på strømmen. De som til vanlig blir nevnt er f. eks sparepærer og sparedusjhode. Sparedusjhode og sparepærer fungerer absolutt for å holde strømkostnadene lave, og senere i innlegget vil jeg gå gjennom hvor mye det er realistisk å spare med de to grepene. Det er likevel også andre måter å spare strøm på.

Tips til strømsparing:
1. Slå av lys som du ikke trenger.
2. Skru ned oppvarmingselementer dersom du kan. Kle heller på deg.
3. Sett fryseren på et kaldt rom, og fyll den opp.
4. Luft hurtig og effektivt.
5. Kort ned på dusjtiden, og/eller dusj sjeldnere.
6. Bytt til sparepærer og sparedusjhode.
7. Pass på at boligen er godt isolert.

Men så, hvor mye kan du, og jeg, spare på de forskjellige strømsparetipsene?

Hvor mye kan du spare med sparedusjhode og sparepærer?

Da skal du få vite hvor mye du kan spare på strømmen. Se tallene i bildet lenger ned i innlegget.

Sparepærer:
Når det kommer til pærene, så har jeg funnet frem hvor mange Watt de forskjellige lyspæretypene generelt sett bruker. Dette fant jeg her (NRK.no). Så telte jeg antall lyspærer i min leilighet, som viste seg å være 24 stk. Så benyttet jeg meg av en total pris (Strømpris+Nettleie) på 90 øre pr. kilowattime (som gjennomsnitt i løpet av ett år). Deretter la jeg inn to forskjellige scenarioer, et der lysene er på i 2,7 timer pr. dag, og et der lysene er på i 10 timer pr. dag. Deretter regnet jeg ut hvor mye akkurat jeg kunne spare i året på å bytte ut mine lyspærer fra halogenpærer til LED-pærer. Det viste seg å være 1892 kr i året.

Sparedusjhode:

Når det kommer til sparedusjhode, sparer du både på strømforbruket, og på de kommunale avgiftene som går på vann og avløp (dersom du benytter deg av vannmåler). Her er det til sammen mye å spare!

Strømkostnadene
Når det kommer til sparedusjhode, så fant jeg ut hvor mye et vanlig dusjhode kan bruke (opp mot 20 liter vann pr. minutt), deretter fant jeg et sparedusjhode på Amazon.com, som hadde gode kundeanmeldelser. Valget landet på «Niagara Conservation N2945BN Earth Massage Spa«, som har et vannforbruk på 5,5 liter i minuttet. Deretter gikk jeg inn på «dinside.no«, der jeg regnet meg frem til kostnader pr. liter vann basert på infoen i den artikkelen. Deretter regnet jeg inn at en person dusjer i 10 minutter, hver dag, og kom frem til at den personen kan spare 2190 kr i året.

Her kan du se tallene:

Her ser du hvor mye du kan spare, og hvor mye jeg kan spare, ved å bytte fra halogenpærer til sparepærer.

Her ser du hvor mye jeg sparer, sammen med samboeren min, i året dersom vi bytter til LED-pærer og sparedusjhode.

Vann- og avløpskostnader
Vi bruker her de samme kriteriene som når vi beregnet strømkostnadene ved vannforbruket. To personer, som dusjer i 10 minutter hver, hver dag, med et dusjhode som bruker 20 liter vann i minuttet, mot sparedusjhodet som jeg har linket til lenger ned i innlegget (som bruker ca. 5,5 liter i minuttet).

Da blir utregningen slik:
Man må finne vann- og avløpskostnader pr. liter vann. I Trondheim Kommune koster vann (13,80 kr) og avløp (18,28 kr) til sammen 32,08 kr pr. M^3 (1000 liter). Først må vi finne literprisen -> 32,08/1000=0,03208 kr. pr liter vann total for både vannforbruk og avløp. Deretter legger vi inn hvor mange liter og kroner de forskjellige dusjhodene bruker.
Normalt Dusjhode:
2(personer)*10(minutter)*20(liter)*365(dager)=146 000 liter.
146 000 (liter) * 0,03208 (kroner pr. liter) = 4684 kr i året.
Niagara Conservation:
2(personer)*10(minutter)*5,5(liter)*365(dager)=40 150 liter.
40 150(liter)*0,03208(kroner pr. liter)=1288 kr i året.

Forskjellen er 4684-1288=3396 kr. Du sparer altså, med de gitte spesifikasjonene, 3396 kr i året i vann- og avløpskostnader ved å bytte til sparedusjhode.

Total sparing for meg og min samboer i løpet av året:
3396+6272=9668 kr.
Vi kan altså spare totalt 9668 kroner i året, dersom vi bytter fra halogenpærer til LED-pærer (der alle pærene i gjennomsnitt er påslått i 10 timer hver ila. døgnet), og bytter til «Niagara Conservation» sitt sparedusjhode (hvis vi dusjer 10 minutter hver eneste dag, samt ikke forlenger dusjtiden med sparedusjhode).

9668 kr i året er da en besparelse på 805 kroner i måneden

Sett pengene i fond

Dersom du har lest noen av mine tidligere innlegg, vet du at jeg liker å se hva pengene kan bli til etter 30 år med rentes rente. Når man beregner avkastning på fond, er det relativt vanlig å bruke en årlig avkastning på 7% som grunnlag.

Altså, du setter inn 805 kroner i måneden over en periode på 30 år, med en årlig gjennomsnittlig avkastning på 7%. Det finnes enkle formler for dette, men det går raskere å bruke DNBs sparekalkulator med renter.

Vi finner da at summen, etter 30 år, har vokst seg til 947 090 kroner, uten at inflasjon og skatteeffekten er regnet inn.

Den investerte summen, eller sparesummen etter 30 år, står bare for 289 800 av de kronene, noe som gjør at kroneavkastningen er på hele 657 290 kroner over 30 år.

Ps. Jeg er en del av Amazon Affiliate-systemet.
Sparedusjhodet fra dette innlegget kan du kjøpe her:
https://amzn.to/37yDAQz

Fordeler og ulemper med LED-pærer og sparedusjhode

Et valgt vil alltid ha fordeler og ulemper i forhold til et annet valg, sparedusjhode og sparepærer er intet unntak.

Sparedusjhode:
Fordeler;
– Du sparer penger.
– Du sparer miljøet.
Ulemper;
– Kan ta lenger tid å dusje.
– Noen synes at strålene er ubehagelige.

LED-Pærer:
Fordeler;
– Du sparer penger.
– Du sparer miljøet.
Ulemper;
– Ingen nevneverdige ulemper

Da er vi kommet til veis ende for dette innlegget.
Flere sparetips kan du finne her.

Takk for at du leste dette innlegget, ses neste gang.
Mvh.
Altomsparing.no

Kredittscore i Norge

Dette innlegget vil handle om hvordan kredittscore fungerer i Norge, samt hvordan man kan øke kredittscoren sin.

Forresten! Legg igjen en kommentar på dette innlegget og fortell meg om hva du ønsker at jeg skal skrive om, eller om du bare lurer på noe. Også gjerne om det er noe jeg kan gjøre bedre, feedback er alltid bra!

Men så til selve temaet.

Hva er en kredittscore?

I Norge, samt i mange andre land, benytter banker og andre långivere et kredittscore-system når de skal bestemme seg for om du får lån eller ikke. En kredittscore-skala kan f. eks være mellom 1 og 100 eller 1 og 1000, avhengig av hvilken skala du bruker.

Kredittscoren sier noe om hvor risikabelt det er å låne ut penger til deg, altså hvor sikker du er som låntaker. En høy kredittscore tilsier ofte at det er liten risiko forbundet med å gi deg et lån, mens det motsatte kan sies dersom scoren er lav.

Hvordan regnes kredittscore i Norge?

Når kredittvurderingsselskapene skal finne ut av kredittscoren din, er det flere momenter som spiller inn. Forksjellige kredittvurderingsselskaper kan bruke forskjellige kriterier, men noen fellestrekk er vanlig. Spesielt er utdanning, alder, lønn, kreditthistorie og eiendeler kriterier som går igjen.

I hvilken grad de forskjellige kriteriene spiller inn varierer likevel fra selskap til selskap.

Dersom du har høy lønn, høy utdanning, ikke er ung, har god kreditthistorie (ingen betalingsanmerkninger eller inkassovarsler) og har god egenkapital, så vil kredittscoren bli høy. Det motsatte gjelder selvfølgelig hvis man snur om på de nevnte kriteriene.

Hvilke fordeler kan du få med høy kredittscore?

Kredittscoren sier bestemmer ikke bare om hvorvidt du får lån eller ikke, den kan også åpne opp for at du får rentefordeler på f. eks boliglån.

I dag har jeg rundt 2% effektiv rente på mitt boliglån. Dette skyldes at vi så vidt var innenfor minstekravet for lønn, og at vi trengte kausjonister for ca. 100 000 av lånet. Dette er ikke en spesielt god rente i dag, spesielt med tanke på at jeg har en rimelig god kredittscore. Kredittscoren min fant jeg på defero.no, og den viste seg å være en plass mellom 850 og 900 (vil ikke legge ut det nøyaktige tallet mitt).

Defero.no (som jeg ikke er i samarbeid med) opplyser meg om at jeg kvalifiserer til et lån hos Nordea, som gir en nominell rente på 1,4%. Denne forskjellen alene kunne spart meg for 1000 kroner i måneden, så det er absolutt penger å spare her. Jeg vil komme med en oppdatering etter at jeg eventuelt har byttet bank, for å vise hvordan det gikk.

Kredittscoren kan ellers brukes når man skal reforhandle alle typer lån, som f. eks billån eller forbrukslån (som jeg ikke skal ha uansett).

Hvordan øke kredittscore i Norge?

Det finnes flere måter å øke kredittscoren sin på, her følger de vanligste.

Øk din egenkapital
Når du sparer opp penger, ser kredittvurderingsselskapene dette som en økt sikkerhet. Økt sikkerhet gir økt kredittscore.
Betal ned gjeld
Når du betaler ned gjelden din, øker betalingsevnen din over tid. Økt betalingsevne gir økt kredittscore.
Unngå/betal bort betalingsanmerkninger eller inkassokrav.
Når man ikke lenger har betalingsanmerkninger, eller løpende inkassokrav, bygger man en god kreditthistorie. En god kreditthistorie gir økt kredittscore.
Bli eldre
Her er du heldig! De aller fleste av oss blir eldre for hver dag som går. Økt alder gir også økt kredittscore.

Da har du fått en raskt innføring i hvordan kredittscore fungerer i Norge. Dersom du har tilbakemelding, spørsmål eller ønsker for hva jeg skal skrive om senere, hadde jeg satt pris på om du la igjen en kommentar i kommentarfeltet.

Jeg skrev nylig et innlegg om «sparetips som virker», der jeg samlet veldig mange sparetips i ett innlegg. Det kan du lese her.

Takk for at du leste innlegget, ses neste gang.

Mvh.

Altomsparing.no

Stipend og Maksimalt Lån? Slik sparer du nesten alt Lånekassen gir deg

Kan man i det hele tatt klare seg på stipend og maksimalt lån? Mange studenter sliter med å få endene til å møtes, og 3 av 10 studenter mener at stram økonomi går ut over karakterene. Nå har de fleste av oss, inkludert meg selv, fått storstipendet for høsten 2020. Hva studentene bruker storstipendet på er forskjellig, mine gikk rett inn på høyrentekontoen min (som også er min bufferkonto). Link til innlegget om hvor jeg har bufferkontoen min kan du se nederst i dette innlegget.

Innlegget inneholder:
– Hvor mye lånekassen utbetaler i stipend og maksimalt lån.
– Reglene for omgjøring av stipend til lån.
– Hvor mye av lånet som kan omgjøres til stipend.
– Hvor mye av stipendet jeg planlegger å spare.
– Hvordan jeg skal klare det.
– Hvor jeg skal plassere pengene.

Hvor mye får man fra Lånekassen dersom man har stipend og maksimalt lån?

Basisstøtten fra Lånekassen i studieåret 2020-2021 er totalt 123 519 kr. Dette er det totale beløpet du får, beløpet blir fordelt på 11 måneder, med storstipend i starten av hvert semester. Dette er de gjeldende utbetalingsplanene for mine semester i nevnte periode:

Utbetalingsplan for min studiestøtte i første semester i studieåret 2020-2021.

Utbetalingsplan for min studiestøtte i andre semester i studieåret 2020-2021.

Totalt blir altså den sammenlagte totalsummen av studiestøtten min, i studieåret 2020-2021, 123 518,92 kr. Hver krone av støtten er i all hovedsak et lån, som du og jeg må betale tilbake over tid. Heldigvis kan totalt 40% av lånet omgjøres til stipend. 25% omgjøring for å bestå alle fagene. Ytterligere 15% for å bestå en grad.

Reglene for omgjøring av lån til stipend.

På Lanekassen.no kan du finne, det til envher tids gjeldende, reglementet for omgjøring av lånet til stipend. I 2020 er reglene som følger:

25% omgjøringslån etter godkjente studiepoeng;
1. Du må være borteboer, etter Lånekassens definisjon.
2. Du må ha inntekt, formue og trygdeinntekter under grensene som er satt av Lånekassen. Grensene er per i dag;
Inntekt; 188 509 kr, omgjøringen vil reduseres dersom du tjener mer enn dette.
Formue; 428 861 kr i egen formue som enslig søker. 823 663 kr i total formue for deg og ektefelle/samboer med felles barn.
Trygdeinntekt; Denne var litt verre. For foreldrepenger, sykepenger, dagpenger under arbeidsledighet, adopsjonspenger og barnepensjon gjelder samme grense som vanlig inntekt, 188 509 kr.
For overgansstønad, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, etterlattepensjon, alderspensjon, introduksjonsstønad og kvalifiseringsstønad er grensen 100 863 kr.
Kontantstøtte, barnetrygd, skattefrie attføringsstønader, engangsstønad ved adopsjon, engangsstønad ved fødsel, gravferdsstønad, grunn- og hjelpestønad, menerstatning ved yrkesskade, stønad til barnetilsyn, stønad ved helsetjenester, utdanningsstønad, tiltakspenger og andre skattefrie ytelser er unntatt begrensningssummene, og vil ikke gjøre utslag på omgjøring av lån til stipend.
3. Du må bestå studiepoengene, som støtten din er knyttet opp mot, underveis.

15% gradsomgjøringslån etter godkjent grad;
Du må bestå den graden studiestøtten din er knyttet opp mot. Studiene praktisk-pedagogisk utdanning, videreutdanning for sykepleiere, anesti-, barne-, intensiv-, operasjons-, og kreftsykepleierutdanning gir også grunnlag for gradsomgjøringslån, selv om de ikke gir gradene;

Bachelorgrad	3 år
Toårig mastergrad	2 år
Femårig mastergrad	5 år
Høgskolekandidat	2 år
Profesjonsutdanning	3-6 år, avhengig av normert tid for studiet

Bilde hentet fra https://lanekassen.no/nb-NO/Stipend-og-lan/utdanning-i-norge/Hoyere-utdanning/Omgjoring-av-lan-til-stipend/omgjoring-hoyere-utdanning/

Hvor mye av studielånet kan gjøres om til stipend?

Det er altså totalt 40% av basislånet som kan gjøres om til stipend. 25% ved godkjenning av studiepoengene, samt 15% ekstra når du oppnår graden du studerer mot.

Mitt basislån er, som sagt, 123 518,92 kr. Vi finner 40%, 123519*0,40=49407. Dersom jeg er innenfor på alle punkter i forrige avsnitt, vil 49 407 kr bli om til stipend. Da står jeg igjen med 74 112 kr i lån, selv om jeg har fått utbetalt 123 519 kr.

Hvor mye skal jeg spare, med stipend og maksimalt lån?

Nå i august fikk jeg 22 458 kr. Totalt i August satte jeg av 23 103 kr til sparing. Jeg satte altså av mer enn jeg fikk. Det er selvfølgelig på grunn av annen inntekt, men også på grunn av oversikt over forbruk, samt et ønske om å spare mest mulig.

Det beste med å sette av hele stipendet (lånet), er at av de 22.458 kronene så må jeg bare tilbakebetale 13.475 av dem. Det er 8.983 kroner spart/tjent.

Mitt sparemål som student, er å spare den delen av lånet som ikke blir om til stipend. Så i september vil jeg spare 5.053 kroner av det totale 8.422 kronene jeg får utbetalt.

Totalt for hele studieåret skal jeg altså spare minst 74.112 kr. Det er det underliggende målet, selv om jeg ønsker å spare mer dersom jeg får muligheten.

Hvordan jeg skal spare det.

Det første steget innen sparing må være å finne ut hva du bruker/skal bruke av inntekten din. Mitt forbruk er 9334,-, der ca 6500,- er direkte knyttet opp mot bolig (nedbetaling av boliglån mm.)

Siden jeg bruker 9334,-, og kan bruke 3369,- av stipendet mitt, må jeg ha en ekstrainntekt på 5965,-. Det har jeg i dag, ved siden av studiet. Jeg må jobbe to vakter i uka for å ha råd til det, to dager er det jeg har på kontrakt per i dag.

Hvor jeg skal plassere pengene fra lånekassen

Som jeg skrev i dette innlegget, benytter jeg meg av Nordax Bank AB når det kommer til min bufferkonto. Der har jeg i dag en rente på 2,3%, som går ned til 1,9% ca. i midten av september. På bufferkonto skal jeg sette av mellom 55.000kr og 75.000 kr

Resten av sparepengene skal settes på fond, hvilke fond dette blir vil jeg komme tilbake til når det blir aktuelt.

Utbetalingsplanene fra Lånekassen

Under dette punktet vil jeg publisere utbetalingsplanene fra lånekassen, når de blir tilgjengelige fra Lånekassen.no.

Utbetalingsplanen fra Lånekassen våren 2021:

Dette er utbetalingsplanen fra Lånekassen for våren 2021. Summene skiller ikke mellom lån og omgjøringslån, men dette finner du på lånekassens sider. Ha et godt studieår!

Jeg setter stor pris på at du leste hele dette innlegget, tusen takk! Mer om meg kan du lese her.

Mvh.
Altomsparing.no

Billig ferie i Norge? Med min ferie som eksempel.

Året 2020 er så langt et annerledes år. Mange tiltenkte ferier og sommerplaner måtte endres, for noen helt i siste liten. Noen måtte altså handle «impulsferie», noe som kan bli dyrt. Kan man i det hele tatt dra på en billig ferie i Norge i 2020? Dette innlegget vil inneholde noen tips til hvordan ferien kan bli billigere. Jeg vil også gå gjennom regnskapet for min ferie nordover, som innebar ca. 300 mil i bil, fordelt på to dager. Håper du finner innlegget hjelpsomt!

Generelle tips til deg som vil feriere billig i Norge.

Siden du nå er her, og leser denne «bloggen», regner jeg med at du også leser og følger andre sider med lignende innhold. Slike «bloggere» er for eksempel Lise fra «Pengesnakk» eller «Gjerrigknarken» Rune. Da har du kanskje allerede lest eller hørt en del om å dra på billig ferie i Norge, men jeg skal likevel prøve å komme med noen nye tips og triks.

Generelle tips til billig bilferie/billig reise til feriedestinasjonen i Norge i 2020

Del på kjøreutgiftene
Kanskje det aller beste reisetipset dersom du kjører bil. Det kan være dyrt å kjøre bil i Norge, da med tanke på både bom og bensin. Det kan være lurt å dele bil dersom man er to par, eller en liten vennegjeng, som reiser sammen. Kostnadene halveres jo, dersom man går fra to til fire reisende i bilen (nesten, bilen vil bruke litt ekstra drivstoff pga. økt vekt).
Smør reisemat på forhånd
Her er det mye å spare! Enkel veimat? Det er lett for å falle for fristelsen når man er på veien, spesielt når det plakater med fristende bilder av burgere og «french hot dogs» en gang i mila. En «french hot dog» med brus og kaffe koster 75,- på Esso. En matpakke med 6 skiver, en termos kaffe og en flaske saft kan du få for så lite som 10,-, dersom du kjøper billigste versjon av alle elementene i matpakken. Smaken er kanskje ikke like god, men besparelsen på 65,- kan for noen oppleves som enda bedre.
Sjekk fordelsprogrammer for gunstige avtaler på lading av elbil/bonus på drivstoff
Det er flere gode fordelsprogrammer som kan gi bonus på driftstoff eller elbil-lading. Coop-Medlemsskapet gir 55 øre tilbake pr. fylte liter bensin eller diesel på YX. Betaler du med Coop Mastercard vil du i tillegg få 0,5 % av kjøpesummen tilbake til Coop-kontoen din. Fyller du 50 liter til 16 kr vil regnestykket se slik ut: 50*16=800 kr. Bonusen tilbake blir fyllebonus + bonusen for Coop Mastercard. Det regnestykket ser slik ut: 50(liter)*0,55(kroner)=27,5 kroner tilbake. Dette legges sammen med: 800(kr, totalsum for kjøp av drivstoff)*0,005(% tilbake på totalkjøp)=4 kr. Til sammen får du tilbake 31,5 kr til Coop-Kontoen. Enkelte stasjoner tilbyr også gratis 3pk boller med på kjøpet når du fyller for over 20 liter og registrerer Coop-kortet, noe som gjør at du kanskje unngår å kjøpe noe ekstra?

Coop-Medlemsskapet gir også 8% medlemskapsbonus på lading av elbil hos Grønn Kontakt. God fordel for dere med el-bil.

Trumf-medlemskapet gir også gode muligheter for opptjening av bonus. Her får du 40 øre bonus pr. liter fylte drivstoff, samt 0,5% tilbake i trumfbonus. Her er det flere forbehold som gjelder, så anbefaler å følge lenken for å lese mer. Dersom du skaffer deg et Shell Mastercard får du også 40 øre pr. fylte liter i trumfbonus, i tillegg til 1% trumfbonus tilbake på alle kjøp i verden. Regnestykket her, ved 50 liter fylt til 16 kr pr liter, blir: 50*16=800,-. 50(fylte liter)*0,4(kroner tilbake i trumfbonus pr. liter)= 20 kr i Trumfbonus. Dette må slåes sammen med 1% Trumfbonus på kjøpet, noe som gir 20+800*0,01=28 kr i total Trumfbonus på kjøpet.

Disse summene kan virke små, men etter nok turer på bensinstasjonnen i løpet av ferien (eller året forøvrig) blir det ganske gode summer til slutt.
Leie telt i stedet for å kjøpe
Teste ut om teltferie er noe for dere? Da kan det være dyrt å kjøpe inn alt utstyret som trengs. Det finnes gode muligheter for å leie utstyr, for eksempel via Finn.no. Her er et eksempel:
Du kan finne et seksmannstelt (Outwell willwood 6) til leie på finn til 1500,- i uka. Den billigste prisen på for kjøp av det samme teltet er 6990,- på Prisjakt.no , og 6000,- på Finn.no.

Dersom du bare skal på telttur i en uke, og deretter finner ut at telttur ikke er noe for deg og dine, har du altså spart 3500,- til 4500,- på å leie i stedet for å kjøpe (blir ikke helt riktig, da du kan videreselge teltet på Finn.no etter turen, men å få tilbake en sum man er fornøyd med er ikke alltid garantert). Det samme gjelder selvfølgelig også for resten av turutstyret, som også kan leies gjennom Finn.no.
Dropp hotellet, ved å dele på kjøringen
Å sove på hotell kan være dyrt, veldig dyrt. Dersom man er flere i bilen som har førerkort, og dere skal kjøre langt til et bestemt sted, kan det være lurt å bytte på å kjøre, slik at man kan kjøre strake veien i stedet for å stoppe for å sove om natten.

Jeg ville selvfølgelig aldri oppfordret til å kjøre mens man er veldig trøtt, så dette er en vurdering man selv må ta. Man sparer vel kanskje mest på ikke å kollidere.

Bil- og teltferie er ikke for alle, og heldigvis finnes det også sparetips for deg som skal på storbyferie eller hotellferie.

Bildet er tatt av Alexandra von Gutthenbach-Lindau fra Pixabay

Generelle tips til billig ferie i Norge, storby-/hotellferie

Billig ferie i Norge i sommer? Hvorfor ikke dra på storbyferie? Det finnes heldigvis gode tips til hvordan også storbyferien kan bli litt rimeligere, så bare følg med.

Bruk Returbil.no for billigst mulig reise
Første steg i å ta en storbyferie er jo det å faktisk komme seg til storbyen. Her er det mange forskjellige muligheter. Dersom du vil kjøre bil til destinasjonen, kan det lønne seg å sjekke Returbil.no. Der finner du oppdrag fra mennesker eller firmaer som trenger å flytte biler fra en destinasjon til en annen, kanskje passer en av de for deg? Det er ofte helt gratis å kjøre bilene til oppgitt destinasjon, noen ganger må likevel bom og drivstoff betales selv. Dette kan likevel være billigere enn å kjøre egen bil, spesielt hvis du samtidig kan leie ut din egen bil via nabobil.no for noen slanter. Ved å kombinere disse tipsene vil transporten til feriestedet kunne bli gratis, ja kanskje kan du til og med gå i pluss?
Dersom dere absolutt MÅ reise med fly, benytt Finn.no/reise!
Flyreiser blir fort dyre, noe som det er vanskelig å gjøre noe med. En måte å gjøre det billigere på, er å benytte seg av Finn.no/reise. På Finn kan du legge inn dato for reise/retur, og få opp billigste tilgjengelige reise. Det beste med nettsiden, synes jeg, er likevel «lavpriskalenderen», som viser deg hvor mye du kan spare på heller å reise en annen dag. Da jeg sjekket nettsiden for å skrive dette innlegget, la jeg inn Værnes->Gardermoen lørdag 1. Aug. -> 15. Aug., og fikk opp at billigste alternativ for 2 voksne og 2 barn ble 6708,- tur/retur. Dersom jeg endret reisedatoene mine, via «lavpriskalenderen», til 4. Aug -> 17. Aug. kostet reisen «bare» 4933,- for samme reisefølge. Det er en besparelse på hele 1775,-. Ikke dårlig det, når eneste endringen er reisedagene.
Billigere enn flyet, er toget.
Når vi skal snakke om billig ferie i Norge, må vi snakke om toget. Etter å ha sammenlignet prisen fra lavpriskalenderen i forrige punkt med de billigste togavgangene fra Vy.no, ser jeg at det er enda litt billigere. Denne tur/returreisen koster totalt, for samme reisefølge, 4138,-. Det er en besparelse på 795,-. Ikke det helt store kanskje, men alle monner drar. Det tar selvfølgelig noe lengre tid å ta toget, det er kansje mer ubehagelig også, men her er det mye penger å spare! Sjekk Vy.no neste gang du skal reise, dersom lavest pris er det absolutt viktigste! Om prisforskjellen er verdt den lange togreisen får være opp til hver enkelt å bestemme, men toget er faktisk litt billigere.

Så, det var mulig å få en relativt billig storbyferieferie i Norge, i alle fall når det kommer til selve reisen. Så var det det neste steget, hvor og hvordan skal dere bo?
Bo hos familie og venner, hotell, AirBnB?
Bokostnadene er ofte den største kostnadsposten når man er på storbyferie, hvor mye kan man spare her? Det sier seg selv, kanskje, men aller billigst er det jo selvfølgelig å bo med venner eller familie. Det er likevel forståelig at det kan være vanskelig å bo med venner dersom man skal være i f. eks Oslo i to uker.

Det er så og si ingen forskjell i pris mellom Airbnb.no og hoteller oppgitt på Finn.no/reise/hotell i oslo i perioden fra de forrige punktene. Prisene gikk fra ca. 8500,- til ca. 32000,- på begge nettsidene.
Det som likevel er mulig, er å ringe hotellene direkte. Da kan man ofte få rabatter på overnattingen, spesielt hvis du skal overnatte innen kort tid. Tenk på det som en annen versjon av «Restplass.no«, bare at tilbudene ikke er opplyst på forhånd. Dette kan man spare mye penger på. VG har tidligere skrevet en artikkel om dette, der det opplyses om at du heller kanskje burde prute god tid i forveien.

Siden det kan være mer relevant å dra på storbyferie i 5 dager, sjekker vi også de prisene.
Så, 2 voksne og 2 barn, 12-17 August i Oslo.
Gjennomsnittprisen for oppholdet på Airbnb er 11 000,- for 5 dager, og det er snakk om ca. 10 500,- på Finn.no. Så det kan altså være litt å spare på å velge et hotell fremfor Airbnb.

Det billigste er uansett å bo hos venner eller familie. Dersom du samtidig leier ut din egen bolig på Airbnb i perioden du er borte, kan du potensielt også tjene penger på ferien din når det kommer til opphold, i likhet med transporten.

Å bo hos venner eller familie kan se ut til å være den eneste måten å få billig ferie i Norge på. Som nevnt over kan du likevel gå tilnærmet i null dersom du samtidig leier ut din egen bolig mens du er på ferie.
Over til noe mer dagligdags, hva skal dere spise?
Mat og bespisning er ofte den tredje største kostnaden i løpet av ferien, nettopp fordi det er lett å glemme at ting koster. Dette er kanskje den fellen jeg oftetest går inn i når jeg er på ferie. Uansett om man ender opp på hotell eller leilighet, er det ofte mulighet for å tilbrede enkle måltider selv. Dette gir mulighet til å handle inn det man trenger på butikken, slik at man lage f. eks frokost og lunsj på hotellrommet. Mange opplever at matlagingen tar bort litt av gleden med ferien, og det kan derfor likevel være lurt å spise middag på restaurant, men å ta resten av måltidene på hotellrommet.

I tillegg kan det være et alternativ å gå litt ned på kvaliteten på hotelrommet, for heller å kunne velge inkludert frokost. Da har du spart inn noen kroner på mat/hotellrommet.
Oppsøk gratisaktiviteter!
Redd for å bruke for mye på underholdning? Heldigvis finnes det ting å gjøre som er helt gratis i de fleste store byer i Norge. Her følger linker til diverse gratisaktiviteter i Norges største byer:

– Oslo
– Bergen
– Trondheim
– Stavanger (og Sandnes) (skrevet på dansk)

Det er verdt å nevne at alle disse byene har tilgang til fjord/hav. I Norge er det gratis å fiske i havet, så ta med stanga da vel!

Bildet er tatt av Markus Christ fra Pixabay

Min billige ferie i Norge!

Da var vi kommet til denne delen av innlegget, den delen der jeg legger frem alt vi brukte på årets ferietur. Først og fremst, hva gjorde vi?

Jeg, samboeren min og min lillebror kjørte Trondheim -> Senja, der vi bodde hos familie i en uke, før vi kjørte tilbake samme vei. Begge strekningene kjørte vi uten sovestopp, da jeg og samboeren min delte på å kjøre. Vi delte også bom, bensin og felles mat mellom oss, slik at alle betalte det samme. Det er ca 110 mil hver vei, noe som gjorde at vi brukte en hel del bensin.

Feriens regnskap

Selve reisen
Bensin: 3220,- Coop-fordelene ble ca 95,-, + en gratis pakke boller ved fylling.
Bom: 638,-
Mat: 525,- (mesteparten var feiring av at vi var ferdig med kjøringen, på Burger King). Coop-fordelen ble ca 3,-.

Totalt = 4383,-

Alt dette ble delt på oss tre som reiste sammen, som gjorde at reisen kostet 1461,- pr. person.

I tillegg brukte vi litt 1320,- mens vi var på Senja, som jeg og samboeren min delte mellom oss.

Min del totalt = 2121,-

Vi spiste middag med familien nesten alle dagene, noe som var gratis. Jeg fikk også 4000,- i lommepenger (sykt bortskjemt, jeg vet) mens jeg var der, noe som gjorde at jeg totalt gikk 1879,- i pluss. Dette kom godt med, da jeg per dags dato holder på å flytte inn i ny leilighet.

Håper du var fornøyd med dette innlegget, og at den hjelper deg med å spare litt penger i sommer. Dersom du har noen spørsmål, klager, ønsker, ideer mm. ber jeg om at du legger det igjen i kommentarfeltet. Jeg kan også nås på: svar@altomsparing.no.

Lignende innlegg finner du her.

Mvh.
Altomsparing.no

Hvor mye sparer jeg på å slutte å snuse?

Slutte å snuse? Det er neimen ikke lett! I dette innlegget tar jeg for meg det økonomiske vedrørende snusslutt. Vil også gå kjapt igjennom utfordringene jeg møtte da jeg sluttet å snuse. Et mer personlig innlegg om temaet, med mine abstinensplager mm. kan komme senere, dersom ønskelig.

Å slutte å snuse, min historie og erfaring med snus

Jeg tror at årsaken til at jeg begynte med snus er ganske typisk. Det var på ungdomsskolen. Noen venner begynte å bruke snus, snusen ble deretter samtaleemne nummer en i vennegjengen. En av vennene mine tok dermed opp en snusboks, og jeg takket ja. Det ene øyeblikket av svakhet kostet meg kanskje 400 000 kroner over 10 år.

Nå er det to måneder siden jeg sluttet, og jeg føler meg endelig trygg på at den delen av livet er bak meg. Selvfølgelig frister snusen fremdeles, men valget er tatt. På to måneder har jeg spart 6000 kroner, noe som har gått rett inn på bufferkonto. Det er likevel mye annet som kan gjøres med sparepengene.

Det er kanskje ikke en veldig stor overraskelse, men økonomi var min desidert største motivasjon for å slutte. Tidligere har jeg prøvd å slutte å snuse kanskje 20 ganger, uten at dette har gitt noen videre suksess. Det som til slutt hjalp meg, var å se hvor mye pengene jeg ikke brukte på snus faktisk kunne vokse ved heller å investere dem i fond.

Å se hvor mye man sparer på å slutte er ingen vanskelig sak, man kan for eksempel lage en egen mal for det i Excel. Likevel anbefaler jeg heller å bruke appen fra slutta.no på enten android eller IO S. Denne appen viser deg forskjellige fordeler ved snusslutt, med tanke på både helse og økonomi. Du kan også se hvor mye du har spart på å slutte, i samtid.

Mitt økonomiske eksempel vedrørende å slutte å snuse

Først og fremst, hva kan man forvente av årlig avkastning i fond- og aksjemarkedet. AksjeNorge skriver at «forventet årlig avkastning i aksjemarkedet ligger på 4 – 8% over risikofri rente […] Det er ingen fasit […]». Det er viktig å understreke at det IKKE er noen garantier i fond- og aksjemarkedet, og at INGEN investeringer er uten RISIKO. Sånn, er det tydelig nok at det ikke er min feil om du taper penger i aksjemarkedet enda? 🙂

Uansett, 4-8% over risikofri rente vil, i nedre sjikt, komme på ca. 6% avkastning pr. år. Bildet under viser grafen til min spesifikke situasjon, dersom jeg investerer alt jeg sparer på å slutte å snuse, i et indeksfond som gir 6% avkastning. Investeringsperioden jeg velger er 30 år.

Først å fremst så sparer jeg 102 kr dagen på ikke å snuse, det er dersom snusboksen koster 97 kroner. Prisene kommer selvfølgelig til å gå opp, men kommer ikke til å overkomplisere regnestykket ved å estimere fremtidig prisvekst og inflasjon.

102*365=37 230, som blir hvor mye jeg sparer i løpet av et år. Så til økonomien. La oss si at jeg investerer alt jeg sparer på å slutte å snuse, til 6% avkastning over 30 år. Vi bruker geogebra, slik at vi får vist renters-renteeffekten på best mulig måte. Vil også legge med et eksempel fra Excel, for å vise likviditeten på best mulig måte.

Graf for å vise eksponensiell vekst i perioden.

Dokument fra Excel for å vise sum etter hvert år.

Tallenes tale

Pengene jeg faktisk sparer på å slutte å snuse, uten renter og avkastninger, er 37.230- i året. Etter 30 år, med 6% avkastning i fond, vil pengene ha vokst seg til 3.119.936,-. Pengene har da altså vokst med utrolige 269% i perioden, og gitt en avkastning på totalt 2.003.036,-.

Bare for skøy, hvor mye penger ville jeg hatt dersom jeg heller satte pengene inn på en høyrentekonto? En høyrentekonto i dag går trolig ikke over en rente på 2%. Da ville Excel-arket sett slik ut:

Høyrentekontoen (2%) over 30 år, med alle mine snuspenger investert.

Her vil innskuddet bli det samme, 37.230,- hvert år. I dette eksempelet vokser pengene til 1.540.557,- etter 30 år, med en rente på 2%. Dette gir en total økning på ca. 33%, eller en avkastning på totalt 423.657,-.

Det er kanskje ikke så vanskelig å se hva man her burde velge for høyest avkastning. Det er likevel verdt å nevne at en høyrentekonto vil innebære mindre risiko enn det et fond vil.

Ingen av momentene i dette innlegget er ment som økonomisk rådgivning, lesere oppfordres til å fatte økonomiske beslutninger basert på egen informasjon.

Flere innlegg som dette finner du her.

Takk for at du leste dette innlegget. Dersom du mener at noe manglet, kan du kommentere innlegget. Det samme gjelder dersom du ønsker at jeg skal skrive om noe annet innenfor pengesparing eller snusslutt.

Takk for nå!