I budsjettet er «matposten» som regel den nest største utgiftsposten, mellom bolig og transport. Det er nettopp det som er årsaken til at det å spare penger på mat er så lurt, det er nemlig mye å spare! I dette innlegget får du tipsene som hjelper deg på veien.

Dette innlegget vil deles inn i tre deler:
1. Før du går i butikken
2. Mens du er i butikken
3. Etter at du har vært i butikken

Spare Penger På Mat | Før du går i butikken

Når du skal spare penger på mat er det aller først lurt å ha en plan. En matplan (ukesmeny), en god oversikt over hva du har og en god handleliste er her de aller beste tipsene. Planer og oversikt er gode verktøy ikke bare for å få kontroll, men også for å bevisstgjøre deg selv. Dersom du setter det å spare penger på mat på dagsordenen, kommer du til å lykkes.

Ukesmeny

Jeg skal ikke påstå at jeg alltid benytter meg av dette, det blir med noen ganger. Det beste med planene er at man ikke trenger å ta stilling til hva man skal ha til middag hver eneste dag, du har jo allerede laget planen søndagen i forveien! Planen kan du lage som du vil, men her er en typisk matplan (ukesmeny) hos oss:
Mandag:
Ovnsbakte grønnsaker med fisk
Her kjøper jeg som regel den billigste fiskesorten jeg finner, enten i datodisken eller i frysedisken.
Tirsdag:
Pasta Carbonara
Denne lages fra bunnen av, da pasta carbonara kan lages veldig billig.
Onsdag:
Nakkekoteletter med soppsaus, gulrot og potet (Hasselback eller kokt)
I sausen bruker jeg selvsagt samme fløtekartong som ble til overs fra carbonaraen dagen før!
Torsdag:
Grønnsakssuppe med pølse
Her er ikke type pølse så veldig viktig, kjøper som regel butikkens billigste versjon av kjøttpølse.
Fredag:
Taco, evt. Nachos!
Lørdag:
Hjemmelaget Pizza Pepperoni
Søndag:
Hva enn jeg har ingredienser til. Man har som regel alltid ingredienser til pannekaker, så det blir ofte det.

Oversikt

Du kan også spare mye penger på å ha oversikt. Uten oversikt ender man ofte opp med å ha 4 tacosauser og 3 kartonger med fløte. Dette er unødvendig, og alt som skal til er en liten titt. Her hjelper det selvfølgelig om man har en matplan (ukesmeny) å kontrollere mot, men det er ikke absolutt nødvendig.

Det første man burde gjøre er å passe på at man benytter seg av det som har kortest holdbarhet først. Ikke åpne melka som går ut på dato 5/6 før melka som går ut 2/6 er tom, da kan du i verste fall måtte ende opp med å kaste den. Den beste måten å gjøre dette på er enten å plassere de varene med best dato fremst i kjøleskapet (slik butikkene gjør), eller å ha en egen hylle for varene som går ut snart (f. eks alle varer som går ut på dato den kommende uka). Ha også kontroll på hvilke typer krydder du har, krydder er dyrt så det kan være kjipt å kjøpe dobbelt opp.

Gjør deg kjent med hvilke butikker som er billigst

Forskjellige dagligvarebutikker har forskjellige priser. Meny, Coop Mega og Bunnpris dyrere enn «lavpriskjedene» Extra, Kiwi og Rema 1000 på nesten alle varer, og nesten til envher tid. Dette gjør at du kan spare mye bare på å velge riktig butikk. Du kan også prøve å gjøre deg kjent med hvilke butikker som pleier å ha masser av varer i datodisken, altså varer som snart går ut på dato (som du derfor kan få billigere).

Sammenlign butikkenes tilbudsaviser

Butikkjedene har som regel alltid tilbud på en eller annen vare. I tillegg har også butikkene som regel tilbud på forskjellige varer. En butikkjede kan ha tilbud på Norvegia, en annen på kyllingfilet og en annen på kjøttdeig. Dette gjør at du kan handle tilbudsvarene til de forskjellige butikkene, og dermed spare en del penger på det. Obs! Pass her på at du faktisk sparer penger, transportkostnadene fra en butikk til en annen kan fort føre til at det faktisk blir dyrere å kjøre til en annen butikk for å handle på tilbud, så her må du følge med!

Du kan laste ned appen «Mattilbud» her:
Android;
https://play.google.com/store/apps/details?id=com.mattilbud&hl=no&gl=US

Apple;
https://apps.apple.com/no/app/mattilbud/id702243892

Denne appen viser deg tilbudsavisene fra de forskjellige butikkjedene hver uke, slik at du slipper å oppdrive dem selv. Da sparer du både tid og penger!

Bli medlem i butikkenes fordelsprogrammer

Alle dagligvarekjedene (unntatt Bunnpris) har egne fordelsprogram for kundene/medlemmene sine. De mest vanlige er nok Coop sitt medlemsprogram og Norgesgruppen sitt trumf-medlemskap. Begge medlemskapene lar deg opptjene bonus på alt du handler hos kjedene (ikke produkter fra norsk tipping ol.), og via Coop sitt medlemsskap vil du også motta kuponger på varene du handler mest. Medlemskapene kan som oftest knyttes opp mot andre faste kostnader som du har i måneden som strøm, telefonabonnement og forsikringer, slik at du også kan opptjene trumf- eller coopbonus på disse kostnadene. Dette kan spare mye penger for deg i lengden. Selv sparer min hosholdning ca. 8000 kroner i året via disse medlemskapene, noe som kommer godt med.

Rema 1000 har Æ-appen, som gir deg 10% rabatt på de ti varene du handler mest, samt ekslusive tilbud til deg som er registrert Æ-bruker. Jeg bruker selv denne appen når jeg handler på Rema 1000.

Her kan du bli medlem i de forskjellige fordelsprogrammene, samt lese mer om fordelene de gir:

Coop-medlemskap:
https://coop.no/medlem/

Trumf-medlemskap:
https://www.trumf.no/bli-medlem/

Rema 1000 Æ-app:
https://www.rema.no/ae/

Jeg har skrevet mer om disse medlemskapene i et tidligere innlegg, det kan du lese her.

Benytt deg av riktig betalingskort

Det finner flere betalingskort som gir deg fordeler når du handler i de forskjellige butikkjedene. Jeg har skrevet et mer detaljert innlegg om dette tidligere, så jeg kommer ikke til å være like detaljert om akkurat det temaet her. Det innlegger kan du lese ved å klikke her.

Kort forklart så har både Norgesgruppen og Coop sine egne betalingskort (Visa og Mastercard) som gir deg ekstra fordeler når du handler. Her er det snakk om ekstra opptjening av bonus, samtidig som at kredittkortene (mastercard) også kommer med de fordelene som Mastercard generelt kommer med. Man kan også benytte seg av Norwegian/SAS sine Mastercard, som lar deg opptjene Norwegian reward-poeng, eller Eurobonus-poeng.

Handle få dager i løpet av uken

Noen velger å ta ukeshandel, noen liker å handle to ganger i uken. Hvordan du velger å gjøre det er helt opp til deg selv, men en av de nevnte fordeligene fungerer veldig godt. Hovedpoenget med ukeshandel/4-dagershandel er å ikke eksponere seg for «fristelsene» i butikken så mange ganger i løpet av en uke. I tillegg krever denne type handel at du planlegger, noe som igjen gjør at du går på butikken med en klar plan. Dette sparer deg penger over tid.

Spare Penger På Mat | I Butikken

Nå har du gjort det forarbeidet som er nødvendig. Du har en handleliste, en middagsplan, medlemskap i butikken du handler i, et betalingsmiddel som gir fordeler, og du har også funnet ut av hvilke butikker som har hvilke tilbud. Når du er i butikken er det viktig å ha litt fokus, slik at du klarer å holde deg til planen. Også i butikken må du ta valg, valg som sparer deg for penger. Her kommer tipsene.

Ikke gå på butikken sulten

Denne har du nok garantert hørt før, likevel kan man ikke påpeke det mange nok ganger. Når en går sulten i butikken plukker en ofte med seg mer enn man egentlig trenger, noe som fører til økt forbruk. Øynene er ofte også «mer sulten enn magen», noe som gjør at du kan få problemer med å spise opp det du kjøper.

Se i butikkens datovaredisk

I datovaredisken (eller best før-disken) finner du varer som snart går ut på dato. Disse varene er satt ned i pris, typisk med 20-50% avslag. Her finner man ofte kjøttvarer, egg mm. Disse varene kommer godt med når du skal spare penger, da 20-50% på kjøtt/fisk (som er noen av de dyreste varene) ofte utgjør en god del penger.

Kjøp butikkens eget merke

De fleste av dagens dagligvareforretninger har sine egne versjoner av vanlige varer. Disse varene er ofte billigere enn originalvarene, noe som kan spare deg for mye penger. Selv kjøper jeg svært ofte disse varene. Det mange ikke vet er at butikkens egen merkevare ofte er laget av de samme selskapene som lager originalen. Kvaliteten er også ofte i det minste tilnærmet lik originalproduktene, så den gode prisen trenger ikke gå ut over opplevelsen. Prøv deg fram selv, så kan du velge og vrake fra de billigste produktene.

Pose, nei takk!

Bruk heller handlenett (gjenbruksnett). Dersom du kjøper tre handleposer i uka til to kroner stykke blir dette faktisk 312 kroner i året. Dette er penger spart i seg selv, men her kommer et ekstra tips. Med gjenbruksposene til Coop får du en krone tilbake i medlemsbonus hver eneste gang du registrerer gjenbruk i kassen. To gjenbruksposer kan bære ca. det samme som tre plastposer, noe som gjør at du også får tilbake 104 kroner i året, bare for å bruke gjenbruksnettene. Du kan kjøpe egne avfallsposer på butikken til ca. 20 kroner pakken. Vi bruker to pakker hvert år, så til sammen sparer vi 376 kroner i året på dette dersom vi trekker fra kjøpet av avfallsposer. I tillegg sparer du miljøet, noe som selvfølgelig også kommer godt med. Ikke store besparelsen her kanskje, men besparelsen kommer altså bare fra valg av pose.

Kjøp stort | Se på kilosprisen

Man kan ofte spare en del penger på å kjøpe varer i større kvanta/pakninger. Dersom dette ikke er en mulighet for deg burde du likevel se på kilosprisen per vare når du handler, da det ofte er store forskjeller. Hva du gjør videre skal jeg gå gjennom i neste punkt.

Spare Penger På Mat | Etter At Du Har Vært I Butikken

Del opp kvantavarene

Jeg går nå ut ifra at du har kjøpt større forpakninger av flere typer varer, f. eks kylling, kjøtt, fisk mm. Nå kan du fordele pakkene inn i mindre bruksporsjoner. Jeg pleier f. eks å legge noen laksefileter eller kyllingfileter i poser, som jeg igjen fryser ned. Dette gjør at jeg først tar de opp når jeg får bruk for de, og de holder seg mye lenger.

Lag mat for flere dager om gangen

Dersom du lager større porsjoner mat om gangen kan du fordele porsjonene utover i uka. En ferdiglaget porsjon mat holder som regel noen dager i kjøleskapet, og desto lenger i fryseren. Dette kommer godt med en dag du ikke har tid til å lage middag, eller bare ikke orker.

Håper du nå har fått litt bedre innsikt i hvordan spare penger på mat. Dersom du har noen spørsmål, eller bare kommentarer, kan du gjerne legge igjen en kommentar. Jeg kommer til å svare på alle kommentarene jeg får. Vurder gjerne også å abonnere på nyhetsbrev, slik at du får melding neste gang jeg legger ut et innlegg.

Takk for at du leste dette innlegget, lykke til med sparingen!

Mvh.
Altomsparing

Nesten alle som er kjent med utrykket «passiv inntekt» ønsker å få det, resten vet ikke at de burde. Dersom man har ønsker om å få det er det vanlig å google utrykket, og søkeresultatene er fulle av artikler og innlegg som lover gull og grønne skoger.

Hva er passiv inntekt?

Godt spørsmål! Svaret er faktisk ganske enkelt. Passiv inntekt er inntekt du tjener mens du gjør andre ting som ikke er direkte tilknyttet til inntekten. Det høres kanskje rart ut, men egentlig gir det fullstendig mening. I skrivende stund har du trolig allerede minst en form for PI, da både renter på sparekontoen og avkastning fra aksjer/fond regnes som PI. I dette innlegget skal jeg gå gjennom forskjellige typer PI, samt forklare hvordan det fungerer.

Hvorfor skal du bry deg?

Du trenger ikke å bry deg om det, men dersom du har funnet dette innlegget så bryr du deg trolig om det. Med dagens teknologi er muligheten for PI større enn noen sinne, noe som gjør at mange griper mulighetene.

Ingen vet vel hvor jaget etter passiv inntekt startet, men jeg føler at jeg kan se det for meg:
En god forretningsmann (eller kvinne) tenkte kanskje en dag, «det er så kjedelig å sove, det er jo umulig å tjene penger da..». Så fant hen ut av det! «Jeg kan få andre til å jobbe for meg». En vanlig form for PI er nemlig å starte (eller å investere) i et firma. Det krever mye å starte et firma, sånn helt i starten i hver fall. Man må legge ned veldig mye tid, og ofte også en del penger, for å komme i gang. Etter hvert som firmaet blir større kan du likevel gi arbeidsoppgavene videre til ansatte, mens du selv tar ut «privatuttak» som lønn, mens andre gjør arbeidet. Det er en form for PI.

Du kan altså ikke forvente passiv inntekt uten å investere tid eller penger i startfasen, men etter en stund er tanken at «prosjektet» skal drive seg selv, mens du mottar den økonomiske fordelen det gir. Passiv inntekt er en absolutt nødvendighet dersom du ønsker å oppnå økonomisk uavhengighet.

For å lese mer om økonomisk uavhengighet kan du lese dette innlegget, som jeg har skrevet om temaet.

De første stegene mot passiv inntekt

Dersom du har lest noen av mine tidligere innlegg, så har du kanskje fått med deg hvor viktig jeg synes det er med en bufferkonto. Min bufferkonto inneholder nok midler til at jeg kan gå helt uten inntekt i 6 måneder. Det er bare et eksempel på hvilken sum du burde ha, hvor mye trygghet du ønsker er selvfølgelig helt opp til deg.

Steg 1. Flytt Bufferkontoen Til En Bank Med Bedre Rente

Det første steget for å bedre din PI er å spare opp en bufferkonto i den banken som gir høyest rente. Dersom du allerede har en bufferkonto trenger du jo bare flytte pengene til en av de bankene. Hvor jeg har plassert min bufferkonto kan du lese om her. I det innlegget går jeg gjennom hvor mye jeg tjener på å bytte fra en dårlig rente, til en god rente. Forskjellene kan være ganske store, så det er absolutt anbefalt å flytte kontoen dersom du har dårlig rente.

Steg 2. La Pengene Dine Jobbe For Deg

Det er flere måter å gjøre dette på, men den aller letteste måten er å investere pengene dine i aksjer/fond/crowdfunding. Selv investerer jeg i flere fond, der jeg er eksponert for det norske markedet, det globale markedet og det amerikanske markedet. Jeg vurderer også å starte med «nisje-fond», slik som Esport-Fund, som jeg absolutt har tro på. Hva du velger er opp til deg, men til å starte med anbefaler jeg indeksfond, da det generelt sett gir lavest mulig risiko.

Steg 3. Start Et Firma Eller Et Kreativt Prosjekt

Dette steget gir store muligheter for passiv inntekt. Her kan du for eksempel lage en nettside, en Youtube-kanal, online-kurs mm. Det krever mye arbeid i startfasen, men tanken er at prosjektet over tid skal bli «selvdrivende», og tjene penger uavhengig om du fortsetter å jobbe med det eller ikke.

Oppsummering

Passiv inntekt er, som skrevet, noe mange ønsker seg. Det er derfor viktig for meg å understreke at det krever utrolig mye i startfasen. Tid og/eller penger går med, så smør deg med tålmodighet. Dersom du er standhaftig vil du trolig klare det, men standhaftighet er en sjelden verdi. Jeg ønsker deg lykke til!

Jeg vil skrive mer om passiv inntekt, personlig økonomi og økonomisk uavhengighet på denne nettsiden, samt snakke om temaene på min Youtube-kanal. Følg meg gjerne begge steder, så får du tipsene som hjelper deg på veien mot økonomisk uavhengighet!

Takk for nå, ses neste gang.

Mvh.
Altomsparing

Ja, da har jeg bestemt meg for å slutte med snus. Dette innlegget vil bli oppdatert en gang hver eneste dag i minst et par uker. Dermed kan dette innlegger regnes som en «slutte å snuse blogg».

Hvorfor jeg slutter

Det er mange grunner til å slutte med snus. Helse, økonomi og avhengighet er alle gode grunner. Min hovedgrunn er likevel økonomisk. Dette er fordi jeg ellers er svært interessert i personlig økonomi, sparing, investering og økonomisk uavhengighet.

Ps. Jeg har tidligere laget et innlegg der jeg går gjennom hvor mye man sparer ved å slutte å snuse. Den kan du lese her.

Slutte Å Snuse Blogg

Dag 1. (09.01.22)

Nå slutter jeg igjen, igjen. Jeg har akkurat helt vann i snusboksen min, og ristet den litt. OBS. Boksene er ikke helt vanntette, så ikke rist den for hardt dersom du ønsker å gjøre det samme. Jeg ønsker å starte en ny uke uten snus. Sånn «ny uke, ny meg» eller noe. Jeg er litt engstelig for å gå inn i en arbeidsuke uten snus, da jeg blir ganske lett irritert. Jobben min er absolutt et serviceyrke, så jeg får bare holde maska. Har akkurat fortalt kjæresten min at jeg skal prøve å slutte, og jeg merket at hennes tanker gikk tilbake til forrige gang jeg prøvde. Irritasjon går som oftest ut over de vi føler oss tryggest på, i alle fall i mitt tilfelle. Så jeg får gjøre mitt beste for at det ikke skal gå utover henne i noen stor grad, pengene jeg sparer kommer i alle fall oss begge godt til nytte. Jeg kommer til å oppdatere denne siden fortløpende når jeg har tid. Jeg kommer også til å føre opp hvor mye penger jeg sparer. Dersom du også forsøker å slutte kan du gjerne legge igjen en kommentar, så er vi ikke så alene om det. Nå skal jeg se på Youtube-videoer som omhandler å slutte med nikotin, jeg kommer til å publisere lenker til noen av videoene dersom jeg finner noen som fungerer bra. Ønsk meg gjerne lykke til, jeg kommer til å trenge det! Lykke til, til deg også 🙂
Penger spart: 0 kr.

Hvilken type strømavtale burde du ha? Hva er egentlig de beste strømavtalene i 2021? Hvordan fungerer en spotprisavtale? Hvor store forskjeller er det mellom de beste avtalene og leverandørene? Her får du svarene!

Dette innlegget inneholder:
– Hvilken type avtale du burde ha.
– Hvordan en spotprisavtale fungerer.
– Hvilke strømavtaler som er best over tid.
– Hvor store forskjeller det er mellom de beste spotprisavtalene.
– Utregninger med funksjoner.
– Utregninger uten funksjoner.

Hvilken type strømavtale burde du ha?

Det finnes i hovedsak fire forskjellige typer strømavtaler. De som finnes er spotprisavtaler, fastprisavtaler, variable avtaler og forvaltningsavtaler.

Spotprisavtale:
En innkjøpsprisavtale, der du får strømmen til samme pris som strømselskapene kjøper den for. Det tillegges et ørepåslag på selve strømforbruket, som dekker de lovpålagte el-sertifikatene (ofte litt ekstra for profitt), og ofte også med et fast månedsbeløp som også sikrer profitt. Denne type avtale regnes som den billigste over tid, og er den de fleste velger. Alle avtalene som jeg har valgt som de beste strømavtalene i 2021 er spotprisavtaler.

Fastprisavtale:
Her får du strømmen til en fast pris, f. eks 20 øre/kwh, som skal gjelde for en gitt periode. Denne perioden kan være på alt fra tre måneder til noen år. Fastprisen gir forbrukeren en ekstra trygghet, da de slipper å bli med på prisoppgangen på vinteren, dessverre får de heller ikke være ned på eventuelle prisnedganger. Historisk sett har fastprisavtaler vært dyrere enn spotprisavtaler, da man ofte må betale ekstra for trygghet.

Variable avtaler:
Strømprisen varierer, men ligger ofte fast i korte perioder (f. eks to uker). Prisen ligger som regel et stykke over spotprisen, noe som gjør at dette ofte er en av de dyreste avtalene man har. Det er egentlig ingen store fordeler å nevne med denne type avtale.

Forvaltningsavtale:
Denne avtalen har en veldig god ide. Strømselskapet «kjøper opp ekstra strøm» til deg når strømmen er billig, og selger deg den når prisen går opp. Prisen kan ofte ligge under spotpris, men avtalen er ikke veldig utbredt i dag. Det ligger ofte et relativt høyt månedsbeløp på denne type avtale, og det er nesten alltid bindingstid. Selv er jeg litt skeptisk til slike avtaler, da spesielt med tanke på bindingstiden. Det er en av grunnene til at jeg i dette innlegget bare skal skrive om spotprisavtaler.

Hvordan fungerer en spotprisavtale?

Alle strømprodusenter «selger» strømmen sin til Nordpool, som «selger» strømmen tilbake til strømselskapene, til en pris som er lik for alle som bor innen samme strømregion. I Norge er det fem strømregioner, øst (N01), sør (N02), midt (N03), nord (N04) og sør (N05).

En spotprisavtale er, som skrevet, egentlig en «innkjøpsprisavtale». Du får strømmen til «innkjøpspris», med et øretillegg på selve forbruket og ofte også med et fast månedsbeløp. Innkjøpsprisen blir vist i Nordpool strømprisindeks, som er nordens strømbørs.

Et månedseksempel på en slik avtale er:
Gjennomsnittspris på kwh. i januar: 60 øre/kwh.
Påslag pr. kilowattime: 3,45 øre. (Los Coopavtale)
Månedsbeløp: 9 kr. (Los Coopavtale)
Strømforbruk for en måned: 250 kwh.
Kwh-pris i kroner=(60+3,45)/100=0,6345 kroner.
Totalpris uten nettleie: =0,6345*250+9=167,63 kroner.

De beste strømavtalene i 2021

Da har jeg samlet noen av de beste strømavtalene i 2021, og skal sammenligne dem. Avtalene jeg har valgt å sammenligne er:
– Los sin Coop-avtale
– Gudbrandsdalen Energi sin Trumf-avtale
– Tibber sin spotprisavtale
– Fjordkraft Prismatch (obs. Dette er ingen egen avtale, men et aktivt grep du kan ta for å få billigere strøm)

Sånn her ser de forskjellige avtalene ut:
LOS Coop:
Påslag på 3,45 øre pr. kwh. + et månedsbeløp på 9 kr.
GE Trumf (etter velkomsttilbud):
Påslag på 7,5 øre pr. kwh. Ikke noe månedsbeløp.
Tibber Spot:
Påslag på 1 øre pr. pwh. + et månedsbeløp på 39 kr.

Da har jeg funnet de forskjellige strømavtalene som jeg vil sammenligne, da trenger jeg bare et kwh.-forbruk å forholde meg til. Jeg bor i en godt isolert treromsleilighet, som bruker ca. 250 kwh. i måneden. En gjennomsnittlig enebolig bruker ca. 1666 kwh. i måneden, ifølge Fjordkraft, så jeg vil også regne på hvilken strømavtale som er best dersom man har det forbruket.

Hvilken strømavtale er best for min leilighet, og hvilken strømavtale er best for en gjennomsnittlig enebolig?

Da skal vi regne litt, men jeg kan starte med å vise hvordan det ser ut i Geogebra. I disse utregningene tar jeg utgangspunkt i at 1 kwh. koster 0,90 kroner (90 øre) uten påslaget (inkludert nettleie), og får dermed funksjonene:
– L(x)=0,9345x+9 (Los Coop)
– G(x)=0,975x (GE Trumf)
– T(x)=0,91x+39 (Tibber)

Tallet som står foran «x» i funksjonene er kostnaden av en kwh. i kroner (90 øre), lagt sammen med ørepåslaget i de forskjellige strømavtalene (f. eks 0,345 for Los Coop). Etter «x» har jeg lagt inn månedsbeløpene, for de avtalene som hadde det.

Grafene ser slik ut:

Utregning uten funksjoner

Dersom man skal regne ut dette selv, uten Geogebra, trenger ikke det å være så veldig vanskelig. Da må man ta utgangspunkt i en kwh.-pris uten påslag (f. eks 90 øre, slik som jeg gjorde), og legger til påslaget og månedsbeløpet.

Dersom man vil ha beløpet i kroner må man legge sammen kwh.-prisen, og dele den på 100, deretter gange det med sitt eget forbruk, for så å legge til månedsbeløpet. Jeg vil nå vise eksempler med alle strømavtalene.

Forbruk: 250 kwh. i måneden
Kwh.-pris: 0,90 kroner.

Los:
(0,90+0,0345)*250+9= 242,63 kroner.

GE:
(0,90+0,075)*250+0= 243,75 kroner.

Tibber:
(0,90+0,01)*250+39= 266,50 kroner.

Det viser seg altså at Los sin Coop-avtale er billigst ved et forbruk på 250 kwh. i måneden, dette fordi Tibber har et høyt månedsbeløp på 39 kroner. Nå vil jeg regne ut strømregningen ved et forbruk på 1666 kwh. i måneden.

Forbruk: 1666 kwh. i måneden.
Kwh.-pris: 0,90 kroner.

Los:
(0,90+0,0345)*1666+9= 1565,88 kroner.

GE:
(0,90+0,075)*1666+0= 1624,35 kroner.

Tibber:
(0,90+0,01)*1666+39= 1555,06 kroner.

Her kommer altså Tibber best ut. Dette er fordi de har så lavt ørepåslag, så de vil lønne seg mer ettersom kwh.-forbruket stiger.

Var ikke de beste strømavtalene i 2021 billig nok? Prøv Fjordkraft sin Prismatch!

Jo, jeg vet. Det er flere strømselskap som tilbyr Prismatch, det er likevel Fjordkraft sin Prismatch som de fleste benytter seg av, og er fornøyd med. Fjordkraft Prismatch fungerer slik:

Fjordkraft lover at de skal matche den avtalen og prisen som du kan oppnå hos andre strømleverandører. Dette gjelder også lokketilbud, noe som gjør at det kan være mye å spare. Bedre tilbud finner du på Elskling.no eller Strøm.no.

For å benytte seg av Fjordkraft Prismatch trenger du bare å kontakte Fjordkraft i chat (på deres nettside) eller e-post, der du linker til avtalen.

Obs. Pass på at du ikke «prismatcher» med en avtale som har bindingstid, da Fjordkraft angivelig kan pålegge deg den samme bindingstiden hos dem.

Hvor mye sparer du med Fjordkraft Prismatch?

ja, hvor mye kan man spare med Prismatch? Det varierer veldig, og kommer selvfølgelig an på hvilket tilbud du «prismatcher» med. Akkurat nå har det beste tilbudet, uten bindingstid, et påslag på -3,81 øre pr. kwh. Da er det ikke så mye å spare, og det kan da være lurere å ha F. eks Tibber eller Los. Noen ganger kan du være heldig å finne et tilbud som gir et påslag på -13 øre pr. kwh. Når man skal regne ut besparelsen mot strømavtalene vi har gått gjennom, så må man finne forskjellen mellom påslagene som avtalene gir, for så å trekke fra månedsbeløpet.

Los: Påslag på 0,0345 kr, månedsbeløp på 9 kr.
Tibber: Påslag på 0,01 kr, månedsbeløp på 39 kr.

Jeg sammenligner avtalen med påslag på -13 øre mot Los, ved et forbruk på 250 kwh, da Los var det beste alternativet ved det forbruket. Da ser utregningen slik ut:
(0,13+0,0345)*250+9= 50,13 kroner.

Man sparer altså 50,13 kroner i måneden ved å ha prismatch med en avtale som gir et påslag på -13 øre pr. kwh., mot å ha Los, ved et forbruk på 250 kwh. i måneden.

Jeg sammenligner avtalen med påslag på -13 øre mot Tibber, ved et forbruk på 1666 kwh, da Tibber var det beste alternativet ved det forbruket. Da ser utregningen slik ut:
(0,13+0,01)*1666+39= 272,24 kroner.

Man sparer altså 272,24 kroner ved å ha prismatch med en avtale som gir et påslag på -13 øre pr. kwh., mot å ha Tibber, ved et forbruk på 1666 kwh. i måneden.

Det er altså litt å spare, selv om man allerede har en av de billigste strømavtalene på markedet.

Oppsummering

– Det er ikke så veldig mye å spare på strømavtaler, dersom du allerede har en av de avtalene jeg gikk gjennom i dette innlegget.
– Dersom du har en dårligere strømavtale enn de jeg nå har gått gjennom, anbefaler jeg deg å bytte.

Det er mer å spare ved å senke strømforbruket, en video med tips om dette kan du se her, eller lese et innlegg om samme tema her.

Takk for at du leste dette innlegget, kommenter gjerne om du har en mening, et spørsmål eller bare ønsker til hva jeg skal skrive om neste gang. Ses neste gang.

Mvh.
Altomsparing.no