Vi vil alle ha det, men de fleste vil aldri lykkes. Hva er, og hvordan skal man oppnå, økonomisk uavhengighet? De spørsmålene, i tillegg til stegene som fører til økonomisk uavhengighet, vil jeg utforske i dette innlegget.
Hva er Økonomisk Uavhengighet?
Uttrykket kan absolutt defineres på forskjellige måter, da det betyr forskjellige ting for forskjellige folk. Jeg vil likevel prøve å komme frem til en definisjon av ordene.
Når jeg hører ordene som blir tematisert i dette innlegget, tenker jeg fort på økonomisk valgfrihet. Økonomisk valgfrihet er oppnådd når økonomien ikke lenger spiller en vesentlig rolle når du vurderer hva du skal ta for deg. F. eks hvor du skal jobbe, hva du skal spise, hva du skal kjøpe eller hvor du skal på ferie.
Mine tanker om en god privatøkonomi er sterkt knyttet opp mot F.I.R.E-konseptet. Dersom du ikke har hørt om F.I.R.E før, så står det for «Financially Independant Retired Early». Altså, en omtrentlig oversettelse til norsk kan være «Økonomisk Uavhengig, Førtidspensjonert».
Dette stadiet blir vi alle født inn i, uansett bakgrunn. I dette stadiet er man ikke bare avhengig av en jobb, men også av andre mennesker (familie, venner, forbrukslån) for å dekke sine utgifter og kostnader. Fra fødselen av må dine foreldre eller foresatte støtte deg økonomisk for at du skal dekke dine grunnleggende behov. Dersom du er voksen og tar opp forbrukslån, eller lar rentene gå på f. eks kredittkort eller en klarna-faktura, er du i dette stadiet.
Stadium 1 – Økonomisk Soliditet
Det er mange som lever i dette stadiet, noe som i og for seg er en god ting. Nå klarer du selv å dekke dine egne kostnader og utgifter, og klarer også å spare litt her og der. Dette er det stadiet der du bygger opp din bufferkonto, og fyller opp BSU-kontoen. Du når dette stadiet, fra stadium 0, ved å øke inntektene dine, senke kostnader og utgifter, helst begge. Man kan være i dette stadiet med usikret gjeld, men bare om du klarer å forholde deg til nedbetalingsplanen.
Stadium 2 – Økonomisk Stabilitet
I dette stadiet er du trolig ferdig med å nedbetale usikret gjeld, og bufferkontoen din er ferdig fylt opp. Du sparer mer enn du gjorde i det forrige stadiet, og har nå også begynt å investere pengene du har til overs, kanskje aller helst i indeksfond. Dette stadiet handler om å øke din økonomiske trygghet, og markerer starten på din formuesøkning.
Stadium 3 – Gjeldsfrihet
Nei, i dette stadiet er du ikke helt gjeldfri, men du blir helt fri for høyrentelån som f. eks forbrukslån eller kredittkortgjeld. Du fortsetter med nedbetalingen av sikrede lån eller investeringslån, slik som studielån, boliglån og billån. Her øker din investering i aksjer, fond og/eller bolig (eller hva som helst annet), og du begynner å sikre din økonomiske fremtid. Her trenger du ikke lenger å bekymre deg så veldig for økonomien din, noe som gjør at mange stopper sin økonomiske drøm, eller sitt mål, her.
Stadium 4 – Økonomisk Sikkerhet
Dette er det stadiet der du kan begynne å snuse på økonomisk uavhengighet. Du har, over tid, investert pengene dine mot god avkastning, og kan nå dekke de faste utgiftene dine med avkastningen alene. Dvs. Avkastningen fra investeringene dine dekker alt du trenger for å leve, som bolig, strøm, forsikring, transport, mat, telefonkostnader mm. Du er et godt stykke fra økonomisk overflod, og du kan ikke slutte i jobben din, men investeringene dine fortsetter å vokse kontinuerlig, så du er der nok om ikke så lenge.
Stadium 5 – Økonomisk Uavhengighet
Så var du der, gratulerer! I dette stadiet dekker avkastningen din alle kostnader som er forbundet med livsstilen din, ikke bare det du må ha for å leve. Hvor mye penger du må ha for å nå dette stadiet er avhengig av hvor mye du trenger for å opprettholde din ønskede livsstil. Siden William Bengen kom opp med «The 4% Percent Rule» i 1994, har det vært vanlig å anta at du trygt kan ta ut 4% fra investeringsporteføljen din over en periode på 30 år. Hans utregninger viste egentlig at en årlig uttak på 4,5% var trygt, men mange bruker likevel 4%, da det er å anse som tryggere.
Forbes skriver at 4%-regelen er trygg, men ikke en garanti. Jeg skal nå forholde meg til et uttak på både 4% og 4,5%, for å se hvor mye du trenger å ha investert for å opprettholde din livsstil. Først må du finne det forbruket som er relevant når det kommer til din livsstil, og vi starter med et årlig forbruk (til alt vedrørende livsstil) på 500 000 kr. Så må vi finne ut hva 500 000 kroner er 4% av. For å gjøre 4% til 100% må vi gange 4 med 25 (eller 100/4=25). Da tar vi 500 000 og ganger det med 25, og får 12 500 000 kroner. Du må altså ha ganske mye investert for trygt å kunne ta ut 500 000 kroner i året. Hvis du får ned forbruket (til alt vedrørende livsstil) til 400 000 kroner i året, trenger du «bare» 10 000 000 kroner investert. Det er altså store forskjeller i hva du må ha investert, i forhold til hvor stort forbruk du ønsker å ha.
Dersom du anser det som trygt å ta ut 4,5%, må du gange summen med 22,22. Så 500 000 kroner, ganger 22,22 blir 11 110 000 kroner, mot 8 888 000 kroner dersom du bare trenger 400 000 kroner i året. Det kan altså være mer gunstig å senke forbruket enn å investere mer penger, dersom det er aktuelt for deg.
Stadium 6 – Økonomisk Overflod
Dette er egentlig bare bedring av økonomisk uavhengighet. Her har du nok penger investert til at avkastningen dekker alt du måtte tenke deg av forbruk. Altså, en lukrativ livsstil der du egentlig aldri trenger å bekymre deg for penger.
Oppsummering
Dette er altså de forskjellige stadiene mot økonomisk uavhengighet. Det er lett å glemme selve reisen når man leser gjennom stegene, og man glemmer dermed ofte alt man må ofre for å nå slike summer. Å bli økonomisk uavhengig er et resultat av mange aktive valg man tar, ofte hver eneste dag, disse valgene er egentlig det hele nettsiden min handler om, samt min Youtube-kanal, med samme navn. Nå skal jeg vise stegene som må tas for å oppnå økonomisk uavhengighet.
Stegene mot Økonomisk Uavhengighet
Det er mange momenter som spiller inn på veien mot økonomisk uavhengighet, til og med før det virkelige arbeidet starter.
Motivasjon og årsak
Hvorfor bli økonomisk uavhengig? Det er faktisk et ganske godt spørsmål, men igjen, hvorfor bli noe i det hele tatt? Det finnes mange grunner til at man ønsker å oppnå økonomisk uavhengighet, samt noen grunner til at man ikke ønsker det.
Hovedargumentet for mange er økonomisk trygghet, altså at man ikke skal trenge å bekymre seg for å kunne betale alle regninger, forsørge familien sin, gi barna sine det de trenger/ønsker. Noen ønsker nok også å oppnå den innflytelsen og statusen som penger kan gi, og mange har nok også et mål om å kunne slutte i jobben sin til fordel for å gjøre noe man vil, som å følge et mål eller en drøm. Jeg synes at man ikke skal betvile eller den årsak eller motivasjon som ligger til grunn for ønsket om økonomisk uavhengighet, da folk må få gjøre som dem vil.
Noen bøker som jeg anbefaler angående temaet:
The 4-hour Work Week av Timothy Ferris. Boka handler om hvordan man kan unngå 9-5 (eller i Norge 8-4) tilværelsen, og jobbe fra hvor som helst på nettet. Boken anbefales av mange, og regnes av mange som en av de fremste bøkene på temaet.
Rich Dad Poor Dad av Robert Kiyosaki Boka skildrer hvordan Roberts egen far (Poor dad) og en venns far (Rich dad) formet Roberts tanker og følelser rundt penger. Boka tar for seg at du ikke trenger å ha en høy lønn for å bygge rikdom, samt hvordan man får pengene til å jobbe for seg.
Think and Grow Rich av Napoleon Hill Boka tar ikke bare for seg økonomiske mål og drømmer, men hvordan man oppnår forbedring i de områdene av livet man ønsker å fokusere på. Boka er å regne som en selvhjelpsbok, uten at dette er noe negativt.
Bevisstgjøring og kunnskap
Du hadde kanskje en årsak for å bli økonomisk uavhengig, og etter å ha lest noen bøker og sett noen videoer er du også motivert, la oss nå si det i alle fall. Videre er det noen ting som må ligge til grunn før du starter selve arbeidet. Først må du jo vite hva du skal gjøre. Først må du bli bevisst ditt eget forbruk.
Regnskap og budsjett
Noen banker har allerede et system som samler kjøpene dine i forskjellige kategorier for deg, jeg anbefaler likevel å gjøre dette selv. Når du fører det inn selv blir du ekstra bevisst dine egne kjøpsvaner. Når du går gjennom forbruket ditt kan det også hende at du finner autotrekk som du ikke var klar over, som du da kan fjerne for å spare mer.
Nå er du mer bevisst ditt eget forbruk. Det neste du kan gjøre er å bestemme deg for hvor du ønsker å kutte forbruket. Kanskje fant du noe som koster en del, samtidig som at du ikke trenger det? Økonomisk uavhengighet handler like mye om å kutte kostnader som å tjene penger, så velg bort alt som ikke tilfører livet ditt nevneverdig verdi.
Betal ned dyr gjeld
Dersom du har det da, dette gjelder ikke alle. Dersom du har gjeld med høy rente (over ca. 5%) burde du nedbetale det før/samtidig som du fyller opp bufferkontoen. Gjeld med høy rente, og høyt startbeløp, vokser veldig fort. Dersom du bestemmer deg for å fylle opp en bufferkonto før du nedbetaler dyr gjeld så kan rentene allerede ha løpt så fort at det kan være vanskelig å komme tilbake fra det.
Fyll opp bufferkontoen
Dette punktet er for mange veldig åpenbart, men la meg likevel forklare hvorfor man skal ha bufferkontoen sin ferdigstilt før man investerer penger.
Bufferkontoen er å regne som et «emergency fund», altså «krisepenger». Det er penger som du skal ha til rådighet når du plutselig trenger dem. Dersom du har pengene i fond eller aksjer kan det for det første ta litt tid å få dem, og for det andre kan det være at du må selge deg ut på et ugunstig tidspunkt. Det er da bedre å ha pengene på høyrentekonto. Her kan du lese om hvor jeg har plassert min bufferkonto.
Invester, invester, invester. Hold, hold, hold.
Nå er det på tide å investere. Her er det viktig at du ikke «legger alle eggene i én kurv». Diversifiser porteføljen din! Kjøp fond fremfor enkeltaksjer, slik at pengene dine ikke bare er eksponert for ett firma. I tillegg kan det være lurt å investere i noe helt annet, slik som utleiebolig. Jo bredere du investerer, jo mindre er sjansen for at alle dine investeringer går tapt ved fall/krasj.
I tillegg er det lurt ikke å prøve å «time» markedet, da det historisk sett har lønt seg å holde fond over tid. Husk, «time in the market beats timing the market».
Nå bestemmer du hva som skjer!
Nå er det helt opp til deg hvordan ting skal skje videre. Du kan velge å bare fortsette investeringen for å bygge den opp. Du kan slutte på jobben og begynne med noe annet som betaler mindre (og bruke investeringene dine løpende). Du kan ta ut alt og dra på ferie og bare gi f.. i økonomisk uavhengighet. Det er helt opp til deg, og det er det som er så fint.
Takk for at du leste dette innlegget! Ha en fortsatt fin dag, og lykke til med sparingen!
Hvor mye kan man spare på strømmen? I dette innlegget vil jeg gå gjennom hvor mye penger du, og jeg, kan spare på å ta noen enkle strømsparegrep. Det er nemlig en hel del å spare.
Innholdsfortegnelse
Generelle strømsparetips
Mitt spareeksempel ved å gå fra Halogen til LED
Mitt strømspareeksempel ved å gå fra et vanlig dusjhode til et spesifikt sparedusjhode
Mitt vann- og avløpssparekesempel ved å fra vanlig dusjhode til det samme sparedusjhodet
Total hvor mye jeg og samboeren min kan spare i året ved begge strømsparegrepene
Hvor mye denne månedlige sparingen kan bli til ved å plassere pengene i indeksfond over 30 år
Fordeler og ulemper med sparedusjhode
Hvordan spare på strømmen?
Det er mange grep man kan ta når man skal spare på strømmen. De som til vanlig blir nevnt er f. eks sparepærer og sparedusjhode. Sparedusjhode og sparepærer fungerer absolutt for å holde strømkostnadene lave, og senere i innlegget vil jeg gå gjennom hvor mye det er realistisk å spare med de to grepene. Det er likevel også andre måter å spare strøm på.
Tips til strømsparing: 1. Slå av lys som du ikke trenger. 2. Skru ned oppvarmingselementer dersom du kan. Kle heller på deg. 3. Sett fryseren på et kaldt rom, og fyll den opp. 4. Luft hurtig og effektivt. 5. Kort ned på dusjtiden, og/eller dusj sjeldnere. 6. Bytt til sparepærer og sparedusjhode. 7. Pass på at boligen er godt isolert.
Men så, hvor mye kan du, og jeg, spare på de forskjellige strømsparetipsene?
Hvor mye kan du spare med sparedusjhode og sparepærer?
Da skal du få vite hvor mye du kan spare på strømmen. Se tallene i bildet lenger ned i innlegget.
Sparepærer: Når det kommer til pærene, så har jeg funnet frem hvor mange Watt de forskjellige lyspæretypene generelt sett bruker. Dette fant jeg her (NRK.no). Så telte jeg antall lyspærer i min leilighet, som viste seg å være 24 stk. Så benyttet jeg meg av en total pris (Strømpris+Nettleie) på 90 øre pr. kilowattime (som gjennomsnitt i løpet av ett år). Deretter la jeg inn to forskjellige scenarioer, et der lysene er på i 2,7 timer pr. dag, og et der lysene er på i 10 timer pr. dag. Deretter regnet jeg ut hvor mye akkurat jeg kunne spare i året på å bytte ut mine lyspærer fra halogenpærer til LED-pærer. Det viste seg å være 1892 kr i året.
Sparedusjhode:
Når det kommer til sparedusjhode, sparer du både på strømforbruket, og på de kommunale avgiftene som går på vann og avløp (dersom du benytter deg av vannmåler). Her er det til sammen mye å spare!
Strømkostnadene Når det kommer til sparedusjhode, så fant jeg ut hvor mye et vanlig dusjhode kan bruke (opp mot 20 liter vann pr. minutt), deretter fant jeg et sparedusjhode på Amazon.com, som hadde gode kundeanmeldelser. Valget landet på «Niagara Conservation N2945BN Earth Massage Spa«, som har et vannforbruk på 5,5 liter i minuttet. Deretter gikk jeg inn på «dinside.no«, der jeg regnet meg frem til kostnader pr. liter vann basert på infoen i den artikkelen. Deretter regnet jeg inn at en person dusjer i 10 minutter, hver dag, og kom frem til at den personen kan spare 2190 kr i året.
Her kan du se tallene:
Her ser du hvor mye du kan spare, og hvor mye jeg kan spare, ved å bytte fra halogenpærer til sparepærer.Her ser du hvor mye jeg sparer, sammen med samboeren min, i året dersom vi bytter til LED-pærer og sparedusjhode.
Vann- og avløpskostnader Vi bruker her de samme kriteriene som når vi beregnet strømkostnadene ved vannforbruket. To personer, som dusjer i 10 minutter hver, hver dag, med et dusjhode som bruker 20 liter vann i minuttet, mot sparedusjhodet som jeg har linket til lenger ned i innlegget (som bruker ca. 5,5 liter i minuttet).
Da blir utregningen slik: Man må finne vann- og avløpskostnader pr. liter vann. I Trondheim Kommune koster vann (13,80 kr) og avløp (18,28 kr) til sammen 32,08 kr pr. M^3 (1000 liter). Først må vi finne literprisen -> 32,08/1000=0,03208 kr. pr liter vann total for både vannforbruk og avløp. Deretter legger vi inn hvor mange liter og kroner de forskjellige dusjhodene bruker. Normalt Dusjhode: 2(personer)*10(minutter)*20(liter)*365(dager)=146 000 liter. 146 000 (liter) * 0,03208 (kroner pr. liter) = 4684 kr i året. Niagara Conservation: 2(personer)*10(minutter)*5,5(liter)*365(dager)=40 150 liter. 40 150(liter)*0,03208(kroner pr. liter)=1288 kr i året.
Forskjellen er 4684-1288=3396 kr. Du sparer altså, med de gitte spesifikasjonene, 3396 kr i året i vann- og avløpskostnader ved å bytte til sparedusjhode.
Total sparing for meg og min samboer i løpet av året: 3396+6272=9668 kr. Vi kan altså spare totalt 9668 kroner i året, dersom vi bytter fra halogenpærer til LED-pærer (der alle pærene i gjennomsnitt er påslått i 10 timer hver ila. døgnet), og bytter til «Niagara Conservation» sitt sparedusjhode (hvis vi dusjer 10 minutter hver eneste dag, samt ikke forlenger dusjtiden med sparedusjhode).
9668 kr i året er da en besparelse på 805 kroner i måneden
Sett pengene i fond
Dersom du har lest noen av mine tidligere innlegg, vet du at jeg liker å se hva pengene kan bli til etter 30 år med rentes rente. Når man beregner avkastning på fond, er det relativt vanlig å bruke en årlig avkastning på 7% som grunnlag.
Altså, du setter inn 805 kroner i måneden over en periode på 30 år, med en årlig gjennomsnittlig avkastning på 7%. Det finnes enkle formler for dette, men det går raskere å bruke DNBs sparekalkulator med renter.
Vi finner da at summen, etter 30 år, har vokst seg til 947 090 kroner, uten at inflasjon og skatteeffekten er regnet inn.
Den investerte summen, eller sparesummen etter 30 år, står bare for 289 800 av de kronene, noe som gjør at kroneavkastningen er på hele 657 290 kroner over 30 år.
Ps. Jeg er en del av Amazon Affiliate-systemet. Sparedusjhodet fra dette innlegget kan du kjøpe her: https://amzn.to/37yDAQz
Fordeler og ulemper med LED-pærer og sparedusjhode
Et valgt vil alltid ha fordeler og ulemper i forhold til et annet valg, sparedusjhode og sparepærer er intet unntak.
Sparedusjhode: Fordeler; – Du sparer penger. – Du sparer miljøet. Ulemper; – Kan ta lenger tid å dusje. – Noen synes at strålene er ubehagelige.
LED-Pærer: Fordeler; – Du sparer penger. – Du sparer miljøet. Ulemper; – Ingen nevneverdige ulemper
Da er vi kommet til veis ende for dette innlegget. Flere sparetips kan du finne her.
Takk for at du leste dette innlegget, ses neste gang. Mvh. Altomsparing.no
Dette innlegget vil handle om hvordan kredittscore fungerer i Norge, samt hvordan man kan øke kredittscoren sin.
Forresten! Legg igjen en kommentar på dette innlegget og fortell meg om hva du ønsker at jeg skal skrive om, eller om du bare lurer på noe. Også gjerne om det er noe jeg kan gjøre bedre, feedback er alltid bra!
Men så til selve temaet.
Hva er en kredittscore?
I Norge, samt i mange andre land, benytter banker og andre långivere et kredittscore-system når de skal bestemme seg for om du får lån eller ikke. En kredittscore-skala kan f. eks være mellom 1 og 100 eller 1 og 1000, avhengig av hvilken skala du bruker.
Kredittscoren sier noe om hvor risikabelt det er å låne ut penger til deg, altså hvor sikker du er som låntaker. En høy kredittscore tilsier ofte at det er liten risiko forbundet med å gi deg et lån, mens det motsatte kan sies dersom scoren er lav.
Hvordan regnes kredittscore i Norge?
Når kredittvurderingsselskapene skal finne ut av kredittscoren din, er det flere momenter som spiller inn. Forksjellige kredittvurderingsselskaper kan bruke forskjellige kriterier, men noen fellestrekk er vanlig. Spesielt er utdanning, alder, lønn, kreditthistorie og eiendeler kriterier som går igjen.
I hvilken grad de forskjellige kriteriene spiller inn varierer likevel fra selskap til selskap.
Dersom du har høy lønn, høy utdanning, ikke er ung, har god kreditthistorie (ingen betalingsanmerkninger eller inkassovarsler) og har god egenkapital, så vil kredittscoren bli høy. Det motsatte gjelder selvfølgelig hvis man snur om på de nevnte kriteriene.
Hvilke fordeler kan du få med høy kredittscore?
Kredittscoren sier bestemmer ikke bare om hvorvidt du får lån eller ikke, den kan også åpne opp for at du får rentefordeler på f. eks boliglån.
I dag har jeg rundt 2% effektiv rente på mitt boliglån. Dette skyldes at vi så vidt var innenfor minstekravet for lønn, og at vi trengte kausjonister for ca. 100 000 av lånet. Dette er ikke en spesielt god rente i dag, spesielt med tanke på at jeg har en rimelig god kredittscore. Kredittscoren min fant jeg på defero.no, og den viste seg å være en plass mellom 850 og 900 (vil ikke legge ut det nøyaktige tallet mitt).
Defero.no (som jeg ikke er i samarbeid med) opplyser meg om at jeg kvalifiserer til et lån hos Nordea, som gir en nominell rente på 1,4%. Denne forskjellen alene kunne spart meg for 1000 kroner i måneden, så det er absolutt penger å spare her. Jeg vil komme med en oppdatering etter at jeg eventuelt har byttet bank, for å vise hvordan det gikk.
Kredittscoren kan ellers brukes når man skal reforhandle alle typer lån, som f. eks billån eller forbrukslån (som jeg ikke skal ha uansett).
Hvordan øke kredittscore i Norge?
Det finnes flere måter å øke kredittscoren sin på, her følger de vanligste.
Øk din egenkapital Når du sparer opp penger, ser kredittvurderingsselskapene dette som en økt sikkerhet. Økt sikkerhet gir økt kredittscore.
Betal ned gjeld Når du betaler ned gjelden din, øker betalingsevnen din over tid. Økt betalingsevne gir økt kredittscore.
Unngå/betal bort betalingsanmerkninger eller inkassokrav. Når man ikke lenger har betalingsanmerkninger, eller løpende inkassokrav, bygger man en god kreditthistorie. En god kreditthistorie gir økt kredittscore.
Bli eldre Her er du heldig! De aller fleste av oss blir eldre for hver dag som går. Økt alder gir også økt kredittscore.
Da har du fått en raskt innføring i hvordan kredittscore fungerer i Norge. Dersom du har tilbakemelding, spørsmål eller ønsker for hva jeg skal skrive om senere, hadde jeg satt pris på om du la igjen en kommentar i kommentarfeltet.
Jeg skrev nylig et innlegg om «sparetips som virker», der jeg samlet veldig mange sparetips i ett innlegg. Det kan du lese her.
Hvordan bruker man et kredittkort? Hvorfor bruke kredittkort? Så mange spørsmål, men jeg har heldigvis også ganske så god tid. Før man svarer på spørsmålet «hvordan bruke kredittkort?», kan det være lurt å si litt om hvorfor. Mange er skeptisk til kreditt, da de kanskje ikke helt har satt seg inn i det. Dette, med mer, skal vi se på i dette innlegget.
Hvorfor bruke kredittkort?
Det er flere gode grunner til å benytte kredittkort. Rabatter, fordeler og sikkerhet er de mest fremtredende. Sistnevnte kommer vi tilbake til.
De aller fleste kredittkort, har en eller annen fordel tilknyttet seg. Det kan være penger tilbake på egen konto (bonusordninger), eurobonuspoeng tilbake ved kjøp, gratis reiseforsikring ved kjøp, gebyrfritt uttak i utlandet, integrering med trumf eller Coop-medlemsskap, rabatter i forskjellige foretninger, rabatter eller bonusordninger på f. eks dagligvare, restaurant, bensinstasjon mm.
Kredittkortet gir deg også ekstra sikkerhet. La oss si at du handler noe, enten på nett eller i butikk. Når du kommer hjem, eller når varen kommer i posten, ser du at den har en alvorlig feil eller mangel som du ikke var opplyst om på forhånd. Du tar kontakt med butikken/nettstedet, som sier at de ikke kan hjelpe deg, mens de peker på en plakat som leser «ingen retur», etterfulgt av syv utropstegn. Du kjenner at du blir nervøs, og du angrer på at du ikke så de syv utropstegnene, som nå er åpenbare varsellamper.
Så husker du det, du betalte med kredittkort! Hurra, nå vet du hva du skal gjøre. Du tar kontakt med selskapet som utstedte ditt kredittkort, og forklarer situasjonen din til en trivelig og hjelpsom ansatt. Den ansatte forklarer at alt er greit, og neste dag ser du at pengene ikke er trukket likevel.
Det samme gjelder dersom varen ikke ankommer, tjenesten ikke blir utført eller du blir svindlet.
Man bruker altså kredittkortet for å få prisfordeler, penger tilbake ved kjøp, ekstra sikkerhet eller andre fordeler.
Hvorfor og hvordan jeg bruker kredittkort
Jeg, som mange andre, bruker kredittkortet til nesten alt av daglige kostnader. Autotrekk uten faktura (f. eks Netflix), dagligvarehandel, all annen handel fra butikk (elektronikk, gaver mm.), netthandel, bestilling av ferie, alt dette betaler jeg med kredittkort.
så, hvordan bruke kredittkort?
Da var vi her, hvordan bruke kredittkort?
Nå vil jeg vise noen eksempler på hva som burde betales med et kredittkort, og hva som ikke burde betales med kredittkort. Jeg vil også gå gjennom noen prinsipper som er viktige med tanke på tilbakebetaling av skyldig saldo.
Hvilket kredittkort skal jeg velge?
Først og fremst må man jo finne det kredittkortet som gir fordeler som passer best for en selv. Det er mange forskjellige kredittkort, med mange forskjellige fordeler tilknyttet. Det første du burde gjøre, er å finne en sammenligningsside for kredittkort. Jeg brukte denne.
På den siden (dinero.no/kredittkort) kan man se hvilke fordeler de forskjellige kortene gir, samt hvilken rente og hvilke gebyrer som er tilknyttet de forskjellige kortene. Noen kort gir f. eks flypoeng hos SAS eller Norwegian, mens noen gir deg fordeler f. eks hos Coop eller Norgesgruppen (Trumf).
Selv valgte jeg Coop Mastercard. Den gir 1,5% medlemsbonus (i tillegg til den medlemsbonusen du får fra ditt Coop-distrikt) når du handler hos Coop. Den gir deg også 0,5% medlemsbonus når du handler i nesten alle andre butikker i hele verden, med unntak av Coops konkurrenter som f. eks Norgesgruppen og Rema1000.
Kortet lar deg maksimalt opptjene 2500 kr i medlemsbonus pr. år, så det finnes en grense. Likevel er 2500 kr i året en del, dersom man sparer hele beløpet. Årsavgiften er på 0 kroner, som selvfølgelig er bra. Resten av fordelene, samt renter og eventuelle avgifter kan du lese om her.
Hvordan bruke kredittkort i hverdagen?
For å oppnå de maksimale fordelene av kredittkortet ditt, burde du bruke kredittkortet når du kan og bør.
Med dette mener jeg altså at du burde bruke kortet til alt bruk som gir fordeler. Så for Coop Mastercard burde du bruke kortet på alt kjøp i Coop, samt alle kjøp som ikke er hos Coops konkurrenter. Dersom du bare handler hos Coop med kortet, må du handle for ca. 166 670 kr i året for å oppnå den maksimale bonusen på 2500 kr i året. Kortet kan likevel brukes på mye annet, som f. eks å kjøpe bensin (hvor Coop-medlemskapet kan gi deg andre fordeler i tillegg til Coop Mastercard-fordelene), klær, elektronikk og gaver mm.. Dersom du handler forskjellig ymse for 100 000 kr i året, vil du bare trenge å handle på Coop for 133 400 kr for å maksimere fordelen.
Kortet kan også brukes på Coop OBS, Coop OBS Bygg og Coop OBS Sport, der kredittkortfordelen vil være 1,5%. Å maksimere fordelene vil derfor være relativt enkelt for de fleste av oss.
Jeg bruker Coop Mastercard, og liker å kombinere Mastercard-fordelene med de vanlige medlems-fordelene i Coop. Disse fordelene gjør at jeg sparer ca. 7000 kroner i året på min Coop-konto, selv om det ser ut til å bli litt mindre i år. Pengene kan tas ut i februar, året etter opptjening. Disse pengene setter jeg selvfølgelig i indeksfond, da jeg nylig har fullført mitt mål på bufferkonto.
Hva skal du unngå når du bruker kredittkort?
Så til det aller viktigste punktet, hva skal du absolutt ikke gjøre med kredittkortet?
Ikke la renter påbeløpe på kredittsaldoen! Dette unngår du ved å betale ned det totale utestående beløpet på hver eneste faktura. I tillegg er det flere handlinger som generelt sett gjør at rentene begynner å løpe, f. eks saldouttak eller fakturabetaling. Dette kan du lese mer om under «les mer» når du bruker siden jeg linket til tidligere i innlegget.
Ikke bruk mer penger enn du har på forbrukskontoen, i samme måned som kredittkortet forbrukes. Hvis du bruker mer penger enn du har på forbrukskontoen din (i samme måned som kredittkortet forbrukes) må du betale forrige måneds forbruk med neste lønning. Da havner du fort på etterskudd, noe som lett kan forverre seg måned etter måned. Da havner du på etterskudd.
Ikke bruk penger på kredittkortet, som du ikke ville brukt hvis du ikke hadde et kredittkort. Denne er kanskje selvsagt, men mange bruker faktisk mer penger dersom de har et kredittkort. Husk, kredittkortet skal være til fordel for deg, ikke omvendt.
Takk for at du leste denne artikkelen! Du kan lese mitt forrige innlegg, «Sparetips som virker», her.
Okei, først og fremst, noen ting er det lov å bruke penger på. Selv er jeg en stor tilhenger av å bruke penger på det som gir meg glede i hverdagen. Dette kan være å spise «take-away» en gang i måneden, eller kanskje kjøpe noe smågodt annenhver uke. Det er viktig at man er brutalt ærlig med seg selv når man skal vurdere hvilke kostnader som gir hverdagsglede, slik at ikke alle kostnadene tillegges den kategorien, nå videre til sparetips som virker.
Disse sparitipsene, som jeg bruker, gjør at jeg bruker under SIFO-budsjettet på alle punkter. De lar meg spare hele studiestipendet mitt på 123 519 kroner i året.
Du har kanskje lest en hel haug av forskjellige sparetips, spesielt hvis du er like interessert i å spare penger som det jeg er! Sparing har, i løpet av de siste årene, vokst til å bli et rimelig stort tema. Dette kan være fordi mange er redd for stigende priser på f. eks mat, bolig med mer. Samtidig er det mange av dagens unge som tror at pensjonsordningen står i fare for å forsvinne før de får nyte av de godene denne ordningen gir. Dessuten er det mange som er berørt av de massive permitteringene som inntraff fra mars i år. Derfor vil jeg i dette innlegget komme med flere sparetips som virker, faktisk! Sparetipsene er kanskje aller mest relevant for deg som er student, som meg. Dette innlegget vil ta for seg sparetips i forksjellige deler av kostnadsbildet, og vil være oppdelt i:
– Matkostnader – Vaner i butikken og hjemme – Bolig- og strømkostnader – Transportkostnader – Bank og Finans – Tips til deg som trenger penger raskt
Matkostnader | Sparetips som virker
Når man skal snakke om sparetips som virker, kommer man ikke unna matkostnadene. Her er det mulighet for store besparelser. Det er selvfølgelig mest å spare dersom man er mange i husholdningen, men også de som bor alene kan spare, faktisk opp til mange tusenlapper i året!
Sparetips som funker for deg på handletur Bildet er tatt av Alexas_Fotos fra Pixabay
1. På handletur? Kjøp et av de billigste alternativene.
Mange synes at det er ubehagelig å kjøpe for mange av butikkens billigste alternativer når de handler mat, likevel er det mye å spare når det kommer til billigvarene. I tillegg er det godt å vite at disse faktisk vinner smakstester. Selv kjøper jeg, og min kjæreste, flere av de billigste alternativene når vi handler. Vi handler for det meste på Extra, da vi liker kundefordelene de gir til medlemmene sine. Der har de billigmerker x-tra, samtidig som de også har sin egen serie av Coop-varer som ofte er billigere enn merkevarene. De billigproduktene vi kjøper er:
– X-tra ost – X-tra fiskepudding – X-tra fiskekaker – X-tra paprika – X-tra biff, når vi skal nyte en bedre middag – X-tra blåbærsyltetøy (til pannekaker) – X-tra pommes frites – X-tra ovnsbakt leverpostei – X-tra Syltagurk – X-tra wienerpølse, grillpølse og middagspølse – To Coop brød (brød for 24,50,- pr. stk. om du kjøper to) – To Änglamark melk (melk for 16 pr. stk. om du kjøper to) – Coop kylligkjøttdeig – Coop taco-produkter
I vår husholdning, som består av to voksne, sparer vi flere hundrelapper i måneden på bare dette punktet, og er den største grunnen til at vi bruker under 2000,- kr. på mat pr. person, selv om vi begge trener og har en aktiv livsstil. Vi går av og til litt over dette, hvis vi bestemmer oss for å gå på restaurant eller lignende.
2. Bruk fryseren for det den er verdt.
De aller fleste har en fryser, samtidig som den ofte er full av ting man ikke bruker. Dersom man benytter seg av fryseren på korrekt måte, er det mye penger å spare. På matprat.no kan du se hvor lenge forskjellige matvarer bør/kan ligge i fryseren. Her er noen av de beste sparetipsene for å benytte fryseren på best mulig måte:
– Skjær brødene i brødskjæremaskinen og leggdem i fryseren. På den måten kan du ta opp de brødskivene du trenger, og kjøre dem på «defrost»-funksjonen på mikrobølgeovnen. Vi regner at ca. to minutter for to brødskiver er nok til opptining. Slik sikrer du at matsvinnet går ned, bra for både lommeboka og miljøet.
– Rasp ost til Taco og Pizza og legg det i fryseren. Her reduserer du også matsvinnet. Ost er dyrt, selv billigmerkene. Kaster du mindre, kjøper du mindre, og kjøper du mindre, kaster du mindre.
– Skjær opp kyllingen og press sammen kjøttdeigen i plastposer, legg dem deretter i fryseren Slik får du plass til mer mat i fryseren, og du trenger ikke gå på butikken så ofte. Jeg pleier å sette av 20 minutter til dette arbeidet etter hver handletur. Flatpakket mat tiner også fortere, noe som kan være greit om du ikke vil vente så lenge før du lager maten.
Det er flere tips for å spare penger ved å bruke fryseren riktig, dette kommer vi tilbake til.
3. Lag maten selv
Det kan være mye å spare på å lage maten selv, i stedet for å spise ute eller å kjøpe ferdigmiddager. Det florerer også av nettsider med oppskrifter, og på matprat.no kan du finne flere av disse oppskriftene. I vår husholdning har vi lært oss å være kreative med matlagingen vår, og lager ofte noe basert på det vi allerede har i skuffer og skap. Noen av våre favoritter er: – Middagspai med pepperoni, salatost (kan sløyfes), gulost, brokkoli, og fyll (sammenvispet fløte og egg). I tillegg er paibunn lett å lage (smør, mel, salt og vann). – Pannekaker, laget av melk, mel, egg, salt og kardemomme (smør til steking og blåbærsyltetøy som tilbehør). – Taco, laget av hva enn du vil (billigst med billiversjonen av taco dinner kit). – Hjemmelaget pizza eller calzone, med kylling eller peperoni. Bunnen lages av mel, vann, olje, gjær og salt. Topping kan også fås billig.
4. Bruk opp restene
Det begynner kanskje å bli rimelig tydelig, men jeg hater å kaste mat! Først og fremst fordi det er penger rett i søpla, i tillegg har jeg, med årene, blitt mer miljøbevisst. Det kan være vanskelig å komme på at rester fra en middag kan brukes i det neste, men det kan den altså. Kanskje aller lettest er restene av gårdagens kjøttsaus, den kan nå brukes i f. eks lasagne eller på pizza. Tacorestene kan bli tacosuppe. Også her har matprat.no samlet flere oppskrifter til matretter som du kan lage med restematen din. Du har sikkert hørt om «Fattig Student», hun har mange tips angående det å bruke gårdagens rester i dagens middag. Hun er å finne på instagram.
Sparetips som funker for deg i lunsjpausen Bildet er tatt av Pexels fra Pixabay
5. Ta med matpakke
Denne har du nok hørt før, og det med god grunn. Selv om det kan være kjedelig, samt at du har dårlig tid på morgenen, er det veldig lurt å ha med seg matpakke på jobb og skole. Det kan også være lurt å lære barna dette i ung alder, nemlig fordi dette er et sparetips som virker!
Jeg har selv jobbet i matbutikk, og har derfor sett hvor mye penger folk faktisk bruker i lunsjpausen. Det er ikke uvanlig at folk bruker 80 kroner på lunsj fra salatbar eller lunsjdisken. Noen kjøper seg i tillegg en sjokolade, og kanskje til og med en Red Bull. Da koster lunsjen fort 110 kroner. En medbrakt matpakke kan fint koste 10 kr for de som trenger litt mat, 6 skiver med X-tra kneippbrød koster ca. 3 kroner, mens 6 skiver med X-tra ovnsbakt leverpostei ligger på rundt 7 kroner. Her ligger det ,for mange, en besparelse på 70-100 kroner hver eneste dag. Med 220 arbeidsdager i året kan man altså spare 15400 kr-22000 kr i året, eller 1283 kr-1833 kr i måneden.
For å spare tid på morgenen kan man jo også legge middagsrestene i en matboks, som kan tas med på jobb/skole neste dag.
Sparetips som virker for deg i matbutikken Bildet er tatt av moritz320 fra Pixabay
6. Lær deg å koke ris
Dette tipset kan virke rart. Det er veldig mange som bruker «boil-in-bag-ris» når de skal lage middag. Denne risen er ofte veldig dyr, og kan fort koste 30-40 kroner kiloen. I de fleste butikker, inkludert Coop, får man kjøpt store forpakninger (ofte 5 kilo) med jasminris, som ofte koster mellom 7 kr og 12 kroner pr. kilo. Man betaler altså mye for enkeltheten med «boil-in-bag». Selv koker jeg alltid risen selv, noe som gir meg muligheten til å skylle risen godt før bruk. Fremgangsmåten for koking av ris står også på bakken, så det burde gå fint for de fleste.
7. Se i datodisken
I datodisken kan du finne mye gull! På Coop finner du der varer, som snart går ut på dato, med en rabatt på 40%. Kiwi har mellom 30% og 50% på sine varer i datodisken. Ofte ligger det noe der som ikke går ut på dato før om tre dager, noe som gjør at du kan handle middag derfra for noen dager frem i tid. Disse diskene har spart meg for mye penger.
Vaner i butikken og hjemme
Vonde vaner er vond å vende, det skal være sikkert og visst. Kanskje er det enda vanskeligere å danne nye, gode vaner? Vaner defineres som handlinger, som man begår ubevisst som en del av sitt eget oppførselsmønster. Her ligger dermed de små handligene som, over tid, kan gjøre en stor forskjell på lommeboka og sparekontoen.
1. Gjør deg selv bevisst på ditt eget forbruk
Dette punktet er alfa omega når det kommer til sparing, og man kan ikke lage et innlegg om sparetips som virker uten å inkludere det. Likevel er punktet dessverre så kjedelig som det høres ut som.
Den mest nøyaktige oversikten over eget forbruk får du ved å notere ned alt du bruker penger på. Forbruker må deretter registreres under forskjellige poster, som f. eks «mat og forbruksvarer», «bolig», «strøm», «transport» osv. Du kan gjøre dette så nøyaktig eller unøyaktig som du vil, alt etter hvor god oversikt du ønsker å ha. Etter å ha gjort det kan du se hvilke poster du kan redusere, kanskje finner du også ut at du allerede bruker lite, gi deg selv en klapp på skulderen i så fall! Tallene kan sammenlignes med Sifos referansebudsjett, som viser hvor lavt forbruk det forventes at forskjellige typer husholdninger kan ha.
For deg som ikke har ork til å notere ned alt av forbruk over en lengre periode, tilbyr angivelig både DNB og Sparebank1 et slags forbruksregnskap der utgiftene er inndelt i poster, slik som nevnt i forrige avsnitt.
2. Planlegg innkjøpene dine
Dette er også et viktig moment, spesielt for deg som er litt spontan eller impulsiv i butikken. Dette punktet inneholder flere underpunkter, som ser slik ut:
– Få oversikt over hva du har i skuffer og skap. Dette gjelder først og fremst matvarer, men også ting som klær og forbruksvarer. – Lag en handleliste når du skal i matbutikken, og ikke vik fra denne. Det finnes selvfølgelig unntak, dersom du f. eks finner et kupp i «best før»-disken. Det er også lurt å lage en ukesmeny, slik at du vet hva du/dere skal ha til middag hver dag. – Gå på matbutikken innen 3 timer etter at du har spist. Hvis ikke er det lett å bli fristet, og sjokoladen ved kassen handler fort i handlevogna. – Bruk gjenbruksnett, og kjøp avfallsposer på butikken. På Coop kan du kjøpe gjenbruksnett som gir deg en krone tilbake pr. pose pr. handletur. Posene koster 10 kr pr. stk. Avfallsposene er veldig mye billigere enn handleposene, så her kan man spare litt. Selv sparte jeg 558 kroner på dette i fjor.
3. Ta vare på deg selv, eiendelene dine og boligen din
Hold deg frisk og rask, puss skinnskoene dine og se etter dugg på innsiden av vinduene dine. De nevnte er ikke bare sparetips som virker, men de er viktige for helsa og trivselen også. Sykdom over lang tid (fysisk eller psykisk) kan koste deg dyrt, da man kan risikere å bli ufør, eller havne i arbeidsavklaringsordningen. Her er det selvfølgelig helsa som er viktigst, men utfallene er også tøffe mot lommeboka. Her er det flere viktige punkter som spiller inn:
– Hold deg aktiv, og husk å sosialisere deg med venner, kolleger, familie eller medstudenter. Utvikle og vedlikehold forholdet ditt med menneskene rundt deg. Her kan det også være lurt å innvestere i uføreforsikring, samt livsforsikring for deg og dine. – Pass på å ta vare på dine eiendeler, og å utføre reperasjoner og vedlikehold dersom nødvendig. Da slipper du å kjøpe det på nytt. – Hold deg oppdatert på boligens tilstand, fuktighet, lekkasjer og brann kan bli kostbart, selv om du er forsikret. – Lag en liste over dine eiendeler i tilfelle brann eller annen stor skade. Da får du det tilbake på forsikringen. – Følg serviceplanen på bilen (bilforsikringen din kan fort bli dyr dersom du ikke følger serviceplanen), og vær oppmerksom på ulyder, risting, ujevn styring eller ujevnt turtall. Husk også å se at bilen din er i kjørbar stand før du benytter den. Lys, lekkasjer og lufttrykk.
4. Oppsøk muligheter for gratis pengequiz og kartonglotteri
Returkartonglitteriet
Ja, du hørte rett, gratis! Jeg er bekjent med to muligheter for å vinne penger, helt gratis, i Norge. Det første er returkartonglotteriet, som holdes av Grønt Punkt Norge. Her kan du skrive navnet og telefonnummeret ditt på returkartongene dine, og vinne 10 000 eller 100 000 kroner. Konkurransereglene finner du i linken i starten av avsnittet.
Gratis quiz med pengepremier
Den andre muligheten for gratis penger finner du hos appen Primetime Norge. Det er en app som lar deg delta i daglige quizer, der du kan vinne penger ved å svare rett på, som oftest, 11 spørsmål. Ofte deles potten (som regel mellom 1000 kr og 3000 kroner) mellom mange personer som vinner sammen, selv om man kan være heldig å stå igjen som en av få vinnere. Noen ganger arrangerer de «one winner takes it all», der man kan vinne virkelig store pengepremier. Jeg har selv sett at noen har vunnet 15000 kroner på dette, og i skrivende stund har den mestvinnende deltakeren til sammen vunnet 16513 kroner. Selv har jeg vunnet mellom 10 kr og 50 kr.
Bildet er tatt av LouisBauer fra Pixabay Sparetips som fungerer for deg når det kommer til abonnementer
5. Slett, endre eller del abonnementet
«Ja da, hørt det før». Likevel kan de aller fleste av oss spare en god del på å fjerne abonnementer vi ikke bruker. Selv er jeg stor på å periodevis fjerne de abonnementene jeg ikke bruker. Dersom jeg har sett ferdig serien jeg så på, fjerner jeg ofte Netflix/HBO. Videre holder jeg meg oppdatert på hvilke serier og filmer som kommer på de diverse strømmetjenestene, sånn at jeg kan skaffe meg tilgang dersom det senere skulle bli interessant.
Strømmetjenester
Samtidig kan du også endre abonnementene. Netflix tilbyr forskjellige pakker, der den største forskjellen hvor mange enheter du kan strømme video på samtidig. Den billigste koster 89 ,-, de andre koster 109 kroner og 159 kroner. Med prisen øker antall skjermer som kan se på samtidig, samt videokvaliteten. Oversikt: 89 kroner; Du kan stømme på 1 skjerm, oppløsning opp til 720p. Last ned video på en enhet. 109 kroner; Du kan strømme på 2 skjermer, oppløsning opp til 1080p. Last ned video på 2 skjermer. 159 kroner; Du kan strømme på 4 skjermer, oppløsning opp til 4K. Last ned video på 4 skjermer.
I året kan du altså spare 240 kroner på å bytte fra mellomdyrt til billig, og 840 kroner på å bytte fra dyrt til billig. Det blir henholdsvis 20 kr pr. måned og 70 kr pr. måned.
Det siste alternativet kan være å kjøpe det dyreste abonnementet, for deretter å dele kostnaden med 3 venner. Da koster det 39,75 kr pr. person i måneden, noe som blir 477 kr i året. Du sparer dermed 1431 kroner i året på abonnementet ditt, som da blir en månedlig besparelse på 119,25 kr. Ikke verst bare for Netflix.
Treningsabonnement
Du kan også gjøre det samme med treningsabonnementet ditt. Før betalte jeg 199 kr i måneden for mitt treningsabonnement. Kjæresten min betalte 329 kr i måneden hos Fresh Fitness, da hun liker å delta på gruppetimene. Vi fant etter hvert ut at ved åoppgradere hennes abonnement, som da øker til 379 kr i måneden, så kunne hun ta med seg en venn på trening. Det gjorde at jeg kunne si opp mitt abonnement, og spare mellomlegget på 149 kr i måneden. Det blir en besparelse på 1788 kr i året.
På disse abonnementene alene kan man altså spare hele 3219 kr i året, eller 268,25 kr i måneden. For mange, som sliter med å få endene til å møtes, utgjør dette hele 1% av årslønnen, noe som gjør dette til et sparetips som virker.
6. Benytt deg av matbutikkenes fordelsprogrammer
Man kan ikke skrive om sparetips som virker uten å nevne fordelsprogrammene. Du bruker en del penger på mat- og forbruksvarer i året. Butikkenes fordelsprogrammer gir deg mulighet til å få tilbake penger når du benytter f. eks medlemskort eller app, du kan også få kuponger, gode avtaler på strøm, samt andre fordeler via butikkenes avtaler med andre bedrifter. I dette punktet vil jeg gå gjennom de forskjellige fordelsprogrammene.
Coop Medlemskap
Dette er min personlige favoritt, da medlemskapet lar meg spare mye hvert år.
Kundeutbytte: Alle som er medlem i Coop penger tilbake når de registrerer medlemskortet eller -appen i betalingspunktet. Hvor mye man får igjen varierer etter hvor i landet man bor, men minstesatsen er 1% av det du handler for. Dersom du benytter deg av Coop Mastercard får du i tillegg tilbake 1,5% ekstra på alt du handler hos Coop. Det blir altså minimum 2% tilbake på alt du handler hos Coop
Bonus på frukt og grønt: Hos Coop Extra og Coop OBS får du 11% tilbake på alt du handler av fersk frukt og grønt. Kan kombineres med Coop Mastercard for 1,5% ekstra bonus.
Coop Babybonus: Hos Coop Extra får du 20% tilbake når du handler bleier, babywipes og babymat, uansett merke.
Gjenbruksbonus: Som tidligere nevnt får du 1 krone tilbake hver gang du registrerer gjenbruk av Coops egne gjenbruksnett.
Kuponger: Som Coop-medlem får du månedlige kuponger på varene du handler oftest. Som regel er det snakk om 5-13 kroner pr. vare og ca. 8-11 kuponger pr. måned. En gang i måneden får man en kupong på en vare du handler ofte, som gir hele 100% avslag på varen.
Fordelsavtaler: Coop-medlemmer får tilgang til flere gode fordelsavtaler i andre selskaper. Her vil jeg liste mine favoritter.
Strøm: Som Coop-Medlem får du tilgang til strømselskapet Los sin Coop-avtale. Avtalen er god i seg selv med spotpris med påslag på 3,45 øre pr. kilowattime + et månedsbeløp på 9 kr. Du får 200 kr i bonus på Coop-kontoen din ved avtaleinngåelse, samt 2% tilbake i bonus på all den strømmen du bruker. Dette gjelder selvsagt ikke nettleien, da de kostnadene ikke er knyttet direkte opp mot los, men til selskapet som eier strømnettet ditt. Jeg bruker selv denne strømavtalen, og er fornøyd med å ha en av Norges aller beste strømavtaler. Avtalen finner du her. Med denne avtalen får du tilgang til Los’ egne kundefordeler, som du kan lese om her.
Forsikring: Coop har egen avtale med Storebrand. Selve fordelene kan du lese her.
Bensin: Coop har avtaler med flere forskjellige bensintilbydere, men den aller beste er avtalen med YX/7-eleven. Hos YX/7-eleven får du 55 øre i Coop-bonus tilbake for hver liter du fyller. Kan kombineres med Coop-Mastercard, som gir 0,5% tilbake på alle kjøp utenom hos Coop. Mer om avtalen kan du lese her.
Coop-medlemskapet gir deg mange flere fordeler, som du kan lese her.
OBS. Når du blir Coop-medlem må et depositum innbetales ved registrering. Depositumet er ikke en betaling, men penger du får igjen dersom du skulle ville avslutte medlemskapet ved en senere anledning. Jeg måtte sette inn 100 kr, men det varierer etter hvor i landet du bor.
Kundeutbyttet (den oppsamlede bonusen) kan tas ut av Coop-kontoen i februar, dette gjelder da den bonusen som ble opptjent året før. Coop-kontoen har også en relativt grei rente, som du kan lese mer om på Coop sine sider.
Jeg sparte selv over 7000 kroner i fjor via mitt Coop-Medlemskap, så her er det mye å spare. Det blir omkring 580 kroner i måneden.
Trumf-Medlem
Et annet medlemskap, som også er en av mine favoritter, er trumf-medlemskapet. De gir mange gode fordeler i Norgesguppens butikker, samt hos mange andre samarbeidspartnere. Under kommer mine favorittfordeler.
Hos SPAR får du som Trumf-medlem*:
1 % Trumf-bonus på alle dagligvarer
3 % Trumf-bonus hver gang det er Trippel-Trumf
Personlige tilbudskuponger
25 % avslag på alt du handler av barnemat og bleier
Hos Joker får du som Trumf-medlem:
1 % Trumf-bonus på alle dagligvarer
3 % Trumf-bonus hver gang det er Trippel-Trumf
5 % Trumf-bonus ekstra hver mandag med Joker GLAD (et eget medlemskap)
Hos MENY får du som Trumf-medlem:
1 % Trumf-bonus på alle dagligvarer
3 % Trumf-bonus hver gang det er Trippel-Trumf
Personlige tilbudskuponger
Trumf-bonus på kiwi: Som Trumf-medlem får du 1% tilbake på alt du handler, på trippeltrumfdager får du 3%. Dersom du registrerer deg som Kiwi Pluss-kunde, for du i tillegg tilbake 15% på fersk frukt og grønt og ferskpakket fisk. På Kiwi får du også hver fjerde bleiepakke gratis, du får også hver fjerde bind-, tampong- og truseinnleggpakke gratis. Det er altså flere gode sparetips som virker på Kiwi.
Strøm: Trumf har en avtale med Gudbrandsdalen Energi. Avtalen gir støm til innkjøpspris, med et påslag på 3,75 øre pr. kilowattime (de første 6 månedene) med et fastbeløp på 0 kroner. Etter 6 måneder omgjøres påslaget til 7,5 øre pr. kilowattime. Ved innmelding (som ny kunde) får du 225 kr i Trumf-bonus, og videre får du 2% trumf-bonus på strømmen du bruker. Dette er selvfølgelig, slik som hos Coop, ikke inkludert nettleie.Selv om påslaget endres til 7,5 øre pr. kilowattime etter 6 måneder, er dette en ganske grei strømavtale. Los sin Coop-avtale blir billigere dersom du bruker 223 kilowattimer eller mer pr. måned, da fordi påslagsforskjellen blir større enn Los sin fastpris på 9 kr. Med den strømavtalen får du tilgang til Gudbrandsdalen Energis egne fordeler, som du kan lese om her.
Forsikring: Trumf har en egen avtale med Frende, som gir rabatter på forsikringer som blir tegnet via trumf. Oversikten kan du finne her
Viatrumf: På Viatrumf kan du, ved å handle via trumfprogrammet, få trumfbonus på VELDIG mange nettbutikker. Dette er kanskje en av de beste fordelsprogrammene i Norge, og sparepotensialet er stort. Du kan lese mer om hvor du kan på trumfbonus her.
Det er helt gratis å bli både trumf- og KIWI Pluss-Medlem. Pengene kan tas ut av Trumfkontoen med en gang de ankommer, noe de ikke kan hos Coop.
Jeg bruker Coop-medlemskapet og Trumf-medlemskapet om hverandre, da de begge fungerer utmerket når man skal spare penger, og begge er viktige å peke på når man skal gi sparetips som virker.
Æ-appen til Rema1000
Jeg ønsker ikke å utelate denne fordelsordningen, selv om jeg ikke bruker den noe særlig selv. Med Æ-appen får du: -Alltid 10% på all fersk frukt og grønnsaker -Alltid 10% på dine topp 10 varer -Skreddersydde kampanjer gjennom -Personlige Priskutt, dersom du har godkjent det -Oversikt over alle dine handleturer; hvor mye du har brukt og spart
når du handler hos Rema1000.
7. Handle med kredittkort som gir fordeler
Det er mange kredittkort der ute som gir fordeler hver gang du bruker det. Personlig bruker jeg Coop Mastercard, som gir meg 1,5% Coop-bonus når jeg handler i Coop (inkludert Obs. Sport og Coop Obs. Bygg), og 0,5% Coop-bonus overalt ellers. Noen unntak gjelder. Du kan se unntakene, samt alle fordelene, her.
Det finnes oversikter over landets beste kredittkort, en av de beste oversiktene finner du her.
Kort om kredittkort: Mange er skeptiske til å bruke kredittkort, noe som er forståelig. Nøkkelen til suksess når det kommer til kredittkort er å ikke bruke mer enn du kan betale ned til enhver tid. Ikke gå i fellen med å tenke at du skal betale denne månedens forbruk med den neste lønningen, da havner du fort på etterskudd. Dersom du ikke betaler ned hele saldoen ved regningens forfall, vil renten begynne å virke. Dersom du klarer å bruke kortet ansvarsfullt er dette absolutt et sparetips som virker.
8. Kutt ut lommetyvene
Mange har hauger av små kjøp som de foretar seg i løpet av en uke, en kaffe her, en pakke tyggegummi der, kanskje også en Red Bull i lunsjen, det er disse kjøpene som betegnes som «lommetyver». Hvis du allerede har skaffet deg en oversikt over hva du bruker penger på, har du kanskje oppdaget at lommetyvene utgjør godt over 2000 kroner månedlig, det gjør de ofte.
9. Benytt deg av sammenligningstjenester
Det florerer av tjenester som lar deg sammenligne priser på nesten hva som helst, og her er det mye å spare!
(Ikke reklame) Nå nylig skulle bilen min inn til EU-kontroll. Disse kontrollene kan koste skjorta! Etter å ha hørt litt rundt etter priser, bestemte vi oss for å legge oppdraget inn på mittanbud.no. Den beste prisen vi mottok var flere hundre kroner billigere enn prisene vi fant selv. I tillegg kunne vi lese kundeanmeldelser fra andre som hadde brukt nettsiden, noe som gjorde det enkelt å velge det billigste.
Eksempler på slike sammenligningstjenester: –Prisjakt.no (alt fra a til å, lar deg også se prishistorikk, du kan også legge inn alarm slik at du får e-post når varen du ser etter faller i pris). –Mittanbud.no (alt fra verksted til snekker) –Finansportalen (sammenligning av boliglån) –Elskling.no (sammenligning av strømselskap) –Tek.no (sammenligning av mobilabonnement) –Trivago.no (sammenligning av hotell) –Finn.no (sammenligning av fly, hotell, leiebil og feriehus)
Disse sidene er gull verdt, og må være med når man skriver et innlegg om sparetips som virker.
10. Klipp håret ditt selv, eller spør om kjæresten kan gjøre det
Denne kan virke litt merkelig for mange, men det går absolutt an. Det trenger ikke å være så vanskelig å lære seg å klippe hår, hvis man ser bort fra de mer kompliserte tjenestene som frisørene tilbyr. Det er nå litt over ett år siden sist jeg klipte meg hos frisøren, da jeg synes at prisen (450 kr i måneden) ikke var verdt det. Jeg spurte kjæresten min om hun kunne tenke seg å gjøre det i stedet, noe hun synes var veldig spennende. Dermed ønsket jeg meg klippemaskin i bursdagsgave, og hjemmeklippinga startet.
Dette tipset sparte meg for 5400 kroner i året, eller 450 kroner i måneden. Altså er dette ett av de beste sparetipsene så langt i artikkelen, dersom du er villig til å ta sjansen.
11. Kjøp brukt, eller lån i stedet for å kjøpe
Mange ser på det å handle alt i butikker som en selvfølge, og tenker ofte ikke over at man kan kjøpe brukt, eller låne. De aller fleste vet at muligheten for å kjøpe brukt eksisterer, men det er lett å glemme å tenke over denne muligheten når man planer å anskaffe seg noe man trenger.
På finn.no kan man finne det aller meste, alt fra klær til oppvaskmaskiner. Man finner også gratis ting der. Brukthandel hjelper også miljøet!
12. Stump røyken og spytt ut snusen
Umulig, sier du? Det er det ikke. Etter å ha (mis)brukt snus i over 10 år, bestemte jeg meg endelig for å ta affære. Jeg sluttet på dagen, og angrer ikke enda. Det er nå litt over 200 dager siden, og aksjesparekontoen har aldri vært gladere. For å se hvor mye du kan spare på å slutte med snus, og hva det kan vokse til, se her.
Bolig- og strømkostnader
Denne er stor! Det er mange kostnader å tenke på når det kommer til boligen, som f.eks. leie, boliglån, renter, felleskostnader, kommunale avgifter og eiendomsskatt, strøm, forsikringer, internett og vedlikehold. Disse kostnadene gjør at vi kan finne mange sparetips som virker innenfor temaet.
Sparetips som virker i boligen
De aller fleste av oss, utenom de som bor hjemme hos foreldrene sine, betaler enten leie eller nedbetaling av boliglån. Her er det potensielt mye å spare.
1. Lånerente og leiekostnader
Enten du eier selv eller leier bolig kan du spare mye på å være oppmerksom på prisene og satsene som blir tilbudt. Du tenker kanskje at siden renta nå er så lav så er det ingen ting å spare. Det stemmer ikke helt. Lånerentene varierer mye fortsatt, og sparepotensialet er fremdeles forholdsvis stort. På Finansportalen kan du se forskjellige boliglånsrenter, så kan du se at det finnes penger å spare.
Du kan også velge å få en ny verdivurdering av boligen. Det er veldig vanlig, blant eiendomsinvestorer, å få ny verdivurdering av boligen dersom man er sikker på at den har vokst. En ny vurdering gjør at du kan: 1. Reforhandle boliglånet De banker opererer med en lånerente som avhenger av boligens belåningsgrad, dersom belåningsgraden er under 60% av boligens verdi (altså din egenkapital i boligen er 40% eller mer) får man ofte en lavere rente, og dermed kan mer gå til sparingen. 2. «Cashe ut» (øk belåningen og ta ut mellomlegget) for å investere i noe annet (f. eks utleiebolig, fond eller oppussing som øker boligens verdi) Dette er noe mange eiendomsinvestorer gjør. Årsaken er at man da ikke lenger trenger å binde opp så mye (kanskje ingenting) av sine egne penger i boligen, noe som gjør at man får muligheten til å investere i f. eks en utleiebolig.
Du har kanskje drømt litt om muligheten om å eie utleiebolig, men tenkt at det er vanskelig å få det til å gå opp. Det du må huske når det kommer til utleie er at det ikke nødvendigvis trenger å være så viktig at du sitter igjen med et stort overskudd fra boligen etter renter og avdrag. Pengene du får inn fra leietaker, som minst burde dekke renter og avdrag, betales jo ikke av deg. Den er likevel den neste fordelen som gjør tipset til et sparetips som virker. Ikke nok med at leieboeren betaler ned ditt boliglån, som gjør at du eier mer og mer av boligen for hver betaling, med rentene som betales gir deg også fradrag på skatten! Man sparer altså litt raskere når noen sparer for deg.
Men så, hva om du leier selv? Først og fremst vil jeg anbefale deg å kjøpe bolig når du kan, for hvorfor skal du betale ned noen andres boliglån? Det er likevel noen grep du kan ta for å betale minst mulig.
Trenger du et herskapshus? Det er ikke så rart at vi alle ønsker å bo fint, for mange er det jo nemlig hjemme man oppholder seg mest. Likevel kan det være greit å leie et sted som rim rom for å spare litt penger også. Dersom du sliter med å finne et sted som ikke koster skjorta, kan du i alle fall se etter et sted der strøm er inkludert, der er det litt å spare.
2. Spar på strømmen
Denne har jeg gledet meg til, nemlig fordi jeg ser mye rart om strøm på forskjellige sparesider på facebook. Forleden dag så jeg at noen spurte etter anbefalinger om strømselskap. Noen svarte at de burde velge Tibber, fordi Tibber automatisk finner den laveste strømprisen. Dette måtte jeg lese mer om. Jeg tenkte først at de hadde en «forvaltningsavtale», som går ut på at strømselskapet «kjøper» ekstra strøm når det er billig, og selger det til kunden frem i tid. Dette viste seg å ikke stemme, da jeg ikke fant noen forvaltningsavtale på tibber.com.
Det går imidlertid an å spare penger på strømmen, og det er noen aktive grep du kan ta.
Skaff deg en billig strømavtale
Dette er også et sparetips som virker, spesielt hvis du er litt på hugget. Jeg vil anbefale 3 spesifikke strømavtaler, til 3 forskjellige situasjoner.
For deg som vil ha en strømavtale som er billig over tid, og bruker mindre enn 1225 kwt i måneden: Los sin Coop-avtale (Fastbeløp 9 kr + Påslag 3,45 øre/kwt. Denne er billigere enn Tibber dersom du bruker 1224 kwt i måneden eller mindre. Det er fordi at påslagsforskjellen på 2,45 øre/kwh blir det samme som fastprisforskjellen på 30 kr ved et forbruk på 1225 kwt i måneden 9 kr + 3,45 øre/kwt
For deg som vil ha en strømavtale som er billig over tid, og bruker mer enn 1225 kwt i måneden: Tibber sin spotprisavtale (Fastbeløp 39 kr + Påslag 1 øre/kwt) Denne lønner seg altså mer enn Los sin Coop-avtale ved et forbruk på 1225 kwt i måneden eller mer.
For deg som til enhver tid vil ha den billigste strømprisen, og er villig til ta aktive grep, gjentatte ganger: Fjordkraft sin prismatch. Dette er ikke en egen strømavtale, men et aktivt grep du kan ta. Fjordkraft matcher prisen som du kan få hos andre leverandører, også midlertidige tilbud. De matcher tilbud med negativ pris, da vil prisen bli satt til 0 øre/kwt på selve strømforbruket. Ved utgangen av avtalen du har bundet prismatch opp mot kan du knytte prismatch opp mot et kommende tilbud. Du må selvfølgelig fremdeles betale for nettleien, som vil forbli uendret.
Ps. PASS PÅ AT DU IKKE PRISMATCHER MED AVTALER SOM HAR BINDINGSTID.
Reduser strømforbruket
Joda, det kan også gjøres. Det finnes mange strømsparetips der ute, og mange hele artikler som handler nettopp om det. De to første tipsene handler om fryseren, og kommer fra denne artikkelen.
Fyll opp fryseren og sett den i et kjølig rom, da bruker den nemlig mindre strøm. Det er ikke så veldig mye å spare på dette, kanskje noen kroner i måneden.
–Skru ned varmen, og luft effektivt. –Skru av lysene der du ikke oppholder deg. –Bytt til sparelyspærer. –Bytt til sparedusjhode –Skru tv’en og tv-boksen helt av
Transportkostnader
Transport burde ikke være en av de aller største utgiftspostene, men for mange er det nettopp det. Enten på grunn av dyre bilder eller ugunstige lån, noen ganger begge deler.
Bil-sparetips som virker
Kjøp en bil som allerede har gått gjennom sine største verditap (se bilde), da kan du, i beste fall, selge den til samme pris som du kjøpte den for. Det kommende bildet vil illustrere verdifallet til en bil, etter fallsatsene som smartepenger.no oppgir.
Dersom en bil koster kr 500 000 opprinnelig vil, i utgangspunktet, den samme bilen være verdt kr 98 667 etter 16 år. Ved kjøpers marked, og gode forhandlingsevner, er det lurt å kjøpe bilen for kr 74 130, da kunne du i utgangspunktet solgt den for samme pris 3 år senere, eller for profitt med en gang.
2. Slutt å kjør bil, det er nemlig veldig dyrt. Et busskort vil kunne føre til store besparelser. En sykkel er bedre i lengden, da den eneste store utgiften er selve anskaffelsen.
3. Skaff deg bedre lånerente. Sammenligningsside for boliglån finner du her.
4. Kjør elbil, fordelene med El-bil finner du her.
Her avslutter delen om sparetips som virker, og jeg vil gå mer inn på hva jeg gjør, eller ville gjort dersom jeg havnet i økonomisk uføre.
Bank og Finans
Her må jeg nesten nevne det, jeg er ingen ekspert med fullført økonomiutdannelse. Jeg er økonomistudent, så det som kommer videre er ikke å anse som økonomiske råd. Det er mine personlige meninger, og en løsning trenger ikke passe for alle. Når det er sagt, slik gjør jeg det:
Jeg har allerede fylt opp min bufferkonto. Da gjelder det å finne den banken som tilbyr best rente. Jeg skrev tidligere om det temaet, og det kan du lese her. Hvor stor bufferkontoen din bør være kan du lese her.
Nå er bufferen fylt opp, hva nå? Jeg har startet med fondsinvestering, og fordeler mine penger slikt:
Norsk Indeksfond (30%) Amerikanskbasert Indeksfond (30%) Globalt Indeksfond (40%)
Et fond er allerede diversifisert, men jeg ønsker den ekstra tryggheten med å ha geografiske forskjeller i hvor selskapene som utgjør fondene befinner seg.
Etter å ha spart opp det jeg mener er nødvendig i fond (til pensjon osv.) ønsker jeg å kjøpe utleieboliger. Dette vil ta tid, men vil være en ekstra økonomisk sikkerhet i fremtiden.
Tips til deg som trenger penger raskt
Havnet i økonomisk uføre? Det er realiteten for mange, dessverre. Her skal jeg utforske muligheter for å gi, om ikke sparetips som virker, noen momenter som kan hjelpe deg på veien.
Jeg setter en forutsetning om at en ekstra jobb ikke er mulig, noe som også dessverre realiteten for mange.
Søk nødpenger hos Nav! Eller økonomisk sosialhjelp, som det også heter. Informasjon finner du her.
Selg det du ikke lenger trenger, det bugner ofte av verdier i skuffer og skap. Bruker du det ikke, trenger du det ikke. Med mindre du har det som en forsikring, da.
Snakk med noen. Det trenger ikke være profesjonell hjelp, bare snakk med noen. Det hjelper ofte å snakke ut om problemene sine med noen man bryr seg om.
Hent gratisting på Finn og prøv å selge det videre. Alt av småpenger hjelper med å få mat på bordet.
Det var de letteste, nå kommer det som kan sitte langt inne.
Ta kontakt med de du har rundt deg, kanskje er det hjelp å få.
Google «gratis mat i (din by)». Diverse ideelle organisasjoner tilbyr middag til deg som trenger det.
Forklar situasjonen din på sosiale medier, det er mange mennesker der ute som ønsker å hjelpe deg! Bare se på alle innleggene som ligger ute rundt juletider i diverse grupper, det er ikke så uvanlig som du trer.
Plukk og pant flasker.
Da var vi her, ved veis ende. Håper at du fikk noen nye råd, og hvis ikke, masse inspirasjon. Jeg ønsker å fortsette med å spre ordet når det kommer til sparing og personlig finans, og håper du blir med på reisen!
Dersom du leste noe du mener er feil, vennligst kommenter under slik at jeg kan få rettet det opp. Det samme gjelder om du har noen tilbakemeldinger ellers. Takk for at du leste, ses neste gang.
Kan man i det hele tatt klare seg på stipend og maksimalt lån? Mange studenter sliter med å få endene til å møtes, og 3 av 10 studenter mener at stram økonomi går ut over karakterene. Nå har de fleste av oss, inkludert meg selv, fått storstipendet for høsten 2020. Hva studentene bruker storstipendet på er forskjellig, mine gikk rett inn på høyrentekontoen min (som også er min bufferkonto). Link til innlegget om hvor jeg har bufferkontoen min kan du se nederst i dette innlegget.
Innlegget inneholder: – Hvor mye lånekassen utbetaler i stipend og maksimalt lån. – Reglene for omgjøring av stipend til lån. – Hvor mye av lånet som kan omgjøres til stipend. – Hvor mye av stipendet jeg planlegger å spare. – Hvordan jeg skal klare det. – Hvor jeg skal plassere pengene.
Hvor mye får man fra Lånekassen dersom man har stipend og maksimalt lån?
Basisstøtten fra Lånekassen i studieåret 2020-2021 er totalt 123 519 kr. Dette er det totale beløpet du får, beløpet blir fordelt på 11 måneder, med storstipend i starten av hvert semester. Dette er de gjeldende utbetalingsplanene for mine semester i nevnte periode:
Utbetalingsplan for min studiestøtte i første semester i studieåret 2020-2021.Utbetalingsplan for min studiestøtte i andre semester i studieåret 2020-2021.
Totalt blir altså den sammenlagte totalsummen av studiestøtten min, i studieåret 2020-2021, 123 518,92 kr. Hver krone av støtten er i all hovedsak et lån, som du og jeg må betale tilbake over tid. Heldigvis kan totalt 40% av lånet omgjøres til stipend. 25% omgjøring for å bestå alle fagene. Ytterligere 15% for å bestå en grad.
Reglene for omgjøring av lån til stipend.
På Lanekassen.no kan du finne, det til envher tids gjeldende, reglementet for omgjøring av lånet til stipend. I 2020 er reglene som følger:
25% omgjøringslån etter godkjente studiepoeng; 1. Du må være borteboer, etter Lånekassens definisjon. 2. Du må ha inntekt, formue og trygdeinntekter under grensene som er satt av Lånekassen. Grensene er per i dag; Inntekt; 188 509 kr, omgjøringen vil reduseres dersom du tjener mer enn dette. Formue; 428 861 kr i egen formue som enslig søker. 823 663 kr i total formue for deg og ektefelle/samboer med felles barn. Trygdeinntekt; Denne var litt verre. For foreldrepenger, sykepenger, dagpenger under arbeidsledighet, adopsjonspenger og barnepensjon gjelder samme grense som vanlig inntekt, 188 509 kr. For overgansstønad, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, etterlattepensjon, alderspensjon, introduksjonsstønad og kvalifiseringsstønad er grensen 100 863 kr. Kontantstøtte, barnetrygd, skattefrie attføringsstønader, engangsstønad ved adopsjon, engangsstønad ved fødsel, gravferdsstønad, grunn- og hjelpestønad, menerstatning ved yrkesskade, stønad til barnetilsyn, stønad ved helsetjenester, utdanningsstønad, tiltakspenger og andre skattefrie ytelser er unntatt begrensningssummene, og vil ikke gjøre utslag på omgjøring av lån til stipend. 3. Du må bestå studiepoengene, som støtten din er knyttet opp mot, underveis.
15% gradsomgjøringslån etter godkjent grad; Du må bestå den graden studiestøtten din er knyttet opp mot. Studiene praktisk-pedagogisk utdanning, videreutdanning for sykepleiere, anesti-, barne-, intensiv-, operasjons-, og kreftsykepleierutdanning gir også grunnlag for gradsomgjøringslån, selv om de ikke gir gradene;
Hvor mye av studielånet kan gjøres om til stipend?
Det er altså totalt 40% av basislånet som kan gjøres om til stipend. 25% ved godkjenning av studiepoengene, samt 15% ekstra når du oppnår graden du studerer mot.
Mitt basislån er, som sagt, 123 518,92 kr. Vi finner 40%, 123519*0,40=49407. Dersom jeg er innenfor på alle punkter i forrige avsnitt, vil 49 407 kr bli om til stipend. Da står jeg igjen med 74 112 kr i lån, selv om jeg har fått utbetalt 123 519 kr.
Hvor mye skal jeg spare, med stipend og maksimalt lån?
Nå i august fikk jeg 22 458 kr. Totalt i August satte jeg av 23 103 kr til sparing. Jeg satte altså av mer enn jeg fikk. Det er selvfølgelig på grunn av annen inntekt, men også på grunn av oversikt over forbruk, samt et ønske om å spare mest mulig.
Det beste med å sette av hele stipendet (lånet), er at av de 22.458 kronene så må jeg bare tilbakebetale 13.475 av dem. Det er 8.983 kroner spart/tjent.
Mitt sparemål som student, er å spare den delen av lånet som ikke blir om til stipend. Så i september vil jeg spare 5.053 kroner av det totale 8.422 kronene jeg får utbetalt.
Totalt for hele studieåret skal jeg altså spare minst 74.112 kr. Det er det underliggende målet, selv om jeg ønsker å spare mer dersom jeg får muligheten.
Hvordan jeg skal spare det.
Det første steget innen sparing må være å finne ut hva du bruker/skal bruke av inntekten din. Mitt forbruk er 9334,-, der ca 6500,- er direkte knyttet opp mot bolig (nedbetaling av boliglån mm.)
Siden jeg bruker 9334,-, og kan bruke 3369,- av stipendet mitt, må jeg ha en ekstrainntekt på 5965,-. Det har jeg i dag, ved siden av studiet. Jeg må jobbe to vakter i uka for å ha råd til det, to dager er det jeg har på kontrakt per i dag.
Hvor jeg skal plassere pengene fra lånekassen
Som jeg skrev i dette innlegget, benytter jeg meg av Nordax Bank AB når det kommer til min bufferkonto. Der har jeg i dag en rente på 2,3%, som går ned til 1,9% ca. i midten av september. På bufferkonto skal jeg sette av mellom 55.000kr og 75.000 kr
Resten av sparepengene skal settes på fond, hvilke fond dette blir vil jeg komme tilbake til når det blir aktuelt.
Utbetalingsplanene fra Lånekassen
Under dette punktet vil jeg publisere utbetalingsplanene fra lånekassen, når de blir tilgjengelige fra Lånekassen.no.
Utbetalingsplanen fra Lånekassen våren 2021:
Dette er utbetalingsplanen fra Lånekassen for våren 2021. Summene skiller ikke mellom lån og omgjøringslån, men dette finner du på lånekassens sider. Ha et godt studieår!
Jeg setter stor pris på at du leste hele dette innlegget, tusen takk! Mer om meg kan du lese her.
Slutte å snuse? Det er neimen ikke lett! I dette innlegget tar jeg for meg det økonomiske vedrørende snusslutt. Vil også gå kjapt igjennom utfordringene jeg møtte da jeg sluttet å snuse. Et mer personlig innlegg om temaet, med mine abstinensplager mm. kan komme senere, dersom ønskelig.
Å slutte å snuse, min historie og erfaring med snus
Jeg tror at årsaken til at jeg begynte med snus er ganske typisk. Det var på ungdomsskolen. Noen venner begynte å bruke snus, snusen ble deretter samtaleemne nummer en i vennegjengen. En av vennene mine tok dermed opp en snusboks, og jeg takket ja. Det ene øyeblikket av svakhet kostet meg kanskje 400 000 kroner over 10 år.
Nå er det to måneder siden jeg sluttet, og jeg føler meg endelig trygg på at den delen av livet er bak meg. Selvfølgelig frister snusen fremdeles, men valget er tatt. På to måneder har jeg spart 6000 kroner, noe som har gått rett inn på bufferkonto. Det er likevel mye annet som kan gjøres med sparepengene.
Det er kanskje ikke en veldig stor overraskelse, men økonomi var min desidert største motivasjon for å slutte. Tidligere har jeg prøvd å slutte å snuse kanskje 20 ganger, uten at dette har gitt noen videre suksess. Det som til slutt hjalp meg, var å se hvor mye pengene jeg ikke brukte på snus faktisk kunne vokse ved heller å investere dem i fond.
Å se hvor mye man sparer på å slutte er ingen vanskelig sak, man kan for eksempel lage en egen mal for det i Excel. Likevel anbefaler jeg heller å bruke appen fra slutta.no på enten android eller IOS. Denne appen viser deg forskjellige fordeler ved snusslutt, med tanke på både helse og økonomi. Du kan også se hvor mye du har spart på å slutte, i samtid.
Mitt økonomiske eksempel vedrørende å slutte å snuse
Uansett, 4-8% over risikofri rente vil, i nedre sjikt, komme på ca. 6% avkastning pr. år. Bildet under viser grafen til min spesifikke situasjon, dersom jeg investerer alt jeg sparer på å slutte å snuse, i et indeksfond som gir 6% avkastning. Investeringsperioden jeg velger er 30 år.
Først å fremst så sparer jeg 102 kr dagen på ikke å snuse, det er dersom snusboksen koster 97 kroner. Prisene kommer selvfølgelig til å gå opp, men kommer ikke til å overkomplisere regnestykket ved å estimere fremtidig prisvekst og inflasjon.
102*365=37 230, som blir hvor mye jeg sparer i løpet av et år. Så til økonomien. La oss si at jeg investerer alt jeg sparer på å slutte å snuse, til 6% avkastning over 30 år. Vi bruker geogebra, slik at vi får vist renters-renteeffekten på best mulig måte. Vil også legge med et eksempel fra Excel, for å vise likviditeten på best mulig måte.
Graf for å vise eksponensiell vekst i perioden.Dokument fra Excel for å vise sum etter hvert år.
Tallenes tale
Pengene jeg faktisk sparer på å slutte å snuse, uten renter og avkastninger, er 37.230- i året. Etter 30 år, med 6% avkastning i fond, vil pengene ha vokst seg til 3.119.936,-. Pengene har da altså vokst med utrolige 269% i perioden, og gitt en avkastning på totalt 2.003.036,-.
Bare for skøy, hvor mye penger ville jeg hatt dersom jeg heller satte pengene inn på en høyrentekonto? En høyrentekonto i dag går trolig ikke over en rente på 2%. Da ville Excel-arket sett slik ut:
Høyrentekontoen (2%) over 30 år, med alle mine snuspenger investert.
Her vil innskuddet bli det samme, 37.230,- hvert år. I dette eksempelet vokser pengene til 1.540.557,- etter 30 år, med en rente på 2%. Dette gir en total økning på ca. 33%, eller en avkastning på totalt 423.657,-.
Det er kanskje ikke så vanskelig å se hva man her burde velge for høyest avkastning. Det er likevel verdt å nevne at en høyrentekonto vil innebære mindre risiko enn det et fond vil.
Ingen av momentene i dette innlegget er ment som økonomisk rådgivning, lesere oppfordres til å fatte økonomiske beslutninger basert på egen informasjon.
Takk for at du leste dette innlegget. Dersom du mener at noe manglet, kan du kommentere innlegget. Det samme gjelder dersom du ønsker at jeg skal skrive om noe annet innenfor pengesparing eller snusslutt.
