Vi vil alle ha det, men de fleste vil aldri lykkes. Hva er, og hvordan skal man oppnå, økonomisk uavhengighet? De spørsmålene, i tillegg til stegene som fører til økonomisk uavhengighet, vil jeg utforske i dette innlegget.
Hva er Økonomisk Uavhengighet?
Uttrykket kan absolutt defineres på forskjellige måter, da det betyr forskjellige ting for forskjellige folk. Jeg vil likevel prøve å komme frem til en definisjon av ordene.
Når jeg hører ordene som blir tematisert i dette innlegget, tenker jeg fort på økonomisk valgfrihet. Økonomisk valgfrihet er oppnådd når økonomien ikke lenger spiller en vesentlig rolle når du vurderer hva du skal ta for deg. F. eks hvor du skal jobbe, hva du skal spise, hva du skal kjøpe eller hvor du skal på ferie.
Mine tanker om en god privatøkonomi er sterkt knyttet opp mot F.I.R.E-konseptet. Dersom du ikke har hørt om F.I.R.E før, så står det for «Financially Independant Retired Early». Altså, en omtrentlig oversettelse til norsk kan være «Økonomisk Uavhengig, Førtidspensjonert».
De forskjellige stadiene av F.I.R.E
Disse punktene er inspirert av dette innlegget fra moneywise.com.
Stadium 0 – Økonomisk Avhengig
Dette stadiet blir vi alle født inn i, uansett bakgrunn. I dette stadiet er man ikke bare avhengig av en jobb, men også av andre mennesker (familie, venner, forbrukslån) for å dekke sine utgifter og kostnader. Fra fødselen av må dine foreldre eller foresatte støtte deg økonomisk for at du skal dekke dine grunnleggende behov. Dersom du er voksen og tar opp forbrukslån, eller lar rentene gå på f. eks kredittkort eller en klarna-faktura, er du i dette stadiet.
Stadium 1 – Økonomisk Soliditet
Det er mange som lever i dette stadiet, noe som i og for seg er en god ting. Nå klarer du selv å dekke dine egne kostnader og utgifter, og klarer også å spare litt her og der. Dette er det stadiet der du bygger opp din bufferkonto, og fyller opp BSU-kontoen. Du når dette stadiet, fra stadium 0, ved å øke inntektene dine, senke kostnader og utgifter, helst begge. Man kan være i dette stadiet med usikret gjeld, men bare om du klarer å forholde deg til nedbetalingsplanen.
Stadium 2 – Økonomisk Stabilitet
I dette stadiet er du trolig ferdig med å nedbetale usikret gjeld, og bufferkontoen din er ferdig fylt opp. Du sparer mer enn du gjorde i det forrige stadiet, og har nå også begynt å investere pengene du har til overs, kanskje aller helst i indeksfond. Dette stadiet handler om å øke din økonomiske trygghet, og markerer starten på din formuesøkning.
Stadium 3 – Gjeldsfrihet
Nei, i dette stadiet er du ikke helt gjeldfri, men du blir helt fri for høyrentelån som f. eks forbrukslån eller kredittkortgjeld. Du fortsetter med nedbetalingen av sikrede lån eller investeringslån, slik som studielån, boliglån og billån. Her øker din investering i aksjer, fond og/eller bolig (eller hva som helst annet), og du begynner å sikre din økonomiske fremtid. Her trenger du ikke lenger å bekymre deg så veldig for økonomien din, noe som gjør at mange stopper sin økonomiske drøm, eller sitt mål, her.
Stadium 4 – Økonomisk Sikkerhet
Dette er det stadiet der du kan begynne å snuse på økonomisk uavhengighet. Du har, over tid, investert pengene dine mot god avkastning, og kan nå dekke de faste utgiftene dine med avkastningen alene. Dvs. Avkastningen fra investeringene dine dekker alt du trenger for å leve, som bolig, strøm, forsikring, transport, mat, telefonkostnader mm. Du er et godt stykke fra økonomisk overflod, og du kan ikke slutte i jobben din, men investeringene dine fortsetter å vokse kontinuerlig, så du er der nok om ikke så lenge.
Stadium 5 – Økonomisk Uavhengighet
Så var du der, gratulerer! I dette stadiet dekker avkastningen din alle kostnader som er forbundet med livsstilen din, ikke bare det du må ha for å leve. Hvor mye penger du må ha for å nå dette stadiet er avhengig av hvor mye du trenger for å opprettholde din ønskede livsstil. Siden William Bengen kom opp med «The 4% Percent Rule» i 1994, har det vært vanlig å anta at du trygt kan ta ut 4% fra investeringsporteføljen din over en periode på 30 år. Hans utregninger viste egentlig at en årlig uttak på 4,5% var trygt, men mange bruker likevel 4%, da det er å anse som tryggere.
Forbes skriver at 4%-regelen er trygg, men ikke en garanti. Jeg skal nå forholde meg til et uttak på både 4% og 4,5%, for å se hvor mye du trenger å ha investert for å opprettholde din livsstil. Først må du finne det forbruket som er relevant når det kommer til din livsstil, og vi starter med et årlig forbruk (til alt vedrørende livsstil) på 500 000 kr. Så må vi finne ut hva 500 000 kroner er 4% av. For å gjøre 4% til 100% må vi gange 4 med 25 (eller 100/4=25). Da tar vi 500 000 og ganger det med 25, og får 12 500 000 kroner. Du må altså ha ganske mye investert for trygt å kunne ta ut 500 000 kroner i året. Hvis du får ned forbruket (til alt vedrørende livsstil) til 400 000 kroner i året, trenger du «bare» 10 000 000 kroner investert. Det er altså store forskjeller i hva du må ha investert, i forhold til hvor stort forbruk du ønsker å ha.
Dersom du anser det som trygt å ta ut 4,5%, må du gange summen med 22,22. Så 500 000 kroner, ganger 22,22 blir 11 110 000 kroner, mot 8 888 000 kroner dersom du bare trenger 400 000 kroner i året. Det kan altså være mer gunstig å senke forbruket enn å investere mer penger, dersom det er aktuelt for deg.
Stadium 6 – Økonomisk Overflod
Dette er egentlig bare bedring av økonomisk uavhengighet. Her har du nok penger investert til at avkastningen dekker alt du måtte tenke deg av forbruk. Altså, en lukrativ livsstil der du egentlig aldri trenger å bekymre deg for penger.
Oppsummering
Dette er altså de forskjellige stadiene mot økonomisk uavhengighet. Det er lett å glemme selve reisen når man leser gjennom stegene, og man glemmer dermed ofte alt man må ofre for å nå slike summer. Å bli økonomisk uavhengig er et resultat av mange aktive valg man tar, ofte hver eneste dag, disse valgene er egentlig det hele nettsiden min handler om, samt min Youtube-kanal, med samme navn. Nå skal jeg vise stegene som må tas for å oppnå økonomisk uavhengighet.
Stegene mot Økonomisk Uavhengighet
Det er mange momenter som spiller inn på veien mot økonomisk uavhengighet, til og med før det virkelige arbeidet starter.
Motivasjon og årsak
Hvorfor bli økonomisk uavhengig? Det er faktisk et ganske godt spørsmål, men igjen, hvorfor bli noe i det hele tatt? Det finnes mange grunner til at man ønsker å oppnå økonomisk uavhengighet, samt noen grunner til at man ikke ønsker det.
Hovedargumentet for mange er økonomisk trygghet, altså at man ikke skal trenge å bekymre seg for å kunne betale alle regninger, forsørge familien sin, gi barna sine det de trenger/ønsker. Noen ønsker nok også å oppnå den innflytelsen og statusen som penger kan gi, og mange har nok også et mål om å kunne slutte i jobben sin til fordel for å gjøre noe man vil, som å følge et mål eller en drøm. Jeg synes at man ikke skal betvile eller den årsak eller motivasjon som ligger til grunn for ønsket om økonomisk uavhengighet, da folk må få gjøre som dem vil.
Noen bøker som jeg anbefaler angående temaet:
- The 4-hour Work Week av Timothy Ferris.
Boka handler om hvordan man kan unngå 9-5 (eller i Norge 8-4) tilværelsen, og jobbe fra hvor som helst på nettet. Boken anbefales av mange, og regnes av mange som en av de fremste bøkene på temaet. - Rich Dad Poor Dad av Robert Kiyosaki
Boka skildrer hvordan Roberts egen far (Poor dad) og en venns far (Rich dad) formet Roberts tanker og følelser rundt penger. Boka tar for seg at du ikke trenger å ha en høy lønn for å bygge rikdom, samt hvordan man får pengene til å jobbe for seg. - Think and Grow Rich av Napoleon Hill
Boka tar ikke bare for seg økonomiske mål og drømmer, men hvordan man oppnår forbedring i de områdene av livet man ønsker å fokusere på. Boka er å regne som en selvhjelpsbok, uten at dette er noe negativt.
Bevisstgjøring og kunnskap
Du hadde kanskje en årsak for å bli økonomisk uavhengig, og etter å ha lest noen bøker og sett noen videoer er du også motivert, la oss nå si det i alle fall. Videre er det noen ting som må ligge til grunn før du starter selve arbeidet. Først må du jo vite hva du skal gjøre. Først må du bli bevisst ditt eget forbruk.
Regnskap og budsjett
Noen banker har allerede et system som samler kjøpene dine i forskjellige kategorier for deg, jeg anbefaler likevel å gjøre dette selv. Når du fører det inn selv blir du ekstra bevisst dine egne kjøpsvaner. Når du går gjennom forbruket ditt kan det også hende at du finner autotrekk som du ikke var klar over, som du da kan fjerne for å spare mer.
Du burde også innhente informasjon om hvordan du sparer penger (sparetips). Da kan du lese dette innlegget (av meg) der jeg går gjennom sparetips som virker.
Du burde også vurdere å innhente informasjon om hvordan man tjener penger på nett. Da kan du lese dette innlegget (også av meg) der jeg går gjennom hvordan tjene penger på nett.
Prioriter hva du skal betale for
Nå er du mer bevisst ditt eget forbruk. Det neste du kan gjøre er å bestemme deg for hvor du ønsker å kutte forbruket. Kanskje fant du noe som koster en del, samtidig som at du ikke trenger det? Økonomisk uavhengighet handler like mye om å kutte kostnader som å tjene penger, så velg bort alt som ikke tilfører livet ditt nevneverdig verdi.
Betal ned dyr gjeld
Dersom du har det da, dette gjelder ikke alle. Dersom du har gjeld med høy rente (over ca. 5%) burde du nedbetale det før/samtidig som du fyller opp bufferkontoen. Gjeld med høy rente, og høyt startbeløp, vokser veldig fort. Dersom du bestemmer deg for å fylle opp en bufferkonto før du nedbetaler dyr gjeld så kan rentene allerede ha løpt så fort at det kan være vanskelig å komme tilbake fra det.
Fyll opp bufferkontoen
Dette punktet er for mange veldig åpenbart, men la meg likevel forklare hvorfor man skal ha bufferkontoen sin ferdigstilt før man investerer penger.
Bufferkontoen er å regne som et «emergency fund», altså «krisepenger». Det er penger som du skal ha til rådighet når du plutselig trenger dem. Dersom du har pengene i fond eller aksjer kan det for det første ta litt tid å få dem, og for det andre kan det være at du må selge deg ut på et ugunstig tidspunkt. Det er da bedre å ha pengene på høyrentekonto. Her kan du lese om hvor jeg har plassert min bufferkonto.
Invester, invester, invester. Hold, hold, hold.
Nå er det på tide å investere. Her er det viktig at du ikke «legger alle eggene i én kurv». Diversifiser porteføljen din! Kjøp fond fremfor enkeltaksjer, slik at pengene dine ikke bare er eksponert for ett firma. I tillegg kan det være lurt å investere i noe helt annet, slik som utleiebolig. Jo bredere du investerer, jo mindre er sjansen for at alle dine investeringer går tapt ved fall/krasj.
I tillegg er det lurt ikke å prøve å «time» markedet, da det historisk sett har lønt seg å holde fond over tid. Husk, «time in the market beats timing the market».
Nå bestemmer du hva som skjer!
Nå er det helt opp til deg hvordan ting skal skje videre. Du kan velge å bare fortsette investeringen for å bygge den opp. Du kan slutte på jobben og begynne med noe annet som betaler mindre (og bruke investeringene dine løpende). Du kan ta ut alt og dra på ferie og bare gi f.. i økonomisk uavhengighet. Det er helt opp til deg, og det er det som er så fint.
Takk for at du leste dette innlegget! Ha en fortsatt fin dag, og lykke til med sparingen!
Mvh.
Altomsparing.no