Sparetips og-triks.

Spare Penger På Mat

I budsjettet er «matposten» som regel den nest største utgiftsposten, mellom bolig og transport. Det er nettopp det som er årsaken til at det å spare penger på mat er så lurt, det er nemlig mye å spare! I dette innlegget får du tipsene som hjelper deg på veien.

Dette innlegget vil deles inn i tre deler:
1. Før du går i butikken
2. Mens du er i butikken
3. Etter at du har vært i butikken

Spare Penger På Mat | Før du går i butikken

Når du skal spare penger på mat er det aller først lurt å ha en plan. En matplan (ukesmeny), en god oversikt over hva du har og en god handleliste er her de aller beste tipsene. Planer og oversikt er gode verktøy ikke bare for å få kontroll, men også for å bevisstgjøre deg selv. Dersom du setter det å spare penger på mat på dagsordenen, kommer du til å lykkes.

Ukesmeny

Jeg skal ikke påstå at jeg alltid benytter meg av dette, det blir med noen ganger. Det beste med planene er at man ikke trenger å ta stilling til hva man skal ha til middag hver eneste dag, du har jo allerede laget planen søndagen i forveien! Planen kan du lage som du vil, men her er en typisk matplan (ukesmeny) hos oss:
Mandag:
Ovnsbakte grønnsaker med fisk
Her kjøper jeg som regel den billigste fiskesorten jeg finner, enten i datodisken eller i frysedisken.
Tirsdag:
Pasta Carbonara
Denne lages fra bunnen av, da pasta carbonara kan lages veldig billig.
Onsdag:
Nakkekoteletter med soppsaus, gulrot og potet (Hasselback eller kokt)
I sausen bruker jeg selvsagt samme fløtekartong som ble til overs fra carbonaraen dagen før!
Torsdag:
Grønnsakssuppe med pølse
Her er ikke type pølse så veldig viktig, kjøper som regel butikkens billigste versjon av kjøttpølse.
Fredag:
Taco, evt. Nachos!
Lørdag:
Hjemmelaget Pizza Pepperoni
Søndag:
Hva enn jeg har ingredienser til. Man har som regel alltid ingredienser til pannekaker, så det blir ofte det.

Oversikt

Du kan også spare mye penger på å ha oversikt. Uten oversikt ender man ofte opp med å ha 4 tacosauser og 3 kartonger med fløte. Dette er unødvendig, og alt som skal til er en liten titt. Her hjelper det selvfølgelig om man har en matplan (ukesmeny) å kontrollere mot, men det er ikke absolutt nødvendig.

Det første man burde gjøre er å passe på at man benytter seg av det som har kortest holdbarhet først. Ikke åpne melka som går ut på dato 5/6 før melka som går ut 2/6 er tom, da kan du i verste fall måtte ende opp med å kaste den. Den beste måten å gjøre dette på er enten å plassere de varene med best dato fremst i kjøleskapet (slik butikkene gjør), eller å ha en egen hylle for varene som går ut snart (f. eks alle varer som går ut på dato den kommende uka). Ha også kontroll på hvilke typer krydder du har, krydder er dyrt så det kan være kjipt å kjøpe dobbelt opp.

Gjør deg kjent med hvilke butikker som er billigst

Forskjellige dagligvarebutikker har forskjellige priser. Meny, Coop Mega og Bunnpris dyrere enn «lavpriskjedene» Extra, Kiwi og Rema 1000 på nesten alle varer, og nesten til envher tid. Dette gjør at du kan spare mye bare på å velge riktig butikk. Du kan også prøve å gjøre deg kjent med hvilke butikker som pleier å ha masser av varer i datodisken, altså varer som snart går ut på dato (som du derfor kan få billigere).

Sammenlign butikkenes tilbudsaviser

Butikkjedene har som regel alltid tilbud på en eller annen vare. I tillegg har også butikkene som regel tilbud på forskjellige varer. En butikkjede kan ha tilbud på Norvegia, en annen på kyllingfilet og en annen på kjøttdeig. Dette gjør at du kan handle tilbudsvarene til de forskjellige butikkene, og dermed spare en del penger på det. Obs! Pass her på at du faktisk sparer penger, transportkostnadene fra en butikk til en annen kan fort føre til at det faktisk blir dyrere å kjøre til en annen butikk for å handle på tilbud, så her må du følge med!

Du kan laste ned appen «Mattilbud» her:
Android;
https://play.google.com/store/apps/details?id=com.mattilbud&hl=no&gl=US

Apple;
https://apps.apple.com/no/app/mattilbud/id702243892

Denne appen viser deg tilbudsavisene fra de forskjellige butikkjedene hver uke, slik at du slipper å oppdrive dem selv. Da sparer du både tid og penger!

Bli medlem i butikkenes fordelsprogrammer

Alle dagligvarekjedene (unntatt Bunnpris) har egne fordelsprogram for kundene/medlemmene sine. De mest vanlige er nok Coop sitt medlemsprogram og Norgesgruppen sitt trumf-medlemskap. Begge medlemskapene lar deg opptjene bonus på alt du handler hos kjedene (ikke produkter fra norsk tipping ol.), og via Coop sitt medlemsskap vil du også motta kuponger på varene du handler mest. Medlemskapene kan som oftest knyttes opp mot andre faste kostnader som du har i måneden som strøm, telefonabonnement og forsikringer, slik at du også kan opptjene trumf- eller coopbonus på disse kostnadene. Dette kan spare mye penger for deg i lengden. Selv sparer min hosholdning ca. 8000 kroner i året via disse medlemskapene, noe som kommer godt med.

Rema 1000 har Æ-appen, som gir deg 10% rabatt på de ti varene du handler mest, samt ekslusive tilbud til deg som er registrert Æ-bruker. Jeg bruker selv denne appen når jeg handler på Rema 1000.

Her kan du bli medlem i de forskjellige fordelsprogrammene, samt lese mer om fordelene de gir:

Coop-medlemskap:
https://coop.no/medlem/

Trumf-medlemskap:
https://www.trumf.no/bli-medlem/

Rema 1000 Æ-app:
https://www.rema.no/ae/

Jeg har skrevet mer om disse medlemskapene i et tidligere innlegg, det kan du lese her.

Benytt deg av riktig betalingskort

Det finner flere betalingskort som gir deg fordeler når du handler i de forskjellige butikkjedene. Jeg har skrevet et mer detaljert innlegg om dette tidligere, så jeg kommer ikke til å være like detaljert om akkurat det temaet her. Det innlegger kan du lese ved å klikke her.

Kort forklart så har både Norgesgruppen og Coop sine egne betalingskort (Visa og Mastercard) som gir deg ekstra fordeler når du handler. Her er det snakk om ekstra opptjening av bonus, samtidig som at kredittkortene (mastercard) også kommer med de fordelene som Mastercard generelt kommer med. Man kan også benytte seg av Norwegian/SAS sine Mastercard, som lar deg opptjene Norwegian reward-poeng, eller Eurobonus-poeng.

Handle få dager i løpet av uken

Noen velger å ta ukeshandel, noen liker å handle to ganger i uken. Hvordan du velger å gjøre det er helt opp til deg selv, men en av de nevnte fordeligene fungerer veldig godt. Hovedpoenget med ukeshandel/4-dagershandel er å ikke eksponere seg for «fristelsene» i butikken så mange ganger i løpet av en uke. I tillegg krever denne type handel at du planlegger, noe som igjen gjør at du går på butikken med en klar plan. Dette sparer deg penger over tid.

Spare Penger På Mat | I Butikken

Nå har du gjort det forarbeidet som er nødvendig. Du har en handleliste, en middagsplan, medlemskap i butikken du handler i, et betalingsmiddel som gir fordeler, og du har også funnet ut av hvilke butikker som har hvilke tilbud. Når du er i butikken er det viktig å ha litt fokus, slik at du klarer å holde deg til planen. Også i butikken må du ta valg, valg som sparer deg for penger. Her kommer tipsene.

Ikke gå på butikken sulten

Denne har du nok garantert hørt før, likevel kan man ikke påpeke det mange nok ganger. Når en går sulten i butikken plukker en ofte med seg mer enn man egentlig trenger, noe som fører til økt forbruk. Øynene er ofte også «mer sulten enn magen», noe som gjør at du kan få problemer med å spise opp det du kjøper.

Se i butikkens datovaredisk

I datovaredisken (eller best før-disken) finner du varer som snart går ut på dato. Disse varene er satt ned i pris, typisk med 20-50% avslag. Her finner man ofte kjøttvarer, egg mm. Disse varene kommer godt med når du skal spare penger, da 20-50% på kjøtt/fisk (som er noen av de dyreste varene) ofte utgjør en god del penger.

Kjøp butikkens eget merke

De fleste av dagens dagligvareforretninger har sine egne versjoner av vanlige varer. Disse varene er ofte billigere enn originalvarene, noe som kan spare deg for mye penger. Selv kjøper jeg svært ofte disse varene. Det mange ikke vet er at butikkens egen merkevare ofte er laget av de samme selskapene som lager originalen. Kvaliteten er også ofte i det minste tilnærmet lik originalproduktene, så den gode prisen trenger ikke gå ut over opplevelsen. Prøv deg fram selv, så kan du velge og vrake fra de billigste produktene.

Pose, nei takk!

Bruk heller handlenett (gjenbruksnett). Dersom du kjøper tre handleposer i uka til to kroner stykke blir dette faktisk 312 kroner i året. Dette er penger spart i seg selv, men her kommer et ekstra tips. Med gjenbruksposene til Coop får du en krone tilbake i medlemsbonus hver eneste gang du registrerer gjenbruk i kassen. To gjenbruksposer kan bære ca. det samme som tre plastposer, noe som gjør at du også får tilbake 104 kroner i året, bare for å bruke gjenbruksnettene. Du kan kjøpe egne avfallsposer på butikken til ca. 20 kroner pakken. Vi bruker to pakker hvert år, så til sammen sparer vi 376 kroner i året på dette dersom vi trekker fra kjøpet av avfallsposer. I tillegg sparer du miljøet, noe som selvfølgelig også kommer godt med. Ikke store besparelsen her kanskje, men besparelsen kommer altså bare fra valg av pose.

Kjøp stort | Se på kilosprisen

Man kan ofte spare en del penger på å kjøpe varer i større kvanta/pakninger. Dersom dette ikke er en mulighet for deg burde du likevel se på kilosprisen per vare når du handler, da det ofte er store forskjeller. Hva du gjør videre skal jeg gå gjennom i neste punkt.

Spare Penger På Mat | Etter At Du Har Vært I Butikken

Del opp kvantavarene

Jeg går nå ut ifra at du har kjøpt større forpakninger av flere typer varer, f. eks kylling, kjøtt, fisk mm. Nå kan du fordele pakkene inn i mindre bruksporsjoner. Jeg pleier f. eks å legge noen laksefileter eller kyllingfileter i poser, som jeg igjen fryser ned. Dette gjør at jeg først tar de opp når jeg får bruk for de, og de holder seg mye lenger.

Lag mat for flere dager om gangen

Dersom du lager større porsjoner mat om gangen kan du fordele porsjonene utover i uka. En ferdiglaget porsjon mat holder som regel noen dager i kjøleskapet, og desto lenger i fryseren. Dette kommer godt med en dag du ikke har tid til å lage middag, eller bare ikke orker.

Håper du nå har fått litt bedre innsikt i hvordan spare penger på mat. Dersom du har noen spørsmål, eller bare kommentarer, kan du gjerne legge igjen en kommentar. Jeg kommer til å svare på alle kommentarene jeg får. Vurder gjerne også å abonnere på nyhetsbrev, slik at du får melding neste gang jeg legger ut et innlegg.

Takk for at du leste dette innlegget, lykke til med sparingen!

Mvh.
Altomsparing

Passiv Inntekt | De første stegene

Nesten alle som er kjent med utrykket «passiv inntekt» ønsker å få det, resten vet ikke at de burde. Dersom man har ønsker om å få det er det vanlig å google utrykket, og søkeresultatene er fulle av artikler og innlegg som lover gull og grønne skoger.

Hva er passiv inntekt?

Godt spørsmål! Svaret er faktisk ganske enkelt. Passiv inntekt er inntekt du tjener mens du gjør andre ting som ikke er direkte tilknyttet til inntekten. Det høres kanskje rart ut, men egentlig gir det fullstendig mening. I skrivende stund har du trolig allerede minst en form for PI, da både renter på sparekontoen og avkastning fra aksjer/fond regnes som PI. I dette innlegget skal jeg gå gjennom forskjellige typer PI, samt forklare hvordan det fungerer.

Hvorfor skal du bry deg?

Du trenger ikke å bry deg om det, men dersom du har funnet dette innlegget så bryr du deg trolig om det. Med dagens teknologi er muligheten for PI større enn noen sinne, noe som gjør at mange griper mulighetene.

Ingen vet vel hvor jaget etter passiv inntekt startet, men jeg føler at jeg kan se det for meg:
En god forretningsmann (eller kvinne) tenkte kanskje en dag, «det er så kjedelig å sove, det er jo umulig å tjene penger da..». Så fant hen ut av det! «Jeg kan få andre til å jobbe for meg». En vanlig form for PI er nemlig å starte (eller å investere) i et firma. Det krever mye å starte et firma, sånn helt i starten i hver fall. Man må legge ned veldig mye tid, og ofte også en del penger, for å komme i gang. Etter hvert som firmaet blir større kan du likevel gi arbeidsoppgavene videre til ansatte, mens du selv tar ut «privatuttak» som lønn, mens andre gjør arbeidet. Det er en form for PI.

Du kan altså ikke forvente passiv inntekt uten å investere tid eller penger i startfasen, men etter en stund er tanken at «prosjektet» skal drive seg selv, mens du mottar den økonomiske fordelen det gir. Passiv inntekt er en absolutt nødvendighet dersom du ønsker å oppnå økonomisk uavhengighet.

For å lese mer om økonomisk uavhengighet kan du lese dette innlegget, som jeg har skrevet om temaet.

De første stegene mot passiv inntekt

Dersom du har lest noen av mine tidligere innlegg, så har du kanskje fått med deg hvor viktig jeg synes det er med en bufferkonto. Min bufferkonto inneholder nok midler til at jeg kan gå helt uten inntekt i 6 måneder. Det er bare et eksempel på hvilken sum du burde ha, hvor mye trygghet du ønsker er selvfølgelig helt opp til deg.

Steg 1. Flytt Bufferkontoen Til En Bank Med Bedre Rente

Det første steget for å bedre din PI er å spare opp en bufferkonto i den banken som gir høyest rente. Dersom du allerede har en bufferkonto trenger du jo bare flytte pengene til en av de bankene. Hvor jeg har plassert min bufferkonto kan du lese om her. I det innlegget går jeg gjennom hvor mye jeg tjener på å bytte fra en dårlig rente, til en god rente. Forskjellene kan være ganske store, så det er absolutt anbefalt å flytte kontoen dersom du har dårlig rente.

Steg 2. La Pengene Dine Jobbe For Deg

Det er flere måter å gjøre dette på, men den aller letteste måten er å investere pengene dine i aksjer/fond/crowdfunding. Selv investerer jeg i flere fond, der jeg er eksponert for det norske markedet, det globale markedet og det amerikanske markedet. Jeg vurderer også å starte med «nisje-fond», slik som Esport-Fund, som jeg absolutt har tro på. Hva du velger er opp til deg, men til å starte med anbefaler jeg indeksfond, da det generelt sett gir lavest mulig risiko.

Steg 3. Start Et Firma Eller Et Kreativt Prosjekt

Dette steget gir store muligheter for passiv inntekt. Her kan du for eksempel lage en nettside, en Youtube-kanal, online-kurs mm. Det krever mye arbeid i startfasen, men tanken er at prosjektet over tid skal bli «selvdrivende», og tjene penger uavhengig om du fortsetter å jobbe med det eller ikke.

Oppsummering

Passiv inntekt er, som skrevet, noe mange ønsker seg. Det er derfor viktig for meg å understreke at det krever utrolig mye i startfasen. Tid og/eller penger går med, så smør deg med tålmodighet. Dersom du er standhaftig vil du trolig klare det, men standhaftighet er en sjelden verdi. Jeg ønsker deg lykke til!

Jeg vil skrive mer om passiv inntekt, personlig økonomi og økonomisk uavhengighet på denne nettsiden, samt snakke om temaene på min Youtube-kanal. Følg meg gjerne begge steder, så får du tipsene som hjelper deg på veien mot økonomisk uavhengighet!

Takk for nå, ses neste gang.

Mvh.
Altomsparing

Slutte Å Snuse | Blogg

Ja, da har jeg bestemt meg for å slutte med snus. Dette innlegget vil bli oppdatert en gang hver eneste dag i minst et par uker. Dermed kan dette innlegger regnes som en «slutte å snuse blogg».

Hvorfor jeg slutter

Det er mange grunner til å slutte med snus. Helse, økonomi og avhengighet er alle gode grunner. Min hovedgrunn er likevel økonomisk. Dette er fordi jeg ellers er svært interessert i personlig økonomi, sparing, investering og økonomisk uavhengighet.

Ps. Jeg har tidligere laget et innlegg der jeg går gjennom hvor mye man sparer ved å slutte å snuse. Den kan du lese her.

Slutte Å Snuse Blogg

Dag 1. (09.01.22)

Nå slutter jeg igjen, igjen. Jeg har akkurat helt vann i snusboksen min, og ristet den litt. OBS. Boksene er ikke helt vanntette, så ikke rist den for hardt dersom du ønsker å gjøre det samme. Jeg ønsker å starte en ny uke uten snus. Sånn «ny uke, ny meg» eller noe. Jeg er litt engstelig for å gå inn i en arbeidsuke uten snus, da jeg blir ganske lett irritert. Jobben min er absolutt et serviceyrke, så jeg får bare holde maska. Har akkurat fortalt kjæresten min at jeg skal prøve å slutte, og jeg merket at hennes tanker gikk tilbake til forrige gang jeg prøvde. Irritasjon går som oftest ut over de vi føler oss tryggest på, i alle fall i mitt tilfelle. Så jeg får gjøre mitt beste for at det ikke skal gå utover henne i noen stor grad, pengene jeg sparer kommer i alle fall oss begge godt til nytte. Jeg kommer til å oppdatere denne siden fortløpende når jeg har tid. Jeg kommer også til å føre opp hvor mye penger jeg sparer. Dersom du også forsøker å slutte kan du gjerne legge igjen en kommentar, så er vi ikke så alene om det. Nå skal jeg se på Youtube-videoer som omhandler å slutte med nikotin, jeg kommer til å publisere lenker til noen av videoene dersom jeg finner noen som fungerer bra. Ønsk meg gjerne lykke til, jeg kommer til å trenge det! Lykke til, til deg også 🙂
Penger spart: 0 kr.

Rask nedbetaling av gjeld

Ønsker du tips for rask nedbetaling av gjeld? Det skal du få her.

Obs. Viktig!

  • Nedbetalingsmetodene gjelder bare den gjelden som ikke er direkte forbundet med bolig. Metodene fungerer også for boliglån, men det er ikke nødvendigvis økonomisk anbefalt å nedbetale boliglånet raskere enn den avtalte nedbetalingstiden.

Snøballmetoden og snøskredmetoden

Det finnes flere metoder for rask nedbetaling av gjeld, men de to vanligste er snøballmetoden og snøskredmetoden. Før jeg går dypere inn i utregningen av hvilken metode som er best for å betale ned gjeld raskt, skal jeg forklare begge begrepene så godt jeg kan.

Snøballmetoden

Snøballmetoden henger sammen med «snøballekten». Som vil si at du starter smått, og derfra baller det på seg. Snøballmetoden som metode for nedbetaling av gjeld går ut på at du starter med å nedbetale den minste gjeldsposten, når du er ferdig med den så forsetter du med den gjeldsposten som nå er minst. Nå får du med deg minimalnedbetalingen fra den første gjelden, noe som gjør at den månedlige nedbetalingen blir større på «gjeld 2» enn «gjeld 1».

Metoden i seg selv er ikke den mest økonomisk effektive, men metoden har en psykologisk fordel. Som Harvard Business Review skriver i denne artikkelen, er fordelen med snøballmetoden at den motiverer nedbetaleren mer enn noen av de andre metodene. Dette fører til at det er en større sjanse for at lånene blir nedbetalt i det hele tatt. Det er jo absolutt en fordel.

Som sagt er likevel ikke snøballmetoden best for raskt å nedbetale gjeld. Det er nemlig snøskredmetoden som er den mest effektive.

Snøskredmetoden

Det er snøskredmetoden som er regnet som den mest effektive metoden for gjeldsnedbetaling. Snøskredmetoden går ut på at du starter med nedbetalingen av den gjelden som har høyest rente. Dette gjør at rentes renteeffekten ikke får løpt seg maksimalt, noe som sparer deg for både penger og tid!

Når du er ferdig med en gjeldspost, fortsetter du med den gjeldsposten som nå har høyest rente. Her får du også med deg minimalnedbetalingen fra den første gjelden, noe som gjør at den månedlige nedbetalingen blir større på «gjeld 2» enn «gjeld 1».

Det er altså rentes renteeffekten som gjør at snøskredmetoden er den mest effektive.

Tenk på det sånn:
Når du betaler ned 8000 kroner på et lån med 36% rente, er det 8000 kroner du slipper at forrenter seg med 36%. Dersom du heller nedbetaler et lån på 15% med 8000 kr, unngår du «bare» en forrentning med 15% på den samme summen.

Rask Nedbetaling Av Gjeld | Eksempel

La oss nå si at du har tre lån (utenom boliglån) som ser slik ut:

Lån 1, Kredittkortlån:
Resterende Lånesum; 150 000 kr
Rente; 15%
Minstebeløp i mnd.; 250 kr

Lån 2, Kredittkortlån:
Resterende Lånesum; 110 000 kr
Rente; 36%
Minstebeløp i mnd.; 250 kr

Lån 3, Billån:
Resterende Lånesum; 90 000 kr
Rente; 7%
Minstebeløp i mnd,; 2000 kr.

Det er altså lånene, la oss nå se på de forskjellige metodene for nedbetaling av gjelden. En tilleggsopplysning er at du har 8000 kroner i måneden som du kan bruke til å betale ned disse lånene.

Snøballmetoden | Eksempel

Dersom du skal benytte snøballmetoden for å nedbetale de nevnte lånene skal du starte med nedbetalingen av billånet. Minimumsbeløpene som må betales på de andre lånene er 250 kroner pr. lån. Du har altså 7500 kroner du kan bruke på å nedbetale billånet i måneden med.

I praksis vil den nedbetalingen se slik ut:

Som du ser så er billånet ferdig nedbetalt etter 13 måneder. I tillegg 3918 kroner (7500-3582) til overs i samme måned, som du bruker til å betale ned det neste lånet.

Ifølge snøballmetoden er det neste lånet som nedbetales være kredittkortlånet med 36% rente. Det lånet har du innbetalt 250 kroner i måneden på i 13 måneder, men den høye renten har økt lånet fra 110 000 kroner til ca. 153 000 kroner. Nedbetalingen vil se slik ut i praksis:

Slik ser nedbetalingen av det andre lånet ut. Fram til måned 13 blir det bare innbetalt 250 kroner månedlig til det lånet. Fra og med måned 13 blir dette lånet fokusert på, og lånet blir ferdig nedbetalt i måned 44. Deretter går fokuset over til det siste lånet, som har vokst seg til nesten 242 000 kroner.

Da er det bare ett lån igjen, kredittkortlånet med rente på 15%, som har vokst seg til nesten 242 000 kroner. Den nedbetalingen vil se slik ut i praksis:

Etter 83 måneder er du endelig ferdig med nedbetalingen av all gjeld. Det tok altså 6 år og 11 måneder.

Så, etter 83 måneder er du endelig gjeldfri. Med snøballmetoden har du betalt 306 843 kroner i renter, men hva med snøskredmetoden?

Snøskredmetoden | Eksempel

Så, hvilket lån skal prioriteres først med snøskredmetoden? Kredittkortlånet med 36% rente, selvfølgelig! De to andre lånene har et minstebeløp i måneden på 2000 kroner og 250 kroner, så du har 5500 kroner i måneden som du kan bruke på det dyreste lånet. Det vil se slik ut i praksis:

Det tar altså 29 måneder å nedbetale dette lånet. I måned 29 har du litt penger til overs i tillegg, disse går til å nedbetale det neste lånet.

Det neste lånet er kredittkortlånet med 15% rente, den har vokst seg fra de originale 150 000 kronene, til ca. 205 500 kroner pga. renter og rentes rente. Nedbetaling av det lånet vil se slik ut:

Som du ser så øker innbetalingen fra om med måned 53. Dette skyldes at billånet er nedbetalt etter 53 måneder med den obligatoriske minstebetalingen på 2000 kroner i måneden. Den nedbetalingen ser slik ut:
Så dette lånet har nedbetalt «seg selv» med minstebetalingen. Resten av nedbetalingen på det siste lånet ser slik ut:
Lånet er nedbetalt etter 69 måneder, og du kan endelig feire!

Med snøskredmetoden er du altså ferdig etter 69 måneder. Totalt har du betalt 194 215 kroner i renter. Nå skal vi se på de totale forskjellene etter tilbakebetalingen med de to metodene.

Rask nedbetaling av gjeld | Forskjellen mellom eksemplene

Det er kanskje åpenbart at snøskredmetoden er mest effektiv når det kommer til tilbakebetaling, sånn rent økonomisk sett. Det tok 14 måneder kortere tid med snøskredmetoden enn med snøballmetoden, og du sparte deg samtidig for 112 629 kroner i renter. Oversikten ser slik ut:

Som tidligere nevnt kan det likevel være fordelaktig for mange å velge snøballmetoden, da den har en mer motiverende effekt. Nå vet du likevel tallene bak de forskjellige metodene, slik at ditt valg er basert på litt mer informasjon.

Dersom du ønsker å øke innbetalingene dine, kan du enten spare mer penger, eller tjene mer penger. Tipsene kan du få i forskjellige tidligere innlegg jeg har skrevet. Jeg linker til dem under.

Etter forespørsel via kommentar legger jeg her ved en Excel-mal som du kan bruke. Husk å legge inn din egen rente og egen månedlig nedbetaling slik at dette blir riktig. Startgjeld skal skrives inn i «Inngående Lån» i første måned for hvert lån.

Innlegg om sparetips som virker.

Innlegg om hvordan tjene penger på nett.

Som sagt kan det være lettere å følge nedbetalingen i Youtube-videoen min om samme tema, den kan du se ved å trykke på denne setningen.

Takk for at du leste dette innlegget! Tilbakebetaling av lån kan være komplisert, både med tanke på tallene og med motivasjonen til å holde ut. Lykke til, og god sparing.

Mvh.
Altomsparing.no

Økonomisk Uavhengighet

Vi vil alle ha det, men de fleste vil aldri lykkes. Hva er, og hvordan skal man oppnå, økonomisk uavhengighet? De spørsmålene, i tillegg til stegene som fører til økonomisk uavhengighet, vil jeg utforske i dette innlegget.

Hva er Økonomisk Uavhengighet?

Uttrykket kan absolutt defineres på forskjellige måter, da det betyr forskjellige ting for forskjellige folk. Jeg vil likevel prøve å komme frem til en definisjon av ordene.

Når jeg hører ordene som blir tematisert i dette innlegget, tenker jeg fort på økonomisk valgfrihet. Økonomisk valgfrihet er oppnådd når økonomien ikke lenger spiller en vesentlig rolle når du vurderer hva du skal ta for deg. F. eks hvor du skal jobbe, hva du skal spise, hva du skal kjøpe eller hvor du skal på ferie.

Mine tanker om en god privatøkonomi er sterkt knyttet opp mot F.I.R.E-konseptet. Dersom du ikke har hørt om F.I.R.E før, så står det for «Financially Independant Retired Early». Altså, en omtrentlig oversettelse til norsk kan være «Økonomisk Uavhengig, Førtidspensjonert».

De forskjellige stadiene av F.I.R.E

Disse punktene er inspirert av dette innlegget fra moneywise.com.

Stadium 0 – Økonomisk Avhengig

Dette stadiet blir vi alle født inn i, uansett bakgrunn. I dette stadiet er man ikke bare avhengig av en jobb, men også av andre mennesker (familie, venner, forbrukslån) for å dekke sine utgifter og kostnader. Fra fødselen av må dine foreldre eller foresatte støtte deg økonomisk for at du skal dekke dine grunnleggende behov. Dersom du er voksen og tar opp forbrukslån, eller lar rentene gå på f. eks kredittkort eller en klarna-faktura, er du i dette stadiet.

Stadium 1 – Økonomisk Soliditet

Det er mange som lever i dette stadiet, noe som i og for seg er en god ting. Nå klarer du selv å dekke dine egne kostnader og utgifter, og klarer også å spare litt her og der. Dette er det stadiet der du bygger opp din bufferkonto, og fyller opp BSU-kontoen. Du når dette stadiet, fra stadium 0, ved å øke inntektene dine, senke kostnader og utgifter, helst begge. Man kan være i dette stadiet med usikret gjeld, men bare om du klarer å forholde deg til nedbetalingsplanen.

Stadium 2 – Økonomisk Stabilitet

I dette stadiet er du trolig ferdig med å nedbetale usikret gjeld, og bufferkontoen din er ferdig fylt opp. Du sparer mer enn du gjorde i det forrige stadiet, og har nå også begynt å investere pengene du har til overs, kanskje aller helst i indeksfond. Dette stadiet handler om å øke din økonomiske trygghet, og markerer starten på din formuesøkning.

Stadium 3 – Gjeldsfrihet

Nei, i dette stadiet er du ikke helt gjeldfri, men du blir helt fri for høyrentelån som f. eks forbrukslån eller kredittkortgjeld. Du fortsetter med nedbetalingen av sikrede lån eller investeringslån, slik som studielån, boliglån og billån. Her øker din investering i aksjer, fond og/eller bolig (eller hva som helst annet), og du begynner å sikre din økonomiske fremtid. Her trenger du ikke lenger å bekymre deg så veldig for økonomien din, noe som gjør at mange stopper sin økonomiske drøm, eller sitt mål, her.

Stadium 4 – Økonomisk Sikkerhet

Dette er det stadiet der du kan begynne å snuse på økonomisk uavhengighet. Du har, over tid, investert pengene dine mot god avkastning, og kan nå dekke de faste utgiftene dine med avkastningen alene. Dvs. Avkastningen fra investeringene dine dekker alt du trenger for å leve, som bolig, strøm, forsikring, transport, mat, telefonkostnader mm. Du er et godt stykke fra økonomisk overflod, og du kan ikke slutte i jobben din, men investeringene dine fortsetter å vokse kontinuerlig, så du er der nok om ikke så lenge.

Stadium 5 – Økonomisk Uavhengighet

Så var du der, gratulerer! I dette stadiet dekker avkastningen din alle kostnader som er forbundet med livsstilen din, ikke bare det du må ha for å leve. Hvor mye penger du må ha for å nå dette stadiet er avhengig av hvor mye du trenger for å opprettholde din ønskede livsstil. Siden William Bengen kom opp med «The 4% Percent Rule» i 1994, har det vært vanlig å anta at du trygt kan ta ut 4% fra investeringsporteføljen din over en periode på 30 år. Hans utregninger viste egentlig at en årlig uttak på 4,5% var trygt, men mange bruker likevel 4%, da det er å anse som tryggere.

Forbes skriver at 4%-regelen er trygg, men ikke en garanti. Jeg skal nå forholde meg til et uttak på både 4% og 4,5%, for å se hvor mye du trenger å ha investert for å opprettholde din livsstil. Først må du finne det forbruket som er relevant når det kommer til din livsstil, og vi starter med et årlig forbruk (til alt vedrørende livsstil) på 500 000 kr. Så må vi finne ut hva 500 000 kroner er 4% av. For å gjøre 4% til 100% må vi gange 4 med 25 (eller 100/4=25). Da tar vi 500 000 og ganger det med 25, og får 12 500 000 kroner. Du må altså ha ganske mye investert for trygt å kunne ta ut 500 000 kroner i året. Hvis du får ned forbruket (til alt vedrørende livsstil) til 400 000 kroner i året, trenger du «bare» 10 000 000 kroner investert. Det er altså store forskjeller i hva du må ha investert, i forhold til hvor stort forbruk du ønsker å ha.

Dersom du anser det som trygt å ta ut 4,5%, må du gange summen med 22,22. Så 500 000 kroner, ganger 22,22 blir 11 110 000 kroner, mot 8 888 000 kroner dersom du bare trenger 400 000 kroner i året. Det kan altså være mer gunstig å senke forbruket enn å investere mer penger, dersom det er aktuelt for deg.

Stadium 6 – Økonomisk Overflod

Dette er egentlig bare bedring av økonomisk uavhengighet. Her har du nok penger investert til at avkastningen dekker alt du måtte tenke deg av forbruk. Altså, en lukrativ livsstil der du egentlig aldri trenger å bekymre deg for penger.

Oppsummering

Dette er altså de forskjellige stadiene mot økonomisk uavhengighet. Det er lett å glemme selve reisen når man leser gjennom stegene, og man glemmer dermed ofte alt man må ofre for å nå slike summer. Å bli økonomisk uavhengig er et resultat av mange aktive valg man tar, ofte hver eneste dag, disse valgene er egentlig det hele nettsiden min handler om, samt min Youtube-kanal, med samme navn. Nå skal jeg vise stegene som må tas for å oppnå økonomisk uavhengighet.

Stegene mot Økonomisk Uavhengighet

Det er mange momenter som spiller inn på veien mot økonomisk uavhengighet, til og med før det virkelige arbeidet starter.

Motivasjon og årsak

Hvorfor bli økonomisk uavhengig? Det er faktisk et ganske godt spørsmål, men igjen, hvorfor bli noe i det hele tatt? Det finnes mange grunner til at man ønsker å oppnå økonomisk uavhengighet, samt noen grunner til at man ikke ønsker det.

Hovedargumentet for mange er økonomisk trygghet, altså at man ikke skal trenge å bekymre seg for å kunne betale alle regninger, forsørge familien sin, gi barna sine det de trenger/ønsker. Noen ønsker nok også å oppnå den innflytelsen og statusen som penger kan gi, og mange har nok også et mål om å kunne slutte i jobben sin til fordel for å gjøre noe man vil, som å følge et mål eller en drøm. Jeg synes at man ikke skal betvile eller den årsak eller motivasjon som ligger til grunn for ønsket om økonomisk uavhengighet, da folk må få gjøre som dem vil.

Noen bøker som jeg anbefaler angående temaet:

  • The 4-hour Work Week av Timothy Ferris.
    Boka handler om hvordan man kan unngå 9-5 (eller i Norge 8-4) tilværelsen, og jobbe fra hvor som helst på nettet. Boken anbefales av mange, og regnes av mange som en av de fremste bøkene på temaet.
  • Rich Dad Poor Dad av Robert Kiyosaki
    Boka skildrer hvordan Roberts egen far (Poor dad) og en venns far (Rich dad) formet Roberts tanker og følelser rundt penger. Boka tar for seg at du ikke trenger å ha en høy lønn for å bygge rikdom, samt hvordan man får pengene til å jobbe for seg.
  • Think and Grow Rich av Napoleon Hill
    Boka tar ikke bare for seg økonomiske mål og drømmer, men hvordan man oppnår forbedring i de områdene av livet man ønsker å fokusere på. Boka er å regne som en selvhjelpsbok, uten at dette er noe negativt.

Bevisstgjøring og kunnskap

Du hadde kanskje en årsak for å bli økonomisk uavhengig, og etter å ha lest noen bøker og sett noen videoer er du også motivert, la oss nå si det i alle fall. Videre er det noen ting som må ligge til grunn før du starter selve arbeidet. Først må du jo vite hva du skal gjøre. Først må du bli bevisst ditt eget forbruk.

Regnskap og budsjett

Noen banker har allerede et system som samler kjøpene dine i forskjellige kategorier for deg, jeg anbefaler likevel å gjøre dette selv. Når du fører det inn selv blir du ekstra bevisst dine egne kjøpsvaner. Når du går gjennom forbruket ditt kan det også hende at du finner autotrekk som du ikke var klar over, som du da kan fjerne for å spare mer.

Du burde også innhente informasjon om hvordan du sparer penger (sparetips). Da kan du lese dette innlegget (av meg) der jeg går gjennom sparetips som virker.

Du burde også vurdere å innhente informasjon om hvordan man tjener penger på nett. Da kan du lese dette innlegget (også av meg) der jeg går gjennom hvordan tjene penger på nett.

Prioriter hva du skal betale for

Nå er du mer bevisst ditt eget forbruk. Det neste du kan gjøre er å bestemme deg for hvor du ønsker å kutte forbruket. Kanskje fant du noe som koster en del, samtidig som at du ikke trenger det? Økonomisk uavhengighet handler like mye om å kutte kostnader som å tjene penger, så velg bort alt som ikke tilfører livet ditt nevneverdig verdi.

Betal ned dyr gjeld

Dersom du har det da, dette gjelder ikke alle. Dersom du har gjeld med høy rente (over ca. 5%) burde du nedbetale det før/samtidig som du fyller opp bufferkontoen. Gjeld med høy rente, og høyt startbeløp, vokser veldig fort. Dersom du bestemmer deg for å fylle opp en bufferkonto før du nedbetaler dyr gjeld så kan rentene allerede ha løpt så fort at det kan være vanskelig å komme tilbake fra det.

Fyll opp bufferkontoen

Dette punktet er for mange veldig åpenbart, men la meg likevel forklare hvorfor man skal ha bufferkontoen sin ferdigstilt før man investerer penger.

Bufferkontoen er å regne som et «emergency fund», altså «krisepenger». Det er penger som du skal ha til rådighet når du plutselig trenger dem. Dersom du har pengene i fond eller aksjer kan det for det første ta litt tid å få dem, og for det andre kan det være at du må selge deg ut på et ugunstig tidspunkt. Det er da bedre å ha pengene på høyrentekonto. Her kan du lese om hvor jeg har plassert min bufferkonto.

Invester, invester, invester. Hold, hold, hold.

Nå er det på tide å investere. Her er det viktig at du ikke «legger alle eggene i én kurv». Diversifiser porteføljen din! Kjøp fond fremfor enkeltaksjer, slik at pengene dine ikke bare er eksponert for ett firma. I tillegg kan det være lurt å investere i noe helt annet, slik som utleiebolig. Jo bredere du investerer, jo mindre er sjansen for at alle dine investeringer går tapt ved fall/krasj.

I tillegg er det lurt ikke å prøve å «time» markedet, da det historisk sett har lønt seg å holde fond over tid. Husk, «time in the market beats timing the market».

Nå bestemmer du hva som skjer!

Nå er det helt opp til deg hvordan ting skal skje videre. Du kan velge å bare fortsette investeringen for å bygge den opp. Du kan slutte på jobben og begynne med noe annet som betaler mindre (og bruke investeringene dine løpende). Du kan ta ut alt og dra på ferie og bare gi f.. i økonomisk uavhengighet. Det er helt opp til deg, og det er det som er så fint.

Takk for at du leste dette innlegget! Ha en fortsatt fin dag, og lykke til med sparingen!

Mvh.
Altomsparing.no

Tjene penger på nett

Så, du ønsker å tjene penger på nett? Det er faktisk ikke så vanskelig som man skulle tro. Enten du ønsker å litt ekstra inntekt, eller ønsker å ha en karriere på nett, finner du her tipsene som hjelper deg på veien.

Obs. Innlegget inneholder vervelenker, med fordeler for både deg og meg. Vervelenkene er merket med «(Vervelenke)», med en forklaring av hva lenken gjør.

I dette innlegget skal jeg gå gjennom:
– Hvor mye man kan tjene på nett
– De forskjellige metodene
– Tips for de som ønsker litt ekstra inntekt
– Tips til de som vil gjøre karriere på nett
– Hvor mye det er realistisk å tjene på nett

Hvor mye kan du tjene på nett?

Dette kommer an på hvor mye tid/penger du ønsker å investere mot inntjeningen. Noen metoder lar deg tjene noen hundre kroner i måneden, mens andre kan gi en lukrativ karriere på nett.

Obs. En investering av tid eller penger er en absolutt nødvendighet når man skal tjene penger, og det å tjene penger på nett er intet unntak.

Jeg tjener selv penger på nettet, da jeg svarer på betalte spørreundersøkelser. Disse betaler via Paypal, og gir meg litt ekstra inntekt, som jeg selvfølgelig investerer.

De forskjellige metodene for å tjene penger på nett

Betalte spørreundersøkelser på nett

Som nevnt så har jeg lenge benyttet med av betalte spørreundersøkelser for å tjene litt ekstra. Pengene fra disse undersøkelsene investerer jeg i min IPS (Pensjonskonto), fordi jeg ønsker å se hva dette kan bli til over tid. Per nå har jeg 3000 kroner på den kontoen, selv om jeg har satt inn langt mindre (god avkastning).

Det finnes flere aktører som leverer denne tjenesten, sånn som meningstorget, Ipsos I-say, Yougov mm.

Den aktøren jeg bruker mest er Ipsos I-say, da de noen ganger tilbyr morsomme konkurranser. Jeg vant selv en slik konkurranse tidligere, og fikk tilgang til et gavekort på 10 000 kroner. Konkurransen gikk ut på at jeg skulle registrere hva jeg spiste til middag i løpet av en uke, jeg satt altså av 15 minutter over 7 dager (tror jeg det var), og vant et gavekort på 10 000 kroner. Gavekortet kunne veksles i gavekort hos andre leverandører, sånn som f. eks XXL. Med pengene kjøpte jeg ny sykkel (med utstyr), treningsutstyr, trådløse ørepropper og ha familien en middag på TGIFridays.

Realistisk sett kan man tjene opp mot noen hundre kroner på dette i måneden, men dersom man investerer dette i f. eks indeksfond eller IPS kan det absolutt bli litt penger av det.

Jeg har selv brukt disse leverandørene:
Ipsos I-Say (Vervelenke) For gjennomsiktighet så vil jeg nevne at jeg mottar I-saypoeng ved verving, bare så du vet det.
(Ipsos tilbyr et stort utvalg av belønninger for å fullføre undersøkelser. Du kan velge mellom et bredt utvalg gavekort, eventuelt penger via Paypal).
Meningstorget
(Meningstorget tilbyr også et relativt greit utvalg av gavekort, og også her kan du motta betaling via Paypal).

Dersom du ønsker å tjene penger på betalte spørreundersøkelser så anbefaler jeg at du registrerer deg hos begge, slik at du får tilgang så mange spørreundersøkelser som mulig.

Transkribering

Transcribeme.com kan du tjene penger på å transkribere (legge tekst til video- eller audiofil). De betaler basert på hvor mange video- eller audiominutter du legger tekst til, noe som gjør at du tjener basert på hvor effektiv/standhaftig du er, ikke nødvendigvis hvor mye du jobber.

Det gjør at det er en del å tjene, dersom du er dyktig, og at du tjener mer etter litt tid ettersom du blir flinkere. De opplyser om at startlønna som regel ligger på $15-$22 pr. audiotime, og at gjennomsnittsutbetalingen pr. måned er $250. De opplyser også om at topplønna er på $2200 i måneden.

Før du begynner å tjene penger på transkribering må du gjennom en opplæring, som avsluttes med en eksamen (alt gjøres på nett). Dette har jeg ikke gjort selv, så jeg hadde satt stor pris på om noen som har gjort det legger igjen en kommentar og forteller meg hvor mye man realistisk sett kan tjene.

Kryptovaluta – Trading og Mining

Før du leser dette punktet, jeg anbefaler ikke nødvendigvis å handle kryptovaluta. Krypto svinger veldig i verdi, og det er ikke like lett å se hva som driver prisen. Det er store topper, men de blir som regel etterfulgt av dype og lange daler. Dersom du kjøper når markedet er i vekst, kan fallet fort komme, og du «taper» pengene dine. Jeg driver likevel litt med krypto, så jeg velger å ta den med her.

Trading

Selv har jeg ca. 2500 kroner i kryptovaluta akkurat nå, som jeg bruker til å prøve å «time» markedet med. De pengene hadde jeg råd til å tape, og det var eneste grunnen til at jeg «investerte» de i krypto. Over en lang periode har jeg forsøkt å treffe topp- og bunnpunktene, med varierende hell. Generelt sett har jeg gått i minus med min investering, men jeg har ingen planer om å ta ut pengene, så taper blir ikke «realisert». Jeg venter heller til jeg går i pluss, slik at jeg kan «realisere» gevinsten.

Selv bruker jeg Coinbase (Vervelenke), som jeg synes har den enkleste og beste løsningen for å kjøpe og selge kryptovaluta. Coinbase tar et gebyr når du kjøper og selger, så pass på at gebyrene ikke spiser opp investeringen din.

Obs. Linken over er en vervelink, som gjør at vi begge får 8,23 Euro i Bitcoin når du handler for hver gang du foretar en handel på 82,27 Euro eller mer hos Coinbase, uansett hvilken Kryptovaluta du velger å investere i.

Mining

Mining har lenge vært et tema, kanskje aller mest i Asia og USA. Konseptet går ut på at din rigg eller, fra nå nylig, mobiltelefon, løser matematiske problemer for «Blockchain». Din gevinst for dette er kryptovaluta, så du trenger ikke nødvendigvis å investere penger for å bli med på kryptomarkedet.

«Mine» med telefon

Den tredje mest populære appen på google play (under «gratis») akkurat nå er «PI». «PI» er en ny kryptovaluta, som ikke er på markedet enda, som man bare kan få tak i via «Mining» på telefonen.

Det er en gruppe ferdigutdannede fra Stanford University som har laget kryptovalutaen, og appen, og de hevder at de har et ønske om at flere skal ha tilgang til kryptomarkedet. De har en plan om å lansere «PI» på kryptomarkedet etter hvert, noe som er årsaken til at appen har blitt så populær som den har blitt. Hvis du lurer på noe mer kan du lese om det på deres nettside.

Du trenger en invitasjonskode for å få tilgang, bruk gjerne Altomsparing. Da får du 1 «PI» ved innmeldelse, og blir en del av mitt «team». Samtidig får vi begge økt inntjening, dersom både du og jeg er aktiv på appen samtidig.

«PI» opplyser om at «miningen» ikke tar av batterikapasitet, arbeidskapasitet eller internett fra telefonen din. Gjør likevel din egen innformasjonsinnhenting før du tar i bruk appen.

Affiliate-Markedsføring

Affiliate-markedsføring har blitt veldig vanlig i dag, også i Norge. Det går ut på at du, på hvilken som helst måte, markedsfører noen andres varer eller tjenester. Et salg via Affiliate-markedsføring gir deg betaling, i form av provisjon.

Eksempler på affiliate-markedsføring kan være venneverving via f. eks strømselskap (sånn som Tibber), eller slike linker som jeg har tidligere i innlegget. Et annet eksempel er Amazon Afilliate-programmet, som jeg selv er medlem av.

Amazon Affiliate, hvordan gjøres det?

Amazon affiliate-programmet lar deg linke til produkter i deres nettbutikk, og betaler deg provisjon på salget. Provisjonen er ikke så stor pr. vare som selges, men kan bli en del over tid dersom du er effektiv i din markedsføring. Markedsføringen gjøres som regel via produktanmeldelser på Youtube eller i bloggform, slik som i dette innlegget.

Selv har jeg en vare i min Amazon-butikk, som jeg linket til i et av mine tidligere innlegg. Innlegget handler om hvor mye du kan spare ved å bytte ut halogenpærer med LED-pærer, og vanlig dusjhode mot sparedusjhode, den kan du lese her. I det innlegget linket jeg til et sparedusjhode på Amazon, som hadde gode kundeanmeldelser.

Det er essensen i det, men jeg er ingen ekspert på affiliate-markedsføring! Jeg skal lese meg opp på det til en annen gang, og skrive et helt eget innlegg om temaet. Dersom du har noen tips til affiliate-markedsføring så hadde jeg satt pris på om du legger det igjen i kommentarfeltet :-).

Generell investering via nettside eller app

Joda, avkastning på investeringer er også å tjene penger. Og det å investere i indeksfond via f. eks Nordnet, kan gi deg rimelig god avkastning.

Indeksfond er ansett som en av de klart sikreste måtene å investere langsiktig på, enten du «sparer» (investerer) mot utleiebolig eller pensjon.

Når man snakker om gode indeksfond er det relativt vanlig å bruke 7% årlig avkastning som grunnlag. Så dersom du setter inn 1000 kroner i måneden, over 10 år, med en årlig gjennomsnittlig avkastning på 7%, vil du ha 172 019 kroner stående i indeksfondet. Det du har investert selv er jo bare 120 000 av de kronene, så kroneavkastningen, uten skatt og inflasjon, er på hele 52 019 kroner, ikke verst!

Crowdfunding i Norge

Man kan vel egentlig ikke snakke om å tjene penger på nett uten å snakke om «crowdfunding». «Crowdfunding» er når folk, sånn som deg og meg, går sammen for å finansiere noe. Dette kan du gjøre via f. eks Monner. Hos Monner kan du investere i bedrifters lån, for så å motta renter og avdrag tilbake frem til investeringen din er betalt ned. Du blir altså en långiver.

På denne måten kan du investere i bolig via eiendomsutviklere, og få tilbake penger i form av renter, som i dette tilfellet ofte ligger på rundt 9%.

Obs. Husk at alle investeringer innebærer en viss risiko. Les deg nøye opp på Monner, samt «crowdfunding generelt» før du investerer.

Start en blogg eller nettside!

Denne har du nok sett før, og det er ikke så rart. En nettside kan gi inntekter via annonsering (reklame) via f. eks Google Adsense, men det finnes mange andre måter også. Vi har jo allerede gått gjennom affiliate-markedsføring, som du kan gjøre via nettsiden eller bloggen din.

Du kan enten starte en miniblogg, eller så kan du ha din egen nettside, med eget domene. Først må du ha et domene-navn, deretter kan du lage selve nettsiden.

Et domene kan du skaffe deg hos f. eks One.com(Vervelenke). De tilbyr nettsidebygging via WordPress, som er det jeg bruker på denne nettsiden.

Obs. Vervelenken gir en rabatt på 110 kr på domenehosting.

Hvor mye kan man tjene på en nettside?

Dette er veldig vanskelig å si for sikkert, da det kommer an på mange faktorer. hvor mange besøkende har du, hva handler nettstedet om, er du flink med affiliate-markedsføring?

Det skal ganske mye til for å tjene penger på en nettside, men nettsiden kan ha andre funksjoner. På Youtube er det mer penger å tjene, selv om det ikke nødvendigvis er målet mitt, eller andres for den saks skyld.

Start en Youtube-Kanal

Denne er nok veldig åpenbar for de fleste. Youtube har gode «lønnsvilkår» for de med mange følgere, og reklameinntekt, blandet med affiliate-markedsføring, er en sterk kilde til penger for mange på Youtube.

Jo mer spesifisert og spesialisert ditt Youtube-innhold er, jo flere følgere vil du få etter oppstart. Jeg anbefaler likevel at du holder deg til et tema som du virkelig er interessert i, hvis ikke vil ikke motivasjonen holde når det stritter imot.

Kjøp og selg via Finn.no

Det er absolutt mulig å tjene penger på Finn.no. Prinsippet er lett nok å forstå, du kjøper noe til en pris, og selger det videre for en høyere pris. Det gir profitt, takk for meg. Neida, det er mer til kjøp og salg enn bare det.

Om du har vært litt på finn, så ser du fort at kvaliteten på annonsene varierer veldig, og dårlige annonser gir dårlig respons, som ofte vil si dårlig pris. I tillegg, hvis det er en plass man kan prute, så er det jo på Finn! Finn enn dårlig annonse på finn, kom med et bud som ligger under det du tror du får solgt det for, og selg det selv, med gode bilder og beskrivelser.

Finn.no gir i tillegg en annen god mulighet til å spare penger, nemlig «Gi bort». Det er nesten utallige gjenstander som gis bort på finn hver eneste dag, ting som helt sikkert kunne blitt solgt i stedet? Trolig! Spesielt før sommeren, eller på høsten, er det mange som flytter, og som ikke har lyst til å måtte flytte over alt fra leiligheten. Der er det gode muligheter for gratiskupp, dersom du har transport og lagringsplass til tingene.

Dette innlegget vil oppdateres kontinuerlig, etter hvert som jeg finner nye måter å tjene penger på nett på.

Tips til de som ønsker litt mer inntekt fra internett

Du er kanskje ikke på denne nettsiden fordi du bare ønsker å tjene litt penger, men tipsene kommer likevel.

Dersom du vil bruke internett for å øke inntekten litt, anbefaler jeg at du starter med å ta betalte nettundersøkelser. Du kan tjene alt fra 2 kroner til 30 kroner pr. undersøkelse, avhengig av spørreundersøkelsens tema og lengde.

I tillegg burde du investere pengene du tjener mot noe du bryr deg om. Kanskje pensjon, sånn som jeg gjør, eller f. eks lommepenger til ferien i år?

Pengene du tjener på betalte nettundersøkelser gir trolig mersmak, noe som gjør at du kan få lyst til å tjene enda mer penger på nett.

Tips til deg som vil gjøre karriere på nett

Det aller viktigste når det kommer til å tjene penger på nett, er at du forstår at det tar tid å bygge opp en inntektskilde på internettet. Det er mange om beinet, og kun de mest standhaftige kommer gjennom nåløyet.

Den beste måten å tjene penger på nett på er nok å starte en Youtube-kanal, for så å knytte forskjellige sosiale medier-brukere opp mot kanalen. På kanalen, samt på nettside/sosiale medier, burde du drive affiliate-markedsføring som er knyttet tett opp mot din målgruppe, samtidig som du får inn adsense-penger.

Det viktigste du gjør på Youtube, eller på nettside, er å finne din målgruppe. Jo mer definert målgruppen din er (nisje), jo lettere er det å komme i gang, og å få lesere/seere/følgere fra start av.

Hvor mye er det realistisk å tjene på nett?

Når det kommer til internettet er det veldig vanskelig å kunne oppgi en sum. Noen er født/oppvokst med en naturlig god karisma, eller talent, som hjelper dem på veien, de vil naturligvis ha et forsprang på resten, selv om vi alle har muligheten til å tjene store penger på nettet.

Youtubere’ med mange følgere og visninger kan absolutt tjene mye penger, det samme gjelder f. eks bloggere som er gode på sponsoravtaler eller affiliate-markedsføring.

Med masser av dedikasjon, og en positiv læringskurve, har de aller fleste av oss muligheten til å gjøre karriere på nett, så lenge vi holder til målstreken. Det er ofte det som setter en stopper for drømmen for de fleste, nettopp å gi opp.

Du kan lese mitt forrige innlegg her, der sammenligner jeg de beste strømavtalene i 2021.

Takk for at du leste dette innlegget, ses neste gang 🙂

Mvh.
altomsparing.no

De beste strømavtalene i 2021

Hvilken type strømavtale burde du ha? Hva er egentlig de beste strømavtalene i 2021? Hvordan fungerer en spotprisavtale? Hvor store forskjeller er det mellom de beste avtalene og leverandørene? Her får du svarene!

Dette innlegget inneholder:
– Hvilken type avtale du burde ha.
– Hvordan en spotprisavtale fungerer.
– Hvilke strømavtaler som er best over tid.
– Hvor store forskjeller det er mellom de beste spotprisavtalene.
– Utregninger med funksjoner.
– Utregninger uten funksjoner.

Hvilken type strømavtale burde du ha?

Det finnes i hovedsak fire forskjellige typer strømavtaler. De som finnes er spotprisavtaler, fastprisavtaler, variable avtaler og forvaltningsavtaler.

Spotprisavtale:
En innkjøpsprisavtale, der du får strømmen til samme pris som strømselskapene kjøper den for. Det tillegges et ørepåslag på selve strømforbruket, som dekker de lovpålagte el-sertifikatene (ofte litt ekstra for profitt), og ofte også med et fast månedsbeløp som også sikrer profitt. Denne type avtale regnes som den billigste over tid, og er den de fleste velger. Alle avtalene som jeg har valgt som de beste strømavtalene i 2021 er spotprisavtaler.

Fastprisavtale:
Her får du strømmen til en fast pris, f. eks 20 øre/kwh, som skal gjelde for en gitt periode. Denne perioden kan være på alt fra tre måneder til noen år. Fastprisen gir forbrukeren en ekstra trygghet, da de slipper å bli med på prisoppgangen på vinteren, dessverre får de heller ikke være ned på eventuelle prisnedganger. Historisk sett har fastprisavtaler vært dyrere enn spotprisavtaler, da man ofte må betale ekstra for trygghet.

Variable avtaler:
Strømprisen varierer, men ligger ofte fast i korte perioder (f. eks to uker). Prisen ligger som regel et stykke over spotprisen, noe som gjør at dette ofte er en av de dyreste avtalene man har. Det er egentlig ingen store fordeler å nevne med denne type avtale.

Forvaltningsavtale:
Denne avtalen har en veldig god ide. Strømselskapet «kjøper opp ekstra strøm» til deg når strømmen er billig, og selger deg den når prisen går opp. Prisen kan ofte ligge under spotpris, men avtalen er ikke veldig utbredt i dag. Det ligger ofte et relativt høyt månedsbeløp på denne type avtale, og det er nesten alltid bindingstid. Selv er jeg litt skeptisk til slike avtaler, da spesielt med tanke på bindingstiden. Det er en av grunnene til at jeg i dette innlegget bare skal skrive om spotprisavtaler.

Hvordan fungerer en spotprisavtale?

Alle strømprodusenter «selger» strømmen sin til Nordpool, som «selger» strømmen tilbake til strømselskapene, til en pris som er lik for alle som bor innen samme strømregion. I Norge er det fem strømregioner, øst (N01), sør (N02), midt (N03), nord (N04) og sør (N05).

En spotprisavtale er, som skrevet, egentlig en «innkjøpsprisavtale». Du får strømmen til «innkjøpspris», med et øretillegg på selve forbruket og ofte også med et fast månedsbeløp. Innkjøpsprisen blir vist i Nordpool strømprisindeks, som er nordens strømbørs.

Et månedseksempel på en slik avtale er:
Gjennomsnittspris på kwh. i januar: 60 øre/kwh.
Påslag pr. kilowattime: 3,45 øre. (Los Coopavtale)
Månedsbeløp: 9 kr. (Los Coopavtale)
Strømforbruk for en måned: 250 kwh.
Kwh-pris i kroner=(60+3,45)/100=0,6345 kroner.
Totalpris uten nettleie: =0,6345*250+9=167,63 kroner.

De beste strømavtalene i 2021

Da har jeg samlet noen av de beste strømavtalene i 2021, og skal sammenligne dem. Avtalene jeg har valgt å sammenligne er:
– Los sin Coop-avtale
– Gudbrandsdalen Energi sin Trumf-avtale
– Tibber sin spotprisavtale
– Fjordkraft Prismatch
(obs. Dette er ingen egen avtale, men et aktivt grep du kan ta for å få billigere strøm)

Sånn her ser de forskjellige avtalene ut:
LOS Coop:
Påslag på 3,45 øre pr. kwh. + et månedsbeløp på 9 kr.
GE Trumf (etter velkomsttilbud):
Påslag på 7,5 øre pr. kwh. Ikke noe månedsbeløp.
Tibber Spot:
Påslag på 1 øre pr. pwh. + et månedsbeløp på 39 kr.

Da har jeg funnet de forskjellige strømavtalene som jeg vil sammenligne, da trenger jeg bare et kwh.-forbruk å forholde meg til. Jeg bor i en godt isolert treromsleilighet, som bruker ca. 250 kwh. i måneden. En gjennomsnittlig enebolig bruker ca. 1666 kwh. i måneden, ifølge Fjordkraft, så jeg vil også regne på hvilken strømavtale som er best dersom man har det forbruket.

Hvilken strømavtale er best for min leilighet, og hvilken strømavtale er best for en gjennomsnittlig enebolig?

Da skal vi regne litt, men jeg kan starte med å vise hvordan det ser ut i Geogebra. I disse utregningene tar jeg utgangspunkt i at 1 kwh. koster 0,90 kroner (90 øre) uten påslaget (inkludert nettleie), og får dermed funksjonene:
– L(x)=0,9345x+9 (Los Coop)
– G(x)=0,975x (GE Trumf)
– T(x)=0,91x+39 (Tibber)

Tallet som står foran «x» i funksjonene er kostnaden av en kwh. i kroner (90 øre), lagt sammen med ørepåslaget i de forskjellige strømavtalene (f. eks 0,345 for Los Coop). Etter «x» har jeg lagt inn månedsbeløpene, for de avtalene som hadde det.

Grafene ser slik ut:

Her har jeg altså lagt inn prisene for de forskjellige avtalene, ved et forbruk på 250 kwh. og et forbruk på 1666 kwh. Los Coop lønner seg ved et forbruk på 250 kwh., mens Tibber lønner seg ved et forbruk på 1666 kwh. Det er ikke store forskjellene, dette er fordi alle avtalene er gode.

Utregning uten funksjoner

Dersom man skal regne ut dette selv, uten Geogebra, trenger ikke det å være så veldig vanskelig. Da må man ta utgangspunkt i en kwh.-pris uten påslag (f. eks 90 øre, slik som jeg gjorde), og legger til påslaget og månedsbeløpet.

Dersom man vil ha beløpet i kroner må man legge sammen kwh.-prisen, og dele den på 100, deretter gange det med sitt eget forbruk, for så å legge til månedsbeløpet. Jeg vil nå vise eksempler med alle strømavtalene.

Forbruk: 250 kwh. i måneden
Kwh.-pris: 0,90 kroner.

Los:
(0,90+0,0345)*250+9= 242,63 kroner.

GE:
(0,90+0,075)*250+0= 243,75 kroner.

Tibber:
(0,90+0,01)*250+39= 266,50 kroner.

Det viser seg altså at Los sin Coop-avtale er billigst ved et forbruk på 250 kwh. i måneden, dette fordi Tibber har et høyt månedsbeløp på 39 kroner. Nå vil jeg regne ut strømregningen ved et forbruk på 1666 kwh. i måneden.

Forbruk: 1666 kwh. i måneden.
Kwh.-pris: 0,90 kroner.

Los:
(0,90+0,0345)*1666+9= 1565,88 kroner.

GE:
(0,90+0,075)*1666+0= 1624,35 kroner.

Tibber:
(0,90+0,01)*1666+39= 1555,06 kroner.

Her kommer altså Tibber best ut. Dette er fordi de har så lavt ørepåslag, så de vil lønne seg mer ettersom kwh.-forbruket stiger.

Var ikke de beste strømavtalene i 2021 billig nok? Prøv Fjordkraft sin Prismatch!

Jo, jeg vet. Det er flere strømselskap som tilbyr Prismatch, det er likevel Fjordkraft sin Prismatch som de fleste benytter seg av, og er fornøyd med. Fjordkraft Prismatch fungerer slik:

Fjordkraft lover at de skal matche den avtalen og prisen som du kan oppnå hos andre strømleverandører. Dette gjelder også lokketilbud, noe som gjør at det kan være mye å spare. Bedre tilbud finner du på Elskling.no eller Strøm.no.

For å benytte seg av Fjordkraft Prismatch trenger du bare å kontakte Fjordkraft i chat (på deres nettside) eller e-post, der du linker til avtalen.

Obs. Pass på at du ikke «prismatcher» med en avtale som har bindingstid, da Fjordkraft angivelig kan pålegge deg den samme bindingstiden hos dem.

Hvor mye sparer du med Fjordkraft Prismatch?

ja, hvor mye kan man spare med Prismatch? Det varierer veldig, og kommer selvfølgelig an på hvilket tilbud du «prismatcher» med. Akkurat nå har det beste tilbudet, uten bindingstid, et påslag på -3,81 øre pr. kwh. Da er det ikke så mye å spare, og det kan da være lurere å ha F. eks Tibber eller Los. Noen ganger kan du være heldig å finne et tilbud som gir et påslag på -13 øre pr. kwh. Når man skal regne ut besparelsen mot strømavtalene vi har gått gjennom, så må man finne forskjellen mellom påslagene som avtalene gir, for så å trekke fra månedsbeløpet.

Los: Påslag på 0,0345 kr, månedsbeløp på 9 kr.
Tibber: Påslag på 0,01 kr, månedsbeløp på 39 kr.

Jeg sammenligner avtalen med påslag på -13 øre mot Los, ved et forbruk på 250 kwh, da Los var det beste alternativet ved det forbruket. Da ser utregningen slik ut:
(0,13+0,0345)*250+9= 50,13 kroner.

Man sparer altså 50,13 kroner i måneden ved å ha prismatch med en avtale som gir et påslag på -13 øre pr. kwh., mot å ha Los, ved et forbruk på 250 kwh. i måneden.

Jeg sammenligner avtalen med påslag på -13 øre mot Tibber, ved et forbruk på 1666 kwh, da Tibber var det beste alternativet ved det forbruket. Da ser utregningen slik ut:
(0,13+0,01)*1666+39= 272,24 kroner.

Man sparer altså 272,24 kroner ved å ha prismatch med en avtale som gir et påslag på -13 øre pr. kwh., mot å ha Tibber, ved et forbruk på 1666 kwh. i måneden.

Det er altså litt å spare, selv om man allerede har en av de billigste strømavtalene på markedet.

Oppsummering

– Det er ikke så veldig mye å spare på strømavtaler, dersom du allerede har en av de avtalene jeg gikk gjennom i dette innlegget.
– Dersom du har en dårligere strømavtale enn de jeg nå har gått gjennom, anbefaler jeg deg å bytte.

Det er mer å spare ved å senke strømforbruket, en video med tips om dette kan du se her, eller lese et innlegg om samme tema her.

Takk for at du leste dette innlegget, kommenter gjerne om du har en mening, et spørsmål eller bare ønsker til hva jeg skal skrive om neste gang. Ses neste gang.

Mvh.
Altomsparing.no

Spare på strømmen

Hvor mye kan man spare på strømmen? I dette innlegget vil jeg gå gjennom hvor mye penger du, og jeg, kan spare på å ta noen enkle strømsparegrep. Det er nemlig en hel del å spare.

Innholdsfortegnelse

  • Generelle strømsparetips
  • Mitt spareeksempel ved å gå fra Halogen til LED
  • Mitt strømspareeksempel ved å gå fra et vanlig dusjhode til et spesifikt sparedusjhode
  • Mitt vann- og avløpssparekesempel ved å fra vanlig dusjhode til det samme sparedusjhodet
  • Total hvor mye jeg og samboeren min kan spare i året ved begge strømsparegrepene
  • Hvor mye denne månedlige sparingen kan bli til ved å plassere pengene i indeksfond over 30 år
  • Fordeler og ulemper med sparedusjhode

Hvordan spare på strømmen?

Det er mange grep man kan ta når man skal spare på strømmen. De som til vanlig blir nevnt er f. eks sparepærer og sparedusjhode. Sparedusjhode og sparepærer fungerer absolutt for å holde strømkostnadene lave, og senere i innlegget vil jeg gå gjennom hvor mye det er realistisk å spare med de to grepene. Det er likevel også andre måter å spare strøm på.

Tips til strømsparing:
1. Slå av lys som du ikke trenger.
2. Skru ned oppvarmingselementer dersom du kan. Kle heller på deg.
3. Sett fryseren på et kaldt rom, og fyll den opp.
4. Luft hurtig og effektivt.
5. Kort ned på dusjtiden, og/eller dusj sjeldnere.
6. Bytt til sparepærer og sparedusjhode.
7. Pass på at boligen er godt isolert.

Men så, hvor mye kan du, og jeg, spare på de forskjellige strømsparetipsene?

Hvor mye kan du spare med sparedusjhode og sparepærer?

Da skal du få vite hvor mye du kan spare på strømmen. Se tallene i bildet lenger ned i innlegget.

Sparepærer:
Når det kommer til pærene, så har jeg funnet frem hvor mange Watt de forskjellige lyspæretypene generelt sett bruker. Dette fant jeg her (NRK.no). Så telte jeg antall lyspærer i min leilighet, som viste seg å være 24 stk. Så benyttet jeg meg av en total pris (Strømpris+Nettleie) på 90 øre pr. kilowattime (som gjennomsnitt i løpet av ett år). Deretter la jeg inn to forskjellige scenarioer, et der lysene er på i 2,7 timer pr. dag, og et der lysene er på i 10 timer pr. dag. Deretter regnet jeg ut hvor mye akkurat jeg kunne spare i året på å bytte ut mine lyspærer fra halogenpærer til LED-pærer. Det viste seg å være 1892 kr i året.

Sparedusjhode:

Når det kommer til sparedusjhode, sparer du både på strømforbruket, og på de kommunale avgiftene som går på vann og avløp (dersom du benytter deg av vannmåler). Her er det til sammen mye å spare!

Strømkostnadene
Når det kommer til sparedusjhode, så fant jeg ut hvor mye et vanlig dusjhode kan bruke (opp mot 20 liter vann pr. minutt), deretter fant jeg et sparedusjhode på Amazon.com, som hadde gode kundeanmeldelser. Valget landet på «Niagara Conservation N2945BN Earth Massage Spa«, som har et vannforbruk på 5,5 liter i minuttet. Deretter gikk jeg inn på «dinside.no«, der jeg regnet meg frem til kostnader pr. liter vann basert på infoen i den artikkelen. Deretter regnet jeg inn at en person dusjer i 10 minutter, hver dag, og kom frem til at den personen kan spare 2190 kr i året.

Her kan du se tallene:

Her ser du hvor mye du kan spare, og hvor mye jeg kan spare, ved å bytte fra halogenpærer til sparepærer.
Her ser du hvor mye jeg sparer, sammen med samboeren min, i året dersom vi bytter til LED-pærer og sparedusjhode.

Vann- og avløpskostnader
Vi bruker her de samme kriteriene som når vi beregnet strømkostnadene ved vannforbruket. To personer, som dusjer i 10 minutter hver, hver dag, med et dusjhode som bruker 20 liter vann i minuttet, mot sparedusjhodet som jeg har linket til lenger ned i innlegget (som bruker ca. 5,5 liter i minuttet).

Da blir utregningen slik:
Man må finne vann- og avløpskostnader pr. liter vann. I Trondheim Kommune koster vann (13,80 kr) og avløp (18,28 kr) til sammen 32,08 kr pr. M^3 (1000 liter). Først må vi finne literprisen -> 32,08/1000=0,03208 kr. pr liter vann total for både vannforbruk og avløp. Deretter legger vi inn hvor mange liter og kroner de forskjellige dusjhodene bruker.
Normalt Dusjhode:
2(personer)*10(minutter)*20(liter)*365(dager)=146 000 liter.
146 000 (liter) * 0,03208 (kroner pr. liter) = 4684 kr i året.
Niagara Conservation:
2(personer)*10(minutter)*5,5(liter)*365(dager)=40 150 liter.
40 150(liter)*0,03208(kroner pr. liter)=1288 kr i året.

Forskjellen er 4684-1288=3396 kr. Du sparer altså, med de gitte spesifikasjonene, 3396 kr i året i vann- og avløpskostnader ved å bytte til sparedusjhode.

Total sparing for meg og min samboer i løpet av året:
3396+6272=9668 kr.
Vi kan altså spare totalt 9668 kroner i året, dersom vi bytter fra halogenpærer til LED-pærer (der alle pærene i gjennomsnitt er påslått i 10 timer hver ila. døgnet), og bytter til «Niagara Conservation» sitt sparedusjhode (hvis vi dusjer 10 minutter hver eneste dag, samt ikke forlenger dusjtiden med sparedusjhode).

9668 kr i året er da en besparelse på 805 kroner i måneden

Sett pengene i fond

Dersom du har lest noen av mine tidligere innlegg, vet du at jeg liker å se hva pengene kan bli til etter 30 år med rentes rente. Når man beregner avkastning på fond, er det relativt vanlig å bruke en årlig avkastning på 7% som grunnlag.

Altså, du setter inn 805 kroner i måneden over en periode på 30 år, med en årlig gjennomsnittlig avkastning på 7%. Det finnes enkle formler for dette, men det går raskere å bruke DNBs sparekalkulator med renter.

Vi finner da at summen, etter 30 år, har vokst seg til 947 090 kroner, uten at inflasjon og skatteeffekten er regnet inn.

Den investerte summen, eller sparesummen etter 30 år, står bare for 289 800 av de kronene, noe som gjør at kroneavkastningen er på hele 657 290 kroner over 30 år.

Ps. Jeg er en del av Amazon Affiliate-systemet.
Sparedusjhodet fra dette innlegget kan du kjøpe her:
https://amzn.to/37yDAQz

Fordeler og ulemper med LED-pærer og sparedusjhode

Et valgt vil alltid ha fordeler og ulemper i forhold til et annet valg, sparedusjhode og sparepærer er intet unntak.

Sparedusjhode:
Fordeler;
– Du sparer penger.
– Du sparer miljøet.
Ulemper;
– Kan ta lenger tid å dusje.
– Noen synes at strålene er ubehagelige.

LED-Pærer:
Fordeler;
– Du sparer penger.
– Du sparer miljøet.
Ulemper;
– Ingen nevneverdige ulemper

Da er vi kommet til veis ende for dette innlegget.
Flere sparetips kan du finne her.

Takk for at du leste dette innlegget, ses neste gang.
Mvh.
Altomsparing.no

Kredittscore i Norge

Dette innlegget vil handle om hvordan kredittscore fungerer i Norge, samt hvordan man kan øke kredittscoren sin.

Forresten! Legg igjen en kommentar på dette innlegget og fortell meg om hva du ønsker at jeg skal skrive om, eller om du bare lurer på noe. Også gjerne om det er noe jeg kan gjøre bedre, feedback er alltid bra!

Men så til selve temaet.

Hva er en kredittscore?

I Norge, samt i mange andre land, benytter banker og andre långivere et kredittscore-system når de skal bestemme seg for om du får lån eller ikke. En kredittscore-skala kan f. eks være mellom 1 og 100 eller 1 og 1000, avhengig av hvilken skala du bruker.

Kredittscoren sier noe om hvor risikabelt det er å låne ut penger til deg, altså hvor sikker du er som låntaker. En høy kredittscore tilsier ofte at det er liten risiko forbundet med å gi deg et lån, mens det motsatte kan sies dersom scoren er lav.

Hvordan regnes kredittscore i Norge?

Når kredittvurderingsselskapene skal finne ut av kredittscoren din, er det flere momenter som spiller inn. Forksjellige kredittvurderingsselskaper kan bruke forskjellige kriterier, men noen fellestrekk er vanlig. Spesielt er utdanning, alder, lønn, kreditthistorie og eiendeler kriterier som går igjen.

I hvilken grad de forskjellige kriteriene spiller inn varierer likevel fra selskap til selskap.

Dersom du har høy lønn, høy utdanning, ikke er ung, har god kreditthistorie (ingen betalingsanmerkninger eller inkassovarsler) og har god egenkapital, så vil kredittscoren bli høy. Det motsatte gjelder selvfølgelig hvis man snur om på de nevnte kriteriene.

Hvilke fordeler kan du få med høy kredittscore?

Kredittscoren sier bestemmer ikke bare om hvorvidt du får lån eller ikke, den kan også åpne opp for at du får rentefordeler på f. eks boliglån.

I dag har jeg rundt 2% effektiv rente på mitt boliglån. Dette skyldes at vi så vidt var innenfor minstekravet for lønn, og at vi trengte kausjonister for ca. 100 000 av lånet. Dette er ikke en spesielt god rente i dag, spesielt med tanke på at jeg har en rimelig god kredittscore. Kredittscoren min fant jeg på defero.no, og den viste seg å være en plass mellom 850 og 900 (vil ikke legge ut det nøyaktige tallet mitt).

Defero.no (som jeg ikke er i samarbeid med) opplyser meg om at jeg kvalifiserer til et lån hos Nordea, som gir en nominell rente på 1,4%. Denne forskjellen alene kunne spart meg for 1000 kroner i måneden, så det er absolutt penger å spare her. Jeg vil komme med en oppdatering etter at jeg eventuelt har byttet bank, for å vise hvordan det gikk.

Kredittscoren kan ellers brukes når man skal reforhandle alle typer lån, som f. eks billån eller forbrukslån (som jeg ikke skal ha uansett).

Hvordan øke kredittscore i Norge?

Det finnes flere måter å øke kredittscoren sin på, her følger de vanligste.

  1. Øk din egenkapital
    Når du sparer opp penger, ser kredittvurderingsselskapene dette som en økt sikkerhet. Økt sikkerhet gir økt kredittscore.
  2. Betal ned gjeld
    Når du betaler ned gjelden din, øker betalingsevnen din over tid. Økt betalingsevne gir økt kredittscore.
  3. Unngå/betal bort betalingsanmerkninger eller inkassokrav.
    Når man ikke lenger har betalingsanmerkninger, eller løpende inkassokrav, bygger man en god kreditthistorie. En god kreditthistorie gir økt kredittscore.
  4. Bli eldre
    Her er du heldig! De aller fleste av oss blir eldre for hver dag som går. Økt alder gir også økt kredittscore.

Da har du fått en raskt innføring i hvordan kredittscore fungerer i Norge. Dersom du har tilbakemelding, spørsmål eller ønsker for hva jeg skal skrive om senere, hadde jeg satt pris på om du la igjen en kommentar i kommentarfeltet.

Jeg skrev nylig et innlegg om «sparetips som virker», der jeg samlet veldig mange sparetips i ett innlegg. Det kan du lese her.

Takk for at du leste innlegget, ses neste gang.

Mvh.

Altomsparing.no

Hvordan bruke kredittkort?

Hvordan bruker man et kredittkort? Hvorfor bruke kredittkort? Så mange spørsmål, men jeg har heldigvis også ganske så god tid. Før man svarer på spørsmålet «hvordan bruke kredittkort?», kan det være lurt å si litt om hvorfor. Mange er skeptisk til kreditt, da de kanskje ikke helt har satt seg inn i det. Dette, med mer, skal vi se på i dette innlegget.

Hvorfor bruke kredittkort?

Det er flere gode grunner til å benytte kredittkort. Rabatter, fordeler og sikkerhet er de mest fremtredende. Sistnevnte kommer vi tilbake til.

De aller fleste kredittkort, har en eller annen fordel tilknyttet seg. Det kan være penger tilbake på egen konto (bonusordninger), eurobonuspoeng tilbake ved kjøp, gratis reiseforsikring ved kjøp, gebyrfritt uttak i utlandet, integrering med trumf eller Coop-medlemsskap, rabatter i forskjellige foretninger, rabatter eller bonusordninger på f. eks dagligvare, restaurant, bensinstasjon mm.

Kredittkortet gir deg også ekstra sikkerhet. La oss si at du handler noe, enten på nett eller i butikk. Når du kommer hjem, eller når varen kommer i posten, ser du at den har en alvorlig feil eller mangel som du ikke var opplyst om på forhånd. Du tar kontakt med butikken/nettstedet, som sier at de ikke kan hjelpe deg, mens de peker på en plakat som leser «ingen retur», etterfulgt av syv utropstegn. Du kjenner at du blir nervøs, og du angrer på at du ikke så de syv utropstegnene, som nå er åpenbare varsellamper.

Så husker du det, du betalte med kredittkort! Hurra, nå vet du hva du skal gjøre. Du tar kontakt med selskapet som utstedte ditt kredittkort, og forklarer situasjonen din til en trivelig og hjelpsom ansatt. Den ansatte forklarer at alt er greit, og neste dag ser du at pengene ikke er trukket likevel.

Det samme gjelder dersom varen ikke ankommer, tjenesten ikke blir utført eller du blir svindlet.

Man bruker altså kredittkortet for å få prisfordeler, penger tilbake ved kjøp, ekstra sikkerhet eller andre fordeler.

Hvorfor og hvordan jeg bruker kredittkort

Jeg, som mange andre, bruker kredittkortet til nesten alt av daglige kostnader. Autotrekk uten faktura (f. eks Netflix), dagligvarehandel, all annen handel fra butikk (elektronikk, gaver mm.), netthandel, bestilling av ferie, alt dette betaler jeg med kredittkort.

så, hvordan bruke kredittkort?

Da var vi her, hvordan bruke kredittkort?

Nå vil jeg vise noen eksempler på hva som burde betales med et kredittkort, og hva som ikke burde betales med kredittkort. Jeg vil også gå gjennom noen prinsipper som er viktige med tanke på tilbakebetaling av skyldig saldo.

Hvilket kredittkort skal jeg velge?

Først og fremst må man jo finne det kredittkortet som gir fordeler som passer best for en selv. Det er mange forskjellige kredittkort, med mange forskjellige fordeler tilknyttet. Det første du burde gjøre, er å finne en sammenligningsside for kredittkort. Jeg brukte denne.

På den siden (dinero.no/kredittkort) kan man se hvilke fordeler de forskjellige kortene gir, samt hvilken rente og hvilke gebyrer som er tilknyttet de forskjellige kortene. Noen kort gir f. eks flypoeng hos SAS eller Norwegian, mens noen gir deg fordeler f. eks hos Coop eller Norgesgruppen (Trumf).

Selv valgte jeg Coop Mastercard. Den gir 1,5% medlemsbonus (i tillegg til den medlemsbonusen du får fra ditt Coop-distrikt) når du handler hos Coop. Den gir deg også 0,5% medlemsbonus når du handler i nesten alle andre butikker i hele verden, med unntak av Coops konkurrenter som f. eks Norgesgruppen og Rema1000.

Kortet lar deg maksimalt opptjene 2500 kr i medlemsbonus pr. år, så det finnes en grense. Likevel er 2500 kr i året en del, dersom man sparer hele beløpet. Årsavgiften er på 0 kroner, som selvfølgelig er bra. Resten av fordelene, samt renter og eventuelle avgifter kan du lese om her.

Hvordan bruke kredittkort i hverdagen?

For å oppnå de maksimale fordelene av kredittkortet ditt, burde du bruke kredittkortet når du kan og bør.

Med dette mener jeg altså at du burde bruke kortet til alt bruk som gir fordeler. Så for Coop Mastercard burde du bruke kortet på alt kjøp i Coop, samt alle kjøp som ikke er hos Coops konkurrenter. Dersom du bare handler hos Coop med kortet, må du handle for ca. 166 670 kr i året for å oppnå den maksimale bonusen på 2500 kr i året. Kortet kan likevel brukes på mye annet, som f. eks å kjøpe bensin (hvor Coop-medlemskapet kan gi deg andre fordeler i tillegg til Coop Mastercard-fordelene), klær, elektronikk og gaver mm.. Dersom du handler forskjellig ymse for 100 000 kr i året, vil du bare trenge å handle på Coop for 133 400 kr for å maksimere fordelen.

Kortet kan også brukes på Coop OBS, Coop OBS Bygg og Coop OBS Sport, der kredittkortfordelen vil være 1,5%. Å maksimere fordelene vil derfor være relativt enkelt for de fleste av oss.

Jeg bruker Coop Mastercard, og liker å kombinere Mastercard-fordelene med de vanlige medlems-fordelene i Coop. Disse fordelene gjør at jeg sparer ca. 7000 kroner i året på min Coop-konto, selv om det ser ut til å bli litt mindre i år. Pengene kan tas ut i februar, året etter opptjening. Disse pengene setter jeg selvfølgelig i indeksfond, da jeg nylig har fullført mitt mål på bufferkonto.

Hva skal du unngå når du bruker kredittkort?

Så til det aller viktigste punktet, hva skal du absolutt ikke gjøre med kredittkortet?

  1. Ikke la renter påbeløpe på kredittsaldoen!
    Dette unngår du ved å betale ned det totale utestående beløpet på hver eneste faktura. I tillegg er det flere handlinger som generelt sett gjør at rentene begynner å løpe, f. eks saldouttak eller fakturabetaling. Dette kan du lese mer om under «les mer» når du bruker siden jeg linket til tidligere i innlegget.
  2. Ikke bruk mer penger enn du har på forbrukskontoen, i samme måned som kredittkortet forbrukes.
    Hvis du bruker mer penger enn du har på forbrukskontoen din (i samme måned som kredittkortet forbrukes) må du betale forrige måneds forbruk med neste lønning. Da havner du fort på etterskudd, noe som lett kan forverre seg måned etter måned. Da havner du på etterskudd.
  3. Ikke bruk penger på kredittkortet, som du ikke ville brukt hvis du ikke hadde et kredittkort.
    Denne er kanskje selvsagt, men mange bruker faktisk mer penger dersom de har et kredittkort. Husk, kredittkortet skal være til fordel for deg, ikke omvendt.

Takk for at du leste denne artikkelen!
Du kan lese mitt forrige innlegg, «Sparetips som virker», her.

Mvh.
Altomsparing.no