Arkiv

Okei, først og fremst, noen ting er det lov å bruke penger på. Selv er jeg en stor tilhenger av å bruke penger på det som gir meg glede i hverdagen. Dette kan være å spise «take-away» en gang i måneden, eller kanskje kjøpe noe smågodt annenhver uke. Det er viktig at man er brutalt ærlig med seg selv når man skal vurdere hvilke kostnader som gir hverdagsglede, slik at ikke alle kostnadene tillegges den kategorien, nå videre til sparetips som virker.

Disse sparitipsene, som jeg bruker, gjør at jeg bruker under SIFO-budsjettet på alle punkter. De lar meg spare hele studiestipendet mitt på 123 519 kroner i året.

Du har kanskje lest en hel haug av forskjellige sparetips, spesielt hvis du er like interessert i å spare penger som det jeg er! Sparing har, i løpet av de siste årene, vokst til å bli et rimelig stort tema. Dette kan være fordi mange er redd for stigende priser på f. eks mat, bolig med mer. Samtidig er det mange av dagens unge som tror at pensjonsordningen står i fare for å forsvinne før de får nyte av de godene denne ordningen gir. Dessuten er det mange som er berørt av de massive permitteringene som inntraff fra mars i år. Derfor vil jeg i dette innlegget komme med flere sparetips som virker, faktisk! Sparetipsene er kanskje aller mest relevant for deg som er student, som meg. Dette innlegget vil ta for seg sparetips i forksjellige deler av kostnadsbildet, og vil være oppdelt i:

– Matkostnader
– Vaner i butikken og hjemme
– Bolig- og strømkostnader
– Transportkostnader
– Bank og Finans
– Tips til deg som trenger penger raskt

Matkostnader | Sparetips som virker

Når man skal snakke om sparetips som virker, kommer man ikke unna matkostnadene. Her er det mulighet for store besparelser. Det er selvfølgelig mest å spare dersom man er mange i husholdningen, men også de som bor alene kan spare, faktisk opp til mange tusenlapper i året!

1. På handletur? Kjøp et av de billigste alternativene.

Mange synes at det er ubehagelig å kjøpe for mange av butikkens billigste alternativer når de handler mat, likevel er det mye å spare når det kommer til billigvarene. I tillegg er det godt å vite at disse faktisk vinner smakstester. Selv kjøper jeg, og min kjæreste, flere av de billigste alternativene når vi handler.
Vi handler for det meste på Extra, da vi liker kundefordelene de gir til medlemmene sine. Der har de billigmerker x-tra, samtidig som de også har sin egen serie av Coop-varer som ofte er billigere enn merkevarene. De billigproduktene vi kjøper er:

– X-tra ost
– X-tra fiskepudding
– X-tra fiskekaker
– X-tra paprika
– X-tra biff, når vi skal nyte en bedre middag
– X-tra blåbærsyltetøy (til pannekaker)
– X-tra pommes frites
– X-tra ovnsbakt leverpostei
– X-tra Syltagurk
– X-tra wienerpølse, grillpølse og middagspølse
– To Coop brød (brød for 24,50,- pr. stk. om du kjøper to)
– To Änglamark melk (melk for 16 pr. stk. om du kjøper to)
– Coop kylligkjøttdeig
– Coop taco-produkter

I vår husholdning, som består av to voksne, sparer vi flere hundrelapper i måneden på bare dette punktet, og er den største grunnen til at vi bruker under 2000,- kr. på mat pr. person, selv om vi begge trener og har en aktiv livsstil. Vi går av og til litt over dette, hvis vi bestemmer oss for å gå på restaurant eller lignende.

2. Bruk fryseren for det den er verdt.

De aller fleste har en fryser, samtidig som den ofte er full av ting man ikke bruker. Dersom man benytter seg av fryseren på korrekt måte, er det mye penger å spare. På matprat.no kan du se hvor lenge forskjellige matvarer bør/kan ligge i fryseren. Her er noen av de beste sparetipsene for å benytte fryseren på best mulig måte:

– Skjær brødene i brødskjæremaskinen og legg dem i fryseren.
På den måten kan du ta opp de brødskivene du trenger, og kjøre dem på «defrost»-funksjonen på mikrobølgeovnen. Vi regner at ca. to minutter for to brødskiver er nok til opptining. Slik sikrer du at matsvinnet går ned, bra for både lommeboka og miljøet.

– Rasp ost til Taco og Pizza og legg det i fryseren.
Her reduserer du også matsvinnet. Ost er dyrt, selv billigmerkene. Kaster du mindre, kjøper du mindre, og kjøper du mindre, kaster du mindre.

– Skjær opp kyllingen og press sammen kjøttdeigen i plastposer, legg dem deretter i fryseren
Slik får du plass til mer mat i fryseren, og du trenger ikke gå på butikken så ofte. Jeg pleier å sette av 20 minutter til dette arbeidet etter hver handletur. Flatpakket mat tiner også fortere, noe som kan være greit om du ikke vil vente så lenge før du lager maten.

Det er flere tips for å spare penger ved å bruke fryseren riktig, dette kommer vi tilbake til.

3. Lag maten selv

Det kan være mye å spare på å lage maten selv, i stedet for å spise ute eller å kjøpe ferdigmiddager. Det florerer også av nettsider med oppskrifter, og på matprat.no kan du finne flere av disse oppskriftene. I vår husholdning har vi lært oss å være kreative med matlagingen vår, og lager ofte noe basert på det vi allerede har i skuffer og skap. Noen av våre favoritter er:
– Middagspai med pepperoni, salatost (kan sløyfes), gulost, brokkoli, og fyll (sammenvispet fløte og egg). I tillegg er paibunn lett å lage (smør, mel, salt og vann).
– Pannekaker, laget av melk, mel, egg, salt og kardemomme (smør til steking og blåbærsyltetøy som tilbehør).
– Taco, laget av hva enn du vil (billigst med billiversjonen av taco dinner kit).
– Hjemmelaget pizza eller calzone, med kylling eller peperoni. Bunnen lages av mel, vann, olje, gjær og salt. Topping kan også fås billig.

4. Bruk opp restene

Det begynner kanskje å bli rimelig tydelig, men jeg hater å kaste mat! Først og fremst fordi det er penger rett i søpla, i tillegg har jeg, med årene, blitt mer miljøbevisst. Det kan være vanskelig å komme på at rester fra en middag kan brukes i det neste, men det kan den altså. Kanskje aller lettest er restene av gårdagens kjøttsaus, den kan nå brukes i f. eks lasagne eller på pizza. Tacorestene kan bli tacosuppe. Også her har matprat.no samlet flere oppskrifter til matretter som du kan lage med restematen din. Du har sikkert hørt om «Fattig Student», hun har mange tips angående det å bruke gårdagens rester i dagens middag. Hun er å finne på instagram.

5. Ta med matpakke

Denne har du nok hørt før, og det med god grunn. Selv om det kan være kjedelig, samt at du har dårlig tid på morgenen, er det veldig lurt å ha med seg matpakke på jobb og skole. Det kan også være lurt å lære barna dette i ung alder, nemlig fordi dette er et sparetips som virker!

Jeg har selv jobbet i matbutikk, og har derfor sett hvor mye penger folk faktisk bruker i lunsjpausen. Det er ikke uvanlig at folk bruker 80 kroner på lunsj fra salatbar eller lunsjdisken. Noen kjøper seg i tillegg en sjokolade, og kanskje til og med en Red Bull. Da koster lunsjen fort 110 kroner. En medbrakt matpakke kan fint koste 10 kr for de som trenger litt mat, 6 skiver med X-tra kneippbrød koster ca. 3 kroner, mens 6 skiver med X-tra ovnsbakt leverpostei ligger på rundt 7 kroner. Her ligger det ,for mange, en besparelse på 70-100 kroner hver eneste dag. Med 220 arbeidsdager i året kan man altså spare 15400 kr-22000 kr i året, eller 1283 kr-1833 kr i måneden.

For å spare tid på morgenen kan man jo også legge middagsrestene i en matboks, som kan tas med på jobb/skole neste dag.

6. Lær deg å koke ris

Dette tipset kan virke rart. Det er veldig mange som bruker «boil-in-bag-ris» når de skal lage middag. Denne risen er ofte veldig dyr, og kan fort koste 30-40 kroner kiloen. I de fleste butikker, inkludert Coop, får man kjøpt store forpakninger (ofte 5 kilo) med jasminris, som ofte koster mellom 7 kr og 12 kroner pr. kilo. Man betaler altså mye for enkeltheten med «boil-in-bag». Selv koker jeg alltid risen selv, noe som gir meg muligheten til å skylle risen godt før bruk. Fremgangsmåten for koking av ris står også på bakken, så det burde gå fint for de fleste.

7. Se i datodisken

I datodisken kan du finne mye gull! På Coop finner du der varer, som snart går ut på dato, med en rabatt på 40%. Kiwi har mellom 30% og 50% på sine varer i datodisken. Ofte ligger det noe der som ikke går ut på dato før om tre dager, noe som gjør at du kan handle middag derfra for noen dager frem i tid. Disse diskene har spart meg for mye penger.

Vaner i butikken og hjemme

Vonde vaner er vond å vende, det skal være sikkert og visst. Kanskje er det enda vanskeligere å danne nye, gode vaner? Vaner defineres som handlinger, som man begår ubevisst som en del av sitt eget oppførselsmønster. Her ligger dermed de små handligene som, over tid, kan gjøre en stor forskjell på lommeboka og sparekontoen.

1. Gjør deg selv bevisst på ditt eget forbruk

Dette punktet er alfa omega når det kommer til sparing, og man kan ikke lage et innlegg om sparetips som virker uten å inkludere det. Likevel er punktet dessverre så kjedelig som det høres ut som.

Den mest nøyaktige oversikten over eget forbruk får du ved å notere ned alt du bruker penger på. Forbruker må deretter registreres under forskjellige poster, som f. eks «mat og forbruksvarer», «bolig», «strøm», «transport» osv. Du kan gjøre dette så nøyaktig eller unøyaktig som du vil, alt etter hvor god oversikt du ønsker å ha. Etter å ha gjort det kan du se hvilke poster du kan redusere, kanskje finner du også ut at du allerede bruker lite, gi deg selv en klapp på skulderen i så fall! Tallene kan sammenlignes med Sifos referansebudsjett, som viser hvor lavt forbruk det forventes at forskjellige typer husholdninger kan ha.

For deg som ikke har ork til å notere ned alt av forbruk over en lengre periode, tilbyr angivelig både DNB og Sparebank1 et slags forbruksregnskap der utgiftene er inndelt i poster, slik som nevnt i forrige avsnitt.

2. Planlegg innkjøpene dine

Dette er også et viktig moment, spesielt for deg som er litt spontan eller impulsiv i butikken. Dette punktet inneholder flere underpunkter, som ser slik ut:

– Få oversikt over hva du har i skuffer og skap. Dette gjelder først og fremst matvarer, men også ting som klær og forbruksvarer.
– Lag en handleliste når du skal i matbutikken, og ikke vik fra denne. Det finnes selvfølgelig unntak, dersom du f. eks finner et kupp i «best før»-disken. Det er også lurt å lage en ukesmeny, slik at du vet hva du/dere skal ha til middag hver dag.
– Gå på matbutikken innen 3 timer etter at du har spist. Hvis ikke er det lett å bli fristet, og sjokoladen ved kassen handler fort i handlevogna.
– Bruk gjenbruksnett, og kjøp avfallsposer på butikken. På Coop kan du kjøpe gjenbruksnett som gir deg en krone tilbake pr. pose pr. handletur. Posene koster 10 kr pr. stk. Avfallsposene er veldig mye billigere enn handleposene, så her kan man spare litt. Selv sparte jeg 558 kroner på dette i fjor.

3. Ta vare på deg selv, eiendelene dine og boligen din

Hold deg frisk og rask, puss skinnskoene dine og se etter dugg på innsiden av vinduene dine. De nevnte er ikke bare sparetips som virker, men de er viktige for helsa og trivselen også. Sykdom over lang tid (fysisk eller psykisk) kan koste deg dyrt, da man kan risikere å bli ufør, eller havne i arbeidsavklaringsordningen. Her er det selvfølgelig helsa som er viktigst, men utfallene er også tøffe mot lommeboka. Her er det flere viktige punkter som spiller inn:

– Hold deg aktiv, og husk å sosialisere deg med venner, kolleger, familie eller medstudenter. Utvikle og vedlikehold forholdet ditt med menneskene rundt deg. Her kan det også være lurt å innvestere i uføreforsikring, samt livsforsikring for deg og dine.
– Pass på å ta vare på dine eiendeler, og å utføre reperasjoner og vedlikehold dersom nødvendig. Da slipper du å kjøpe det på nytt.
– Hold deg oppdatert på boligens tilstand, fuktighet, lekkasjer og brann kan bli kostbart, selv om du er forsikret.
– Lag en liste over dine eiendeler i tilfelle brann eller annen stor skade. Da får du det tilbake på forsikringen.
– Følg serviceplanen på bilen (bilforsikringen din kan fort bli dyr dersom du ikke følger serviceplanen), og vær oppmerksom på ulyder, risting, ujevn styring eller ujevnt turtall. Husk også å se at bilen din er i kjørbar stand før du benytter den. Lys, lekkasjer og lufttrykk.

4. Oppsøk muligheter for gratis pengequiz og kartonglotteri

Returkartonglitteriet

Ja, du hørte rett, gratis! Jeg er bekjent med to muligheter for å vinne penger, helt gratis, i Norge. Det første er returkartonglotteriet, som holdes av Grønt Punkt Norge. Her kan du skrive navnet og telefonnummeret ditt på returkartongene dine, og vinne 10 000 eller 100 000 kroner. Konkurransereglene finner du i linken i starten av avsnittet.

Gratis quiz med pengepremier

Den andre muligheten for gratis penger finner du hos appen Primetime Norge. Det er en app som lar deg delta i daglige quizer, der du kan vinne penger ved å svare rett på, som oftest, 11 spørsmål. Ofte deles potten (som regel mellom 1000 kr og 3000 kroner) mellom mange personer som vinner sammen, selv om man kan være heldig å stå igjen som en av få vinnere. Noen ganger arrangerer de «one winner takes it all», der man kan vinne virkelig store pengepremier. Jeg har selv sett at noen har vunnet 15000 kroner på dette, og i skrivende stund har den mestvinnende deltakeren til sammen vunnet 16513 kroner. Selv har jeg vunnet mellom 10 kr og 50 kr.

5. Slett, endre eller del abonnementet

«Ja da, hørt det før». Likevel kan de aller fleste av oss spare en god del på å fjerne abonnementer vi ikke bruker. Selv er jeg stor på å periodevis fjerne de abonnementene jeg ikke bruker. Dersom jeg har sett ferdig serien jeg så på, fjerner jeg ofte Netflix/HBO. Videre holder jeg meg oppdatert på hvilke serier og filmer som kommer på de diverse strømmetjenestene, sånn at jeg kan skaffe meg tilgang dersom det senere skulle bli interessant.

Strømmetjenester

Samtidig kan du også endre abonnementene. Netflix tilbyr forskjellige pakker, der den største forskjellen hvor mange enheter du kan strømme video på samtidig. Den billigste koster 89 ,-, de andre koster 109 kroner og 159 kroner. Med prisen øker antall skjermer som kan se på samtidig, samt videokvaliteten.
Oversikt:
89 kroner;
Du kan stømme på 1 skjerm, oppløsning opp til 720p. Last ned video på en enhet.
109 kroner;
Du kan strømme på 2 skjermer, oppløsning opp til 1080p. Last ned video på 2 skjermer.
159 kroner;
Du kan strømme på 4 skjermer, oppløsning opp til 4K. Last ned video på 4 skjermer.

I året kan du altså spare 240 kroner på å bytte fra mellomdyrt til billig, og 840 kroner på å bytte fra dyrt til billig.
Det blir henholdsvis 20 kr pr. måned og 70 kr pr. måned.

Det siste alternativet kan være å kjøpe det dyreste abonnementet, for deretter å dele kostnaden med 3 venner. Da koster det 39,75 kr pr. person i måneden, noe som blir 477 kr i året. Du sparer dermed 1431 kroner i året på abonnementet ditt, som da blir en månedlig besparelse på 119,25 kr. Ikke verst bare for Netflix.

Treningsabonnement

Du kan også gjøre det samme med treningsabonnementet ditt. Før betalte jeg 199 kr i måneden for mitt treningsabonnement. Kjæresten min betalte 329 kr i måneden hos Fresh Fitness, da hun liker å delta på gruppetimene. Vi fant etter hvert ut at ved åoppgradere hennes abonnement, som da øker til 379 kr i måneden, så kunne hun ta med seg en venn på trening. Det gjorde at jeg kunne si opp mitt abonnement, og spare mellomlegget på 149 kr i måneden. Det blir en besparelse på 1788 kr i året.

På disse abonnementene alene kan man altså spare hele 3219 kr i året, eller 268,25 kr i måneden. For mange, som sliter med å få endene til å møtes, utgjør dette hele 1% av årslønnen, noe som gjør dette til et sparetips som virker.

6. Benytt deg av matbutikkenes fordelsprogrammer

Man kan ikke skrive om sparetips som virker uten å nevne fordelsprogrammene. Du bruker en del penger på mat- og forbruksvarer i året. Butikkenes fordelsprogrammer gir deg mulighet til å få tilbake penger når du benytter f. eks medlemskort eller app, du kan også få kuponger, gode avtaler på strøm, samt andre fordeler via butikkenes avtaler med andre bedrifter. I dette punktet vil jeg gå gjennom de forskjellige fordelsprogrammene.

Coop Medlemskap

Dette er min personlige favoritt, da medlemskapet lar meg spare mye hvert år.

Kundeutbytte:
Alle som er medlem i Coop penger tilbake når de registrerer medlemskortet eller -appen i betalingspunktet. Hvor mye man får igjen varierer etter hvor i landet man bor, men minstesatsen er 1% av det du handler for. Dersom du benytter deg av Coop Mastercard får du i tillegg tilbake 1,5% ekstra på alt du handler hos Coop. Det blir altså minimum 2% tilbake på alt du handler hos Coop

Bonus på frukt og grønt:
Hos Coop Extra og Coop OBS får du 11% tilbake på alt du handler av fersk frukt og grønt. Kan kombineres med Coop Mastercard for 1,5% ekstra bonus.

Coop Babybonus:
Hos Coop Extra får du 20% tilbake når du handler bleier, babywipes og babymat, uansett merke.

Gjenbruksbonus:
Som tidligere nevnt får du 1 krone tilbake hver gang du registrerer gjenbruk av Coops egne gjenbruksnett.

Kuponger:
Som Coop-medlem får du månedlige kuponger på varene du handler oftest. Som regel er det snakk om 5-13 kroner pr. vare og ca. 8-11 kuponger pr. måned. En gang i måneden får man en kupong på en vare du handler ofte, som gir hele 100% avslag på varen.

Fordelsavtaler:
Coop-medlemmer får tilgang til flere gode fordelsavtaler i andre selskaper. Her vil jeg liste mine favoritter.

Strøm:
Som Coop-Medlem får du tilgang til strømselskapet Los sin Coop-avtale. Avtalen er god i seg selv med spotpris med påslag på 3,45 øre pr. kilowattime + et månedsbeløp på 9 kr. Du får 200 kr i bonus på Coop-kontoen din ved avtaleinngåelse, samt 2% tilbake i bonus på all den strømmen du bruker. Dette gjelder selvsagt ikke nettleien, da de kostnadene ikke er knyttet direkte opp mot los, men til selskapet som eier strømnettet ditt. Jeg bruker selv denne strømavtalen, og er fornøyd med å ha en av Norges aller beste strømavtaler. Avtalen finner du her. Med denne avtalen får du tilgang til Los’ egne kundefordeler, som du kan lese om her.

Forsikring:
Coop har egen avtale med Storebrand. Selve fordelene kan du lese her.

Bensin:
Coop har avtaler med flere forskjellige bensintilbydere, men den aller beste er avtalen med YX/7-eleven. Hos YX/7-eleven får du 55 øre i Coop-bonus tilbake for hver liter du fyller. Kan kombineres med Coop-Mastercard, som gir 0,5% tilbake på alle kjøp utenom hos Coop. Mer om avtalen kan du lese her.

Coop-medlemskapet gir deg mange flere fordeler, som du kan lese her.

OBS. Når du blir Coop-medlem må et depositum innbetales ved registrering. Depositumet er ikke en betaling, men penger du får igjen dersom du skulle ville avslutte medlemskapet ved en senere anledning. Jeg måtte sette inn 100 kr, men det varierer etter hvor i landet du bor.

Kundeutbyttet (den oppsamlede bonusen) kan tas ut av Coop-kontoen i februar, dette gjelder da den bonusen som ble opptjent året før. Coop-kontoen har også en relativt grei rente, som du kan lese mer om på Coop sine sider.

Jeg sparte selv over 7000 kroner i fjor via mitt Coop-Medlemskap, så her er det mye å spare. Det blir omkring 580 kroner i måneden.

Trumf-Medlem

Et annet medlemskap, som også er en av mine favoritter, er trumf-medlemskapet. De gir mange gode fordeler i Norgesguppens butikker, samt hos mange andre samarbeidspartnere. Under kommer mine favorittfordeler.

Hos SPAR får du som Trumf-medlem*:

• 1 % Trumf-bonus på alle dagligvarer
• 3 % Trumf-bonus hver gang det er Trippel-Trumf
• Personlige tilbudskuponger
• 25 % avslag på alt du handler av barnemat og bleier

Hos Joker får du som Trumf-medlem:

• 1 % Trumf-bonus på alle dagligvarer
• 3 % Trumf-bonus hver gang det er Trippel-Trumf
• 5 % Trumf-bonus ekstra hver mandag med Joker GLAD (et eget medlemskap)

Hos MENY får du som Trumf-medlem:

• 1 % Trumf-bonus på alle dagligvarer
• 3 % Trumf-bonus hver gang det er Trippel-Trumf
• Personlige tilbudskuponger

Trumf-bonus på kiwi:
Som Trumf-medlem får du 1% tilbake på alt du handler, på trippeltrumfdager får du 3%. Dersom du registrerer deg som Kiwi Pluss-kunde, for du i tillegg tilbake 15% på fersk frukt og grønt og ferskpakket fisk. På Kiwi får du også hver fjerde bleiepakke gratis, du får også hver fjerde bind-, tampong- og truseinnleggpakke gratis. Det er altså flere gode sparetips som virker på Kiwi.

Strøm:
Trumf har en avtale med Gudbrandsdalen Energi. Avtalen gir støm til innkjøpspris, med et påslag på 3,75 øre pr. kilowattime (de første 6 månedene) med et fastbeløp på 0 kroner. Etter 6 måneder omgjøres påslaget til 7,5 øre pr. kilowattime. Ved innmelding (som ny kunde) får du 225 kr i Trumf-bonus, og videre får du 2% trumf-bonus på strømmen du bruker. Dette er selvfølgelig, slik som hos Coop, ikke inkludert nettleie.Selv om påslaget endres til 7,5 øre pr. kilowattime etter 6 måneder, er dette en ganske grei strømavtale.
Los sin Coop-avtale blir billigere dersom du bruker 223 kilowattimer eller mer pr. måned, da fordi påslagsforskjellen blir større enn Los sin fastpris på 9 kr.
Med den strømavtalen får du tilgang til Gudbrandsdalen Energis egne fordeler, som du kan lese om her.

Forsikring:
Trumf har en egen avtale med Frende, som gir rabatter på forsikringer som blir tegnet via trumf. Oversikten kan du finne her

Viatrumf:
På Viatrumf kan du, ved å handle via trumfprogrammet, få trumfbonus på VELDIG mange nettbutikker. Dette er kanskje en av de beste fordelsprogrammene i Norge, og sparepotensialet er stort. Du kan lese mer om hvor du kan på trumfbonus her.

Det er helt gratis å bli både trumf- og KIWI Pluss-Medlem. Pengene kan tas ut av Trumfkontoen med en gang de ankommer, noe de ikke kan hos Coop.

Jeg bruker Coop-medlemskapet og Trumf-medlemskapet om hverandre, da de begge fungerer utmerket når man skal spare penger, og begge er viktige å peke på når man skal gi sparetips som virker.

Æ-appen til Rema1000

Jeg ønsker ikke å utelate denne fordelsordningen, selv om jeg ikke bruker den noe særlig selv. Med Æ-appen får du:
-Alltid 10% på all fersk frukt og grønnsaker
-Alltid 10% på dine topp 10 varer
-Skreddersydde kampanjer gjennom
-Personlige Priskutt, dersom du har godkjent det
-Oversikt over alle dine handleturer; hvor mye du har brukt og spart

når du handler hos Rema1000.

7. Handle med kredittkort som gir fordeler

Det er mange kredittkort der ute som gir fordeler hver gang du bruker det. Personlig bruker jeg Coop Mastercard, som gir meg 1,5% Coop-bonus når jeg handler i Coop (inkludert Obs. Sport og Coop Obs. Bygg), og 0,5% Coop-bonus overalt ellers. Noen unntak gjelder. Du kan se unntakene, samt alle fordelene, her.

Det finnes oversikter over landets beste kredittkort, en av de beste oversiktene finner du her.

Kort om kredittkort:
Mange er skeptiske til å bruke kredittkort, noe som er forståelig. Nøkkelen til suksess når det kommer til kredittkort er å ikke bruke mer enn du kan betale ned til enhver tid. Ikke gå i fellen med å tenke at du skal betale denne månedens forbruk med den neste lønningen, da havner du fort på etterskudd. Dersom du ikke betaler ned hele saldoen ved regningens forfall, vil renten begynne å virke. Dersom du klarer å bruke kortet ansvarsfullt er dette absolutt et sparetips som virker.

8. Kutt ut lommetyvene

Mange har hauger av små kjøp som de foretar seg i løpet av en uke, en kaffe her, en pakke tyggegummi der, kanskje også en Red Bull i lunsjen, det er disse kjøpene som betegnes som «lommetyver». Hvis du allerede har skaffet deg en oversikt over hva du bruker penger på, har du kanskje oppdaget at lommetyvene utgjør godt over 2000 kroner månedlig, det gjør de ofte.

9. Benytt deg av sammenligningstjenester

Det florerer av tjenester som lar deg sammenligne priser på nesten hva som helst, og her er det mye å spare!

(Ikke reklame) Nå nylig skulle bilen min inn til EU-kontroll. Disse kontrollene kan koste skjorta! Etter å ha hørt litt rundt etter priser, bestemte vi oss for å legge oppdraget inn på mittanbud.no. Den beste prisen vi mottok var flere hundre kroner billigere enn prisene vi fant selv. I tillegg kunne vi lese kundeanmeldelser fra andre som hadde brukt nettsiden, noe som gjorde det enkelt å velge det billigste.

Eksempler på slike sammenligningstjenester:
–Prisjakt.no (alt fra a til å, lar deg også se prishistorikk, du kan også legge inn alarm slik at du får e-post når varen du ser etter faller i pris).
–Mittanbud.no (alt fra verksted til snekker)
–Finansportalen (sammenligning av boliglån)
–Elskling.no (sammenligning av strømselskap)
–Tek.no (sammenligning av mobilabonnement)
–Trivago.no (sammenligning av hotell)
–Finn.no (sammenligning av fly, hotell, leiebil og feriehus)

Disse sidene er gull verdt, og må være med når man skriver et innlegg om sparetips som virker.

10. Klipp håret ditt selv, eller spør om kjæresten kan gjøre det

Denne kan virke litt merkelig for mange, men det går absolutt an. Det trenger ikke å være så vanskelig å lære seg å klippe hår, hvis man ser bort fra de mer kompliserte tjenestene som frisørene tilbyr. Det er nå litt over ett år siden sist jeg klipte meg hos frisøren, da jeg synes at prisen (450 kr i måneden) ikke var verdt det. Jeg spurte kjæresten min om hun kunne tenke seg å gjøre det i stedet, noe hun synes var veldig spennende. Dermed ønsket jeg meg klippemaskin i bursdagsgave, og hjemmeklippinga startet.

Dette tipset sparte meg for 5400 kroner i året, eller 450 kroner i måneden. Altså er dette ett av de beste sparetipsene så langt i artikkelen, dersom du er villig til å ta sjansen.

11. Kjøp brukt, eller lån i stedet for å kjøpe

Mange ser på det å handle alt i butikker som en selvfølge, og tenker ofte ikke over at man kan kjøpe brukt, eller låne. De aller fleste vet at muligheten for å kjøpe brukt eksisterer, men det er lett å glemme å tenke over denne muligheten når man planer å anskaffe seg noe man trenger.

På finn.no kan man finne det aller meste, alt fra klær til oppvaskmaskiner. Man finner også gratis ting der. Brukthandel hjelper også miljøet!

12. Stump røyken og spytt ut snusen

Umulig, sier du? Det er det ikke. Etter å ha (mis)brukt snus i over 10 år, bestemte jeg meg endelig for å ta affære. Jeg sluttet på dagen, og angrer ikke enda. Det er nå litt over 200 dager siden, og aksjesparekontoen har aldri vært gladere. For å se hvor mye du kan spare på å slutte med snus, og hva det kan vokse til, se her.

Bolig- og strømkostnader

Denne er stor!
Det er mange kostnader å tenke på når det kommer til boligen, som f.eks. leie, boliglån, renter, felleskostnader, kommunale avgifter og eiendomsskatt, strøm, forsikringer, internett og vedlikehold. Disse kostnadene gjør at vi kan finne mange sparetips som virker innenfor temaet.

Sparetips som virker i boligen

De aller fleste av oss, utenom de som bor hjemme hos foreldrene sine, betaler enten leie eller nedbetaling av boliglån. Her er det potensielt mye å spare.

1. Lånerente og leiekostnader

Enten du eier selv eller leier bolig kan du spare mye på å være oppmerksom på prisene og satsene som blir tilbudt. Du tenker kanskje at siden renta nå er så lav så er det ingen ting å spare. Det stemmer ikke helt. Lånerentene varierer mye fortsatt, og sparepotensialet er fremdeles forholdsvis stort. På Finansportalen kan du se forskjellige boliglånsrenter, så kan du se at det finnes penger å spare.

Du kan også velge å få en ny verdivurdering av boligen. Det er veldig vanlig, blant eiendomsinvestorer, å få ny verdivurdering av boligen dersom man er sikker på at den har vokst. En ny vurdering gjør at du kan:
1. Reforhandle boliglånet
De banker opererer med en lånerente som avhenger av boligens belåningsgrad, dersom belåningsgraden er under 60% av boligens verdi (altså din egenkapital i boligen er 40% eller mer) får man ofte en lavere rente, og dermed kan mer gå til sparingen.
2. «Cashe ut» (øk belåningen og ta ut mellomlegget) for å investere i noe annet (f. eks utleiebolig, fond eller oppussing som øker boligens verdi)
Dette er noe mange eiendomsinvestorer gjør. Årsaken er at man da ikke lenger trenger å binde opp så mye (kanskje ingenting) av sine egne penger i boligen, noe som gjør at man får muligheten til å investere i f. eks en utleiebolig.

Du har kanskje drømt litt om muligheten om å eie utleiebolig, men tenkt at det er vanskelig å få det til å gå opp. Det du må huske når det kommer til utleie er at det ikke nødvendigvis trenger å være så viktig at du sitter igjen med et stort overskudd fra boligen etter renter og avdrag. Pengene du får inn fra leietaker, som minst burde dekke renter og avdrag, betales jo ikke av deg. Den er likevel den neste fordelen som gjør tipset til et sparetips som virker. Ikke nok med at leieboeren betaler ned ditt boliglån, som gjør at du eier mer og mer av boligen for hver betaling, med rentene som betales gir deg også fradrag på skatten! Man sparer altså litt raskere når noen sparer for deg.

Men så, hva om du leier selv? Først og fremst vil jeg anbefale deg å kjøpe bolig når du kan, for hvorfor skal du betale ned noen andres boliglån? Det er likevel noen grep du kan ta for å betale minst mulig.

Trenger du et herskapshus? Det er ikke så rart at vi alle ønsker å bo fint, for mange er det jo nemlig hjemme man oppholder seg mest. Likevel kan det være greit å leie et sted som rim rom for å spare litt penger også. Dersom du sliter med å finne et sted som ikke koster skjorta, kan du i alle fall se etter et sted der strøm er inkludert, der er det litt å spare.

2. Spar på strømmen

Denne har jeg gledet meg til, nemlig fordi jeg ser mye rart om strøm på forskjellige sparesider på facebook.
Forleden dag så jeg at noen spurte etter anbefalinger om strømselskap. Noen svarte at de burde velge Tibber, fordi Tibber automatisk finner den laveste strømprisen. Dette måtte jeg lese mer om. Jeg tenkte først at de hadde en «forvaltningsavtale», som går ut på at strømselskapet «kjøper» ekstra strøm når det er billig, og selger det til kunden frem i tid. Dette viste seg å ikke stemme, da jeg ikke fant noen forvaltningsavtale på tibber.com.

Det går imidlertid an å spare penger på strømmen, og det er noen aktive grep du kan ta.

Skaff deg en billig strømavtale

Dette er også et sparetips som virker, spesielt hvis du er litt på hugget. Jeg vil anbefale 3 spesifikke strømavtaler, til 3 forskjellige situasjoner.

For deg som vil ha en strømavtale som er billig over tid, og bruker mindre enn 1225 kwt i måneden:
Los sin Coop-avtale (Fastbeløp 9 kr + Påslag 3,45 øre/kwt. Denne er billigere enn Tibber dersom du bruker 1224 kwt i måneden eller mindre. Det er fordi at påslagsforskjellen på 2,45 øre/kwh blir det samme som fastprisforskjellen på 30 kr ved et forbruk på 1225 kwt i måneden
9 kr + 3,45 øre/kwt

For deg som vil ha en strømavtale som er billig over tid, og bruker mer enn 1225 kwt i måneden:
Tibber sin spotprisavtale (Fastbeløp 39 kr + Påslag 1 øre/kwt)
Denne lønner seg altså mer enn Los sin Coop-avtale ved et forbruk på 1225 kwt i måneden eller mer.

For deg som til enhver tid vil ha den billigste strømprisen, og er villig til ta aktive grep, gjentatte ganger:
Fjordkraft sin prismatch. Dette er ikke en egen strømavtale, men et aktivt grep du kan ta. Fjordkraft matcher prisen som du kan få hos andre leverandører, også midlertidige tilbud. De matcher tilbud med negativ pris, da vil prisen bli satt til 0 øre/kwt på selve strømforbruket. Ved utgangen av avtalen du har bundet prismatch opp mot kan du knytte prismatch opp mot et kommende tilbud. Du må selvfølgelig fremdeles betale for nettleien, som vil forbli uendret.

Ps. PASS PÅ AT DU IKKE PRISMATCHER MED AVTALER SOM HAR BINDINGSTID.

Reduser strømforbruket

Joda, det kan også gjøres. Det finnes mange strømsparetips der ute, og mange hele artikler som handler nettopp om det. De to første tipsene handler om fryseren, og kommer fra denne artikkelen.

Fyll opp fryseren og sett den i et kjølig rom, da bruker den nemlig mindre strøm. Det er ikke så veldig mye å spare på dette, kanskje noen kroner i måneden.

–Skru ned varmen, og luft effektivt.
–Skru av lysene der du ikke oppholder deg.
–Bytt til sparelyspærer.
–Bytt til sparedusjhode
–Skru tv’en og tv-boksen helt av

Transportkostnader

Transport burde ikke være en av de aller største utgiftspostene, men for mange er det nettopp det. Enten på grunn av dyre bilder eller ugunstige lån, noen ganger begge deler.

Bil-sparetips som virker

1. Kjøp en bil som allerede har gått gjennom sine største verditap (se bilde), da kan du, i beste fall, selge den til samme pris som du kjøpte den for. Det kommende bildet vil illustrere verdifallet til en bil, etter fallsatsene som smartepenger.no oppgir.

2. Slutt å kjør bil, det er nemlig veldig dyrt. Et busskort vil kunne føre til store besparelser. En sykkel er bedre i lengden, da den eneste store utgiften er selve anskaffelsen.

3. Skaff deg bedre lånerente. Sammenligningsside for boliglån finner du her.

4. Kjør elbil, fordelene med El-bil finner du her.

Her avslutter delen om sparetips som virker, og jeg vil gå mer inn på hva jeg gjør, eller ville gjort dersom jeg havnet i økonomisk uføre.

Bank og Finans

Her må jeg nesten nevne det, jeg er ingen ekspert med fullført økonomiutdannelse. Jeg er økonomistudent, så det som kommer videre er ikke å anse som økonomiske råd. Det er mine personlige meninger, og en løsning trenger ikke passe for alle. Når det er sagt, slik gjør jeg det:

Nå har du spart en hel del, her kan du se hvor mye jeg klarer å spare ved å bruke disse metodene. Hva skal du gjøre med pengene? Mine prioriteringer er:
1. Bufferkonto
2. Investeringer

Jeg har allerede fylt opp min bufferkonto. Da gjelder det å finne den banken som tilbyr best rente. Jeg skrev tidligere om det temaet, og det kan du lese her. Hvor stor bufferkontoen din bør være kan du lese her.

Nå er bufferen fylt opp, hva nå? Jeg har startet med fondsinvestering, og fordeler mine penger slikt:

Norsk Indeksfond (30%)
Amerikanskbasert Indeksfond (30%)
Globalt Indeksfond (40%)

Et fond er allerede diversifisert, men jeg ønsker den ekstra tryggheten med å ha geografiske forskjeller i hvor selskapene som utgjør fondene befinner seg.

Etter å ha spart opp det jeg mener er nødvendig i fond (til pensjon osv.) ønsker jeg å kjøpe utleieboliger. Dette vil ta tid, men vil være en ekstra økonomisk sikkerhet i fremtiden.

Tips til deg som trenger penger raskt

Havnet i økonomisk uføre? Det er realiteten for mange, dessverre. Her skal jeg utforske muligheter for å gi, om ikke sparetips som virker, noen momenter som kan hjelpe deg på veien.

Jeg setter en forutsetning om at en ekstra jobb ikke er mulig, noe som også dessverre realiteten for mange.

1. Søk nødpenger hos Nav! Eller økonomisk sosialhjelp, som det også heter. Informasjon finner du her.
2. Selg det du ikke lenger trenger, det bugner ofte av verdier i skuffer og skap. Bruker du det ikke, trenger du det ikke. Med mindre du har det som en forsikring, da.
3. Snakk med noen. Det trenger ikke være profesjonell hjelp, bare snakk med noen. Det hjelper ofte å snakke ut om problemene sine med noen man bryr seg om.
4. Hent gratisting på Finn og prøv å selge det videre. Alt av småpenger hjelper med å få mat på bordet.

Det var de letteste, nå kommer det som kan sitte langt inne.

1. Ta kontakt med de du har rundt deg, kanskje er det hjelp å få.
2. Google «gratis mat i (din by)». Diverse ideelle organisasjoner tilbyr middag til deg som trenger det.
3. Forklar situasjonen din på sosiale medier, det er mange mennesker der ute som ønsker å hjelpe deg! Bare se på alle innleggene som ligger ute rundt juletider i diverse grupper, det er ikke så uvanlig som du trer.
4. Plukk og pant flasker.

Da var vi her, ved veis ende. Håper at du fikk noen nye råd, og hvis ikke, masse inspirasjon. Jeg ønsker å fortsette med å spre ordet når det kommer til sparing og personlig finans, og håper du blir med på reisen!

Dersom du leste noe du mener er feil, vennligst kommenter under slik at jeg kan få rettet det opp. Det samme gjelder om du har noen tilbakemeldinger ellers. Takk for at du leste, ses neste gang.

Mvg. Altomsparing.no

Kan man i det hele tatt klare seg på stipend og maksimalt lån? Mange studenter sliter med å få endene til å møtes, og 3 av 10 studenter mener at stram økonomi går ut over karakterene. Nå har de fleste av oss, inkludert meg selv, fått storstipendet for høsten 2020. Hva studentene bruker storstipendet på er forskjellig, mine gikk rett inn på høyrentekontoen min (som også er min bufferkonto). Link til innlegget om hvor jeg har bufferkontoen min kan du se nederst i dette innlegget.

Innlegget inneholder:
– Hvor mye lånekassen utbetaler i stipend og maksimalt lån.
– Reglene for omgjøring av stipend til lån.
– Hvor mye av lånet som kan omgjøres til stipend.
– Hvor mye av stipendet jeg planlegger å spare.
– Hvordan jeg skal klare det.
– Hvor jeg skal plassere pengene.

Hvor mye får man fra Lånekassen dersom man har stipend og maksimalt lån?

Basisstøtten fra Lånekassen i studieåret 2020-2021 er totalt 123 519 kr. Dette er det totale beløpet du får, beløpet blir fordelt på 11 måneder, med storstipend i starten av hvert semester. Dette er de gjeldende utbetalingsplanene for mine semester i nevnte periode:

Totalt blir altså den sammenlagte totalsummen av studiestøtten min, i studieåret 2020-2021, 123 518,92 kr. Hver krone av støtten er i all hovedsak et lån, som du og jeg må betale tilbake over tid. Heldigvis kan totalt 40% av lånet omgjøres til stipend. 25% omgjøring for å bestå alle fagene. Ytterligere 15% for å bestå en grad.

Reglene for omgjøring av lån til stipend.

På Lanekassen.no kan du finne, det til envher tids gjeldende, reglementet for omgjøring av lånet til stipend. I 2020 er reglene som følger:

25% omgjøringslån etter godkjente studiepoeng;
1. Du må være borteboer, etter Lånekassens definisjon.
2. Du må ha inntekt, formue og trygdeinntekter under grensene som er satt av Lånekassen. Grensene er per i dag;
Inntekt; 188 509 kr, omgjøringen vil reduseres dersom du tjener mer enn dette.
Formue; 428 861 kr i egen formue som enslig søker. 823 663 kr i total formue for deg og ektefelle/samboer med felles barn.
Trygdeinntekt; Denne var litt verre. For foreldrepenger, sykepenger, dagpenger under arbeidsledighet, adopsjonspenger og barnepensjon gjelder samme grense som vanlig inntekt, 188 509 kr.
For overgansstønad, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, etterlattepensjon, alderspensjon, introduksjonsstønad og kvalifiseringsstønad er grensen 100 863 kr.
Kontantstøtte, barnetrygd, skattefrie attføringsstønader, engangsstønad ved adopsjon, engangsstønad ved fødsel, gravferdsstønad, grunn- og hjelpestønad, menerstatning ved yrkesskade, stønad til barnetilsyn, stønad ved helsetjenester, utdanningsstønad, tiltakspenger og andre skattefrie ytelser er unntatt begrensningssummene, og vil ikke gjøre utslag på omgjøring av lån til stipend.
3. Du må bestå studiepoengene, som støtten din er knyttet opp mot, underveis.

15% gradsomgjøringslån etter godkjent grad;
Du må bestå den graden studiestøtten din er knyttet opp mot. Studiene praktisk-pedagogisk utdanning, videreutdanning for sykepleiere, anesti-, barne-, intensiv-, operasjons-, og kreftsykepleierutdanning gir også grunnlag for gradsomgjøringslån, selv om de ikke gir gradene;

Hvor mye av studielånet kan gjøres om til stipend?

Det er altså totalt 40% av basislånet som kan gjøres om til stipend. 25% ved godkjenning av studiepoengene, samt 15% ekstra når du oppnår graden du studerer mot.

Mitt basislån er, som sagt, 123 518,92 kr. Vi finner 40%, 123519*0,40=49407. Dersom jeg er innenfor på alle punkter i forrige avsnitt, vil 49 407 kr bli om til stipend. Da står jeg igjen med 74 112 kr i lån, selv om jeg har fått utbetalt 123 519 kr.

Hvor mye skal jeg spare, med stipend og maksimalt lån?

Nå i august fikk jeg 22 458 kr. Totalt i August satte jeg av 23 103 kr til sparing. Jeg satte altså av mer enn jeg fikk. Det er selvfølgelig på grunn av annen inntekt, men også på grunn av oversikt over forbruk, samt et ønske om å spare mest mulig.

Det beste med å sette av hele stipendet (lånet), er at av de 22.458 kronene så må jeg bare tilbakebetale 13.475 av dem. Det er 8.983 kroner spart/tjent.

Mitt sparemål som student, er å spare den delen av lånet som ikke blir om til stipend. Så i september vil jeg spare 5.053 kroner av det totale 8.422 kronene jeg får utbetalt.

Totalt for hele studieåret skal jeg altså spare minst 74.112 kr. Det er det underliggende målet, selv om jeg ønsker å spare mer dersom jeg får muligheten.

Hvordan jeg skal spare det.

Det første steget innen sparing må være å finne ut hva du bruker/skal bruke av inntekten din. Mitt forbruk er 9334,-, der ca 6500,- er direkte knyttet opp mot bolig (nedbetaling av boliglån mm.)

Siden jeg bruker 9334,-, og kan bruke 3369,- av stipendet mitt, må jeg ha en ekstrainntekt på 5965,-. Det har jeg i dag, ved siden av studiet. Jeg må jobbe to vakter i uka for å ha råd til det, to dager er det jeg har på kontrakt per i dag.

Hvor jeg skal plassere pengene fra lånekassen

Som jeg skrev i dette innlegget, benytter jeg meg av Nordax Bank AB når det kommer til min bufferkonto. Der har jeg i dag en rente på 2,3%, som går ned til 1,9% ca. i midten av september. På bufferkonto skal jeg sette av mellom 55.000kr og 75.000 kr

Resten av sparepengene skal settes på fond, hvilke fond dette blir vil jeg komme tilbake til når det blir aktuelt.

Utbetalingsplanene fra Lånekassen

Under dette punktet vil jeg publisere utbetalingsplanene fra lånekassen, når de blir tilgjengelige fra Lånekassen.no.

Utbetalingsplanen fra Lånekassen våren 2021:

Jeg setter stor pris på at du leste hele dette innlegget, tusen takk! Mer om meg kan du lese her.

Mvh.
Altomsparing.no

Året 2020 er så langt et annerledes år. Mange tiltenkte ferier og sommerplaner måtte endres, for noen helt i siste liten. Noen måtte altså handle «impulsferie», noe som kan bli dyrt. Kan man i det hele tatt dra på en billig ferie i Norge i 2020? Dette innlegget vil inneholde noen tips til hvordan ferien kan bli billigere. Jeg vil også gå gjennom regnskapet for min ferie nordover, som innebar ca. 300 mil i bil, fordelt på to dager. Håper du finner innlegget hjelpsomt!

Generelle tips til deg som vil feriere billig i Norge.

Siden du nå er her, og leser denne «bloggen», regner jeg med at du også leser og følger andre sider med lignende innhold. Slike «bloggere» er for eksempel Lise fra «Pengesnakk» eller «Gjerrigknarken» Rune. Da har du kanskje allerede lest eller hørt en del om å dra på billig ferie i Norge, men jeg skal likevel prøve å komme med noen nye tips og triks.

Generelle tips til billig bilferie/billig reise til feriedestinasjonen i Norge i 2020

1. Del på kjøreutgiftene
   Kanskje det aller beste reisetipset dersom du kjører bil. Det kan være dyrt å kjøre bil i Norge, da med tanke på både bom og bensin. Det kan være lurt å dele bil dersom man er to par, eller en liten vennegjeng, som reiser sammen. Kostnadene halveres jo, dersom man går fra to til fire reisende i bilen (nesten, bilen vil bruke litt ekstra drivstoff pga. økt vekt).
   
2. Smør reisemat på forhånd
   Her er det mye å spare! Enkel veimat? Det er lett for å falle for fristelsen når man er på veien, spesielt når det plakater med fristende bilder av burgere og «french hot dogs» en gang i mila. En «french hot dog» med brus og kaffe koster 75,- på Esso. En matpakke med 6 skiver, en termos kaffe og en flaske saft kan du få for så lite som 10,-, dersom du kjøper billigste versjon av alle elementene i matpakken. Smaken er kanskje ikke like god, men besparelsen på 65,- kan for noen oppleves som enda bedre.
   
3. Sjekk fordelsprogrammer for gunstige avtaler på lading av elbil/bonus på drivstoff
   Det er flere gode fordelsprogrammer som kan gi bonus på driftstoff eller elbil-lading. Coop-Medlemsskapet gir 55 øre tilbake pr. fylte liter bensin eller diesel på YX. Betaler du med Coop Mastercard vil du i tillegg få 0,5 % av kjøpesummen tilbake til Coop-kontoen din. Fyller du 50 liter til 16 kr vil regnestykket se slik ut: 50*16=800 kr. Bonusen tilbake blir fyllebonus + bonusen for Coop Mastercard. Det regnestykket ser slik ut: 50(liter)*0,55(kroner)=27,5 kroner tilbake. Dette legges sammen med: 800(kr, totalsum for kjøp av drivstoff)*0,005(% tilbake på totalkjøp)=4 kr. Til sammen får du tilbake 31,5 kr til Coop-Kontoen. Enkelte stasjoner tilbyr også gratis 3pk boller med på kjøpet når du fyller for over 20 liter og registrerer Coop-kortet, noe som gjør at du kanskje unngår å kjøpe noe ekstra?
   
   Coop-Medlemsskapet gir også 8% medlemskapsbonus på lading av elbil hos Grønn Kontakt. God fordel for dere med el-bil.
   
   Trumf-medlemskapet gir også gode muligheter for opptjening av bonus. Her får du 40 øre bonus pr. liter fylte drivstoff, samt 0,5% tilbake i trumfbonus. Her er det flere forbehold som gjelder, så anbefaler å følge lenken for å lese mer. Dersom du skaffer deg et Shell Mastercard får du også 40 øre pr. fylte liter i trumfbonus, i tillegg til 1% trumfbonus tilbake på alle kjøp i verden. Regnestykket her, ved 50 liter fylt til 16 kr pr liter, blir: 50*16=800,-. 50(fylte liter)*0,4(kroner tilbake i trumfbonus pr. liter)= 20 kr i Trumfbonus. Dette må slåes sammen med 1% Trumfbonus på kjøpet, noe som gir 20+800*0,01=28 kr i total Trumfbonus på kjøpet.
   
   Disse summene kan virke små, men etter nok turer på bensinstasjonnen i løpet av ferien (eller året forøvrig) blir det ganske gode summer til slutt.
   
4. Leie telt i stedet for å kjøpe
   Teste ut om teltferie er noe for dere? Da kan det være dyrt å kjøpe inn alt utstyret som trengs. Det finnes gode muligheter for å leie utstyr, for eksempel via Finn.no. Her er et eksempel:
   Du kan finne et seksmannstelt (Outwell willwood 6) til leie på finn til 1500,- i uka. Den billigste prisen på for kjøp av det samme teltet er 6990,- på Prisjakt.no , og 6000,- på Finn.no.
   
   Dersom du bare skal på telttur i en uke, og deretter finner ut at telttur ikke er noe for deg og dine, har du altså spart 3500,- til 4500,- på å leie i stedet for å kjøpe (blir ikke helt riktig, da du kan videreselge teltet på Finn.no etter turen, men å få tilbake en sum man er fornøyd med er ikke alltid garantert). Det samme gjelder selvfølgelig også for resten av turutstyret, som også kan leies gjennom Finn.no.
   
5. Dropp hotellet, ved å dele på kjøringen
   Å sove på hotell kan være dyrt, veldig dyrt. Dersom man er flere i bilen som har førerkort, og dere skal kjøre langt til et bestemt sted, kan det være lurt å bytte på å kjøre, slik at man kan kjøre strake veien i stedet for å stoppe for å sove om natten.
   
   Jeg ville selvfølgelig aldri oppfordret til å kjøre mens man er veldig trøtt, så dette er en vurdering man selv må ta. Man sparer vel kanskje mest på ikke å kollidere.
   
   Bil- og teltferie er ikke for alle, og heldigvis finnes det også sparetips for deg som skal på storbyferie eller hotellferie.
   

Generelle tips til billig ferie i Norge, storby-/hotellferie

Billig ferie i Norge i sommer? Hvorfor ikke dra på storbyferie? Det finnes heldigvis gode tips til hvordan også storbyferien kan bli litt rimeligere, så bare følg med.

1. Bruk Returbil.no for billigst mulig reise
   Første steg i å ta en storbyferie er jo det å faktisk komme seg til storbyen. Her er det mange forskjellige muligheter. Dersom du vil kjøre bil til destinasjonen, kan det lønne seg å sjekke Returbil.no. Der finner du oppdrag fra mennesker eller firmaer som trenger å flytte biler fra en destinasjon til en annen, kanskje passer en av de for deg? Det er ofte helt gratis å kjøre bilene til oppgitt destinasjon, noen ganger må likevel bom og drivstoff betales selv. Dette kan likevel være billigere enn å kjøre egen bil, spesielt hvis du samtidig kan leie ut din egen bil via nabobil.no for noen slanter. Ved å kombinere disse tipsene vil transporten til feriestedet kunne bli gratis, ja kanskje kan du til og med gå i pluss?
   
2. Dersom dere absolutt MÅ reise med fly, benytt Finn.no/reise!
   Flyreiser blir fort dyre, noe som det er vanskelig å gjøre noe med. En måte å gjøre det billigere på, er å benytte seg av Finn.no/reise. På Finn kan du legge inn dato for reise/retur, og få opp billigste tilgjengelige reise. Det beste med nettsiden, synes jeg, er likevel «lavpriskalenderen», som viser deg hvor mye du kan spare på heller å reise en annen dag. Da jeg sjekket nettsiden for å skrive dette innlegget, la jeg inn Værnes->Gardermoen lørdag 1. Aug. -> 15. Aug., og fikk opp at billigste alternativ for 2 voksne og 2 barn ble 6708,- tur/retur. Dersom jeg endret reisedatoene mine, via «lavpriskalenderen», til 4. Aug -> 17. Aug. kostet reisen «bare» 4933,- for samme reisefølge. Det er en besparelse på hele 1775,-. Ikke dårlig det, når eneste endringen er reisedagene.
   
3. Billigere enn flyet, er toget.
   Når vi skal snakke om billig ferie i Norge, må vi snakke om toget. Etter å ha sammenlignet prisen fra lavpriskalenderen i forrige punkt med de billigste togavgangene fra Vy.no, ser jeg at det er enda litt billigere. Denne tur/returreisen koster totalt, for samme reisefølge, 4138,-. Det er en besparelse på 795,-. Ikke det helt store kanskje, men alle monner drar. Det tar selvfølgelig noe lengre tid å ta toget, det er kansje mer ubehagelig også, men her er det mye penger å spare! Sjekk Vy.no neste gang du skal reise, dersom lavest pris er det absolutt viktigste! Om prisforskjellen er verdt den lange togreisen får være opp til hver enkelt å bestemme, men toget er faktisk litt billigere.
   
   Så, det var mulig å få en relativt billig storbyferieferie i Norge, i alle fall når det kommer til selve reisen. Så var det det neste steget, hvor og hvordan skal dere bo?
   
4. Bo hos familie og venner, hotell, AirBnB?
   Bokostnadene er ofte den største kostnadsposten når man er på storbyferie, hvor mye kan man spare her? Det sier seg selv, kanskje, men aller billigst er det jo selvfølgelig å bo med venner eller familie. Det er likevel forståelig at det kan være vanskelig å bo med venner dersom man skal være i f. eks Oslo i to uker.
   
   Det er så og si ingen forskjell i pris mellom Airbnb.no og hoteller oppgitt på Finn.no/reise/hotell i oslo i perioden fra de forrige punktene. Prisene gikk fra ca. 8500,- til ca. 32000,- på begge nettsidene.
   Det som likevel er mulig, er å ringe hotellene direkte. Da kan man ofte få rabatter på overnattingen, spesielt hvis du skal overnatte innen kort tid. Tenk på det som en annen versjon av «Restplass.no«, bare at tilbudene ikke er opplyst på forhånd. Dette kan man spare mye penger på. VG har tidligere skrevet en artikkel om dette, der det opplyses om at du heller kanskje burde prute god tid i forveien.
   
   Siden det kan være mer relevant å dra på storbyferie i 5 dager, sjekker vi også de prisene.
   Så, 2 voksne og 2 barn, 12-17 August i Oslo.
   Gjennomsnittprisen for oppholdet på Airbnb er 11 000,- for 5 dager, og det er snakk om ca. 10 500,- på Finn.no. Så det kan altså være litt å spare på å velge et hotell fremfor Airbnb.
   
   Det billigste er uansett å bo hos venner eller familie. Dersom du samtidig leier ut din egen bolig på Airbnb i perioden du er borte, kan du potensielt også tjene penger på ferien din når det kommer til opphold, i likhet med transporten.
   
   Å bo hos venner eller familie kan se ut til å være den eneste måten å få billig ferie i Norge på. Som nevnt over kan du likevel gå tilnærmet i null dersom du samtidig leier ut din egen bolig mens du er på ferie.
   
5. Over til noe mer dagligdags, hva skal dere spise?
   Mat og bespisning er ofte den tredje største kostnaden i løpet av ferien, nettopp fordi det er lett å glemme at ting koster. Dette er kanskje den fellen jeg oftetest går inn i når jeg er på ferie. Uansett om man ender opp på hotell eller leilighet, er det ofte mulighet for å tilbrede enkle måltider selv. Dette gir mulighet til å handle inn det man trenger på butikken, slik at man lage f. eks frokost og lunsj på hotellrommet. Mange opplever at matlagingen tar bort litt av gleden med ferien, og det kan derfor likevel være lurt å spise middag på restaurant, men å ta resten av måltidene på hotellrommet.
   
   I tillegg kan det være et alternativ å gå litt ned på kvaliteten på hotelrommet, for heller å kunne velge inkludert frokost. Da har du spart inn noen kroner på mat/hotellrommet.
   
6. Oppsøk gratisaktiviteter!
   Redd for å bruke for mye på underholdning? Heldigvis finnes det ting å gjøre som er helt gratis i de fleste store byer i Norge. Her følger linker til diverse gratisaktiviteter i Norges største byer:
   
   – Oslo
   – Bergen
   – Trondheim
   – Stavanger (og Sandnes) (skrevet på dansk)
   
   Det er verdt å nevne at alle disse byene har tilgang til fjord/hav. I Norge er det gratis å fiske i havet, så ta med stanga da vel!
   

Min billige ferie i Norge!

Da var vi kommet til denne delen av innlegget, den delen der jeg legger frem alt vi brukte på årets ferietur. Først og fremst, hva gjorde vi?

Jeg, samboeren min og min lillebror kjørte Trondheim -> Senja, der vi bodde hos familie i en uke, før vi kjørte tilbake samme vei. Begge strekningene kjørte vi uten sovestopp, da jeg og samboeren min delte på å kjøre. Vi delte også bom, bensin og felles mat mellom oss, slik at alle betalte det samme. Det er ca 110 mil hver vei, noe som gjorde at vi brukte en hel del bensin.

Feriens regnskap

Selve reisen
Bensin: 3220,- Coop-fordelene ble ca 95,-, + en gratis pakke boller ved fylling.
Bom: 638,-
Mat: 525,- (mesteparten var feiring av at vi var ferdig med kjøringen, på Burger King). Coop-fordelen ble ca 3,-.

Totalt = 4383,-

Alt dette ble delt på oss tre som reiste sammen, som gjorde at reisen kostet 1461,- pr. person.

I tillegg brukte vi litt 1320,- mens vi var på Senja, som jeg og samboeren min delte mellom oss.

Min del totalt = 2121,-

Vi spiste middag med familien nesten alle dagene, noe som var gratis. Jeg fikk også 4000,- i lommepenger (sykt bortskjemt, jeg vet) mens jeg var der, noe som gjorde at jeg totalt gikk 1879,- i pluss. Dette kom godt med, da jeg per dags dato holder på å flytte inn i ny leilighet.

Håper du var fornøyd med dette innlegget, og at den hjelper deg med å spare litt penger i sommer. Dersom du har noen spørsmål, klager, ønsker, ideer mm. ber jeg om at du legger det igjen i kommentarfeltet. Jeg kan også nås på: svar@altomsparing.no.

Lignende innlegg finner du her.

Mvh.
Altomsparing.no

Slutte å snuse? Det er neimen ikke lett! I dette innlegget tar jeg for meg det økonomiske vedrørende snusslutt. Vil også gå kjapt igjennom utfordringene jeg møtte da jeg sluttet å snuse. Et mer personlig innlegg om temaet, med mine abstinensplager mm. kan komme senere, dersom ønskelig.

Å slutte å snuse, min historie og erfaring med snus

Jeg tror at årsaken til at jeg begynte med snus er ganske typisk. Det var på ungdomsskolen. Noen venner begynte å bruke snus, snusen ble deretter samtaleemne nummer en i vennegjengen. En av vennene mine tok dermed opp en snusboks, og jeg takket ja. Det ene øyeblikket av svakhet kostet meg kanskje 400 000 kroner over 10 år.

Nå er det to måneder siden jeg sluttet, og jeg føler meg endelig trygg på at den delen av livet er bak meg. Selvfølgelig frister snusen fremdeles, men valget er tatt. På to måneder har jeg spart 6000 kroner, noe som har gått rett inn på bufferkonto. Det er likevel mye annet som kan gjøres med sparepengene.

Det er kanskje ikke en veldig stor overraskelse, men økonomi var min desidert største motivasjon for å slutte. Tidligere har jeg prøvd å slutte å snuse kanskje 20 ganger, uten at dette har gitt noen videre suksess. Det som til slutt hjalp meg, var å se hvor mye pengene jeg ikke brukte på snus faktisk kunne vokse ved heller å investere dem i fond.

Å se hvor mye man sparer på å slutte er ingen vanskelig sak, man kan for eksempel lage en egen mal for det i Excel. Likevel anbefaler jeg heller å bruke appen fra slutta.no på enten android eller IOS. Denne appen viser deg forskjellige fordeler ved snusslutt, med tanke på både helse og økonomi. Du kan også se hvor mye du har spart på å slutte, i samtid.

Mitt økonomiske eksempel vedrørende å slutte å snuse

Først og fremst, hva kan man forvente av årlig avkastning i fond- og aksjemarkedet. AksjeNorge skriver at «forventet årlig avkastning i aksjemarkedet ligger på 4 – 8% over risikofri rente […] Det er ingen fasit […]». Det er viktig å understreke at det IKKE er noen garantier i fond- og aksjemarkedet, og at INGEN investeringer er uten RISIKO. Sånn, er det tydelig nok at det ikke er min feil om du taper penger i aksjemarkedet enda? 🙂

Uansett, 4-8% over risikofri rente vil, i nedre sjikt, komme på ca. 6% avkastning pr. år. Bildet under viser grafen til min spesifikke situasjon, dersom jeg investerer alt jeg sparer på å slutte å snuse, i et indeksfond som gir 6% avkastning. Investeringsperioden jeg velger er 30 år.

Først å fremst så sparer jeg 102 kr dagen på ikke å snuse, det er dersom snusboksen koster 97 kroner. Prisene kommer selvfølgelig til å gå opp, men kommer ikke til å overkomplisere regnestykket ved å estimere fremtidig prisvekst og inflasjon.

102*365=37 230, som blir hvor mye jeg sparer i løpet av et år. Så til økonomien. La oss si at jeg investerer alt jeg sparer på å slutte å snuse, til 6% avkastning over 30 år. Vi bruker geogebra, slik at vi får vist renters-renteeffekten på best mulig måte. Vil også legge med et eksempel fra Excel, for å vise likviditeten på best mulig måte.

Tallenes tale

Pengene jeg faktisk sparer på å slutte å snuse, uten renter og avkastninger, er 37.230- i året. Etter 30 år, med 6% avkastning i fond, vil pengene ha vokst seg til 3.119.936,-. Pengene har da altså vokst med utrolige 269% i perioden, og gitt en avkastning på totalt 2.003.036,-.

Bare for skøy, hvor mye penger ville jeg hatt dersom jeg heller satte pengene inn på en høyrentekonto? En høyrentekonto i dag går trolig ikke over en rente på 2%. Da ville Excel-arket sett slik ut:

Her vil innskuddet bli det samme, 37.230,- hvert år. I dette eksempelet vokser pengene til 1.540.557,- etter 30 år, med en rente på 2%. Dette gir en total økning på ca. 33%, eller en avkastning på totalt 423.657,-.

Det er kanskje ikke så vanskelig å se hva man her burde velge for høyest avkastning. Det er likevel verdt å nevne at en høyrentekonto vil innebære mindre risiko enn det et fond vil.

Ingen av momentene i dette innlegget er ment som økonomisk rådgivning, lesere oppfordres til å fatte økonomiske beslutninger basert på egen informasjon.

Flere innlegg som dette finner du her.

Takk for at du leste dette innlegget. Dersom du mener at noe manglet, kan du kommentere innlegget. Det samme gjelder dersom du ønsker at jeg skal skrive om noe annet innenfor pengesparing eller snusslutt.

Takk for nå!

Bedre rente? «Ja takk!» Lokalbank som gir tilbake til lag og foreninger i lokalmiljøet? «Ja takk… Eller?»

P.S. Denne artikkelen vil ikke ta for seg BSU-konto.
Praktisk eksempel kommer lenger ned i innlegget.

Heisann, velkommen til det aller første innlegget på «Altomsparing.no»!
Du kan lese mer om meg her.
P.S. Denne artikkelen vil ikke ta for seg BSU-konto.

I løpet av de siste månedene har mediene gitt mye oppmerksomhet til bankens renter. Det gjelder primært boliglånsrenten, som virtuelt sett er på sitt aller laveste noen gang. Likevel er det ikke bare fryd og gammen, da sparerenten dessverre også kryper sakte mot nullen. Når det er sagt, er det verdt det å bytte bank for å få bedre rente på sparekontoen?

Hvem har den beste renten akkurat nå?

Først og fremst, hos hvilken bank finner vi den beste sparerenten? Dette er det heldigvis ikke veldig vanskelig å finne ut. Kanskje den beste måten å finne den beste sparerenten på, er å bruke Finanssans.
De opplyser at Nordax Bank AB har den beste sparerenten pr. i dag på hele 2,3% effektiv rente på høyrentekontoen. Svea Finans AB vil ta over ledertrøya fra 24/8-20, med sine 2,1%, da Nordax Bank AB går ned til 2,05%.

Så, kort svart, Nordax Bank AB og Svea Finans AB har de beste sparerentene pr. dags dato. Så til det andre spørsmålet, er det egentlig noe å spare på å bytte bank?

La oss se på mitt eksempel. Som du kanskje har lest i «Om meg», har jeg nettopp kjøpt min første bolig sammen med min samboer. I tillegg starter jeg som fulltidsstudent nå fra august av. Boligkjøper gjør at jeg må starte byggingen av en bufferkonto på nytt. Nå i juli satte jeg inn litt i overkant av 21 000 kroner på sparekonto. Disse skal etter planen bare stå på kontoen som ekstra sikkerhet.

Praktisk eksempel av forskjellene ved dårligere og bedre rente

Personlig benytter jeg meg av Nordax Bank AB for min bufferkonto, da det var de som hadde høyest rente i det øyeblikket da jeg hadde en del penger å sette av. Den utløsende faktoren til at jeg flyttet sparekontoen til annen bank var likevel ikke at Nordax hadde så høy rente, men at hovedbanken min valgte å sette renten ned til triste 0,05%.

Planen min er å totalt sette av 55 000 kroner på bufferkontoen, for så å la pengene stå og forrente seg til, gud forby, jeg virkelig trenger dem. Basert på ovennevnte opplysninger, la oss se på forskjellen over varierende tidsperioder.

5 år:
Nordax;
55 000 kr. Innskudd, med en rente på 2,05% over 5 år= 55 000*1,0205^5= 60 873 kr i total saldo.
Tidligere bank;
55 000 kr. Innskudd, med en rente på 0,05% over 5 år= 55 000*1,0005^5= 55 137 kr i total saldo.

Forskjell i total saldo etter 5= 5736 kr.

10 år:
Nordax;
55 000 kr. Innskudd, med en rente på 2,05% over 10 år= 55 000*1,0205^10= 67 374 kr i total saldo.
Tidligere bank;
55 000 kr. Innskudd, med en rente på 0,05% over 10 år= 55 000*1,0005^10= 55 275 kr i total saldo.

Forskjell i total saldo etter 10 år= 12 099 kr.

30 år:
Nordax;
55 000 kr. Innskudd, med en rente på 2,05% over 30 år= 55 000*1,0205^30= 101 100 kr i total saldo. (Vokst med 83,8% totalt).
Tidligere bank;
55 000 kr. Innskudd, med en rente på 0,05% over 30 år= 55 000*1,0005^30= 55 831 kr i total saldo. (Vokst med 1,5% totalt).

Forskjell i total saldo etter 30 år= 45 269 kr.

Bedre rente eller dårligere rente, konklusjon av praktisk eksempel

Her kommer det frem at etter 30 år ville pengene i Nordax Bank AB vokst med 46 100 kr, mens pengene i min tidligere bank ville vokst med 831 kr. Mange skjønner kanskje at dette er på grunn av renters-renteeffekten, men det lønner seg likevel i ny og ne å se hvor stor forskjellene kan bli selv med så lave innskudd. Forskjellene på bedre rente og dårligere rente, eller høy rente og lav rente som det også kalles, kommer altså ikke frem før etter en lengre periode.

Ovennevnte konklusjon er altså årsaken til at jeg flyttet bufferkontoen min over Nordax Bank AB. Etter 24/8-20 vil det muligens lønne seg å flytte pengene over til Svea Finans AB, da man der vil tjene ca. en ekstra 1000-lapp etter 30 år forrenting.

Er det verdt en bedre rente?

Så til det siste spørsmålet, er renten verdt det? Det må du nesten svare på selv, men for min del… Ja! Pengene skal jo i utgangspunktet ikke brukes før ved krise, så sjansen for at mesteparten av pengene får stå der er jo ganske stor. Banken støtter jo lokale lag og foreninger med penger du har innbetalt til dem, så hvorfor ikke heller donere til laget eller foreningen direkte selv?

Den økonomiske vinningen av dette innlegget/sparetipset er heldigvis målbart. Vi har spart 45 269 kr over 30 år, så månedlig blir det: 45 269/30/12= 145 kr. Det høres kanskje ikke like mye ut som sluttsummen, men penger er det uansett.

Innlegget er ikke ment som noen som helst form for reklame for Nordax Bank AB, de ble bare brukt fordi de lå øverst på Finanssans.no, samt fordi jeg selv benytter de pr. i dag.
Ingen av innleggene på denne nettsiden er ment som økonomiske råd, lesere oppfordres til selv å vurdere relevant informasjon før man aksjonerer på andres sparetips.

Edit! Enda en endring i rentesats fra Nordax.

Unnskyld! Tror jeg jinxet renten.. Seriøst samme dag som jeg publiserte denne artikkelen, kom Nordax ut med melding om renteendring. Det kom da frem at Nordax Bank AB endrer renten til 1,90% fra 16. September.

Den praktiske forskjellen for meg som kunde er at nå ville forskjellen på min gamle konto og min nye kontoen i Nordax vært 40 905,-. Forskjellen på Nordax og Svea ville vært:
Nordax etter 55 000 kr i innskudd forrentet over 30; 96 736 kr. (1,9% rente)
Svea etter 55 000 kr i innskudd forrentet over 30 år; 102 597 kr. (2,1% rente)

Forskjell= 5861 kr.

Denne forskjellen forutsetter selvfølgelig at rentene holder seg som de er i dag. Sjansen for at dette holder seg er relativt liten, men jeg har ikke sett noen offentlig beskjed om at Svea skal sette ned renten.

Et tema du vil jeg skal ta opp? Noe som manglet i dette innlegget? Har du egne sparetips? Ta henvendelsene i kommentarfeltet, eller send dem på e-post: svar@altomsparing.no.

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese, og håper du kommer tilbake.

Mvh.
Altomsparing.no