Slutte å snuse? Det er neimen ikke lett! I dette innlegget tar jeg for meg det økonomiske vedrørende snusslutt. Vil også gå kjapt igjennom utfordringene jeg møtte da jeg sluttet å snuse. Et mer personlig innlegg om temaet, med mine abstinensplager mm. kan komme senere, dersom ønskelig.

Å slutte å snuse, min historie og erfaring med snus

Jeg tror at årsaken til at jeg begynte med snus er ganske typisk. Det var på ungdomsskolen. Noen venner begynte å bruke snus, snusen ble deretter samtaleemne nummer en i vennegjengen. En av vennene mine tok dermed opp en snusboks, og jeg takket ja. Det ene øyeblikket av svakhet kostet meg kanskje 400 000 kroner over 10 år.

Nå er det to måneder siden jeg sluttet, og jeg føler meg endelig trygg på at den delen av livet er bak meg. Selvfølgelig frister snusen fremdeles, men valget er tatt. På to måneder har jeg spart 6000 kroner, noe som har gått rett inn på bufferkonto. Det er likevel mye annet som kan gjøres med sparepengene.

Det er kanskje ikke en veldig stor overraskelse, men økonomi var min desidert største motivasjon for å slutte. Tidligere har jeg prøvd å slutte å snuse kanskje 20 ganger, uten at dette har gitt noen videre suksess. Det som til slutt hjalp meg, var å se hvor mye pengene jeg ikke brukte på snus faktisk kunne vokse ved heller å investere dem i fond.

Å se hvor mye man sparer på å slutte er ingen vanskelig sak, man kan for eksempel lage en egen mal for det i Excel. Likevel anbefaler jeg heller å bruke appen fra slutta.no på enten android eller IOS. Denne appen viser deg forskjellige fordeler ved snusslutt, med tanke på både helse og økonomi. Du kan også se hvor mye du har spart på å slutte, i samtid.

Mitt økonomiske eksempel vedrørende å slutte å snuse

Først og fremst, hva kan man forvente av årlig avkastning i fond- og aksjemarkedet. AksjeNorge skriver at «forventet årlig avkastning i aksjemarkedet ligger på 4 – 8% over risikofri rente […] Det er ingen fasit […]». Det er viktig å understreke at det IKKE er noen garantier i fond- og aksjemarkedet, og at INGEN investeringer er uten RISIKO. Sånn, er det tydelig nok at det ikke er min feil om du taper penger i aksjemarkedet enda? 🙂

Uansett, 4-8% over risikofri rente vil, i nedre sjikt, komme på ca. 6% avkastning pr. år. Bildet under viser grafen til min spesifikke situasjon, dersom jeg investerer alt jeg sparer på å slutte å snuse, i et indeksfond som gir 6% avkastning. Investeringsperioden jeg velger er 30 år.

Først å fremst så sparer jeg 102 kr dagen på ikke å snuse, det er dersom snusboksen koster 97 kroner. Prisene kommer selvfølgelig til å gå opp, men kommer ikke til å overkomplisere regnestykket ved å estimere fremtidig prisvekst og inflasjon.

102*365=37 230, som blir hvor mye jeg sparer i løpet av et år. Så til økonomien. La oss si at jeg investerer alt jeg sparer på å slutte å snuse, til 6% avkastning over 30 år. Vi bruker geogebra, slik at vi får vist renters-renteeffekten på best mulig måte. Vil også legge med et eksempel fra Excel, for å vise likviditeten på best mulig måte.

Tallenes tale

Pengene jeg faktisk sparer på å slutte å snuse, uten renter og avkastninger, er 37.230- i året. Etter 30 år, med 6% avkastning i fond, vil pengene ha vokst seg til 3.119.936,-. Pengene har da altså vokst med utrolige 269% i perioden, og gitt en avkastning på totalt 2.003.036,-.

Bare for skøy, hvor mye penger ville jeg hatt dersom jeg heller satte pengene inn på en høyrentekonto? En høyrentekonto i dag går trolig ikke over en rente på 2%. Da ville Excel-arket sett slik ut:

Her vil innskuddet bli det samme, 37.230,- hvert år. I dette eksempelet vokser pengene til 1.540.557,- etter 30 år, med en rente på 2%. Dette gir en total økning på ca. 33%, eller en avkastning på totalt 423.657,-.

Det er kanskje ikke så vanskelig å se hva man her burde velge for høyest avkastning. Det er likevel verdt å nevne at en høyrentekonto vil innebære mindre risiko enn det et fond vil.

Ingen av momentene i dette innlegget er ment som økonomisk rådgivning, lesere oppfordres til å fatte økonomiske beslutninger basert på egen informasjon.

Flere innlegg som dette finner du her.

Takk for at du leste dette innlegget. Dersom du mener at noe manglet, kan du kommentere innlegget. Det samme gjelder dersom du ønsker at jeg skal skrive om noe annet innenfor pengesparing eller snusslutt.

Takk for nå!

Bedre rente? «Ja takk!» Lokalbank som gir tilbake til lag og foreninger i lokalmiljøet? «Ja takk… Eller?»

P.S. Denne artikkelen vil ikke ta for seg BSU-konto.
Praktisk eksempel kommer lenger ned i innlegget.

Heisann, velkommen til det aller første innlegget på «Altomsparing.no»!
Du kan lese mer om meg her.
P.S. Denne artikkelen vil ikke ta for seg BSU-konto.

I løpet av de siste månedene har mediene gitt mye oppmerksomhet til bankens renter. Det gjelder primært boliglånsrenten, som virtuelt sett er på sitt aller laveste noen gang. Likevel er det ikke bare fryd og gammen, da sparerenten dessverre også kryper sakte mot nullen. Når det er sagt, er det verdt det å bytte bank for å få bedre rente på sparekontoen?

Hvem har den beste renten akkurat nå?

Først og fremst, hos hvilken bank finner vi den beste sparerenten? Dette er det heldigvis ikke veldig vanskelig å finne ut. Kanskje den beste måten å finne den beste sparerenten på, er å bruke Finanssans.
De opplyser at Nordax Bank AB har den beste sparerenten pr. i dag på hele 2,3% effektiv rente på høyrentekontoen. Svea Finans AB vil ta over ledertrøya fra 24/8-20, med sine 2,1%, da Nordax Bank AB går ned til 2,05%.

Så, kort svart, Nordax Bank AB og Svea Finans AB har de beste sparerentene pr. dags dato. Så til det andre spørsmålet, er det egentlig noe å spare på å bytte bank?

La oss se på mitt eksempel. Som du kanskje har lest i «Om meg», har jeg nettopp kjøpt min første bolig sammen med min samboer. I tillegg starter jeg som fulltidsstudent nå fra august av. Boligkjøper gjør at jeg må starte byggingen av en bufferkonto på nytt. Nå i juli satte jeg inn litt i overkant av 21 000 kroner på sparekonto. Disse skal etter planen bare stå på kontoen som ekstra sikkerhet.

Praktisk eksempel av forskjellene ved dårligere og bedre rente

Personlig benytter jeg meg av Nordax Bank AB for min bufferkonto, da det var de som hadde høyest rente i det øyeblikket da jeg hadde en del penger å sette av. Den utløsende faktoren til at jeg flyttet sparekontoen til annen bank var likevel ikke at Nordax hadde så høy rente, men at hovedbanken min valgte å sette renten ned til triste 0,05%.

Planen min er å totalt sette av 55 000 kroner på bufferkontoen, for så å la pengene stå og forrente seg til, gud forby, jeg virkelig trenger dem. Basert på ovennevnte opplysninger, la oss se på forskjellen over varierende tidsperioder.

5 år:
Nordax;
55 000 kr. Innskudd, med en rente på 2,05% over 5 år= 55 000*1,0205^5= 60 873 kr i total saldo.
Tidligere bank;
55 000 kr. Innskudd, med en rente på 0,05% over 5 år= 55 000*1,0005^5= 55 137 kr i total saldo.

Forskjell i total saldo etter 5= 5736 kr.

10 år:
Nordax;
55 000 kr. Innskudd, med en rente på 2,05% over 10 år= 55 000*1,0205^10= 67 374 kr i total saldo.
Tidligere bank;
55 000 kr. Innskudd, med en rente på 0,05% over 10 år= 55 000*1,0005^10= 55 275 kr i total saldo.

Forskjell i total saldo etter 10 år= 12 099 kr.

30 år:
Nordax;
55 000 kr. Innskudd, med en rente på 2,05% over 30 år= 55 000*1,0205^30= 101 100 kr i total saldo. (Vokst med 83,8% totalt).
Tidligere bank;
55 000 kr. Innskudd, med en rente på 0,05% over 30 år= 55 000*1,0005^30= 55 831 kr i total saldo. (Vokst med 1,5% totalt).

Forskjell i total saldo etter 30 år= 45 269 kr.

Bedre rente eller dårligere rente, konklusjon av praktisk eksempel

Her kommer det frem at etter 30 år ville pengene i Nordax Bank AB vokst med 46 100 kr, mens pengene i min tidligere bank ville vokst med 831 kr. Mange skjønner kanskje at dette er på grunn av renters-renteeffekten, men det lønner seg likevel i ny og ne å se hvor stor forskjellene kan bli selv med så lave innskudd. Forskjellene på bedre rente og dårligere rente, eller høy rente og lav rente som det også kalles, kommer altså ikke frem før etter en lengre periode.

Ovennevnte konklusjon er altså årsaken til at jeg flyttet bufferkontoen min over Nordax Bank AB. Etter 24/8-20 vil det muligens lønne seg å flytte pengene over til Svea Finans AB, da man der vil tjene ca. en ekstra 1000-lapp etter 30 år forrenting.

Er det verdt en bedre rente?

Så til det siste spørsmålet, er renten verdt det? Det må du nesten svare på selv, men for min del… Ja! Pengene skal jo i utgangspunktet ikke brukes før ved krise, så sjansen for at mesteparten av pengene får stå der er jo ganske stor. Banken støtter jo lokale lag og foreninger med penger du har innbetalt til dem, så hvorfor ikke heller donere til laget eller foreningen direkte selv?

Den økonomiske vinningen av dette innlegget/sparetipset er heldigvis målbart. Vi har spart 45 269 kr over 30 år, så månedlig blir det: 45 269/30/12= 145 kr. Det høres kanskje ikke like mye ut som sluttsummen, men penger er det uansett.

Innlegget er ikke ment som noen som helst form for reklame for Nordax Bank AB, de ble bare brukt fordi de lå øverst på Finanssans.no, samt fordi jeg selv benytter de pr. i dag.
Ingen av innleggene på denne nettsiden er ment som økonomiske råd, lesere oppfordres til selv å vurdere relevant informasjon før man aksjonerer på andres sparetips.

Edit! Enda en endring i rentesats fra Nordax.

Unnskyld! Tror jeg jinxet renten.. Seriøst samme dag som jeg publiserte denne artikkelen, kom Nordax ut med melding om renteendring. Det kom da frem at Nordax Bank AB endrer renten til 1,90% fra 16. September.

Den praktiske forskjellen for meg som kunde er at nå ville forskjellen på min gamle konto og min nye kontoen i Nordax vært 40 905,-. Forskjellen på Nordax og Svea ville vært:
Nordax etter 55 000 kr i innskudd forrentet over 30; 96 736 kr. (1,9% rente)
Svea etter 55 000 kr i innskudd forrentet over 30 år; 102 597 kr. (2,1% rente)

Forskjell= 5861 kr.

Denne forskjellen forutsetter selvfølgelig at rentene holder seg som de er i dag. Sjansen for at dette holder seg er relativt liten, men jeg har ikke sett noen offentlig beskjed om at Svea skal sette ned renten.

Et tema du vil jeg skal ta opp? Noe som manglet i dette innlegget? Har du egne sparetips? Ta henvendelsene i kommentarfeltet, eller send dem på e-post: svar@altomsparing.no.

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese, og håper du kommer tilbake.

Mvh.
Altomsparing.no